Nyheter
Norge og Kina i den nye realpolitikken
Jørund Rytman (FrP) har tatt initiativ til en Kina-gruppe på Stortinget og ønsker mer fokus på det positive som skjer i Kina, mens Jonas Gahr Støre (Ap) mener Norge bør støtte dem som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo. Mange frykter at regjeringens linje overfor Kina er et veivalg for norske interesser, mer enn menneskerettigheter og demokrati, og Kina-kjennere advarer sterkt. Velkommen til den nye realpolitikken. Vi har samlet medieklipp og -debatt.
Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen?
Verdens handelspolitikere står overfor nye realiteter etter at Donald Trump annonserte "en ny æra for handelsavtaler der USAs interesser er viktigst" og globaliseringsentusiaster og globaliseringskritikere i Nord og Sør frykter konsekvensene. Vil det gi rom for bedre og mer rettferdige avtaler innenfor WTO, slik mange av våre politiske partier går inn for i sine nye partiproprammer, eller sikre "anglo-amerikansk hegemoni" på andre måter?
Utviklingspolitikk i valgkampen 2017
Terror, migrasjon, utviklingen i Russland og økende nasjonalisme og globaliseringsmotstand i Vesten har preget nyhetsbildet det siste året. Kampen for FNs bærekraftsmål har havnet i skyggen. Hvordan dette vil slå ut i årets valgkamp gjenstår å se, men vi har tatt en titt på de ulike partienes programutkast for å se hvordan de - i utvalgte og sentrale deler av utviklingspolitikken - vil møte vår urolige verden. (NB! lang lesing)
Med Kina mot en ny verdensorden
På tampen av et år der lite har vært normalt kunne statsminister Erna Solberg (H) denne uka orientere Stortinget om en etterlengtet "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina". - Gode nyheter for Norge, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund, men om det også er bra for demokrati og menneskerettigheter gjenstår å se. Normaliseringen er kanskje vel så mye uttrykk for en realpolitiske tilpasning til Kinas rolle i en ny verdensorden?
Tid for globalisering og (fri)handel med fordeling?
Den økonomiske globaliseringen med frihandel har skapt vekst, men også større ulikhet. Nå øker motstanden også i USA og Europa. Utenriksminister Børge Brende (H) frykter "vekstdrepende proteksjonistiske tiltak" og kaller det "en skjebnetid for global handel". NHO vil ha mer frihandel, men mindre ulikhet, mens Aksel Nærstad i Handelskampanjen mener FNs bærekraftsmål må være overordnet og er forsiktig optimist.
Mer etikk i butikken (Sweatshop)!
- Forholdene for tekstilarbeidere i lavkostland er under enhver kritikk, skrev nylig Aftenposten på lederplass etter å ha lansert "Sweatshop II". Initiativ for etisk handel (IEH) og Framtiden i våre hender (FIVH), som begge har jobbet i en årrekke for å bedre forholdene, vil ha mer etikk i butikken. Kanskje vil et forslag fra KrF, MDG og Sp om en norsk etikkinformasjonslov være et viktig skritt på veien? Vi har sett på og samlet lenker til debatten.
Frihandel i økende motvind (TTIP-leaks)
Frihandel, som har stått høyt på Vestens globale agenda siden Berlinmurens fall, møter nå økende motbør også i USA og Europa. Her hjemme gir TTIP-leaks vind i seilene til blant andre frihandelskritiker Liv Signe Navarsete (Sp) og direktør ved Sør-senteret, Martin Kohr, mener utviklingsland nå må revurdere sine handelsrealiteter. Kanskje ser vi tegn på at elitenes makt i Vesten forvitrer?
WTO vakler videre
Representanter fra norsk sivilsamfunn mener at utviklingsagendaen ble tilsidesatt og Afrika sviktet i en udemokratisk og skammelig prosess på WTOs ministermøte i Nairobi før jul, der utviklingslandenes behov i verdenshandelen skulle stått i sentrum. Er dette i tråd med FNs nye bærekraftsmål? I morgen skal Stortinget drøfte regjeringens melding om globalisering og handel og Helene Bank i For Velferdsstaten frykter et taktskifte for norske eksportinteresser.
Taktskifte for globalisering og (fri)handel
Et flertall på Stortinget støtter regjeringens varslede taktskifte på de fleste punkter når det gjelder globalisering og handel, men er det et taktskifte for fattigdomsbekjempelse og global utvikling? Gjennomgående står SV og Senterpartiet for en annen kurs med en mer kritisk holdning enn flertallet til bl.a. frihandel, liberalisering og nye avtaler som TISA og TTIP. De mener regjeringen bryter med det som hittil har vært norsk politikk.
TISA og samstemt politikk for utvikling
Samtalene om handel med tjenester i WTO (GATS) er fortsatt preget av et Nord/Sør-skille. Derfor forhandler Norge og andre nå om en liknende avtale, TISA, på siden av WTO. Den blåblå regjeringen, så vel som EU og USA, vil sikre markedsadgang for egne bedrifter. Stikkord for kritikernes uro, i Nord og i Sør, er hemmelighold, privatisering, demokrati og storselskapenes makt. Den siste tiden har Folkeaksjonen mot TISA mobilisert her hjemme.
- Hva driver en ustemt politikk for utvikling?
Norges "halvhjertede" innsats i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling ble satt på dagsorden under Arendalsuka 2015, der representanter fra ulike partier var invitert til debatt og Nikolai Hegertun i Civita blant annet spurte: Hva driver en ustemt politikk for utvikling? Noe av svaret var interessepolitikk og at enighet om behovet for samstemt politikk for utvikling ikke betyr at de politiske skillelinjene mellom partiene blir borte.
- Vår tids skumleste forkortelse: ISDS
Omstridte investor-stat-tvisteløsninger (ISDS) inngår i stadig flere og mer omfattende internasjonale handels- og investeringsavtaler, herunder regjeringens forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs). Før høringsfristen går ut denne uka møter forslaget økende motbør. Kritikere frykter at styrkede investorrettigheter vil undergrave demokrati og menneskerettigheter, i rike så vel som fattige land.
Mobilisering for og mot frihandel (TTIP/TPP/TISA)
– Vi må mobilisere for å unngå at tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, frihandel og internasjonalt samarbeid drives tilbake, sa utenriksminister Børge Brende (H) i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget sist uke. Kritikere mener imidlertid at nye frihandelsavtaler, som TTIP, TPP og TISA, tvert imot vil svekke demokrati og utvikling for mennesker og miljø til fordel for storselskapene. De mobiliserer også.
Globalisering, handel og bærekraftig utvikling
- Etter et tiår med stagnasjon er elitenes liberale internasjonalisme på kant med folkeviljen, mener Asle Toje. Om dét vil stanse nye og omfattende frihandelsavtaler, som TTIP og TISA, og/eller bane vei for bærekraftig utvikling gjenstår å se. I påvente av regjeringens varslede melding om handel og globalisering har Kirkens Nødhjelp kastet seg inn i debatten med en egen rapport om globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk.
Handel og globalisering
Regjeringen har varslet et taktskifte i arbeidet med å fremme global handel og arbeider nå med en melding til Stortinget om "viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel". Forhandlingene innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) stamper imidlertid pånytt i motvind og bak forkortelser som TTIP og TISA skjuler det seg store utfordringer - både for Norge og utviklingsland, så vel som for demokrati og åpenhet.
Frihandel - mot fattigdom eller mest for de rike?
- En friere verdenshandel er nødvendig for å skape vekst og nye jobber, vårt viktigste middel i kampen mot fattigdom, skrev utenriksminister Børge Brende i Aftenposten nylig. Andre frykter at WTO-avtalen fra desember og den forestående frihandelsavtalen (TTIP) mellom EU og USA i større grad vil fremme de rikes og storselskapenes interesser, som også kan ramme Norge.
Investeringer for framtiden - BIT for BIT
Forrige mandag inviterte UDs prosjekt "Ta utviklingspolitikken hjem" til debatt med artikkelsamlingen "Dilemma og utfordringer i utviklingspolitikken". Slike er det mange av, ikke minst innenfor utviklingspolitikkens hotteste in-ord: investeringer. Forrige uke gikk debatten rundt oljefondets "investeringer for framtiden" og en ny kampanje mot bilaterale investeringsavtaler (BIT). Denne uka inviterer Norfund til sommerkonferanse om investerings- og handelspolitikk for utvikling.
10 år med utviklingsrunden i WTO
Etter ti års forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er 100 utviklingsland skuffet og krever at den såkalte utviklingsrunden må bringes i havn. Det skjedde ikke på det 8. ministermøtet i Geneve i desember og her hjemme har debatten gått om politisk handlingsrom og flytting av makt på flere vis. Aksel Nærstad i Utviklingsfondet mener UD taler med to tunger om proteksjonisme.
Hva nå, WTO?
Forhandlingene om verdenshandelen i WTO står i stampe. Utenriksminister Jonas Gahr Støre står likevel fortsatt på for å bringe Doha-forhandlingene i mål, med støtte fra tunge aktører som NHO og HSH. - Doha gravlegges, spår imidlertid Roar Gulbrandsen i NHO (Mat og drikke) og tar til orde for nye forhandlinger tilpasset verdenssamfunnets bevhov. Også Handelskampanjen er opptatt av verdenssamfunnets behov. De mener at 10 års Doha-forhandlinger er nok og at arbeidet med et nytt mandat for WTO bør begynne. Hvor går veien videre?
Hvilken finanskrise?
Mens regjeringa jobber for innføring av mer kapitalkontroll her hjemme, presser Nærings- og Handelsdepartementet på for at Stortinget skal godkjenne en frihandelsavtale med Colombia som hindrer nettopp denne typen politikk, i sør og nord.
Med WTO og BRICS mot en ny verdensorden?
- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter at WTO-forhandlingene brøt sammen høsten 2008. Nå er de på randen av sammenbrudd igjen. Kanskje er det på tide å runde av den såkalte Doha-runden og avvente hvilken kurs de framvoksende stormaktene (BRICS) vil sette for en ny verdensorden?
Sjå til Bolivia, Jonas!
Ved årsskifte kunne generalsekretær i Verdas Handelsorganisasjon (WTO), Pascal Lamy, og vår eiga regjering orientere om at det ville skyte fart med fulle forhandlingar på samlege tekstar januar 2011 med mål om å avslutte Doha-runden innan påske. Kven er det som grev opp den daude katten frå Doha? G 20. Skal me tru på gutteklubben grei så er den kritiske debatten i organisasjonen viktigare enn nokon sinne.
Frihandelsavtale med Colombia - frihet for hvem?
EFTA har fremforhandlet en frihandelsavtale med Colombia, men kritikere fra regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner, fagbevegelsen og en rekke andre norske og colombianske organisasjoner mener bl.a. at avtalen er dårlig for Colombianske arbeidstakere, innskrenker Colombias politiske handlingsrom, er i strid med Soria Moria-erklæringen og framforhandlet uten offentlig debatt både i Colombia og Norge. Hva vil Norge gjøre? Nærings- og handelsminister Trond Giske forbereder ratifisering, men kritikere krever reforhandling.
WTO vakler videre
Denne uka ble nok en ministerkonferanse i Verdens handelsorganisasjon (WTO) avholdt, men organisasjonen har aldri kommet til hektene etter "The Battle of Seattle" for ti år siden. Likevel, tross en symbolsk gravlegging i Geneve denne uka vakler organisasjonen videre.
Frihandelsavtale med menneskerettighetsversting?
Menneskerettigheter og sosiale bevegelsers rett til politisk deltakelse i Colombia må bli vektlagt større betydning enn Norges økonomiske interesser i landet.
Til u-landenes beste?
Høyre og Utviklingsfondet påberoper seg begge å tale utviklingslandenes sak. Men de har et forklaringsproblem. Den norske debatten etter WTO-sammenbruddet tidligere i sommer viser behovet for aktører som taler utviklingslandenes interesser i stedet for ideologiske posisjoner.
Erna Solberg (H) til angrep på WTO-kritikere
– Sammenbrudd er det beste som kunne skje, skrev Utviklingsfondets Aksel Nærstad etter at WTO-forhandlingene brøt sammen i slutten av juli. I går skrev Erik S. Reinert det samme. Høyreleder Erna Solberg er ikke enig og blir særlig provosert av at Nærstad og andre framstiller WTO-sammenbruddet som en seier for de fattige.
Med WTO mot en ny verdensorden
- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter at WTO-forhandlingene brøt sammen sist uke. EU og USA kan ikke lenger kan diktere rammene for verdenshandelen og nå har Brasils president Lula tatt kontakt med USA, Kina og India for å få i gang nye samtaler. Er vi på vei mot en bedre verdensorden?
Bilaterale investeringsavtaler (BITs) - for hvem?
Norske interesser synes å være på klar kollisjonskurs med utviklingslandenes interesser når Nærings- og handelsdepartementet (NHD) nå behandler et forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs) etter en omfattende høringsrunde med bl.a. næringslivsaktører og utviklingsorganisasjoner. - En arv fra kolonitida, hevder Yash Tandon ved Sør-senteret i Geneve.
Handelsrettet utviklingssamarbeid – nok et pressmiddel for handelsliberalisering?
Fattige land må i større grad få ta del i internasjonal handel, mener norske myndigheter - i likhet med de multilaterale finansinstitusjonene. «Aid for Trade»-programmet kan få katastrofale konsekvenser, mener imidlertid internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner.
Fairtrade - kurerer gruff?
"Rettferdig handel for 15 milliarder: Bare dråper til kaffebøndene". Slik ble Dagens Næringslivs lørdagsmagasins hovedsak slått opp på avisas forside sist lørdag. En rettferdig presentasjon av rettferdig handel?
Nå skal WTO disiplinere politikerne
De nye handelsavtalene under WTO er noe langt mer enn avtaler om at ”jeg kjøper sukker av deg hvis du kjøper fisk av meg”. Forhandlingene i WTO/GATS har ikke bare som mål å endre vilkårene for handelspolitikk mellom land. Det dreier seg om å endre nasjonal politikk i flest mulig land, i retning av minst mulig regulering av markedet. Da må politikerne disiplineres.
WTO: Vi er nå i krise
WTO-forhandlingene om verdenshandelen har kollapset, igjen. - Dette er godt nytt for utviklingslandene, mener Focus on the Global South og også norske bønder puster lettet ut. Men spillet om "utviklingsrunden" (Doha-runden) i WTO-forhandlingene er ennå ikke over.
WTO-avsporing utsatt?
- Hong Kong leverte, melder Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og WTO selv konkluderer at ministrene i Hong Kong satte WTO tilbake på sporet. Kanskje var WTOs 6. ministermøte i Hong Kong likevel bare en utsettelse av en varslet avsporing, for innholdet i slutterklæringen er uklart og kritikken nådeløs fra de som etterlyser en reell utviklingsrunde.
Tilbaketrekking av GATS-krav - viktig ny kurs eller "indremedisin"?
- Gratulerer, dette er utrolig viktig, sa Martin Kohr, leder for Third World Network, da han i helga ble kjent med den norske regjeringens beslutning om å trekke krav til uviklingsland i forbindelse med GATS-forhandlingene i WTO. - Det er kanskje mer indremedisin enn substans, sa Jan Petersen i debatten etter utenriksministerens WTO-redegjørelse sist fredag.
- Kjør WTO i grøfta!
- Ikke rasér landbruket i fattige land, oppfordrer Kirkens Nødhjelp, som denne uka startet e-postkampanje i forkant av det forestående ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Denne uka kom også kampanjehåndboka fra en av de sentrale sivilsamfunnsaktørene i Sør. - Kjør WTO i grøfta! oppfordrer Focus on the Global South, som ikke har tro på et resultat som tjener de fattige.
UNDP: Løftene til de fattige er brutt
Årets rapport om menneskelig utvikling fra FNs utviklingsprogram (UNDP) handler om veivalg og gir anbefalinger til verdens ledere foran FN-toppmøtet neste uke. Rapportens anbefalinger støtter langt på vei opp under utviklingslandenes krav foran toppmøtet, men gir ingen råd om hvordan verdenssamfunnet bør håndtere et USA og andre rike land som blokkerer oppfølgingen av tusenårsmålene.
Stortingsvalget: ny regjering = ny kurs?
Utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk holder seg fortsatt godt på dagsorden i valgkampen. Etter Kristin Halvorsens NUPI-tale har imidlertid flere stilt spørsmål ved om en rødgrønn regjering egentlig vil innebære noen ny kurs i utenrikspolitikken?
Hva kom ut av G8-møtet?
Bono og Bob Geldof jublet og skrøt av G8 etter at G8-møtet ble avviklet i Gleneagles i Skottland for snart to uker siden. I det britiske parlamentet kunngjorde statsminister Tony Blair at en dobling av bistanden til Afrika var "en mektig prestasjon" av G8-landene. Det er imidlertid knapt noen jubel å spore hos sivilsamfunnet verken i Nord eller i Sør, som nå også frykter at den varslede gjeldssletten undergraves av ytterligere betingelser.
FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land
- Anbefalingene fra FNs generalsekretær for å oppnå tusenårsmålene (MDGene) har til hensikt å bane vei flere nyliberale reformer i utviklingsland, skriver Joseph Yu i Ibon (Filippinene) i en kommentar til Kofi Annans rapport "Under større frihet". Dette er bare ett av mange kritiske innspill og kommentarer til Annans rapport, som i disse dager legges fram i forkant av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I det som kanskje er den mest lukkede FN-prosess de siste ti årene synes heller ikke norsk UD å være særlig interessert i innspill fra sivilsamfunnet.
Kamp om makt og toppjobber - i FN, WTO og Verdensbanken
- Måten lederne velges på, fortjener ikke annet enn stryk, skrev Dagens Næringsliv i en lederkommentar om arbeidet med å finne nye ledere i OECD, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken. Men stryk eller ikke - nye ledere skal velges, også i FNs utviklingsprogram der Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson nå er offisielt lansert som kandidat.
Markedsmakt og politisk makt i internasjonal handel
- Er det noen sammenheng mellom åpenhet og økonomisk fremgang?, spurte Ingvild Almås i en artikkel i Klassekampen nylig, der hun så nærmere på forhold knyttet til markedsmakt og politisk makt i internasjonal handel. Spørsmålet synes høyst relevant, bl.a. i lys av en fersk rapport fra Action Aid om den økende makten til multinasjonale matselskaper og i lys av Det Nordiske Afrika-initiativet om handel og bistand.
