Nyheter og aktuelt
Ressurssidene avviklet - bevares som arkiv 2000-2021
Fra oppstart ved århundreskiftet var RORG-samarbeidets ressurssider for Nord/Sør-interesserte et sentralt nettsted for utviklingspolitisk interesserte mennesker, som løpende fulgte debatter om sentrale og aktuelle saker. I 2021 avslo Norad søknad om videre støtte, men nettstedet er bevart som arkiv for norsk utviklingspolitisk debatt 2000-2021 m.v.
Bærekraftsjournalister hedret
Journalister fra E24, Dagens Næringsliv og Dagbladet ble hedret for framifrå bærekraftsjournalistikk under et arrangementet i regi av forskergruppen medier, krig og konflikt (MEKK) ved jurnalistutdanningen på OsloMet, i samarbeid med RORG-samarbeidet, fredag 8. januar.
Resultater av Norads informasjonsstøtteordning 2017-2019
RORG-samarbeidet la denne uka fram sin resultatrapport for Norads informasjonsstøtteordning 2017-2019. Den ble godt mottatt av stortingsrepresentantene Trine Skei Grande (V) og Marit Knutsdatter Strand (Sp), så vel som utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF). Ulstein forsikret også at hans fokus var utvikling av ordningen, ikke avvikling.
Læreplanfornyelsen, bærekraftlig utvikling og bærekraftsmål 4.7
- Bærekraftig utvikling kommer til å bli helt sentralt fremover, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i forbindelse med at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) på mandag la fram nye læreplaner for norsk skole. "Bærekraftig utvikling" inngår i læreplanfornyelsen som ett av tre tverrfaglige temaer i den "fremtidens skole" som skal bidra til at dagens barn og unge, i tråd med bærekraftsmål 4.7, kan "tilegne seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling".
En fremtidens skole for klimastreikende elever - eller to skritt tilbake?
I skyggen av 40000 klimastreikende skoleelever trosset Kunnskapsdepartementet i forrige måned forslag fra faggrupper og reverserte arbeidet med å få bærekraftig utvikling inn som tverrfaglig tema i læreplanene. For at Stortingets intensjon om integrering av nye tverrfaglige temaer skal komme på plass i fremtidens skole maner derfor nå skolefolk og sivilsamfunn til innsats for fremtidens skole gjennom et opprop: Vi vil at opplæringen for den fremvoksende generasjon skal være i tråd med opplæringslovens formålsparagraf som sier at opplæringen “skal opne dører mot verda og framtida”!
RORG-samarbeidet med uttalelse om Norads evaluering "Monolog eller dialog?"
- Selv om mye er bra, er det fortsatt behov for forbedringer, sa evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe da Norads evaluering "Monolog eller dialog?" ble lagt fram tidligere i høst. Medlemmer av RORG-samarbeidet har nå stilt seg bak en felles uttalelse om hvoran informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet knyttet til norsk utviklingspolitikk i årene framover kan styrkes i lys av Agenda 2030.
En fremtidens skole for bærekraftig utvikling
Med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål skal bærekraftig utvikling nå løftes fram som ett av tre tverrfaglige temaer i "fremtidens skole" i Norge. Det vil bli en krevende prosess og da gjelder det å ikke snuble i startgropa. Sist uke sendte Kunnskapsdepartementet et utkast til ny generell del av læreplanverket for grunnskolen ut på høring. Utkastet "henger ikke på greip" mener Judith Klein i RORG-samarbeidet.
20 år med oljefondsetikk - hva nå? #infostøtten
Det er i år 20 år siden debatten om etiske retningslinjer for oljefondet startet. En ny rapport fra RORG-samarbeidet viser at godt samarbeid mellom politikere og sivilsamfunn, med informasjonsstøtte fra Norad, har gitt gode resultater. Imidlertid er både sivilsamfunn og politiske partier, så vel som tidligere utvalgsleder Hans Petter Graver, professor Beate Sjåfjell, tankesmia Agenda og andre, enige om at det nå trengs nye grep på veien mot bærekraftig utvikling.
Hvordan få større utviklingseffekt av støtten til sivilsamfunnet?
Norads resultatrapport 2016 har hovedfokus på resultater av støtte til sivilt samfunn innenfor bistanden. Den virker. - Det er forunderlig at ikke mer av støtten til sivilsamfunnet gis til arbeid som på sikt kan ha større utviklingseffekt enn bistand alene, mener likevel Andrew Kroglund og Knut Hjelleset i RORG-samarbeidet. De viser til resultater av informasjonsstøtten på utviklingspolitiske områder, utover bistand, som skatt, handel, investeringer og klima m.m.
Sivilsamfunnets roller og resultater
Nylig fikk Forum for utvikling og miljø (ForUM) skryt av UNDP-sjef Helen Clark for sin koordinering av bidrag til utviklingen av FNs nye bærekraftsmål. Både FNs generalsekretær og den globale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS ser imidlertid med uro på at sivilsamfunnets handlingsrom minsker - også i vestige land. I kjølvannet av budsjettstriden rundt sivilsamfunnsbistanden sist høst er det reist ny debatt om sivilsamfunnets roller og resultater også her hjemme.
- Kunnskapsminister Røe Isaksen står til laud
I sin nye melding til Stortinget vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) blant annet ha bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap inn som tverrfaglige og prioriterte temaer i skolen. - Dette står til laud, mener styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund, som i lys av FNs nye bærekraftsmål antyder at kunnskapsministeren burde bære tittelen bærekraftsminister.
Skei Grande: Ikke kutt infostøtten en gang til!
Utenriksminister Børge Brende (H) og Den blåblå regjeringen har nå to år på rad fått tommelen ned fra Stortinget etter å ha foreslått dramatiske kutt i informasjonsstøtten til organisasjonene. I budsjettdebatten forrige uke tok Venstres Trine Skei Grande til orde for å heller kalle det "debattstøtte" og hadde en advarsel til utenriksministeren: Ikke gjør det en gang til!
Exit informasjonsstøtten?
- Utviklingsdebatten står i fare, mener en bred allianse av ledere fra ungdomspartiene, herunder Unge Høyre. De tok, i likhet med KrF og Venstre, i slutten av oktober til orde for reversere regjeringens forslag om kutt på 50 millioner kroner i informasjonsstøtten i 2016. I sitt "tilleggsnummer" til statsbudsjettet svarte regjeringen med å foreslå at støtten avvikles fullstendig. Drakampen om budsjettet, herunder informasjonsstøtten, fortsetter denne uka.
Utviklingsbudsjettet 2016
Organisasjonenes reaksjoner på utviklingsbudsjettet ("bistandsbudsjettet") for 2016 kan oppsummeres slik: regjeringen har ikke forstått alvoret i flyktningkrisen og de fattigste rammes når regjeringen av kortsiktige hensyn svekker langsiktige utviklingshensyn. Og det reageres sterkt på at regjeringen tar omkamp på infostøtten og foreslår kutt på 50 millioner kroner.
- Et svik mot sivilsamfunnet, demokratiet og FNs bærekraftsmål
- Regjeringens forslag til dramatiske kutt i støtten til sivilsamfunnet over utviklingsbudsjettet er svært overraskende i lys av budsjettforliket i fjor. I tillegg til å innebære enda en omkamp med både støttepartiene og sivilsamfunnet fremstår forslaget som et svik mot sivilsamfunnet, demokratiet og ikke minst arbeidet med oppfølging av FNs nye bærekraftsmål, sier styreleder i RORG-samarbeidet, Andrew Kroglund.
Utdanning for bærekraftig utvikling i medvind
FNs nye bærekraftsmål skal bl.a. "sikre, innen 2030, at alle elever tilegner seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å fremme bærekraftig utvikling". Tilsvarende løfter Ludvigsensutvalget, som denne uka la fram sin utredning om "fremtidens skole", fram bærekraftig utvikling som én av tre viktige, flerfaglige temaer som må være tydelig i læreplanverket. En slik satsing på "globale borgere", nasjonalt og globalt, gir håp for jordas miljø og utvikling.
Samfunnsfag og kritisk tenkning for verdensborgere (skole)
I satsingen på utdanning tar FNs generalsekretær til orde for "å fostre verdensborgerskap". Vil dette også stå sentralt i den "fremtidens skole" som nå utredes i Norge? Professor Hilde Gunn Slottemo (HiNT) roper et varsko for samfunnsfaget, mens Arbeiderpartiet vil ha inn kritisk tenkning som en sjette grunnleggende ferdighet i norsk skole. - Bomskudd, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), mens PISA-vinner Finland mener det er avgjørende.
Utviklingsbudsjettet og -politikken 2015
Etter en lang budsjetthøst er mange nå glade for at KrF og V berget "bistandsprosenten", at den varslede konsentrasjonen av bistanden ble dempet og at det var enighet om økte bevilgninger til bl.a. utdanning og FNs klimafond. For utviklingspolitikken på lengre sikt er det likevel trolig viktigere at KrF og V berget infostøtten og at vi i budsjettinnstillingen ser konturene av en fremvoksende og mulig ny utviklingspolitisk konsensus.
Nytt håp med ny runde for informasjonsstøtten
KrF og Venstre berget informasjonsstøtten og sist uke slo en samlet utenriks- og forsvarskomité på Stortinget fast at støttens "omfang og innretting blir som i 2014" også neste år. - Svært gledelig, sier daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, som håper at en gjennomgang og revisjon av regelverket neste år vil bidra til å styrke ordningen, så vel som den demokratiske deltakelsen i utformingen av utviklingspolitikken.
KrF avlyser kutt i informasjonsstøtten
I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen foreslått et kraftig kutt i informasjonsstøtten til organisasjonene, samt en "omlegging og spissing" som innebærer at informasjonsvirksomheten i større grad skal knyttes direkte til bistand på landnivå. - Dette er lite gjennomtenkt og derfor kan vi avlyse forslaget, sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad til Dagsavisen i går. På Facebook ble KrFs klare melding hilst velkommen som "dagens gladmelding" av RORG-samarbeidet.
KrF og V vil kjempe for infostøtten
Både KrF og Venstre vil kjempe for infostøtten til organisasjonene. Det ble klart under Arendalsuka på tirsdag da RORG-samarbeidet arrangerte paneldebatt om sivilsamfunnets rolle i utviklingspolitikken. Dermed må utenriksminister Børge Brende (H) påregne motbør både fra den rødgrønne opposisjonen og regjeringens støttepartier om han skulle ønske kutt og vesentlige omlegginger.
Ikke kutt infostøtten!
- Ikke kutt infostøtten! Det er det samstemte budskapet fra norske organisasjoner etter regjeringens signaler om kutt, omlegging og mulig avvikling. De oppfordrer bl.a. regjeringen til å "lære av andres feil", påpeker at "det er disse pengene som muliggjør den mest effektive utviklingspolitikken" og at "det er et spørsmål om den norske demokratimodellen". KrFs Kjell Ingolf Ropstad oppfordrer regjeringen til å droppe eventuelle kuttplaner og på debattmøte i Oslo denne uka tok FrP-rådgiver Pål Arne Davidsen til orde for å "roe ned litt".
#infostøttenfunker
Utenriksminister Børge Brende (H) hevder at infostøtten ikke når ut til brede lag av folket og at det ikke har vært et formål med ordningen å engasjere etablerte NGO-miljøer. Begge deler er feil. Tvert imot har infostøtten gitt svært gode resultater i tråd med føringer lagt av et bredt flertall på Stortinget. På twitter formidler organisasjonene i disse dager eksempler på dette under hashtaggen #infostøttenfunker. Brendes alternativ derimot, funket ikke.
#debattstruping
Sist uke svarte europaminister Vidar Helgesen (H) på spørsmål i Stortinget fra Bård Vegar Solhjell (SV) om informasjonsstøtten til norske organisasjoner. På vegne av utenriksministeren varslet Helgesen omlegging og trolig kutt for å få økt "bistandseffekt". Organisasjonene frykter at det er "utviklingseffekten" og den kritiske debatten om utviklingspolitikken som vil rammes. På twitter kommenterte de regjeringens svar med hashtaggen #debattstruping.
Regjeringen truer informasjonsstøtten
Mer enn femti organisasjoner i Norge mottar i dag informasjonsstøtte fra staten for å bidra til utviklingspolitisk debatt og dertil folkeopplysning. Regjeringen truer nå denne støtteordningen, hvilke vil kunne ramme norsk freds og utviklingspolitisk ordskifte svært hardt.
Tore Linné Eriksens verden på nett
Sist høst gikk professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Tore Linné Eriksen, av med pensjon og ble bl.a. hyllet som "akademisk folkeopplyser". Som mangeårig støttespiller for organisasjoner og andre engasjert i opplysningsarbeid om internasjonale utviklingsspørsmål etterlater han seg nå sin "verden på nett", i tillegg til andre aktuelle nettressurser.
Folkeopplysning mot post 2015
Danskene kjører debatt om hvordan «u-landsoplysning» kan skape oppslutning om bistanden. Det er sååå 1970-talls! I kjølvannet av årets tildelingsbrev til Norad har den blåblå regjeringen og utenriksminister Børge Brende nå muligheten til å markere en annen kurs i Norge.
Ny stipendordning for utviklingsjournalistikk
– Det er en risiko for at vi kan få en praksis, der den til enhver tid sittende statsråd kan kjøpe seg ekstremt mye oppmerksomhet, sa daværende lagtingspresident Inge Lønning (H) om UDs ordning for reisestipend for journalister i 2006. Etter langvarig kritikk er nå en ny og bedre stipendordning på plass. Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, håper den vil stimulere til styrket utviklingsjournalistikk i norske medier.
Debatten om opplysningsstøtten
Det er fint med kritisk debatt om opplysningsstøtten, men dessverre tar den ofte form av å rette baker for smed. Dette har vi de siste dagene fått demonstrert i Bistandsaktuelt etter oppslaget om Hans Roslings undersøkelse.
- Infostøtten skaper endring!
Årsrapporten for Norads informasjonsstøtte 2012 ble forrige mandag lansert på Litteraturhuset i Oslo og tatt godt i mot av både organisasjoner og politikere.
- Infostøtten skaper endring, konkluderte Jens Aas-Hansen fra Kirkens Nødhjelp i sin kommentar til rapporten og Ingrid Aune fra Arbeiderpartiet gratulerte med gode resultater og pekte på at infostøtten kanskje ville bli enda viktigere uten en egen utviklingsminister i regjeringen.
- Viktig satsing på opplysningsarbeid
I sitt budsjettforslag for 2014 viser regjeringen blant annet til RORG-sekretariatets samlede årsrapport for informasjonsstøtten i 2011 og foreslår å øke støtten med 10 millioner kroner i 2014. – Dette er en viktig og gledelig satsing på opplysningsarbeidet om utviklingspolitikk og globale spørsmål, sier daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas.
Hva vil Gitmark (H) med infostøtten?
Høyre vil kutte i både informasjonsstøtten og pressestøtten. Maren Sæbø i Verdensmagasinet X spår at vi kan komme til å se mindre av verden i norske medier etter høstens valg, mens Andrew Kroglund i Utviklingsfondet frykter at Høyres varslede politikk vil bety "dårligere levekår der ute og et labrere debattklima her hjemme". Er det slike resultater Høyre vil ha? Debatten går foran høstens valg. Hva Gitmark ønsker med informasjonsstøtten, utover å kutte, er fortsatt høyst uklart.
Utdanning for bærekraftig utvikling
Denne uka spør Aftenposten: Er det mulig å lage en objektiv lærebok i samfunnsfag? Dét er et viktig spørsmål å stille når endret læreplan i samfunnsfag nå ligger til behandling i Kunnskapsdepartementet og vi går mot slutten av FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling. Beniamin Knutsson ved Universitetet i Gøteborg mener det er "problematisk med avpolitisert utdanning om bærekraftig utvikling" og har forslag til hvordan dette kan løses.
UDs omstridte pressestipend videreføres
Til tross for en ny runde med hard kritikk velger utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) å vidreføre UDs omstridte praksis med pressestipend i forbindelse med statsrådens egne reiser. - Skuffende, sier daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel Aas, som sammen med Norsk Journalistlag og Internasjonal Reporter ikke en gang har fått svar på sitt brev til Holmås sist sommer med forslag om en alternativ stipendordning.
I lomma på ministeren
Hvordan oppnå en bredere og mer uavhengig dekning av utviklingspolitiske temaer i norske medier? Et forslag om en stipendordning for utenriksjournalister forvaltet av et uavhengig råd ligger allerede på utviklingsministerens bord.
Høyres foreslåtte strupetak på vaktbikkjene
Høyres Peter Gitmark vil ha full stopp i opplysningsstøtten til utviklingsorganisasjonene over bistandsbudsjettet. La oss spille ball, Gitmark: inkluder opplysningsstøtten i et helhetlig utviklingsbudsjett.
Verdensbilder i endring: Radi-Aid og Why Poverty?
Med videoen "Africa for Norway" har SAIH og OD lykkes enormt med et kritisk fokus på veldedighetskonsertenes vrengebilder av Afrika. Samtidig starter den internasjonale storsatsningen "Why Poverty?" (Hvorfor fattigdom?) på TV-stasjoner verden over. Med et kritisk tilbakeblikk på "Live Aid" vil den få oss til å stille nye spørsmål om fattigdom, som dette: Hvor mye profitt er rettferdig?
Opplysningsstøtten under hardt press i Sverige
I de senere årene har den borgerlige koalisjonsregjeringen i Sverige halvert opplysningsstøtten til organisasjonene og innskjerpet et mer snevert bistandsfokus. I sommer la de ned forbud mot å ta opp politisk sensitive spørsmål og nå vil bistandsminister Gunilla Carlsson kutte opplysningsstøtten helt. Bo Forsberg i Diakonia frykter for samstemtdebatten i Sverige.
RORG-samarbeidet 20 år!
En UD-evaluering av Norads informasjonssamarbeid med organisasjonene i 1998 fant at samarbeidet hadde "lidd skibbrudd". Siden har det gått bedre og det kritiske sivilsamfunnet har vunnet fram på mange felt. Mangeårig koordinator og nylig avgått daglig leder, Arnfinn Nygaard, forteller nå om 20 års innsats for mer og bedre opplysningsarbeid, mens tidligere informasjonssjef i Norad, Halle Jørn Hanssen, benytter anledningen til å fortelle ærlig og usminket om sin tid i Norad på 1980-tallet.
Europaparlamentet vil styrke Nord/Sør-informasjonen
Europaparlamentet vedtok 5. juli en erklæring der de ber Europakommisjonen og Ministerrådet om å utarbeide en langsiktig europeisk strategi for Nord/Sør-informasjon og aktivt globalt borgerskap. Erklæringen kom etter intenst lobbyarbeid fra det EU-baserte NGO-nettverket CONCORD. - Dette er et viktig skritt i riktig retning, sier daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel Aas.
De borgerlige, vaktbikkjene og utviklingspolitikken
- Har ikke Myhre og FrP fått med seg at utviklingspolitikk er mer enn u-hjelp og at det nå er «samstemt politikk for utvikling» som settes i fokus? Spørsmålet stilles av daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, etter at FrP sist uke foreslo kutt i statsstøtten til bistandsorganisasjonene. Torsdag inviterer hun til lansering og dialog på Stortinget om de borgerlige og utviklingsdebatten.
Utviklingspolitikk for globale borgere
Mens norske bistandsorganisasjoner dras mellom pengeinnsamling og folkeopplysning varsler nyutnevnt utviklingsminister Heikki Holmås et særlig engasjement: Ta utviklingspolitikken hjem! Kanskje han bør begynne med å spørre: Hva kreves av globale borgere i dagens verden? I Finland og Nederland har de tenkt mye på dét de siste årene.
Kunnskap-holdning-handling?
– Global forståelse uten kunnskap om de større sammenhengene er ingen virkelig global forståelse, hevder LNU-leder Gunhild Grande Stærk, som ønsker at ungdom skal være en del av løsningen på dagens globale problemer. Men er kunnskap tilstrekkelig til å endre våre holdninger og handlinger? Det tror ikke Fafo-forsker Gudmund Hernes, som i en ny bok om klima- og holdningsendringer vil ha debatt om hva som endrer våre holdninger.
Bistandsbransjens definisjonsmakt
I boka "Mat er makt" har Kaare M. Bilden også viet plass til å drøfte "bistandsbransjens definisjonsmakt" og kommunikasjon. Debatt ble det, etter at han i Dagsavisen i juni fulgte opp boka med å utfordre både Norads Kjell Terje Ringdal, PLAN og SOS-barnebyer: Blir dere med på å flytte fokus fra konsekvensene av fattigdom, over til årsakene? Noe helt klart svar har han imidlertid ikke fått og fulgte opp med fornyede utfordringer til Norad sist uke i både Dagsavisen og VG.
SSB/Norad's "godhetsindeks"
- Massiv støtte til bistand, kunne vi lese i avisa Klassekampen sist uke, som viste til en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utført på oppdrag fra Norad. Slik er det imidlertid stort sett også i andre vestlige giverland, der andelen som vil øke bistanden tildels er betydelig større enn i Norge. Blir det samstemt politikk for utvikling av en slik "godhetsindeks" blant giverlandene? Årets rapport gir noen hint, men kanskje holdningsundersøkelser i Sør kan gi et bedre korrektiv til givernes selvgodhet?
Utenriksjournalistikken - organisasjonenes rolle og potensial
- En typisk norsk bistandsreportasje forteller om empatiske nordmenn som starter et prosjekt, hevder Asle Toje, som på seminar i Oslo sist uke satte kritisk fokus på deler av utenriksjournalistikken. Sist uke ble dessuten frilansjournalist Anders Sømme Hammer tildelt Fritt Ords pris for sin uavhengige og kritiske dekning av krigen i Afghanistan. Hvilke utfordringer står egentlig utenriksjournalistikken overfor og hvordan kan norske organisasjoner bidra positivt?
Om statlig finansiering av sivilsamfunn
Avhengighet av statlig støtte kan utvilsomt ha uheldige sider, slik Asle Toje hevder i siste nummer av Bistandsaktuelt (1/2011), men på det utviklingspolitiske området er hovedproblemet at statens støtteordninger siden starten har gjort organisasjonene til kanal for norsk bistand i stedet for å fremme et utviklingspolitisk relevant sivilsamfunn.
- Norge bedre enn EU på Nord/Sør-informasjon!
- Det statlig støttede opplysningsarbeidet om sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i Norge er trolig blant de beste i Europa, mener konsulent Johannes Krause (Tyskland), som er medforfatter av en fersk rapport som sammenligner opplysningsarbeidet i Norge med EUs. Rapporten var i januar utgangspunkt for en paneldebatt om opplysningsarbeid på Litteraturhuset i Oslo, der bl.a. politisk rådgiver i UD, Arvinn Gadgil (SV), og stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H) deltok med engasjerte innspill til videreføring av dette arbeidet.
UD ønsker utenrikspolitisk ordskifte og starter dialogprosjekt om kapital og utvikling
Gjennom sitt Refleks-prosjekt stimulerte Støre-UD til debatt og fikk innspill som munnet ut i en stortingsmelding om utenrikspolitikk i fjor: interesser, ansvar og muligheter. Nå videreføres prosjektet for å stimulere det utenrikspolitiske ordskiftet og i tillegg tar Solheim-UD initiativ til et dialogprosjekt om kapital og utvikling. Neste uke blir det debatt på Litteraturhuset i Oslo. Får vi god folkeopplysning og samstemt politikk av slikt?
Bøssebærere og/eller meningsbærere?
- Tidenes TV-aksjon for Flyktninghjelpen!, kunne Flyktninghjelpen konstatere etter at årets TV-aksjon søndag kveld hadde innbragt over 200 millioner kroner. Den kritiske debatten om TV-aksjonen som "utviklingskommunikasjonens tragedie" og "journalistikkens sammenbrudd" hadde åpenbart ingen negativ innflytelse på innsamlingsresultatet og Norads nye informasjonssjef, Kjell Terje Ringdal, tok TV-aksjonen i forsvar og mente at det av og til trengs "fluer i øynene". Kritikere, med ferske masteroppgaver om TV-aksjonen, tar til orde for endringer og fornyelse av TV-aksjonen.
Kan staten finansiere sine kritikere?
- Er frivilligheten fri?, spurte Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i en kommentar i Aftenposten sist uke og viste til de frivillige organisasjonenes økonomiske avhengighet av staten. Noe klart svar har han ikke, men deler Janne Haaland Matlarys frykt for at avhengighet leder til servilitet. Han har møtt motbør fra flere, men finnes det gode alternativer for å finansiere et kritisk sivilsamfunn?
Fotball-VM med nye bilder av Afrika?
- Arrangementet har styrke til å endre verdens oppfatning av kontinentet, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon da FNs generalforsamling sist høst sluttet seg til VM i Sør-Afrika som en plattform for sosial utvikling og fred i Afrika. Her hjemme er SAIH og Fellesrådet for Afrika opptatt av det samme og har satset på tett oppfølging av journalister og mediedekningen, med bl.a. en egen VM-blogg.
Bidrar norske skolebøker til avmakt i møte med verden?
- Kunnskap gir makt, heter det, men en fersk undersøkelse av Nord/Sør-perspektivet i norske skolebøker antyder snarere at "Kunnskapsløftet" gjennom dagens skolebøker og gjeldende læreplaner gir avmakt. - Hvor ble det av internasjonalt medansvar og solidaritet? spør Hei Verden, som har bestilt undersøkelsen, mens FrP-byråd i Oslo, Sylvi Listhaug, går hardt ut og advarer mot "venstreradikalt tankegods" i norske skolebøker.
Uheldig bistandsfokus
Årets resultatrapport fra Norad, som ble lagt fram mandag denne uka, illustrerer bistandens grunnleggende problem: Norsk bistand er liten, både i størrelse og som endringskraft, slik Norad-direktør Poul Engberg-Pedersen skriver i sitt forord. Likevel er det denne lille delen som har dominert utviklingsdebatten, både blant tilhengere og kritikere av ymse slag, siden u-hjelpens begynnelse. De burde i stedet ha fokusert på de større kreftene som fremmer og hemmer verdens utvikling.
TV-aksjon i godhetsregimets vold
- NRKs TV-aksjon speiler ikke først og fremst nasjonens giverglede, derimot journalistikkens absolutte sammenbrudd og verden omskapt til kulisse for Den Gode Intensjon, skrev professor Terje Tvedt sist vinter. Debatten raste, men ser ut til å prelle av som vann på gåsa - i år som før. Helgens TV-aksjon til inntekt for CARE's arbeid fulgte i relativt vante spor, med hjelp fra bl.a. Dan Børge Akerø, humorgruppa Queendom og Barack Obamas søster: Auma Obama.
Utviklingshuset - til debatt og læring?
Med representanter fra regjering og kongehus til stede ble nylig Utviklingshuset, et informasjons- og opplevelsessenter om bistand og utvikling, åpnet. Det har bl.a. til hensikt å bidra til økt refleksjon og debatt om utviklingssamarbeid, med skoleungdom i alderen 15-19 år som sentral målgruppe. Først ute med refleksjon var debattredaktør Hilde Reinertsen i Klassekampen, som mener Utviklingshuset unnlater å stille det viktigste spørsmålet.
Folkeopplysning i en ny tid
- Samarbeidet med frivillige organisasjoner om videreføring av et bredt opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle miljø- og utviklingsspørsmål i et globalt perspektiv vil være viktig, slo Stortinget nylig fast. I dag ble hovedfunn og anbefalinger fra en europeisk gjennomgang av opplysningsarbeidet i Norge, både gjennom organisasjoner og i skolen, lagt fram i Oslo, samtidig som Norad forbereder et høringsutkast til nye retningslinjer for informasjonsstøtten. Ser vi konturene av en folkeopplysning for en ny tid?
Opplysningsstøtten i en ny tid
Neste uke inviterer Norad til debattmøte på Litteraturhuset i Oslo om ”opplysningsstøtten i en ny tid”. Norad har gjennom flere tiår forvaltet opplysningsstøtten til norske organisasjoner og nå vil direktoratet bl.a. ha svar på følgende spørsmål: Hvilke resultater kan organisasjonene vise til etter mange år med Norad-støtte til Nord/Sør-informasjon? Det er et viktig spørsmål! Her er noen refleksjoner om hva svaret kan være.
TV-aksjonen med "fordummende stereotypier av verden"
- Jeg lover at pengene fra TV-aksjonen vil bli brukt for å oppnå størst mulig effekt for verdens fattige, sa generalsekretær Marte Gerhardsen da NRK i sommer kunngjorde at TV-aksjonen 2009 vil gå til CARE. Nå reiser professor Terje Tvedt på ny kritisk debatt om den årlige TV-aksjonen, som han mener har skapt "mektige, men samtidig fordummende stereotypier av verden".
Sivilsamfunnet i Øst-Europa på fremmarsj
Med utvidelsen av EU trekkes også Øst-Europa sterkere inn i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Tidligere mottakerland blir givere, bistandsforvaltninger etableres og bygges opp og frivillige organisasjoner trekkes inn i bistand, utviklingspolitikk og opplysningsarbeid.
"Spekulativt og feilinformerende" fra Dagsavisen
Dagsavisens førstesideoppslag sist fredag, ”U-hjelpsmillioner til norske politikere”, har vakt reaksjoner. - Rett og slett spekulativt og feilinformerende, mener internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet, Kathrine Raadim, som i likhet med representanter fra andre partier reagerer sterkt. Og avisas forside er langt fra de "nye bilder av Afrika" utviklingsminister Erik Solheim tok til orde for i fjor.
Vi trenger Sør i opplysningsarbeidet!
- Regjeringen bør erkjenne at det er vi i Norge (og Nord) som har behov for innspill, synspunkter og hjelp fra Sør for bedre å forstå situasjonen i verden i dag, hevder medlemsorganisasjoner i RORG-samarbeidet, som på sitt årsmøtet sist uke vedtok et felles innspill til UD om opplysningsarbeid i forbindelse med regjeringens arbeid med ny stortingsmelding.
NRK og TV-aksjonen - til gagn for utvikling?
NRKs årlige TV-aksjon er en effektiv innsamlingsmaskin for gode formål, men er den et godt bidrag til utvikling på lengre sikt? - TV-aksjonens bildebruk er ikke til Afrikas beste, snarere et hinder for langsiktig utvikling, mener Sindre Olav Edland-Gryt i SAIH, mens NRK mener de har lykkes med langt mer enn innsamling.
Verden skapes hjemmefra
Hvordan har pressedekningen av den ikke-vestlige verden bidratt til Norges kollektive identitet? I hvilken grad fungerer pressen som en arena for å forstå «oss» og «de andre»? Slike spørsmål tas opp i boka "Verden skapes hjemmefra", som bl.a. ser på påvirkningen fra misjon og bistand.
TV-aksjon mot sin hensikt
TV-aksjonens bildebruk er ikke til Afrikas beste, snarere et hinder for langsiktig utvikling.
EU-konsensus om utvikling og opplysningsarbeid i Europa
De senere årene har det innenfor EU-systemet blitt satt stadig sterkere fokus på betydningen av opplysningsarbeid om internasjonale utviklingsspørsmål (Nord/Sør-informasjon). Denne måneden ble det lansert et omfattende strategisk rammeverk for dette arbeidet, knyttet til Europa-konsensusen om utvikling.
Nye bilder av Afrika?
På en større konferanse i Oslo sist uke tok utviklingsminister Erik Solheim til orde for "nye bilder av Afrika". "Ba Norge om hjelp", ble tittelen på oppslaget i Aftenposten dagen etter, som bekreftet at gamle bilder fortsatt trives - godt hjulpet av media, innsamlende bistandsorganisasjoner og giverglade nordmenn (og -kvinner).
Kunnskap-holdning-handling
En ny undersøkelse viser at de fleste av oss tror situasjonen i u-land er mye verre enn den faktisk er. Til tross for det - eller kanskje nettopp derfor? - viser den samme undersøkelsen at 9 av 10 nordmenn er villige til å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdom. - Pinlig, sier utviklingsministeren om vårt kunnskapsnivå, men kanskje er det ikke så farlig?
"Snobb snyltet på sultende folk"
"Snobb snyltet på sultende folk" skrev E24 sist helg og presenterte oss for nok en korrupt afrikaner etter at en britisk domstol fant Zambias tidligere president, Frederick Chiluba, skyldig i omfattende korrupsjon. Slike oppslag kan være god "mat" for årets kampanje fra SAIH: vårt bilde av Afrika.
Dilemma.dk
Etter initiativ fra utviklingsminister Ulla Tørnæs (V) har et dansk konsulentbyrå etablert dilemma.dk og danske kjendiser er hentet inn for å velge ut gode bistandsprosjekter. Målsettingen er "at give fattige i Afrika et bedre liv og at øge danskernes engagement i og viden om ulandsbistand". Prosjektet går sin gang, tross massiv motstand fra både fagmiljøet og det politiske miljø.
Ett år etter Muhammed-tegningene
- Muhammedstriden er den voldsomste verdidebatt vi har sett de siste åra, skrev Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås sist uke, ett år etter at Muhammedtegningene ble offentligjort i Jyllandsposten. Utenriksministeren mener slike spørsmål kan være de viktigste i vår tid og "en test på vår beslutning om å sikre fred og globalt samarbeid".
En snakkis om utenrikspolitikk
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og UD arbeider med planer for å få til "den store samtalen" i Norge om vår plass i verden.
- Ingen sivilisasjonskonflikt!
Striden rundt Muhammed-karikaturene har på ny blåst liv i debatten om den omstridte teorien om "sivilisasjonenes sammenstøt" som ble lansert av Harvard-professoren Samuel P. Huntington i 1993. - Vi befinner oss ikke i en "sivilisasjonskrig", skrev NUPI-forsker Halvard Leira i en kommentar i Aftenposten i går og advarte mot retorikk som kan gjøre veien kort fra "skrivepulten til skyttergravene".
Bakenfor moteordene
Moteord som "fattigdomsreduksjon", "deltakelse" og "empowerment" står sentralt i dagens utviklingsdebatt og den påståtte internasjonale enighet (konsensus) om FNs tusenårsmål. - Bruken av disse begrepene gir i dag lite håp om en verden fri for fattigdom, hevder forfatterne av en ny rapport fra FNs forskningsinsitutt for sosial utvikling (UNRISD), som ser kritisk på disse ordenes betydning for utviklingspolitikken.
En "stillhetens demonstrasjon" i København
Da det danske Folketinget åpnet i København på tirsdag ble folketingsrepresentantene møtt av en "stillhetens demonstrasjon". Alt som kan krype og gå av danske utviklings- og bistandsorganisasjoner protesterer nå mot den danske regjeringens forslag om å kutte all støtte til organisasjonenes opplysningsarbeid om internasjonale utviklingsspørsmål fra og med neste år.
Harde tak om opplysningsarbeidet i Danmark
- Utgifter til NGO'enes (de frivillige organisasjonenes) opplysningsaktiviteter i Danmark vil fra og med 2006 ikke lengere kunne støttes, heter det i den danske regjeringens budsjettforslag for 2006. - Gjør Danmark dummere, skjær ned på u-landsopplysningen, svarer Mellomfolkelig Samvirke.
En pedagogikk for de rike.....?
"Makta rår", heter det - og enkelte hevder at de rike aldri vil dele godene frivillig og at fattigdom og urett bare kan bekjempes ved at de fattige og undertrykte selv gjør opprør. Andre håper at opplysningsvirksomhet og holdningsskapende arbeid blant de rike vil kunne bidra til en bedre og mer rettferdig verden. Da trengs det kanskje en "pedagogikk for de rike"? Nå har Internasjonalt utvalg for folkehøgskolen tatt utfordringen og vil prøve på nettopp det.
Kunnskapsløftet - et dårlig løft for bærekraftig utvikling?
1. mars lanserte FN utdanningstiåret for bærekraftig utvikling og denne uka gikk fristen ut for innspill til utdannings- og forskningsdepartementets forslag til nye læreplaner for grunnskolen. Læreplanene inngår i regjeringens skolereform - Kunnskapsløftet. Frivillige organisasjoner frykter imidlertid at Kunnskapsløftet kan bli et dårlig løft for bærekraftig utvikling - på tvers av intensjonene bak FNs utdanningstiår.
Internasjonal tusenårsmålskampanje mobiliserer til kamp mot fattigdom
På menneskerettighetsdagen, den 10. desember, lanserte den internasjonale tusenårsmålskampanjen sin nettside for å støtte opp om og informere om det arbeidet som gjøres i regi av ulike organisasjoner og andre uavhengige aktører for å nå FNs tusenårsmål.
Egeninteresser og fellesinteresser i opplysningsarbeidet
"Den altruistiske PR-kampanjen" kaller forsker Terje Tvedt kommunikasjonsstrategien til "det norske sørpolitiske systemet" og en ekstern UD-gjennomgang i fjor bekreftet at "et generelt, ukontroversielt budskap om innsats for de fattige setter sentrale kontekster, kritisk debatt og viktige budskap i skyggen". Hvordan møter norske organisasjoner disse utfordringene og hvordan håndterer de balansen mellom egeninteresser og fellesinteresser i opplysningsarbeidet?
Begreper, makt og avmakt i nord/sør-debatten
- Den paternalistiske retorikken om å hjelpe og å gi, har veket plassen for effektivitetsretorikk basert utelukkende på kapitalistiske markedsmekanismer, hevder forfatteren Nathalie Karagiannis i boka "Avoiding Responsability". Dette var utgangspunktet for språk- og medieforsker Berit von der Lippe, som på et seminar om "begreper, makt og avmakt i nord/sør-debatten" sist onsdag snakket om hvordan kultur lett blir natur og hvordan markedsliberalistisk tenkning, med språk og begreper fra naturen, framstilles som naturvitenskapelig og nærmest uangripelig.
UD-gjennomgang av opplysningsstøtten
En gjennomgang av UD/NORADs tilskuddsordninger for opplysningsarbeid om Nord/Sør-spørsmål, utført av en ekstern evalueringsgruppe, fant bl.a. at tilskuddsordningene er kostnadseffektive, men at budskapet - særlig fra de større bistandsorganisasjonene - er veldedighetspreget og ikke særlig kunnskapstungt. Rapporten ble overlevert UD i oktober i fjor, men politisk ledelse i departementet har ennå ikke tatt stilling til rapportens mange anbefalinger.
Nord/Sør-informasjon i Nord - sett fra Sør
Hva synes "Sør" om vår innsats i Nord når det gjelder Nord/Sør-informasjon? Og hva synes Sør om FNs tusenårsmål som ramme for opplysningsarbeidet i årene framover? Dette var noen av spørsmålene RORG-Samarbeidet - et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge med støtte fra NORAD - ønsket å få svar på gjennom en Sør-evaluering av sitt opplysningsarbeid, den første i sitt slag i Europa.
Europa skal "omskoleres" for bærekraftig utvikling
En uoffisiell strategi for "omskolering" av Europa skal bidra til bærekraftig utvikling i oppfølgingen av verdenstoppmøtet i Johannesburg. Det håper deltakerne på en all-europeisk kongress om "Global education" (utdanning om globale spørsmål), som ble avsluttet i Maastricht sist helg. Kongressen samlet flere hundre deltakere fra Europarådets medlemsland, samt inviterte deltakere fra Sør, som drøftet hvordan innsatsen i skolen og opplysningsarbeidet om nord/sør-spørsmål i Europa kan styrkes.
Våre bilder av Sør: Arven fra "Live Aid"
- Bildene fra "Live Aid", som en gang var en sterk kraft i det godes tjeneste, har etterlatt seg en arv som nå ligger som en tåkesky over vårt forhold til utviklingslandene, sier Mark Golding, leder for den britiske volontør-organisasjonen VSO. I en ny rapport ønsker VSO debatt om hvordan britene ser på utviklingslandene - og hvorfor dette er viktig.
