Dokumenter
Folkehjelpen må forklare seg
Har norske skattepenger blitt brukt for å støtte en afrikansk krig? Nå må alle kortene på bordet, skriver Bengt Nilsson.
Ubegrunnet kritikk om våpensmugling
Nok en gang fremmes det udokumenterte påstander om at Norsk Folkehjelp skal ha smuglet våpen inn til opprørsbevegelsen i Sør-Sudan. Denne gangen kommer de fra den svenske forfatteren Bengt Nilsson. Tenketanken Civita invitert ham til å presentere sine påstander og Klassekampen svelger åte rått. Påstanden ble første gang framsatt allerede på 80-tallet. Dette er med andre ord ingen nyhet. Utfordringen vår er at når påstanden gjentas gang på gang, så fester den seg som en myte.
Hjemme, borte, uavgjort
Da åpningskampen i VM i ble blåst i gang på Soccer City stadion, Soweto, Johannesburg den 11. Juni, var det frihet og fotball som sto brud og brudgom. Afrikas moderne forhold til fotball er like gammel som kontinentets løsrivelse fra sine kolonimakter.
Unyansert om bistand
Forenklinger er noen ganger nyttig, men Thomas Hylland Eriksens kommentarer i siste nummer av Ny Tid om at bistand ikke skaper utvikling, kan lett misforstås som tabloid og unyansert. I diskusjonen om bistandens betydning og resultater er det behov for en mer nyansert og konstruktiv diskusjon.
Virkelighetens Pandora
Filmen Avatar går sin seiersgang verden over. Men vi trenger ikke dra til solsystemet Alpha Centauri for å oppleve virkelighetens Pandora. Vi går på den daglig. I Kina tas filmen av plakaten. For politisk brysom? Handlingen utspiller seg på planeten Pandora, hvor lokalbefolkningens land blir ødelagt fordi menneskene vil utvinne verdifulle mineraler.
Arroganse og verdighet
Den ugandiske professoren Yash Tandon svinger pisken over norsk og internasjonal bistand i en et stort oppslag i KK den 25. Januar. Dette er Tandon i lett gjenkjennbar stil: bistand fratar folk i sør makt og opprettholder det rike Nords maktgrep. Selv om marxisten Tandon tidligere fremmet viktige tanker innenfor sine definerte tolkningsrammer, skyter han nå statig til side for mål i sin ensidige forenkling av verden. Resultatet kan leses som en arrogant pekefinger til solidaritetsarbeid.
Støres virkelighet
”Ensidig kritisk” og ”til dels svak kontakt med virkeligheten” skriver journalist John Harbo i Aftenposten om utviklingsekspert Mark Curtis rapport om norsk utenrikspolitikk. Rapporten ser positive sider, men også skyggesider som politikerne sjelden ønsker å diskutere.
De beste
Hvem de beste er, er det nok ulike menginger om. Å dø midt i sin gjerning, kvalifiserer. Særlig ung, som forfatteren av diktet, Nordahl Grieg, som i 1942 ble drept i en bombetokt over Berlin, bare 40 år gammel.
Et oppgjør med godhetskartellet
De har lite til felles: Paul Kagame er president i Rwanda, det første landet sør for Sahara til å toppe Verdensbankens Doing Business Report gjennom reformer for bedre rammevilkår for næringslivet. Alieu Conteh er direktør i mobiltelefonselskapet Vodacom Congo, som til tross for borgekrigen i landet hadde over 850.000 abonnenter to år etter etableringen.
Bistandsdebatten og folket: Det er resultata som tel
Det står ikkje så dårleg til i norsk bistandsdebatt som somme vil ha det til, blant dei Marie Reinertsen i Klassekampen 25.11. Dei siste åra har diskusjonen teke seg kraftig opp. Viktigast har det truleg vore at den internasjonale bistandsdebatten for eit par år sidan slo inn over Norge etter William Easterlys bok ”White Man’s Burden”. Men det spelar og inn at det norske forskarmiljøet er blitt meir engasjert både til forsvar for og i kritikken mot bistanden.
Lønnsomme bedrifter i kampen mot fattigdom
Store deler av verden har i løpet av de siste tiårene opplevd en økonomisk vekst uten sidestykke, og andelen fattige er blitt kraftig redusert. I følge Verdensbanken har andelen som lever i ekstrem fattigdom – under 1,25 dollar om dagen – falt fra 52 prosent i 1981 til 26 prosent i 2005. Men det er store forskjeller mellom land. I Øst Asia har andelen falt fra 80 prosent til 18 prosent i samme periode, mens den i Afrika sør for Sahara har stått nesten stille. Afrika sør for Sahara viser imidlertid tegn på bedring. Mellom 1996 og 2005 gikk andelen fattige ned fra 58 til 50 prosent, og regionen hadde en årlig vekst på 6,5 prosent mellom 2002 og 2007 – den høyeste veksten på mer enn 30 år.
Kritisk kunnskap
Det er behov for mer norsk bistandsforskning, skriver Norads evalueringsdirektør Asbjørn Eidhammer i en kronikk i Klassekampen 3. desember. Dette er vi enige i. Vi har ved flere anledninger tatt til orde for en mer uavhengig bistandsforskning – av to grunner. Den første er åpenbar: det tette samrøret med politikk og gjennomføring undergraver forskningens troverdighet.
Pengar, elitisme og realisme
Mitt syn på utvikling er enkelt: Økonomisk og sosial utvikling i eit samfunn må i fyrste rekkje koma innanfrå og nedanfrå. Det å byggja eit samfunn frå toppen, med innsats utanfrå, er vanskeleg. Svært vanskeleg. Det å bruka store pengar på ein meiningsfull måte i fattige land er endå vanskelegare.
Berøringsangsten
Legg ned tradisjonell bistand og la utviklingsland få styre økonomien sin selv, var budskapet fra den zambiske samfunnsøkonomen Dambisa Moyo, som tidligere i år ga ut boka «Dead Aid: Why Aid Is Not Working and How There is Another Way for Africa». Moyo har fartstid fra Verdensbanken og doktorgrad fra Oxford. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim parkerte analysene hennes med at «de fleste mener noe annet».
Kan vesten redde Afrika?
Vestlige land bør slutte med u-hjelp, fremholdt Dambisa Moyo fra Zambia – med doktorgrad fra London School of Economics – under en debatt med vår egen utviklingsminister Erik Solheim på Litteraturhuset i Oslo tidligere i år. Å gi noe for ikke noe, skaper verken utvikling eller vekst, er hennes syn. «Flertallet mener noe annet enn henne», var statsråd Erik Solheims avslutningsreplikk. Men når de forventede positive virkningene av u-hjelpen uteblir, er det ikke da betimelig å gå grundigere til verks?