Nyheter
Norfund - i (mot)vinden igjen
I en årrekke har Norfund vært i vinden som skiftende regjeringers flaggskip i satsingen på næringsliv i bistandspolitikken. Fondets direktør, Kjell Roland, er en engasjert pådriver, men er det greit at han går hardt ut mot sivilsamfunnet og omtaler internasjonale standarder på menneskerettigheter og miljø som hindringer for utvikling? Etter en bekymringmelding fra norske organisasjoner svarte utviklingsminister Nikolai Astrup (H) sist uke at tydelige krav og retningslinjer for næringslivet er viktig, samtidig som han heiet på selskaper som tørr å investere. Da er kanskje alle vel forlikte?
Stø kurs i ustemtpolitikken med ny utenriksminister?
Forrige fredag ble Norges første kvinnelige utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide (H), hilst velkommen av sine egne, så vel som av den politiske opposisjonen, avisenes lederskribenter og sivilsamfunn. Noen utviklingsminister fikk vi imidlertid ikke. Det gjenstår å se i hvilken grad Eriksen Søreide, i større grad enn sin forgjenger, vil bidra til en mer samstemt politikk for utvikling.
Utviklingsbudsjettet 2018: Et samstemt Norge for Agenda 2030?
- Vi øker innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål og satser på områder vi vet bidrar til langsiktig utvikling, vekst og stabilitet, sier utenriksminister Børge Brende (H), men ForUM advarer: Uten en plan er det lett å rote seg bort på veien. Samtidig er det er bred enighet om at arbeidet for FNs bærekraftsmål krever en samstemt politikk for utvikling, men noen samstemthetsreform - slik Stortinget har bedt om - kom ikke i dette statsbudsjettet.
Tid for blåblå utviklingsminister?
Valgvinnerne, Høyre og FrP, vil måtte forholde seg til en opposisjon som vil ha egen utviklingsminister, men om regjeringen Solberg II velger å blidgjøre KrF og andre på dette punktet gjenstår å se. Nå skal det først snakkes og forhandles. Dessuten: om en eventuell gjeninnføring av egen ministerpost som utviklingsminister er en god ide og vil gi mer samstemt politikk for utvikling, er det delte meninger om.
Bistandsdebatten sommeren 2017
Etter omfattende behandling i Stortinget det siste året har utenriksminister Børge Brende (H) i sommer måttet forsvare norsk bistand mot kritikk fra tidligere bistandstopper og KrF har måttet forsvare seg mot bistandskritikk fra FrP. Samtidig har en ny Civita-rapport tatt til orde for å bekjempe verdens fattigdom med kontantstøtte. Bistandsdebatten har gått i sommer-Norge og vi har samlet lenkene.
Samstemt om veivalg og FNs bærekraftsmål?
Nylig avsluttet Stortinget behandlingen av regjeringens melding om arbeidet med FNs bærekraftsmål, så vel som meldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den ene handler om hvordan Norge kan bidra til en bedre verden og den andre om hvordan vi skal ivareta våre egne interesser og vår sikkerhet i en urolig og utrygg verden. Klarer Norge å gjøre begge deler samtidig - med en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?
- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk
I sin nye utviklingsmelding, Meld. St. 24 (2016-2017), slår regjeringen fast at samstemt politikk for utvikling er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. Likevel er meldingens hovedfokus begrenset til bistand. Oppfølgingen av stortingsflertallets krav, etter forslag fra KrF, om en samstemthetsreform, samt regjeringens nye dialogforum om samstemtpolitikk, blir desto viktigere for effekten av Norges samlede politikk i arbeidet for bærekraftsmålene.
Flyktninger, migranter og et Europa i endring
Ett år etter at EU inngikk en avtale med Tyrkia for å stanse strømmen av flyktninger til Europa reises det sterk kritikk mot avtalen og stengte grenser i Europa. I en verden der rekordmange mennesker er på flukt fra krig og nød eller på vandring i søken etter en bedre framtid for seg og sine leter Europa av i dag etter andre måter å bidra på enn å åpne sine grenser. Kan løsningen være en Marshall-plan med en mer samstemt politikk for utvikling?
Evalueringer på gang: Er norsk politikk samstemt for utvikling?
Utviklingspolitikk er mer enn bistand, men fører Norge en god "samstemt politikk for utvikling"? Å blande "etikk og butikk" kan være krevende og i et ferskt notat konkluderer NUPI at vi vet for lite om resultatene. Norads evalueringsavdeling vil nå se nærmere på dette gjennom en evaluering av samlet norsk politikk overfor Myanmar, samt evalueringer knyttet til næringslivsordningene og menneskerettighetene og Norges arbeid med kapitalflukt og åpenhet.
Utviklingspolitikk i valgkampen 2017
Terror, migrasjon, utviklingen i Russland og økende nasjonalisme og globaliseringsmotstand i Vesten har preget nyhetsbildet det siste året. Kampen for FNs bærekraftsmål har havnet i skyggen. Hvordan dette vil slå ut i årets valgkamp gjenstår å se, men vi har tatt en titt på de ulike partienes programutkast for å se hvordan de - i utvalgte og sentrale deler av utviklingspolitikken - vil møte vår urolige verden. (NB! lang lesing)
Hvordan skal bistandsprosenten brukes?
Under budsjettbehandlingen på Stortinget før jul ba et flertall regjeringen sette av 1 prosent av BNI til bistand. Det gir rom for å legge prosentdebatten til side og fokusere på innhold. Til behandling i Stortinget ligger det allerede et forslag fra KrF om reform av utviklingspolitikken, primært forslag til bistandsreform, samtidig som de politiske partiene nå fornyer sin utviklings- og bistandspolitikk i forkant av stortingsvalget til høsten.
Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017
I 2016 startet arbeidet med å følge opp FNs Agenda 2030, men den politiske dagsorden i Europa ble i større grad preget av flyktningkrise, terror og krigen i Syria, så vel som Brexit og presidentvalget i USA. Hvordan den økende motstanden mot globaliseringen og den liberale eliten i et globalt svekket vesten vil påvirke arbeidet med FNs bærekraftsmål og klimamålene i årene fremover gjenstår å se. Vi har sett på mediekommentarene ved årsskiftet.
Hvordan få større utviklingseffekt av støtten til sivilsamfunnet?
Norads resultatrapport 2016 har hovedfokus på resultater av støtte til sivilt samfunn innenfor bistanden. Den virker. - Det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt kan ha større utviklingseffekt enn bistand alene, mener likevel Andrew Kroglund og Knut Hjelleset i RORG-samarbeidet. De viser til resultater av informasjonsstøtten på utviklingspolitiske områder, utover bistand, som skatt, handel, investeringer og klima m.m.
KrFs utviklingsmelding 2016
KrF har lang tradisjon for å sette sitt preg på norsk utviklings- og bistandspolitikk. 20 år etter at KrF i 1996 la fram en "motmelding" til regjeringen Brundtlands utviklingspolitiske melding la partiet denne uka fram sin egen "utviklingsmelding". De tar til orde for både samstemthetsreform og bistandsreform og håper å få med seg et bredt flertall på Stortinget. Anniken Huitfeldt (Ap) gir tommelen opp for både bistandsprosent og utviklingsminister.
- Norsk politikk mindre samstemt for utvikling
I Sverige har regjeringen satt samstemt politikk for utvikling på dagsorden i Riksdagen, mens politikere og andre her hjemme stort sett må nøye seg med at temaet diskuteres på Arendalsuka. - Fortsatt ustemt, meldte Kirkens Nødhjelp på tirsdag. Anniken Huitfeldt (A) vil gjeninnføre utviklingsministerposten, mens Hilde Frafjord Johnson (KrF) i tillegg vil ha uavhengige utredninger og en sentral samordningsenhet. Hun frykter "omvendt samstemthet".
Framtidas bistand i støpeskjeen
FNs nye bærekraftsmål gjenspeiler at alt henger sammen med alt og krever en mest mulig samstemt politikk for utvikling. Samtidig vektlegges egeninteresser stadig sterkere i Norge og andre giverland. Hvordan vil dette prege framtidas bistand? Debatten går. Utenriksminister Børge Brende (H) varsler krevende veivalg, mens KrFs Hilde Frafjord Johnson minner om at veivalg også er verdivalg. Og Civita og Agenda har tanker om hvordan det bør prioriteres.
Sivilsamfunnets roller og resultater
Nylig fikk Forum for utvikling og miljø (ForUM) skryt av UNDP-sjef Helen Clark for sin koordinering av bidrag til utviklingen av FNs nye bærekraftsmål. Både FNs generalsekretær og den globale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS ser imidlertid med uro på at sivilsamfunnets handlingsrom minsker - også i vestige land. I kjølvannet av budsjettstriden rundt sivilsamfunnsbistanden sist høst er det reist ny debatt om sivilsamfunnets roller og resultater også her hjemme.
Stortinget styrker krav til næringslivet i utviklingspolitikken
I sin innstilling til regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) følger utenriks- og forsvarskomiteeen på Stortinget opp innspill fra sivilsamfunnet og legger en rekke føringer for at næringslivets engasjement skal kunne bidra til bærekraftig utvikling.
Resultater - av bistand og utviklingspolitikk
Verden og vår forståelse av utvikling endrer seg, men fortsett kreves det resultater av bistanden, som burde vært krevd av utviklingspolitikken. Det er på tide å kreve uavhengige evalueringer og dokumentasjon av resultater også av den bredere utviklingspolitikken. Bistand kan bistå i utviklingsprosesser, men om utviklingspolitikken er feil vil bistand skjelden være mer enn et plaster på såret i den store sammenhengen. Her vil jeg få dele noen tanker rundt dette.
Kampen om utviklingsbudsjettet 2016
Flyktningkrisen ga økt press på utviklingsbudsjettet (bistandsbudsjettet), men i budsjettforliket med Høyre og FrP berget KrF og Venstre den langsiktige sivilsamfunnsbistanden. FN-Sambandet og Bistandsaktuelt ble også reddet og med videreføring av infostøtten sikret de fortsatt støtte til sivilsamfunnets engasjement for en styrket og mer samstemt politikk for utvikling utover bistanden. Sivilsamfunnet er lettet, men hvor lenge?
- Hva driver en ustemt politikk for utvikling?
Norges "halvhjertede" innsats i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling ble satt på dagsorden under Arendalsuka 2015, der representanter fra ulike partier var invitert til debatt og Nikolai Hegertun i Civita blant annet spurte: Hva driver en ustemt politikk for utvikling? Noe av svaret var interessepolitikk og at enighet om behovet for samstemt politikk for utvikling ikke betyr at de politiske skillelinjene mellom partiene blir borte.
Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?
- Vi skal være samstemte. Der vi støter på dilemmaer, skal det være tydelige at Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, skrev utenriksminister Børge Brende (H) da han før jul la fram regjeringens melding om menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken. Tross positiv mottakelse er Tove Gravdal i Morgenbladet neppe den eneste som frykter at Brendes høye ambisjoner vil bli utvannet i den praktiske politikken.
Når resultatfokus svekker resultatene
Når den blåblå regjeringen vil ha økt fokus på resultater i utviklingspolitikken synes de å begrense seg til den bistandsprosenten de ellers ikke vil ha fokus på. Det kan svekke resultatene av utviklingspolitikken.
Ulikhet på den globale dagsorden i 2014
Økende ulikhet og sosial uro bekymret i fjor ikke bare tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV). Han fikk på tampen med seg Verdensbanken (ifølge DT), paven kom på banen og nå står økende inntektsulikhet og arbeidsledighet på dagsorden også på Verdens økonomisk forum. Denne uka møtes forumet i Davos og Roberto Bissio i Social Watch håper "proteståret 2013" vil bli et vendepunkt.
Slutt på vestlig paternalisme med OECD/DACs bistandsreformer i 2014?
OECDs utviklingskomité (DAC) har siden opprettelsen tidlig på 1960-tallet sikret de rike landene kontroll med u-hjelpen til tidligere kolonier og fattige land. Slik har "rikmannsklubben" OECD også sikret sine egne interesser vel så mye som de har bidratt til utvikling i fattige land. Nå er imidlertid internasjonalt utviklingssamarbeid og bistand i endring og i år skal DAC-leder Erik Solheim skaffe mer penger til utvikling gjennom viktig reformarbeid. Går vi mot slutten på vestlig paternalisme og 0 fattige i 2030?
Stø kurs i utviklingspolitikken med ny regjering?
Utenriksminister Børge Brende (H) sier han er enig i alt han har hørt tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) si om utviklingspolitikk de siste årene. Om norsk utenrikspolitisk konsensus med det har flyttet seg mot høyre eller venstre, eller simpelthen utviklet seg, gjenstår å se. - Moderne utviklingspolitikk er noe annet enn tradisjonell bistand, sier statssekretær Hans Brattskar (H) til den vedvarende bistandskritikken fra Dambisa Moyo.
Utviklingsbudsjettet og ustemtpolitikken 2014
Stortingets debatt om utviklingsbudsjettet 2014 ble mer et oppgjør med fortidens synder enn debatt om utforming av samstemt politikk for utvikling for framtiden. Kanskje hadde vi hedret Nelson Mandela bedre ved å skue framover? Budsjettet forblir på 1% av vår bruttonasjonalinntekt, men NB!, fra og med 2014 heter det "utviklingsbudsjettet", ikke "bistandsbudsjettet"!
Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?
Sjefstrateg Charles Robertson i Renaissance Capital varsler "afrikansk supervekst" på det som tidligere ble kalt "det håpløse kontinentet". Fordelingen av veksten kan det imidlertid synes å være verre med, ikke minst i Angola der norske oljeselskaper i stort monn bidrar til statskassa både der og her hjemme.
- Norge bør kreve mer i Angola, mener Fellesrådet for Afrika, men hvordan bør en samstemt norsk politikk for utvikling overfor Angola egentlig se ut?
Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge?
Den blåblå regjeringen og vårt nyvalgte Storting har nå en god anledning til å styrke arbeidet for samstemt politikk for utvikling. Svensk sivilsamfunn (CONCORD Sverige) tok i fjor til orde for en "ny giv" og i våre naboland og EU pågår nå viktige prosesser for å styrke dette arbeidet. Disse bør kunne stimulere til en ny giv også her - det trengs!
- Fordeling kommer ikke av seg selv
Denne uka drøftet Stortinget regjeringens utviklingspolitiske melding: Dele for å skape. De var samstemte om at små forskjeller er viktig for et godt og rettferdig samfunn og at mellominntektslandene må forberede seg på at bistanden vil ta slutt. Et paradigmeskifte? - Et oppgjør med 1990-tallet, mente hvertfall SVs Snorre Valen, mens Høyres Peter Gitmark takket KrF og FrP for muligheten for å utarbeide en felles utviklingspolitikk etter valget.
Hva Norge kan være i verden
UDs Refleksprosjekt er avsluttet, men debatten fortsetter. To sentrale forskere med Reflekserfaring kom denne uka med bok: Hva Norge kan være i verden. Ved inngangen til "den fjerde globale bølgen" tar de blant annet til orde for avvikling av posten som utviklingsminister og vil ha mer utenrikspolitikk i valgkampen.
Utviklingsresultat av flyktningemottak?
- En debatt om hvorvidt vi skal videreføre praksisen med å ODA-klassifisere flyktningeutgifter, tar jeg gjerne, svarte tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) på spørsmål fra Trine Skei Grande (V) for tre år siden. Men praksisen fortsatte og i regjeringens forslag til revidert budsjett for 2013 må regjeringen ta 189 millioner kroner fra andre poster på utviklingsbudsjettet for å dekke inn økte utgifter til mottak av flyktninger i Norge. Sverige er blant OECDs "verstinger" og vil i år bruke over 5 milliarder kroner på dette. Hva med krav til resultater?
Utviklingspolitikk i valgkampen - så langt
Med frivillige organisasjoner som pådrivere og vaktbikkjer har utviklingspolitikk og bistand utvilsomt stått på dagsorden det siste året, godt hjulpet av NRKs dokumentarserie "Den gode viljen". Likevel, i den grad dette også har vært valgkamptema skyldes det primært én mann: Høyres Peter S. Gitmark. Neste uke møter utviklingsminister Heikki Holmås (SV) sjefen hans, Erna Solberg (H), til debatt på Utviklingskonferansen 2013 i regi Kirkens Nødhjelp.
Næringsliv og utvikling
En slags ny utviklingspolitisk konsensus synes å ha vokst fram i Norge den siste tiden: Utvikling krever økonomisk vekst OG fordeling - og næringslivet har en sentral rolle. I jakten på vinn-vinn løsninger og samstemt politikk for utvikling er spørsmålet: hvordan? - Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling? spør Andrew Preston i ForUM.
Den gode viljen
NRKs dokumentarserie om norsk bistand, "Den gode viljen", startet sist uke og spurte blant annet: skader vi mer enn vi hjelper? Spørsmålet har blitt stilt mange ganger gjennom de senere årenes kritiske bistandsdebatt, men om svaret skulle være "ja" når alle forhold er veid for og imot er det kanskje ikke "den gode viljen" som bør få skylda? Debatten går.
Heikkis lavmål og valgkampen
Hanne Skartveit gir med rette kritikk til utviklingsminister Heikki Holmås for å trekke norsk politisk debatt ned i søla med sine uttalelser om at flere barn vil dø med Frps utviklingspolitikk (VG 11. oktober). Slik vil vi ikke ha det fram mot stortingsvalget neste år!
Mer bistand i 2013, men blir politikken mer samstemt?
Denne uka har utviklingsminister Heikki Holmås (SV) presentert sitt første bistandsbudsjett og regjeringens andre samstemtrapport. Med forslag til bistandsbudsjett neste år på over 30 milliarder kroner regnes han blant budsjettvinnerne og høster ros og velmente råd fra organisasjonene. Samstemtrapporten møter derimot kraftig kritikk. Uten skikkelig behandling i Stortinget av de samstemtpolitiske utfordringene øker dermed faren for at mer bistand ikke vil følges opp med mer og bedre samstemt politikk for utvikling.
Utviklingspolitisk tidsskille i valgkampen 2013?
"Økonomisk vekst" sier Høyre, "fordeling" sier SV, mens KrF vil ha "begge deler". Partisekretær Raymond Johansen (Ap) advarer KrF mot "FrP-flørt" og "borgerlig bistandskutt i milliardklassen", mens utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror "bistandslandet" slik vi kjente det er på vei ut. Vil valgkampen 2013 kunne markere et "tidsskille" i den politiske utviklings- og bistandsdebatten?
Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+
I budsjettdebatten på Stortinget denne uka ble den brede enigheten i forsvars- og utenrikspolitikken bekreftet. Det ble også dreiningen mot "samstemt politikk for utvikling", samtidig som skillelinjene i utviklingspolitikken ble drøftet. KrF og regjeringspartiene flyttet på 100 millioner kroner for 2012, mens Høyre varslet endringer, med fokus på demokrati og menneskerettigheter, med en borgerlig valgseier i 2013.
- Norge i front i samstemtpolitikken
- Jeg mener jo at Erik Solheim har gjort mer for å realitetsorientere norsk bistand enn noen gang i norsk bistands historie og jeg støtter det fullt og helt, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på Litteraturhuset sist uke. Selv var Solheim på toppmøte om "effektivisering av bistand" i Sør-Korea og fikk ros av bistandskritiker Jonathan Glennie i The Guardian for Norges lederskap på "samstemt politikk for utvikling". Denne uka får vi høre hva Stortinget mener.
Internasjonal bistand i endring
Mens bistandsgivere og -mottakere forbereder seg til toppmøte om "bistandseffektivitet" i Busan i Sør-Korea neste uke er de globale rammebetingelsene for det internasjonale utviklingssamarbeidet er i ferd med å endre seg fundamentalt. Stikkordet er "BRICS". Den Nord-dominerte bistandsarkitekturen kan stå for fall, tror noen, mens andre er bekymret for åpenhet og innsyn hos nye givere.
Aftenposten vs. norsk bistand = utvikling?
Aftenposten har kastet seg over Norad og norsk bistand, med kritisk blikk på korrupsjon, forvaltning, åpenhet, forskning, evaluering og resultater m.m. Det er viktig alt sammen, men likevel: blir det mer og bedre utvikling av slikt? Er "samstemt politikk for utvikling" for vanskelig både for regjeringen, opposisjonen, de frivillige organisasjonene og media?
Ris og ros til utviklingsbudsjettet 2012
De frivillige organisasjonenes merknader og kommentarer til regjeringens forslag til utviklingsbudsjett ("bistandsbudsjettet") for 2012 er også i år preget av både ris og ros på egne kjerneområder. Stort sett er de, som Kirkens Nødhjelp, godt fornøyd med at bistandsprosenten opprettholdes på høyt nivå, selv om det fortsatt går mye "bistandspenger" til flyktningtiltak i Norge. KrF er mer kritisk på nettopp dét feltet, mens Høyre etterlyser sterkere fokus i utviklingspolitikken.
Bistandsavhengighet på retur
FNs andre generalsekretær, Dag Hammarskjöld, fryktet de tidligere kolonimaktenes grep om fattige land gjennom u-hjelp og OECDs utviklingskomité (DAC). 50 år etter hans død er globale maktforhold i endring og grepet svekkes. En fersk rapport fra ActionAid kan nå fortelle at bistandsavhengigheten har falt betydelig i mange land og rapporten gir råd om hvordan bistandsavhengigheten kan svekkes ytterligere.
- Sør-Sudan må unngå bistandssirkus
- Sør-Sudan må unngå bistandssirkus, sier Hilde Frafjord Johnson, som nylig ble utnevnt til FNs spesialrepresentant i Sør-Sudan. 9. juli fikk det nye landet sin lenge etterlengtede uavhengighet, godt hjulpet av bl.a. norske aktører som Norsk Folkehjelp og Frafjord Johnson, men det nye landet står nå overfor store oppgaver og utfordringer. Håndtering av oljeressursene langs grensen mot Sudan i nord er en av dem og internasjonal bistand en annen. Dette vil bli utfordringer også for Norges videre engasjement.
Bare KrF og Venstre vil endre praksis med bistandsfinansiering av flyktningtiltak
Det er bare KrF og Venstre som vil endre praksis med å inkludere flyktningtiltak i Norge over bistandsbudsjettet. Det framgår av finanskomiteens innstilling til revidert budsjett for 2011, til tross for at et bredt flertall i 2009 mente at "... når hovedformålet ikke er utviklingsbistand til fattige land, skal dette ikke bistandsfinansieres". I fjor utgjorde denne posten hele 10% av bistandsbudsjettet og på dette feltet er Norge en "versting" i Europa.
SSB/Norad's "godhetsindeks"
- Massiv støtte til bistand, kunne vi lese i avisa Klassekampen sist uke, som viste til en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utført på oppdrag fra Norad. Slik er det imidlertid stort sett også i andre vestlige giverland, der andelen som vil øke bistanden tildels er betydelig større enn i Norge. Blir det samstemt politikk for utvikling av en slik "godhetsindeks" blant giverlandene? Årets rapport gir noen hint, men kanskje holdningsundersøkelser i Sør kan gi et bedre korrektiv til givernes selvgodhet?
Grønn vekst for miljø og utvikling?
- En grønnere utvikling må til for å få en framtidsrettet økonomisk vekst i fattige land, skrev UD i forbindelse med lanseringen av den nye stortingsmeldingen om miljø og utvikling sist uke - uten at dét skapte de store overskriftene. Både KrF og frivillige organisasjoner etterlyser mer samstemt politikk og friske penger til klimabistand, men regjeringen får også ros - fra bl.a. WWF Norge, som karakteriserer regjeringens politikk for "en modig satsing i norsk bistand".
Etter bistandskritikken - hva nå?
Hvor står vi etter tung og grunnleggende kritikk av bistanden i de senere årene? Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp tar til orde for mer samstemt politikk og organisering av globale folkelige bevegelser, mens tidligere statssekretær i UD, Vidar Helgesen (H), tror bistandsepoken kan være i ferd med å ebbe ut og tar til orde for mer demokrati.
Demokrati og menneskerettigheter i utviklings- og utenrikspolitikken
Kan bistand fremme demokrati og menneskerettigheter? Det var spørsmålet Høyres utenriksfraksjon stilte på et seminar på Stortinget sist uke. 20 år etter Berlinmurens fall står demokrati og menneskerettigheter fortsatt på dagsorden i utviklings- og utenrikspolitikken, men ikke alt er helt som før. Makten flytter mot Sør og Øst og krav om resultater og effektivitet i bistanden er kanskje ikke det lureste for å fremme demokrati? - Slipp demokratiet til i bistanden, oppfordrer Vidar Helgesen.
- Mangelfull resultatorientering
- Mangelfull resultatorientering i norsk langsiktig bistand, konkluderer Riksrevisjonens forvaltningsgjennomgang, som ble lagt fram i dag. FrPs Øyvind Vaksdal hevder i en kommentar at "rødgrønn bistand er uten kontroll", men tross skarp kritikk av norsk bistandsforvaltning bringer Riksrevisjonens rapport oss neppe nærmere et svar på det store spørsmålet mange har stilt i de senere årene: Virker bistand? Og dessuten: utviklingspolitikk er i dag mer enn bistandsbevilgninger.
Stortinget om utenriksbudsjettet for 2011
Stortinget behandlet sist fredag utenriksbudsjettet for 2011, der KrF sammen med regjeringspartiene gikk sammen om omdisponeringer til fordel for GAVI og frivillige organisasjoner - herunder kr. 10 mill til opplysningsarbeid. Utover det ble mer eller mindre samstemt politikk for utvikling i året som kommer drøftet med utgangspunkt i de ulike fraksjonenes merknader i komiteens innstilling - der særlig regjeringspartiene mente FrP var "helt på sidelinjen".
Bøssebærere og/eller meningsbærere?
- Tidenes TV-aksjon for Flyktninghjelpen!, kunne Flyktninghjelpen konstatere etter at årets TV-aksjon søndag kveld hadde innbragt over 200 millioner kroner. Den kritiske debatten om TV-aksjonen som "utviklingskommunikasjonens tragedie" og "journalistikkens sammenbrudd" hadde åpenbart ingen negativ innflytelse på innsamlingsresultatet og Norads nye informasjonssjef, Kjell Terje Ringdal, tok TV-aksjonen i forsvar og mente at det av og til trengs "fluer i øynene". Kritikere, med ferske masteroppgaver om TV-aksjonen, tar til orde for endringer og fornyelse av TV-aksjonen.
Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige?
Norge er ikke alene om å ville utvikle en "samstemt politikk for utvikling", men lett er det ikke når egne interesser skal veies opp mot fattige lands behov. - Regeringen missar målet, mente Diakonia i Sverige etter at den svenske regjeringen i mars i år la fram sin "samstemtrapport". Denne uken deltok gjester fra Sverige på et seminar på Stortinget i regi av Høyres stortingsgruppe og Kirkens Nødhjelp. Hva kan vi lære av svenskene?
Sommerens utviklingsdebatt II: Krigsbistand?
- Når hjelperne blir en del av problemet, var tittelen på et frokostseminar i regi av den liberale tankesmien Civita i begynnelsen av juni. I samarbeid med Asle Toje ble fokuset satt på nødhjelp og bistand til land, områder og parter i krig med utgangspunkt i innledninger fra to kritiske journalister, Linda Polman og Bengt Nilsson, forfattere av henholdsvis "Krisekaravanen" og "Sveriges Afrikanska krig". Debatt ble det og nå kreves det også ny debatt om Norges engasjement i det krigsherjede Afghanistan.
Sommerens utviklingsdebatt I: Middelklassens rolle
– Støtt opp om middelklassen, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Norads magasin Bistandsaktuelt i mai. Slikt blir det debatt av. Ikke bare utfordrer han bistandens tradisjonelle fokus på de fattigste, men også en viktig del av grunnlaget for UNDPs årlige rapporter om menneskelig utvikling: skepsis til "trickle down"-effekten.
Er Norge en naiv FN-venn?
- Går den norske regjeringen på autopilot når FN skal få penger? spurte NRK P2 i politisk kvarter sist uke etter at Norads årlige evalueringsrapport bl.a. konkluderte at "FN-organisasjonar har vanskar med å levere bistand effektivt". FNs utviklingsprogram (UNDP) tar kritikken med fatning, men FrP følger saken opp i Stortinget. De vil at regjeringen skal behandle FN som Verdensbanken slik at Norges bidrag gjøres avhengig av fremdriften og resultatene av reformarbeidet i organisasjonen. - Vi er ikke naive, svarer Erik Solheim i Aftenposten i dag.
Nordisk utviklingsdebatt - fortsatt likesinnet?
Tidligere ble ofte de nordiske landene, sammen med Nederland og Canada, omtalt som "likesinnede" i bistands- og utviklingspolitikken. Slik er det knapt i våre dager. Den kritiske bistandsdebatten går i mange land, men de utviklingspolitiske svarene spriker. Hva skjedde med den nordiske bistandsmodellen?
Fortsatt bistands-, ikke utviklingsdebatt
- Vi bruker penger på å bekjempe årsakene til fattigdom, ikke bare konsekvensene, skrev miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i et debattinnlegg i Aftenposten tidligere denne måneden. Vinterens utviklingsdebatt har imidlertid fortsatt som en bistandsdebatt, selv om Solheim med sin utviklingsmelding i fjor oppfordret til en bredere utviklingsdebatt om "de store spørsmålene i vår tid".
Flyktninger ut av bistandsbudsjettet?
Hva er bistand? Spørsmålet har blitt reist med styrke etter at regjeringen de siste årene har lagt fram bistandsbudsjetter der utgifter til mottak av flyktninger i Norge har utgjort en betydelig andel. I svar på spørsmål fra Trine Skei Grande (V) sier nå miljø- og utviklingsminister Erik Solheim at han gjerne tar en debatt om dette.
Vinterens bistandsdebatt
- Det er nesten ikke lov til å diskutere hvorvidt bistanden fungerer, sa utenriks- og forsvarskomiteens leder, Ine Marie Eriksen (H), i budsjettdebatten i Stortinget i desember. Men vinterens bistandsdebatt i bl.a. avisa Klassekampen viste kanskje snarere det motsatte: at aldri før har rommet for kritisk debatt om bistanden vært større?
Uheldig bistandsfokus
Årets resultatrapport fra Norad, som ble lagt fram mandag denne uka, illustrerer bistandens grunnleggende problem: Norsk bistand er liten, både i størrelse og som endringskraft, slik Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen skriver i sitt forord. Likevel er det denne lille delen som har dominert utviklingsdebatten, både blant tilhengere og kritikere av ymse slag, siden u-hjelpens begynnelse. De burde i stedet ha fokusert på de større kreftene som fremmer og hemmer verdens utvikling.
Rekordhøyt "bistandsbudsjett"
Regjeringen presenterte i går et rekordhøyt bistandsbudsjett, men én av ti "bistandskroner" går til flyktningtiltak i Norge - mer enn for eksempel Afrika eller nødhjelp. Budsjettøkningen til slik "bistand" står i klar motsetning til Stortingets føringer i forbindelse med behandlingen av Utviklingsmeldingen tidligere i år. Klimasatsing og flyktningtiltak har stått sentralt i kommentarene til UDs budsjett for 2010, selv om budsjettet gir signaler også på en lang rekke andre felt.
Utviklingspolitikk - hjemme og ute
Stortingets utenrikskomité la sist fredag fram sin innstilling til regjeringens utviklingsmelding om klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom. Et bredt flertall presiserer viktige prinsipper på flere områder, opposisjonen bidrar med viktige kritiske merknader og FrP avgir, som vanlig, en rekke bistandskritiske særmerknader. Det viktigste med innstillingen er trolig likevel at den bekrefter at norsk utviklingspolitikk for alvor har blitt noe mer enn bistand - og at den angår utviklingen også her hjemme.
Bistandsdebatten ruller videre
Bistanden til Afrika har forverret situasjonen for afrikanere, hevder Dambisa Moyo fra Zambia i en ny bok. - Ren elendighetsbeskrivelse uten nyanser, hevder Halle Jørn Hanssen. Fredag møter hun miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Men debatten om Moyo's bok er bare én av mange bistandsdebatter som for tiden ruller i media. Andre debatter omfatter bl.a. "diktatorbistand" til Zimbabwe og bistand på sviktende grunnlag.
- De store spørsmålene i vår tid
Med den nye stortingsmeldingen "Klima, konflikt og kapital" ønsker miljø- og utviklingsminister Erik Solheim å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid. Det fikk han bred oppslutning om, men mange etterlyste mer konkrete tiltak og politikk og Nobelprisvinner Rajendra Pachauri advarte mot å legge for stor vekt på norske fortrinn på bekostning av utviklingslandenes og det globale samfunns prioriteringer.
Og resultatet av norsk bistand er: Tja
I slutten av november la Norad fram sin andre resultatrapport, som ifølge direktør Poul Engberg-Pedersen viser at det internasjonale bistandssystemet gir resultater tross en ugjennomsiktig struktur. Rapporten ble forbigått i stillhet i Stortingets budsjettdebatt, tross fokus på resultater, mens Asle Toje og Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI gir den stryk. Har resultatrapportene gitt de ønskede resultater?
Finansiering for utvikling i en krisetid
Til helga starter FN-konferansen om finansiering for utvikling (FfD), som skal følge opp vedtakene og løftene fra det såkalte "høynivåmøtet" i Monterrey i 2002. I Soria Moria-erklæringen lovet den rødgrønne regjeringen å gå foran i arbeidet for nye finansieringsmekanismer, men lett har det ikke vært. Kanskje kan høstens finanskrise gi grunnlag for ny vilje til handling?
Den nye bistandsdebatten
Utviklingspolitikken er i støpeskjeen og den nye bistandsdebatten ruller videre med engasjerte aktører og deltakelse fra et bredt politisk spekter. Fritt Ords seminar om "Nye tanker om bistand", der kritiske røster fra Sør deltok, har fått mye oppmerksomhet, men debatten går også andre steder.
Sursøte miljø- og utviklingsbudsjetter for 2009
Med rekordstore økninger i både miljø- og utviklingsbudsjettet var kanskje miljø- og utviklingsminister Erik Solheim det gladeste statsråden i går. Mange miljø- og utviklingsorganisasjoner gleder seg med ham, men budsjettøkningene har en sursøt ettersmak.
Det rødgrønne utviklingsbudsjettet 2009
- Stor økning til regnskog, kvinner og utdanning, heter det i UDs pressemelding om statsbudsjettet for 2009, men den største "budsjettvinneren" på bistandsbudsjettet er flyktningetiltak i Norge. Målet om 1% til bistand innfris, men kanskje ikke for første gang?
Bedre med mindre bistand?
Vi har så det rekker og vil gjerne hjelpe andre. I sommer tok Jan Egeland til orde for å doble bistanden. - Vi bør begrense oss, mener imidlertid Jonathan Glennie fra Christian Aid, som i en ny bok hevder at mer bistand ikke nødvendigvis er bedre. Og Sør-senterets Yash Tandon har skrevet bok om hvordan utviklingsland kan frigjøre seg fra utviklingshjelp som ikke hjelper.
Sivilsamfunnet i Øst-Europa på fremmarsj
Med utvidelsen av EU trekkes også Øst-Europa sterkere inn i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Tidligere mottakerland blir givere, bistandsforvaltninger etableres og bygges opp og frivillige organisasjoner trekkes inn i bistand, utviklingspolitikk og opplysningsarbeid.
Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet i går, etter at utviklingsutvalget sist uke la fram sin sluttrapport. Uka før lanserte UD boka "Norske interesser - utenrikspolitikk i en globalisert verden". Motsetninger?
Bistandseffektivitet = utvikling?
Denne uka samles ministre fra over 100 land, såvel som representanter fra det internasjonale sivilsamfunn, i Ghanas hovedstad Accra for å drøfte "bistandseffektivitet". Det såkalte høynivåforumet skal se på oppfølgingen av Pariserklæringen fra 2005. Her står striden bl.a. om hvor effektiv bistanden er, hvor mye utvikling bistanden resulterer i og ikke minst hvem som har hånden rattet?
Utviklingspolitikken i støpeskjeen
Det ligger an til en hektisk høst foran et år der utviklingspolitikken vil være i støpeskjeen. I september kommer omsider rapporten fra det regjeringsnedsatte utviklingsutvalget og i løpet av vinteren/våren vil regjeringen legge fram to stortingsmeldinger. Samtidig jobber de politiske partiene med sine nye politiske programmer foran stortingsvalget neste høst.
Sommerens utviklingsdebatt
Mens bistandsdebatten sist sommer var forskernes og bistandsbransjens debatt har sommerens utviklingsdebatt i større grad vært dominert av politikerne. Den ugandiske redaktøren og aktivisten Andrew Mwenda bidro til bistandskritiske oppslag fra FrPs landsmøte i mai og i juni la et utvalg fra Høyre fram forslag til ny utviklingspolitikk. Aner vi konturene av en omforent ny "blå" bistandspolitikk der det gamle slagordet "trade not aid" fremmes med fornyet kraft?
Revidert utviklingsbudsjett 2008
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen har lagt fram i dag, foreslås en tilleggsbevilgning på 225 millioner kroner for å redusere avskogingen i utviklingsland, men nesten 250 millioner omdisponeres for dekke økte utgifter til flyktninger i Norge. Det rammer de fleste andre områder, herunder bistand til Afrika og tiltak for kvinner og likestilling. Og statsministerens flaggskip, GAVI, skal bli egen stiftelse.
Utviklingspolitisk kurs - og resultater av bistanden
Tidligere denne måneden la Stortingets utenrikskomite fram en enstemmig innstilling med klare føringer for utviklingsminister Erik Solheim. Og denne uka kom den første rapporten om resultater i bistanden, som Norad lovet i sin nye strategi og utenrikskomiteen har ventet på. Veien videre: stø kurs eller ny kurs?
På rett vei med Paul Collier?
"Bistandsguruen" Paul Collier's bok, "The Bottom Billion", har blitt omfavnet med begeistring av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Andre er mer skeptiske. Denne uka var Charles Abugre fra Christian Aid på besøk i Oslo og redegjorde for sitt syn på Colliers kritikk av hans organisasjon.
Helhetlig Afrika-politikk
- Norge trenger en fornyet Afrika-politikk som kan se utviklingspolitikk og utenrikspolitikk i sammenheng, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i februar i fjor. Sist uke kom resultatet: Plattform for en helhetlig Afrika-politikk.
Sommerens bistandsdebatt
Bistandsdebatten i Norge ble trappet opp utover våren og fortsatte i sommermånedene. Det har vært en debatt om bl.a. makt og gode intensjoner; om aktørenes og forskernes bindinger og egeninteresser; om myter og virkelighet og om hvorvidt bistand i det hele tatt virker. Og vi har selvsagt hatt "debatten om debatten".
Kunnskap-holdning-handling
En ny undersøkelse viser at de fleste av oss tror situasjonen i u-land er mye verre enn den faktisk er. Til tross for det - eller kanskje nettopp derfor? - viser den samme undersøkelsen at 9 av 10 nordmenn er villige til å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdom. - Pinlig, sier utviklingsministeren om vårt kunnskapsnivå, men kanskje er det ikke så farlig?
Utviklingspolitisk redegjørelse - og debatt
Foran utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget på fredag fremmet de fem store norske bistandsorganisasjonene krav om at regjeringen innfrir løftet om mer penger til bistand. I redegjørelsen og stortingets debatt, såvel som på ministerens åpne møte med sivilsamfunnet i etterkant, var det imidlertid debatt om utviklingspolitikken som sto i sentrum.
Bistandsdebatt i Stortinget
Om ikke alle er enige i størrelsen på bistandsbudsjettet, så er det bred enighet om betydningen av kritisk debatt om kvalitet og innhold, såvel som om bistandens rolle, betydning og forutsetninger. Det viste tirsdagens interpellasjonsdebatt om bistand i Stortinget, der utviklingsminister Erik Solheim trakk opp 4 avgjørende punkter.
På tide å skrote bistanden
– Bistand er politikk, terper utviklingsminister Erik Solheim. Han tar feil. Bistand er lureri og politikk er politikk. Ihvertfall om vi skal tro direktøren for utviklingslandenes egen tenketank, Yash Tandon ved Sør-senteret i Genève. Han tar nå til orde for å begrave ideen om bistand, fullstendig og ugjenkallelig. Han mener at jo fortere «bistand» blir gjort til historie, jo lettere vil det bli å gjøre fattigdom til historie også.
Viktig utviklingsutvalg - uten deltakelse fra de det gjelder
Det nyoppnevnte utviklingsutvalget har fått et bredt og spennende mandat som skal munne ut i en offentlig utredning neste høst, men det skorter kanskje litt på noe vesentlig: deltakelse fra de det gjelder?
Den utviklingspolitiske budsjettdebatten 2006
- Verda er i total forandring, sa komiteleder Olav Akselsen (Ap), da han tidligere i denne måneden innledet Stortingets debatt om utenriksdepartementets budsjett. Men tross nye og spennende innslag var det en budsjettdebatt, der volumdebatten engasjerte flest og mest.
Verdensbanken med "ny kurs"?
Alle er enige om at Verdensbanken har endret seg, men en fersk rapport bestilt av utviklingsminister Erik Solheim slår fast at fattige land fortsatt blir pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før. Solheim vil likevel ikke kutte støtten - eller holde den tilbake slik Storbritannia gjorde i protest tidligere i høst.
Makt, fattigdom og den globale vannkrisen
Den globale vannkrisen krever flere liv som følge av sykdom enn noen krig gjør som følge av våpenbruk, slår Human Development Report 2006 fast. Det store stridsspørsmålet er om krisen løses best ved at private selskaper i økende grad slipper til, slik Verdensbanken og vestlige givere har gått inn for i de senere årene.
GAVI for liten og GAVI for stor?
Gjennom et utall taler, innlegg og kommentarer, såvel som gjennom statsbudsjettet, har Jens Stoltenberg entusiastisk fremmet den globale vaksinealliansen GAVI. GAVI er statsministerens, Arbeiderpartiets og regjeringens flaggskip i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Til beste for barna og/eller farmasøytisk industri og Bill Gates?
Det rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet
Det første rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet høster mest ros fra de frivillige organisasjonene, spesielt på områdene gjeldsslette, miljø og kvinner. Til tross for et historisk høyt bistandsbudsjett velger likevel mange, særlig de store bistandsorganisasjonene, å fokusere på at regjeringen fortsatt ikke har nådd prosentmålet. Men ser vi en "ny kurs"?
Organisasjonenes bidrag til utvikling i Latin-Amerika
Da utviklingsminister Erik Solheim i august besøkte Latin-Amerika var det mye fokus på olje, gass, miljø og naturressursforvaltning, men grunnlaget for regjeringens initiativ er et ønske om å støtte "folkelige og politiske bevegelser som trenger hjelp for å lykkes i å skape demokrati og mer rettferdig fordeling". Norske organisasjoner hilser initiativet velkommen og vil gjerne bidra med sine erfaringer.
Stortingsdebatten - om resultater i bistanden
Da Stortinget i mai diskuterte utviklingsministerens redegjørelse ble mange viktige utviklingspolitiske spørsmål tatt opp, herunder bistandens evige og ubesvarte spørsmål: nytter det?
Ny eller stø kurs i utviklingspolitikken?
Denne uken ga utviklingsminister Erik Solheim en utviklingspolitisk redegjørelse til Stortinget og hadde dermed anledning til å redegjøre for endringer i utviklingspolitikken etter regjeringsskiftet sist høst. Tross valgløfter om ny kurs, bar redegjørelsen mer preg av stø kurs, selv om Solheim også har tatt noen nye grep og varslet en rekke nye initiativer.
Bred enighet i Stortinget om å styrke kvinneperspektivet
Egne kvinnetiltak eller "mainstreaming"? Ja, takk - begge deler, samt fokus på strukturelle årsaker til fattigdom og feminisering av fattigdommen. Omtrent slik kan den relativt brede enigheten i Stortinget oppsummeres etter gårsdagens debatt i Stortinget, der utviklingsminister Erik Solheim svarte på en interpellasjon fra Ågot Valle (SV).
Bra med mer til FN, men ...
Den rødgrønne regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet får en forsiktig positiv mottakelse blant utviklingsorganisasjonene. Reaksjonene er positive til økte bevilgninger til FN, men innebærer det egentlig noen reell styrking av FN? Og hvorfor kutter de bevilgningene til gjeldsslette og bistand gjennom frivillige organisasjoner?
UNDP: Løftene til de fattige er brutt
Årets rapport om menneskelig utvikling fra FNs utviklingsprogram (UNDP) handler om veivalg og gir anbefalinger til verdens ledere foran FN-toppmøtet neste uke. Rapportens anbefalinger støtter langt på vei opp under utviklingslandenes krav foran toppmøtet, men gir ingen råd om hvordan verdenssamfunnet bør håndtere et USA og andre rike land som blokkerer oppfølgingen av tusenårsmålene.
USA vil ha tusenårsmålene ut av FN-toppmøtet
- Utviklingslandenes krav er ignorert, hevder den britiske organisasjonen World Development Movement, som tidligere denne uka la fram sin analyse av utkastet til slutterklæring fra FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. Likevel fremmet USAs nye FN-ambassabør, John Bolton, forslag om omfattende endringer i utkastet, herunder forslag om å fjerne alle henvisninger til FNs tusenårsmål.
FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land
- Anbefalingene fra FNs generalsekretær for å oppnå tusenårsmålene (MDGene) har til hensikt å bane vei flere nyliberale reformer i utviklingsland, skriver Joseph Yu i Ibon (Filippinene) i en kommentar til Kofi Annans rapport "Under større frihet". Dette er bare ett av mange kritiske innspill og kommentarer til Annans rapport, som i disse dager legges fram i forkant av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I det som kanskje er den mest lukkede FN-prosess de siste ti årene synes heller ikke norsk UD å være særlig interessert i innspill fra sivilsamfunnet.
Kamp om makt og toppjobber - i FN, WTO og Verdensbanken
- Måten lederne velges på, fortjener ikke annet enn stryk, skrev Dagens Næringsliv i en lederkommentar om arbeidet med å finne nye ledere i OECD, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken. Men stryk eller ikke - nye ledere skal velges, også i FNs utviklingsprogram der Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson nå er offisielt lansert som kandidat.
Verden på feil kurs mot 2015?
Den økonomiske politikken som i dag drives gjennom av Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet er kun egnet til å gjøre fattige land stadig fattigere, mener Erik Reinert, i følge Morgenbladet. Han har nylig utgitt boka "Global økonomi - Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere". Og i hvilken grad denne politikken virker i Latin-Amerika og Afrika er gjenstand for kritisk debatt i en annen fersk bok - "Mangfold i utvikling: revurdering av Washington Konsensus" - fra Fondad (Forum for gjeld og utvikling).
Gjeld og PRSP - fra "giverskap" til eierskap?
"Fra ´giverskap´ til eierskap? Mot 2. runde av PRSP" er tittelen på en fersk rapport fra Oxfam i England, som mener PRSPenes løfter om å bidra til fattigdomsreduksjon i all hovedsak ikke har blitt innfridd. Rapporten inneholder en rekke anbefalinger som vil kunne være av interesse for regjeringen, som i disse dager reviderer sin gjeldsplan fra 2000 og forbereder en ny stortingsmelding om sørpolitikken.
