Foto av statsministeren: Marte Lid /Norad- Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og den siste som har mulighet til å stoppe klimaendringene. Dette har vært og er budskapet fra FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og mange andre som mobiliserer for at FNs 17 bærekraftsmål (Agenda 2030) skal "transformere vår verden".

- Det gir oss et enormt ansvar, men samtidig en enestående mulighet til å gjøre livet på jorda bedre, sa Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM til NTB etter at målene ble vedtatt sist høst. Wenche Fone i Kirkens Nødhjelps utviklingspolitiske avdeling vedgikk overfor Dagsavisen at de nye målene var "svært ambisiøse", men la til:

"Vi tror det er mulig om det er politisk vilje."

Ki-Moon understreket derfor at "den virkelige testen av forpliktelse til Agenda 2030 vil være implementering" og i januar oppnevnte han Norges statsminister, Erna Solberg (H), og Ghanas president, John Dramani Mahama, til å lede en gruppe kjendiser som skal fremme FNs bærekraftsmål. En første gjennomgang av oppfølgingen vil skje i New York 11-20 juli, der FNs politiske høy-nivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF) samles for blant annet å gjennomgå frivillige rapporter fra Norge og 21 andre land.

Da Solberg, sammen med utenriksminister Børge Brende (H) og klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), presenterte den norske rapporten på et møte i Norad 21. juni understreket hun i følge Bistandsaktuelt blant annet dette:

"Vi er grunnleggende avhengige av hverandre i denne verden. Ingen skal utelates. Vi skal utrydde ekstrem fattigdom, samtidig som vi skal bevare klodens bærekraft."

– Vi har ingen planet B, påpekte Tønnessen-Krokan i ForUM, som sammen med representanter fra LNU, NHO, LO og Fredskorpset fikk anledning til å kommentere regjeringens rapport. Hun mente Norge ligger godt an til å nå mange av målene, men sliter på miljøfronten og med økende norske klimagassutslipp. Hun understreket dessuten viktigheten av at bistanden ikke utvannes og tok opp næringslivets rolle:

"Næringslivet spiller en veldig viktig rolle for at vi skal nå målene, men da trenger vi et "race to the top". Vi trenger en trippel bunnlinje slik at det lønner seg seg å drive etisk, slik at også næringslivet betaler skatt så ikke milliarder fortsatt blir tappet fra rike og fattige samfunn og havner i skatteparadiser - og det kreves åpenhet. Investeringer og handel må være ansvarlig. Oljefondet kan for eksempel brukes i langt større grad til å investere i fornybar energi, som bidrar til at målene nås."

Hun viste forøvrig den rapporten som ForUM har utarbeidet i samarbeid med flere av sine medlemsorganisasjoner, med råd til regjeringen (Sytten mål - én framtid, se nedenfor).

Et brudd med nyliberalismen og "trickle down"?

Bærekraftsmålene erstatter FNs tusenårsmål, som blant annet ble kritisert for "å bane vei for nyliberale reformer i fattige land" og å videreføre en nyliberalistisk politikk kjent som "Washington konsensus". Denne ble fremmet av de internasjonale finansinstitusjonene Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Da en gruppe økonomer for drøyt fem år siden var samlet på Voksenåsen i Oslo, der Dag Hammarskjöldprogrammet satte Washington konsensus under lupa, konkluderte Lawrence King ved Universitetet i Cambridge slik:

"I dag protesterer britene på store kutt i undervisningsbudsjettene. Men hvis sjokk-doktrinen, Washington-konsensus og nyliberalismen nå kommer hjem til våre breddegrader, er Russlandseksemplet en indikasjon på hva denne politikken innebærer: Den dreper mennesker."

Så drastisk konkluderer ikke IMF, men sist uke advarte fondet mot økende fattigdom i USA. Allerede for fem år siden erklærte daværende IMF-sjef, Dominique Strauss-Kahn, at "Washington konsensus er nå bak oss". Og med henvisning til en fersk vurdering fra IMF - Neoliberalism: Oversold? - kunne finansmagasinet The Fortune for en måned siden fortelle at:

"Selv IMF innrømmer nå at nyliberalismen har feilet."

- Trickle down er nonsenes, sa tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV) da han i 2013 la fram meldingen "Dele, for å skape". Han hadde, i likhet med tidligere Nobelprisvinner Joseph Stiglitz, ingen tro på at økonomisk vekst av seg selv ville "sildre ned" (trickle down) og satte ulikhet og fordelingspolitikk på dagsorden i utvikingspolitikken. Enkelte kalte det et "paradigmeskifte" og Holmås viste seg å være i forkant av en internasjonal trend som kom året etter.

I 2014 satte Verdens økonomiske forum "ulikhet" på dagsorden og økonomen Thomas Piketty bidro til ytterligere fokus på temaet og ble verdenskjent med boka "Kapitalen i det 21. århundre".

- Ved å løfte "de små båtene" med fattige og middelklassen kan vi bygge både et mer rettferdig samfunn og en sterkere økonomi, sa IMF-sjef Christine Lagarde i en tale fjor og la til:

"Våre funn antyder - på tvers av konvensjonell visdom - at høyere inntekter ikke sildrer nedover (trickle down), men oppover (trickle up)."

I en kommentar om "fattigdommens geografi" for IPS sist uke kommenterte FNs tidligere visegeneralsekretær for økonomisk utvikling, Jomo Kwame Sundaram, de siste tiårenes utvikling slik:

"Økende ulikhet har betydd at økende vannstand ikke har løftet alle båter, spesielt ikke de fattige. Ikke bare har det vært økende inntektsgap mellom land i Nord og Sør inntil nylig, men også inntektsulikhet innenfor land har økt i de fleste land."

I CICEROs magasin Klima har bærekraftsmålene fått kritikk for å være veike, vage og verdiløse. Kanskje kan det likevel, i lys av tidligere kritikk mot tusenårsmålene, være et godt tegn for FNs nye bærekraftsmål når utenriksminister Børge Brende (H), under presentasjonen av regjeringens rapport til FN sist uke, blant annet sa:

"Jeg slutter meg helt til det som også ForUM understreket, at dette er planen - vi har ingen plan B og vi har ingen planet B. Når vi skal skape den veksten som trengs fremover, så må den skje innenfor bærekraftige rammer, den må også være mer inkluderende enn den veksten vi har sett hittil (jf bærekraftsmål 10) og den må skape flere jobber."

Og hvordan Norge skal bidra til dette har norsk sivilsamfunn gjort seg tanker om.

Sytten mål - én framtid

- Forum for utvikling og miljø (ForUM) har bidratt sterkt inn i utformingen av bærekraftsmålene, blant annet med viktige innspill på kvinneperspektivet, sa UNDP-leder Helen Clark, som nå kan bli FNs første kvinnelige generalsekretær, da hun besøkte Oslo 8. mars i år. Nå følger ForUM opp de bærekraftsmålene de i fjor bidro til å utforme.

- Slik kan Norge nå FNs bærekraftsmål innen 2030, er undertittelen på sivilsamfunnsrapporten "Sytten mål - én framtid" - utgitt av ForUM i samarbeid med sine medlemsorganisasjoner. Innledningsvis peker rapporten blant annet på at:

"De nye målene angriper grunnleggende årsaker til fattigdom. En helhetlig tilnærming trengs derfor for å nå dem. Bærekraftsmålene henger sammen, slik mange av verdens ulike kriser gjør det."

I tillegg til anbefalinger knyttet til hvert av de 17 målene omfatter rapporten anbefalinger om hvordan Norge kan organisere arbeidet og styrke finansiering for bærekraftig utvikling og fremhever to forutsetninger:

- Ingen skal etterlates, er den ene forutsetningen, der rapporten tar til orde for at Norge må:

"... ha ”Leave no-one behind” som et førende prinsipp for norsk arbeid for bærekraftsmålene, slik at ulikhet reduseres og ekskluderte og sårbare grupper nås først i arbeidet for å nå agendaen innen 2030."

- Klimaendringene krever et grønt skifte, er den andre forutsetningen, der rapporten mener at Norge må:

"... ta sin del av det globale ansvaret ved å redusere norske klimagassutslipp og sørge for at hensynet til klima og miljø blir gjennomgående for arbeidet med å nå bærekraftmålene."

- Vi legger vekt på at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, men ikke et lavinntektssamfunn, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) da regjeringen presenterte sin rapport til FN. Da ForUMs Arvid Solholm ga anbefalinger til Helgesen i et innlegg i VG sist uke la han innledningsvis ikke skjul på hva ForUM mener om regjeringens innsats så langt:

"Etter å ha fulgt klimaforhandlingene denne forsommeren oppsummerer vi slik: norske myndigheter har alt for svake ambisjoner og kommer ikke til å etterleve intensjonene i Paris-avtalen som ble ratifisert av Norge mandag denne uken."

- Sivilsamfunnets rolle har aldri vært viktigere

I likhet med norsk sivilsamfunn har også internasjonalt sivilsamfunn engasjert seg sterkt i arbeidet med utformingen og oppfølgingen av FNs nye bærekraftsmål. Da FNs generalsekretær Ban Ki-Moon sist høst kalte sivilsamfunnet for "demokratisket oksygen" og var bekymret for deres svekkede handlingsrom begrunnet han det slik:

"Globalt har sivilsamfunnets rolle aldri vært viktigere enn i år, da verden forbereder seg på å implementere en ny utviklingsagenda som verdens regjeringer har blitt enige om."

- Fjoråret var et dystert år for det sivile samfunn rundt om i verden, skriver generalsekretær Danny Sriskandarajah i CIVIUS' ferske rapport "State of Civil Society Report 2016", der det tross mange dystre rapporter fremheves ett positivt tegn:

"Et oppmuntrende tegn er i det minste at begrensningen av sivilsamfunnets handlingsrom nå synes å ha blitt 'mainstream' blant de som jobber med menneskerettigheter og internasjonal utvikling globalt. Et økende antall internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner (CSOer) har begynt å ta opp den presserende svekkelsen av sivilsamfunnets handlingsrom og åpne opp potensialet for ny, samordnet handling for å bygge internasjonal solidaritet, forsvare sivilsamfunnets grunnleggende rettigheter og hevde sivilsamfunnets rett til å eksistere og handle."

Tema for årets rapport er "eksklusjon" og i sin innledning peker Sriskandarajah blant annet på at: 

"Spesielt, og viktig for bekymringene omtalt i denne rapporten, er at vi må jobbe hardt for å sikre at våre lederes forpliktelse til å 'ikke etterlate noen' faktisk betyr noe. Det kan være lett å si - ja lederne brukte uttrykket ikke mindre enn seks ganger i sin 2030 Agenda for bærekraftig utvikling - men det er en mye vanskeligere utfordring å levere inkluderende utvikling. Det sivile samfunn må være i forkant med å forme og levere agendaen som 'ikke etterlater noen'." 

Og sivilsamfunn verden over jobber nå også med nettopp det.

Social Watch og Pampazuka News om bærekraftsmålene

Blant de som har engasjert seg i oppfølgingen av FNs bærekraftsmål er den globale sivilsamfunnskoalisjonen Social Watch, som ble etablert i forbindelse med FN-toppmøtene på 1990-tallet. Med et overordnet fokus på "Mål for 2013 ... og hindringer for å nå dem" vil de sammen med sivilsamfunnsorganisasjoner i sitt nettverk utgi landrapporter. De første rapportene, om situasjonen i Afghanistan og El Salvador, er nylig gjort tilgjengelig på nett.

- Utfordrende lokal kontekst for implementering av 2030-agendaen, er tittelen på Afghanistan-rapporten, som med utgangspunkt i de tidligere tusenårsmålene blant annet peker på at:

"Afghanistan har mottatt enestående mye internasjonal bistand de siste 14 årene. Den store strømmen av bistand har vært til nytte for landet, men har også ført med seg problemer. Bistanden har bidratt til mye av fremgangen siden 2001 - herunder når det gjelder grunnleggende tjenester, infrastruktur og offentlig forvaltning - men den har også vært knyttet til korrupsjon, fragmenterte og parallelle leveringssystemer, svakt bistandseffektivitet og svekket styresett."

- Forpliktelse til å gå i solidaritet mot bærekraftsmålene, er tittelen på El Salvador-rapporten, som blant annet tar opp finansiering og spørsmål om skatterettferdighet:

"En av de første utfordringene for effektiv implementering av bærekraftsmålene er å sikre vedvarende statlig finansiering, som vil kreve en rettferdig skattereform som vil gjøre det mulig å implementere nødvendige sosiale programmer og handlinger for å nå bærekraftsmålene. De siste tre årene har sivilsamfunnsorganisasjoner, herunder Social Watch El Salvadro, pekt på behovet for skatterettferdighet gjennom forslag for å begrense skatteunndragelse, som i 2013 var på 28% (omlag 1,5 milliarder USD), gjennomgang av 26 lover som tillater at store selskaper ikke betaler skatt og koster staten 1,2 milliarder USD hvert år, eller opp mot 40% av skatten poå selskaper som tjener mer enn 1 million USD om året, og krav til riksadvokatens kontor om å undersøke 152 tilfeller av korrupsjon under administrasjoner før 2009."

Og den prisbelønnede digitale plattformen for sosial rettferdighet i Afrika, Pambazuka News, produserte i slutten av juni en spesialutgave om finansiering av utvikling i Afrika, med Tigere Chagutah som gjesteredaktør. 

Her skriver blant andre Kwesi W. Obeng ved Tax Justice Network Africa om "hvordan afrikanere blir fratsjålet fordelene ved sin mineralvelstand", Brenda Muturi ved Oxfams Nairobikontor om "å ikke etterlate noe afrikansk kvinne: finansiering av likestilling i Post 2015-æraen" og Bob Libert Muchabaiwa, tilknyttet Redd Barna, om "finansiering av offentlige investeringer i barn i Post 2015-æraen". Og i sin oversiktsartikkel om bidragene avslutter Chagutah med å vise til sitt eget bidrag, der han skriver at:

"Svaret på kontinentes problemer med utviklingsfinansiering er i stadig mindre grad bistand fra tradisjonell givere, men ligger i hovedsak i utløse Afrikas eget, hjemlige ressurspotensial, slik at kontinentet i større grad kan utnytte og styre sine egne inntekter for utvikling."

Og det er nettopp det Oxfam og andre sivilsamfunnsorganisasjoner håper å bidra til når de fram mot FNs generalforsamling til høsten, ett år etter at bærekraftsmålene ble vedtatt, samler inn underskrifter med krav om "å sette en stopper for skatteparadisenes æra".

_____________________________________

Aktuelle lenker:

• The Global Goals, UNDPs nettside om bærekraftsmålene
• Sustainable Development Goals, FNs nettsider om bærekraftsmålene
• High-level Political Forum on Sustainable Development, FNs nettsider
• FNs bærekraftsmål, FN-Sambandet
• The Global Goals for Sustainable Development Challenges and possible implications for Norway, Fafo-rapport 23.10.15
• Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål, regjeringen 17.06.16
• Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål (sammendrag av rapport), regjeringen 21.06.16
• Interpellasjon om Stortingets rolle i det videre arbeidet med FNs bærekraftsmål, fra Olemic Thommesen (H) til statsministeren, debatt i Stortinget 17.11.15
• Hvordan skal Norge nå FNs bærekraftsmål?, FN-Sambandet 25.04.16
• Slik følger Norge opp FNs 17 bærekraftsmål, Norad 21.06.16
• First Agenda 2030 national reviews ready, CONCORD 28.06.16
• Hvordan bli de som beveger verden, ForUM 07.06.16
• 300 ledere i Oslo for FNs bærekraftmål, ForUM 06.06.16
• Sytten mål. En framtid. rapport fra ForUM 31.05.16
• Agenda 2030, ForUMs samlesider
• Agenda 2030, CONCORD Sveriges samlesider
• Bæredyktige udviklingsmål, Globalnyt.dk's samlesider
• Towards 2030: Financing development in Africa, Pambazuka Special Feature 23.06.16
• Partnerships and the 2030 Agenda: Time to reconsider their role in implementation, Global Policy Forum 23.05.16
• The Geography of Poverty, by Jomo Kwame Sundaram, IPS 30.06.16
• SDG targets riks missing the mark on inequality, Kate Donald (CESR) 08.03.16
• Even the IMF Now Admits Neoliberalism Has Failed, Fortune 03.06.16
• All Will Benefit from Steps to Cut Excessive Inequality—Lagarde, IMF Survey Magazine 17.06.15

Tidligere saker på rorg.no:

• Ulikhet, skatt og utvikling, rorg.no 15.02.16
• Afrika - på god vei mot FNs bærekraftsmål?, rorg.no 05.02.16
• Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?, rorg.no 11.05.15
• Bærekraftig utvikling med Jeffrey Sachs?, rorg.no 24.02.14
• Post 2015 og nye bærekraftsmål, rorg.no 06.06.13
• Rio+20, ekstremværet og "framtida vi vil ha", rorg.no 10.08.12

Medieklipp og -debatt: 

• Verden trenger en sterk middelklasse, lederkommentar i Aftenposten 29.06.16
  Vi har flere tiår bak oss med global velstandsvekst som følge av nettopp økt handel. Globaliseringen har bidratt til at den ekstreme fattigdommen ble halvert de siste 25 årene. Den har gitt lønnsmottakere i vestlige land billigere varer og større utvalg. Men globaliseringen byr også på utfordringer som har rammet arbeiderklassen. IMF beskriver et USA som ikke har evnet å bygge en bro mellom den gamle og nye økonomien på en måte om bærer alle.
• IMF: Ett av fem barn i USA lever i fattigdom, Aftenposten 28.06.16
  Det internasjonale pengefondet IMF er sterkt bekymret for økende fattigdom i et av verdens aller rikeste land.
• FNs bærekraftmål mot 2030, ABC Nyheter 22.06.16
  Erna Solberg avviser at Norges og Natos mål om å øke bevilgningene til militærapparatet til 2 prosent av BNP, står i motstrid til FNs nye bærekraftsmål. Britisk utmelding av EU, Brexit, vil derimot påvirke negativt.
• Erna slår et slag for bærekraftsmålene, Bistandsaktuelt 21.06.16
  – Alle land er blitt utviklingsland, alle har vi noe å strekke oss etter. Vi har ingen tid å miste. FNs bærekraftsmål er ambisiøse og skal realiseres på 15 år, sa statsminister Erna Solberg. 
• Ingen enkle seirer i vente, kommentar av Nikolai Hegertun (CIVITA) i Dagbladet 08.06.16
  For å utrydde fattigdom innen 2030 må rundt 180000 personer «løftes» ut av fattigdom hver dag de neste 15 årene. Det betyr at man må få alle de mest sårbare statene inn på en utviklingsbane de til nå ikke har vært i nærheten av. FNs nye bærekraftsmål har et langt vanskeligere utgangspunkt enn de foregående tusenårsmålene. De «enkleste» seirene er allerede innkassert.
• Mer norsk næringsliv i Afrika er vinn-vinn, kronikk av Børge Brende (utenriksminister) og Eivind Fjeldstad (NABA) i VG 27.05.16
  Med forretningsmulighetene som venter i afrikanske markeder kan norske bedrifter bidra til å skape gode, bærekraftige afrikanske jobber - men også en god økonomisk bunnlinje. Dette er en vinn-vinn-situasjon, som vi håper at flere norske bedrifter ønsker å bli med på.
• Mer enn fine ord må til, Røe Isaksen, kommentar av Arild Hermstad (FIVH), Odd Arild Netland (Folkehøgskolerådet) og Tom Tiller (UIT) i Vårt Land (verdidebatt) 24.05.16
  Elever kan ikke få kunnskap om kutt i klimautslipp i transportsektoren, samtidig som man legger skoleturene til eksotiske steder som krever lange flyreiser.
• Prester og imamer trengs for å nå FNs mål om bærekraft, kommentar av Ingrid Rosendorf Joys (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn), Knut Refsdal (Norges kristne råd), Elizabeth Laura Walmann (Digni), Berit Hagen Agøy (Mellomkirkelig råd
) og Anne-Marie Helland (Kirkens Nødhjelp) i Vårt Land (verdidebatt) 20.05.16
  I en urolig verden kan religion bidra til konflikt, men også til løsning. Skal verden skal lykkes med sine nye FN-mål, må vi religiøse ledere bidra. Vi ber derfor norske myndigheter om å ta imot en utstrakt hånd.
• Hvis vi lykkes med et enda sterkere og mer bærekraftig fiskeri og havbruk, vil det kunne skape ufattelige verdier, kommentar av Alexandra Bech Gjørv (Sintef) i Aftenposten 08.05.16
  Både Roy Jacobsens roman De usynlige og OECD-rapporten The Ocean Economy in 2030 viser hvordan innovasjon må til for å utnytte havets muligheter til å løse globale samfunnsutfordringer.
• Når mektige folk vil gjøre verden bedre, Aftenposten (Oles klode) 04.05.16
  «Nye formuer vil bli skapt blant dem som tar klimaavtalen og FNs nye bærekraftsmål alvorlig. De som ikke gjør det, vil tape.» Sa briten Will Day på en konferanse i Oslo tirsdag. Han har mange års erfaring fra ulike internasjonale organisasjoner og er nå rådgiver for konsulentselskapet PwC.
• Unilever-sjefen: - Har du ikke vann, kan du ikke vaske håret, Aftenposten 03.05.16
  - Hvis verden gjør det bra, så gjør vi det bra. Toppsjefen for de internasjonale merkene Sunsilk, Lipton, Knorr og Ben & Jerrys er i Norge for å få flere til å drive bærekraftig.
• Slik skal Erna redde verden, VG 01.05.16
  – Skal vi utrydde fattigdom så må det skaffes veldig mange jobber. Innen 2100 vil det bli en milliard flere asiater og to milliarder flere afrikanere. Det sier seg selv at vi trenger at noen skaper bærekraftige jobber. Mange jobber, sier hun.
• Bærekraftig utvikling i fremtidens skole, Kommentar av Kari Solholm (FN-Sambandet) i Dagsavisen (nye meninger) 26.04.16
  Et av forslagene i Stortingsmeldingen som kunnskapsministeren har lagt fram, er at undervisning om bærekraftig utvikling skal prioriteres som et av tre flerfaglige temaer. Det er løfterikt fordi det vil gi elevene kunnskap og muligheter for å engasjere seg i å finne løsninger på utfordringer som vil forme deres framtid.
• En minister med kunnskap, kommentar av Andrew Kroglund (RORG-samarbeidet) i Dagsavisen (nye meninger) 22.04.16
  Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ser fremover. Det kan være godt nytt for skolen, isolert sett. Men det er viktigst for alle oss andre. Samfunnet. Isaksen vil implementere bærekraftig utvikling i skolen. Det står til laud.
• Politikerne følger ikke folket i miljøsaken, kronikk av Arild Hermstad (FIVH) i Dagbladet 19.04.16
  I vår undersøkelse var det første vi lurte på om Ola nordmann tror vi må kutte forbruket i Norge for å berge klimaet. Her svarer 62 prosent bekreftende. For dem som håper at teknologien alene skal redde oss, ser vi altså at befolkningen ikke deler den mest naive optimismen.
• Tall som slår tilbake, kommentar av Morten Jerven (førsteamanuensis ved NMBU) i Dagens Næringsliv 02.04.16
  Nylig introduserte FN de såkalte bærekraftsmålene. Det er besluttet at disse 17 målene skal måles etter hele 230 indikatorer. Det er et åpent spørsmål hvordan disse indikatorene praktisk skal måles, men om vi bruker dem til å stille krav og gi belønning, tyder forskningen altså på vi kan bli dummere snarere en klokere.
• Kvinner gjør en bedre verden mulig, kommentar av Gro Lindstad (FOKUS) i Vårt Land (verdidebatt) 09.03.16
  FNs bærekraftsmål ble vedtatt av verdens ledere i september 2015, noe som også forplikter Norge. En forutsetning for å lykkes er at kvinner og jenter inkluderes hele veien i arbeidet med å nå målene. Det å sikre kvinners rettigheter må være gjennomgående i alt arbeidet med implementering av målene. Med andre ord er likestilling og kvinners og jenters deltakelse en forutsetning for å oppnå bærekraftsmålene.
• Ingen bærekraft uten økt likestilling, kronikk av Erna Solberg (statsminister) og Graca Machel (FNs pådrivergruppe for bærekraft) på NRK ytring 08.03.16
  Likestilling er en selvfølgelig rettighet for alle kvinner. Men det er også nødvendig for å nå FNs mål om en bærekraftig utvikling. Når vi markerer den internasjonale kvinnedagen verden over, er det viktigere enn noen gang å styrke jenters og kvinners stilling.
• FNs bærekraftsmål – veike, vage og verdiløse?, kommentar av Kristin Linnerud og Erling Holden (CICERO), Magasinet Klima 23.02.16
  Dette er første gang vi, verdenssamfunnet, får presentert konkrete bærekraftsmål vi skal forholde oss til. Det er et stort framskritt at miljø igjen blir sett i sammenheng med utvikling. Likevel spør vi: Har vi forvaltet arven etter Brundtland rett? 
• Erna skal lede kjendisgruppe for FN, VG 19.01.16
  Sammen med kjendiser som Shakira, kronprinsesse Victoria, Forest Whitaker og flere fredsprisvinnere skal Norges statsminister jobbe med bærekraftmålene.
• Bærekraftig utvikling forutsetter at økonomisk vekst balanseres med økonomiens effekt på fellesgodene, kommentar av Ansgar Ødegård i Aftenposten (meninger) 03.12.15
  Kan vi møte de langsiktige klimautfordringene når vi i hovedsak forankrer våre handlinger innenfor en snever og kortsiktig økonomisk logikk?
• Nordiske kalde føtter, kommentar av Jeffrey D. Sachs i Dagens Næringsliv 12.11.15
  I et kvart århundre har jeg arbeidet verden over, og til stadighet pekt til den nordiske modellen som bevis på at moderne kapitalisme kan kombineres med anstendighet, rettferdighet, tillit og miljømessig bærekraft.
• Bistandsbekymringer i 10 000 meters høyde, kommentar av Kari Helene Partapuoli i Ny Tid 12.11.15
  Erna Solberg var selv med på feiringen av bærekraftsmålene i New York, og solte seg i glansen fra store stjerner og lyskastere i Central Park. Ikke lenge etterpå legger hun frem et budsjett som kutter i langsiktig bistand og klimatiltak til sivile samfunn. Norge har lenge vært et foregangsland innen bistand. Et land man lytter til. Men hvis alle land nå velger å gjøre som Norge, klarer ikke verdenssamfunnet å oppnå bærekraftsmålene.
• Verdens «to do»-liste, kommentar av Eva Bratholm (Norad) på Bistandsaktuelt 06.11.15
  Shakira og Paven er med. Det er Ban Ki-Moon, Malala og Erna Solberg også. Men hvordan få resten av verden til å omfavne FNs nye bærekraftsmål? 
• Vi er utviklingsforskere, debatt av Hanne Haaland m.fl. i Dagsavisen (nye meninger) 28.10.15
  FN har nettopp vedtatt nye bærekraftsmål, og vi trenger absolutt å jobbe nært med kunnskapsmiljøer i Sør i søken etter substans i bærekraftsmålene. Dette er kunnskap som også vil være til nytte for bistandssektoren, hvor Norfund er en sentral aktør. Slik sett er vi på samme lag, Roland, om enn fra ulike ståsteder.
• Dugnad for bærekraftsmålene, kommentar av Olemic Thomassen i Dagbladet 24.10.15
  Etter at verdens nasjoner vedtok FNs nye bærekraftsmål, markerer vi i år FN-dagen med en særlig forventning. Nå må alle gode krefter mobiliseres, også Stortinget bærer et selvstendig ansvar.
• Hva med de som lever på under to dollar per dag?, Mari Emilie Høysæter (18) på Si;D i  Aftenposten 24.10.15
  Ved kun å inkludere de som lever i ekstrem fattigdom i FNs bærekraftsmål, utelater vi mange mennesker som også lever i en umenneskelig situasjon.
• FNs bærekraftsmål kan skade mer enn de hjelper, kommentar av Gunnar Kvåle i Bergens Tidende 22.10.15
  Det hjelper lite at Erna Solberg har gitt sin tilslutning til bærekraftsmålene, når hun fortsatt tillater fullt kjør i oljeutvinning og oljeleting i Arktis.
• Er en oppgradert fattigdomsgrense viktig?, kommentar av Magdy Martínez-Solimán (FN/UNDP) i Bistandsaktuelt 20.10.15
  Verdensbanken kunngjorde nylig en ny internasjonal fattigdomsgrense. Grensen representerer et referansepunkt for å beregne antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom i den nye 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. I det første delmålet under bærekraftsmål 1 heter det at: «ekstrem fattigdom for alle mennesker overalt, skal utryddes innen 2030. Ekstrem fattigdom måles i antall mennesker som lever på mindre enn 1.25 dollar dagen.»
• Hvordan kan statistikk bidra til å gi folk et bedre liv?, kommentar av Irene Tuveng (SSB) i Bistandsaktuelt 19.10.15
  I disse dager lanserer FN nye bærekraftsmål. Alle verdens land har blitt enige om sytten hovedmål for bærekraftig utvikling som vi sammen skal nå innen 2030. Disse handler blant annet om bekjempelse av fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Det er flott at vi har blitt enige om disse målene, men dersom vi skal kunne sette inn de beste tiltakene og følge utvikling over tid trengs riktig og relevant statistikk. 
• FNs nye bærekraftsmål er urealistiske, kommentar av Kjell Havnevik og Hanne Haaland i Aftenposten 19.10.15
  FNs utviklingsmål berører ikke de underliggende årsaker til fattigdom og sult og vil virke tilslørende.
• Ressursen som ble tatt for gitt, kommentar av Lovise Ribe, Merete Furuberg og Kari Helene Partapouli i Dagsavisen (nye meninger) 16.10.15
  2015 er året da FNs tusenårsmål ser sin slutt, og nye mål er blitt forhandlet fram. FNs nye bærekraftsmål skal fungere som en global arbeidsplan for samfunnsutvikling. Samtidig er 2015 utpekt av FN som «året for jordsmonn».
• Inn i de lukkede rom, kommentar av Maren Sæbø i Dagsavisen (nye meninger) 11.10.15
  I all ståheien rundt FNs nye bærekraftsmål, har det sneket seg inn en setning som vil forandre hva vi vet om verden.
• Barna må tas med, kommentar av Ragnhild Lied, Kari Solholm og Bernt Apeland i Dagbladet 09.10.15
  FNs bærekraftsmål representerer en løsning som krever politisk vilje og et bredt folkelig engasjement. Vi er den første generasjonen som kan utrydde fattigdom og den siste som kan gjøre noe med klimaendringene. Skal vi lykkes, er vi avhengige av at barn og unge har kunnskap, engasjerer seg og bidrar til de gode løsningene.
• Barn og barnebarn, og jorden selv roper etter revolusjon!, kommentar av Aksel Nærstad (Utviklingsfondet) i Dagsavisen (nye meninger) 07.10.15
  I slutten av september vedtok FNs generalforsamling målene for bærekraftig utvikling – med 17 mål og 169 målsettinger under disse som skal nås innen 2030.
• Kronprinsen lanserte bærekraft på timeplanen, Aftenposten 07.10.15
  Kronprins Haakon var aktiv og engasjert da han hoppet inn i rollen som lærer i FNs nye bærekraftmål på Gamlebyen skole i Oslo tirsdag formiddag.
• FNs nye bærekraftsmål – hva er egentlig det?, Bergens Tidenede Innsikt 06.10.15
  FNs bærekraftsmål ble vedtatt i september i år i New York og skal gjelde fra 1. januar 2016. I utarbeidelsen av de nye målene inviterte FN inn det sivile samfunn og mer enn syv millioner mennesker har bidratt med forslag til hva de mener bør være de viktigste prioriteringene. Målene er en felles arbeidsplan for å utrydde ekstrem fattigdom, bekjempe ulikhet og bremse klimaendringer innen 2030. Disse 17 bærekraftsmålene, med sine 169 delmål, er grunnlaget for prioritert innsats for samfunnsutvikling de neste 15 årene.
• Tiltak eller tilsløring?, kronikk av Hanne Haaland og Kjell Havnevik i Dagsavisen (nye meninger) 06.10.15
  Hva viser erfaringene med fattigdom- og sultmålene fram til 2015?
• Lær en mann å surfe, kronikk av Niels Nagelhus Schia på NRK ytring 30.09.15
  Internett og mobiltelefon får folk ut av fattigdom. Det overser verdens ledere.
• Verden har fått en ny visjon, debatt av Marte Lia Torskenæs (Norad) i Dagsavisen - Nye Meninger 23.09.15
  Allerede før de er vedtatt har de nye bærekraftsmålene gått inn i historien. De er overambisiøse, kontroversielle- og helt nødvendige.
• En seier for barn og unge, kommentar av Kjell Erik Øie i VG 13.08.15
  Ashley (12) fra Guatemala er en av mange barn og unge som i dag kan juble fordi verdens stater sist uke anerkjente at det ikke blir bærekraftig utvikling i verden, om ikke barn og unge involveres. «Alle skal med» heter det i FNs nye bærekraftsmål. Det er verdt å feire på den internasjonale ungdomsdagen.
• Skal utrydde fattigdom, Dagsavisen 04.08.15
  Ekstrem fattigdom er historie om bare 15 år, om verdens land får det til.
• Skal utrydde fattigdom, Dagens Næringsliv 04.08.15
  FN-landene er enige om å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030. Full likestilling mellom kjønnene er også et mål de neste 15 årene. Det er tre av punktene i de nye globale målene for bærekraftig utvikling, som ble vedtatt i FN i New York natt til mandag. I alt er landene enige om 17 nye bærekraftsmål. Hensikten er å kombinere økonomisk vekst og bærekraftig utvikling.
• Verdens land enige om bærekraftsmål, Aftenposten (NTB) 03.08.15
  Landene i FN er blitt enige om innholdet i de nye globale målene for bærekraftig utvikling. Å utrydde ekstrem fattigdom og sult er blant målene som skal nås innen 2030.
• FN-forhandlinger om nye utviklingsmål: Dette står striden om, Aftenposten 01.08.15
  I dag skal verdens land bli enige om FNs globale bærekraftsmål for de neste 15 årene. Menneskerettigheter, demokrati, likestilling og hvem som skal betale regningen er blant de store stidsspørsmålene.