Nyheter
Norfund - i (mot)vinden igjen
I en årrekke har Norfund vært i vinden som skiftende regjeringers flaggskip i satsingen på næringsliv i bistandspolitikken. Fondets direktør, Kjell Roland, er en engasjert pådriver, men er det greit at han går hardt ut mot sivilsamfunnet og omtaler internasjonale standarder på menneskerettigheter og miljø som hindringer for utvikling? Etter en bekymringmelding fra norske organisasjoner svarte utviklingsminister Nikolai Astrup (H) sist uke at tydelige krav og retningslinjer for næringslivet er viktig, samtidig som han heiet på selskaper som tørr å investere. Da er kanskje alle vel forlikte?
Både bistands- og samstemthetsreform med egen utviklingsminister?
Mange ser fram til hva nyoppnevnt utviklingsminister Nikolai Astrup (H) nå kan utrette og enkelte har også delt sine tanker om hva han bør gjøre. Politikken må han uansett utforme i spenningsfeltet mellom Stortinget og Jeløya-plattformen til den utvidete regjeringen Solberg. Stortinget forventer både en bistandsreform og en samstemthetsreform. Jeløya-plattformen nevner eksplisitt det første, som er viktig for god forvaltningen av bistanden, men er mer uklar på det siste, som er viktigst for utvikling. Noe uklar er også Astrup.
Stø kurs i ustemtpolitikken med ny utenriksminister?
Forrige fredag ble Norges første kvinnelige utenriksminister, Ine Marie Eriksen Søreide (H), hilst velkommen av sine egne, så vel som av den politiske opposisjonen, avisenes lederskribenter og sivilsamfunn. Noen utviklingsminister fikk vi imidlertid ikke. Det gjenstår å se i hvilken grad Eriksen Søreide, i større grad enn sin forgjenger, vil bidra til en mer samstemt politikk for utvikling.
Utviklingsbudsjettet 2018: Et samstemt Norge for Agenda 2030?
- Vi øker innsatsen for å nå FNs bærekraftsmål og satser på områder vi vet bidrar til langsiktig utvikling, vekst og stabilitet, sier utenriksminister Børge Brende (H), men ForUM advarer: Uten en plan er det lett å rote seg bort på veien. Samtidig er det er bred enighet om at arbeidet for FNs bærekraftsmål krever en samstemt politikk for utvikling, men noen samstemthetsreform - slik Stortinget har bedt om - kom ikke i dette statsbudsjettet.
Tid for blåblå utviklingsminister?
Valgvinnerne, Høyre og FrP, vil måtte forholde seg til en opposisjon som vil ha egen utviklingsminister, men om regjeringen Solberg II velger å blidgjøre KrF og andre på dette punktet gjenstår å se. Nå skal det først snakkes og forhandles. Dessuten: om en eventuell gjeninnføring av egen ministerpost som utviklingsminister er en god ide og vil gi mer samstemt politikk for utvikling, er det delte meninger om.
Samstemt om veivalg og FNs bærekraftsmål?
Nylig avsluttet Stortinget behandlingen av regjeringens melding om arbeidet med FNs bærekraftsmål, så vel som meldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den ene handler om hvordan Norge kan bidra til en bedre verden og den andre om hvordan vi skal ivareta våre egne interesser og vår sikkerhet i en urolig og utrygg verden. Klarer Norge å gjøre begge deler samtidig - med en samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?
Ett år etter Panamapapirene - tid for åpenhet og ULLR? #samstemt
Panamapapirene bidro ifjor til et sterkt og kritisk fokus på skatteparadiser og skatteunndragelser som rammer utviklingen og kampen mot fattigdom og ulikhet i fattige såvel som rike land. Sivilsamfunnet, både i EU og Norge, er likevel ikke veldig imponert over hva som er oppnådd. De har imidlertid klare meninger om hva som trengs, herunder et godt offentlig eierskapsregister og utvidet land-for-land rapportering (ULLR).
- Bærekraftsmålene betinger at vi har en samstemt utviklingspolitikk
I sin nye utviklingsmelding, Meld. St. 24 (2016-2017), slår regjeringen fast at samstemt politikk for utvikling er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. Likevel er meldingens hovedfokus begrenset til bistand. Oppfølgingen av stortingsflertallets krav, etter forslag fra KrF, om en samstemthetsreform, samt regjeringens nye dialogforum om samstemtpolitikk, blir desto viktigere for effekten av Norges samlede politikk i arbeidet for bærekraftsmålene.
Evalueringer på gang: Er norsk politikk samstemt for utvikling?
Utviklingspolitikk er mer enn bistand, men fører Norge en god "samstemt politikk for utvikling"? Å blande "etikk og butikk" kan være krevende og i et ferskt notat konkluderer NUPI at vi vet for lite om resultatene. Norads evalueringsavdeling vil nå se nærmere på dette gjennom en evaluering av samlet norsk politikk overfor Myanmar, samt evalueringer knyttet til næringslivsordningene og menneskerettighetene og Norges arbeid med kapitalflukt og åpenhet.
Et nytt USA: Hva nå med verdenshandelen?
Verdens handelspolitikere står overfor nye realiteter etter at Donald Trump annonserte "en ny æra for handelsavtaler der USAs interesser er viktigst" og globaliseringsentusiaster og globaliseringskritikere i Nord og Sør frykter konsekvensene. Vil det gi rom for bedre og mer rettferdige avtaler innenfor WTO, slik mange av våre politiske partier går inn for i sine nye partiproprammer, eller sikre "anglo-amerikansk hegemoni" på andre måter?
Utviklingspolitikk i valgkampen 2017
Terror, migrasjon, utviklingen i Russland og økende nasjonalisme og globaliseringsmotstand i Vesten har preget nyhetsbildet det siste året. Kampen for FNs bærekraftsmål har havnet i skyggen. Hvordan dette vil slå ut i årets valgkamp gjenstår å se, men vi har tatt en titt på de ulike partienes programutkast for å se hvordan de - i utvalgte og sentrale deler av utviklingspolitikken - vil møte vår urolige verden. (NB! lang lesing)
Med Kina mot en ny verdensorden
På tampen av et år der lite har vært normalt kunne statsminister Erna Solberg (H) denne uka orientere Stortinget om en etterlengtet "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina". - Gode nyheter for Norge, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund, men om det også er bra for demokrati og menneskerettigheter gjenstår å se. Normaliseringen er kanskje vel så mye uttrykk for en realpolitiske tilpasning til Kinas rolle i en ny verdensorden?
Fredsprisvinneren og hauken fra USA
Med årets fredspris til president Juan Manuel Santos ønsket Den Norske Nobelkomite å hylle ham og alle dem som har bidratt til å stake ut det komiteen kaller den colombianske veien til fred. I helga ble prisvinneren hyllet i Oslo, men reaksjonene var sterke på at også tidligere prisvinner, Henry Kissinger, som mange mener er en krigsforbryter, var invitert til Oslo. Vi har samlet medieklippene og debatten.
Blir det samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?
- Verden vil særlig gjøre det dårlig på ulikhet, advarte nylig DNV-GL og i sin "flagship report 2016" lanserer nå FN tiltak for snu trenden. EU skal revidere sin "konsensus om utvikling" og sist uke varslet utenriksminister Børge Brende (H) en melding om utviklingspolitikk og bærekraftsmålene neste år. Vil sivilsamfunnet bli hørt i sitt krav om en mer samstemt politikk for å nå målene?
KrFs utviklingsmelding 2016
KrF har lang tradisjon for å sette sitt preg på norsk utviklings- og bistandspolitikk. 20 år etter at KrF i 1996 la fram en "motmelding" til regjeringen Brundtlands utviklingspolitiske melding la partiet denne uka fram sin egen "utviklingsmelding". De tar til orde for både samstemthetsreform og bistandsreform og håper å få med seg et bredt flertall på Stortinget. Anniken Huitfeldt (Ap) gir tommelen opp for både bistandsprosent og utviklingsminister.
- Samstemt politikk en forutsetning for Agenda 2030
- Med Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål er det ingen grunn til å tro at betydningen av samstemt politikk for utvikling vil avta. Det understreker en fersk rapport fra en statlig svensk ekspertgruppe (EBA), som også erkjenner at interessemotsetninger gjør en samstemt politikk for utvikling vanskelig. De etterlyser blant annet et tydelig og sterkt politisk lederskap. Hva KrF vil foreslå her hjemme vil vi trolig få vite i løpet av noen uker.
Norge i krig og fredsmekling
Sist uke kunne "fredsnasjonen" Norge og utenriksminister Børge Brende glede seg over fredsavtalen i Colombia så vel som at partene i konflikten på Filippinene kom til enighet om en avtale i Oslo. Men hva kan "krigsstaten" Norge lære av erfaringene fra Afghanistan? Hilde Frafjord Johnson (KrF) vil ha debatt i Stortinget. Vi har sett på og samlet lenker til sommerens debatt om Norge som "fredsnasjon" og "krigsstat".
- Norsk politikk mindre samstemt for utvikling
I Sverige har regjeringen satt samstemt politikk for utvikling på dagsorden i Riksdagen, mens politikere og andre her hjemme stort sett må nøye seg med at temaet diskuteres på Arendalsuka. - Fortsatt ustemt, meldte Kirkens Nødhjelp på tirsdag. Anniken Huitfeldt (A) vil gjeninnføre utviklingsministerposten, mens Hilde Frafjord Johnson (KrF) i tillegg vil ha uavhengige utredninger og en sentral samordningsenhet. Hun frykter "omvendt samstemthet".
Ny vind i seilene i kampen mot skatteunndragelser
Overfor Aftenposten sist uke slo representanter for norsk sivilsamfunn fast at ulovlig kapitalflukt er det største hindret for utvikling i Afrika. Denne uka skriver Norads direktør, Jon Lomøy, at økt innsats på dette feltet kan gjøre bistand overflødig. Kampen mot skatteunndragelser og skatteparadiser har stått høyt på dagsorden i mange land i kjølvannet av Panamapapirene. Vi har samlet lenker til mediedekningen, debatten og noen av de politiske prosessene her hjemme.
Tid for oppfølging av FNs bærekraftsmål (Agenda 2030)
- Historisk, mente mange da FNs bærekraftsmål ble vedtatt sist høst. Om noen uker reiser statsminister Erna Solberg (H) til New York for å fortelle hvordan Norge vil følge dem opp. Hun har fått råd og anbefalinger fra bl.a. norsk sivilsamfunn, som i en fersk rapport fra ForUM forteller hva de mener bør gjøres. Kanskje gir det styrket håp for bærekraftsmålene at også IMF nå avviser "trickle down" og innrømmer at nyliberalismen har slått feil?
Oljefondet (SPU) i utenriks- og utviklingspolitikken
- Med et stadig større Oljefond reises også spørsmålet om å sikre koherens mellom Oljefondets investeringer og andre sider ved den norske utenrikspolitikken, konstaterte NUPI-direktør Ulf Sverdrup, samme dag som meldingen om forvaltningen statens pensjonsfond 2015 ble lagt fram sist uke. I forkant av Stortingets høring har det særlig vært fokus på koherens knyttet til bruken av skatteparadiser og investeringer i fornybar energi.
Panama-papirene - hva nå?
Skatteunndragelser og hemmelighold er ødeleggende for demokrati og utvikling og rammer verdens fattige hardt. Vil mediefokuset i kjølvannet av Panama-papirene kunne bidra til styrket kamp mot skatteparadiser og skatteflukt, slik sivilsamfunnet i en årrekke har kjempet for? Vi har samlet norske medieklipp om Panama-papirene og sett nærmere på hvilke tiltak som nå blir foreslått og diskutert av sivilsamfunn, politikere og andre.
KrF vil ha mer samstemt politikk for utvikling
Utenriksminister Børge Brende (H) har ikke snakket mye og høyt om H/FrP-regjeringens programerklæring om å føre en samstemt utviklingspolitikk. Nå mener KrFs programkomité at en samstemt politikk for utvikling krever "aktiv prioritering og koordinering i den politiske hverdagen" og foreslår nye grep for å få til dette.
Stortinget styrker krav til næringslivet i utviklingspolitikken
I sin innstilling til regjeringens melding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet (Sammen om jobben) følger utenriks- og forsvarskomiteeen på Stortinget opp innspill fra sivilsamfunnet og legger en rekke føringer for at næringslivets engasjement skal kunne bidra til bærekraftig utvikling.
Ansvarlig statlig eierskap og korrupsjon
Til tross for "nulltoleranse" er statlige flaggskip som Yara (Libya), Statoil (Angola), Telenor (Usbekistan) og Hydro (Tadsjikistan) stadig i søkelyset for korrupsjon. - De vet hva de gjør, tror professor emeritus Helge Hveem ved Universitetet i Oslo. Vil Økokrim, Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité klare å rydde opp?
Veivalg i utenriks- og egeninteressepolitikken
Som utenriksminister med ansvar for utviklingspolitikken skulle Børge Brende sørge for en mer samstemt politikk for utvikling. Når han i lys av økende frykt for krig, terror og flyktningstrømmer nå inviterer til debatt om veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken kan resultatet bli det motsatte - en mer samstemt politikk for norske egeninteresser. I Danmark er de allerede godt i gang med en utredning i samme retning, mens Sverige får OECD-skryt for utviklingspolitikken.
Ulikhet, skatt og utvikling
Oxfams budskap i en rapport nylig var at 1 prosent av jordas befolkning nå eier mer enn resten av oss til sammen og at forskjellene øker. I kampen mot fattigdom og økende ulikhet og for FNs bærekraftsmål manes det nå til kamp mot skatteparadiser og skatte- og kapitalflukt. EUs nye pakke møter imidlertid sterk kritikk og her hjemme mener PWYP Norge at regjeringens forslag om land-for-land rapportering (LLR) for skatteformål er "uegnet og irrelevant" som redskap i den kampen.
Resultater - av bistand og utviklingspolitikk
Verden og vår forståelse av utvikling endrer seg, men fortsett kreves det resultater av bistanden, som burde vært krevd av utviklingspolitikken. Det er på tide å kreve uavhengige evalueringer og dokumentasjon av resultater også av den bredere utviklingspolitikken. Bistand kan bistå i utviklingsprosesser, men om utviklingspolitikken er feil vil bistand skjelden være mer enn et plaster på såret i den store sammenhengen. Her vil jeg få dele noen tanker rundt dette.
WTO vakler videre
Representanter fra norsk sivilsamfunn mener at utviklingsagendaen ble tilsidesatt og Afrika sviktet i en udemokratisk og skammelig prosess på WTOs ministermøte i Nairobi før jul, der utviklingslandenes behov i verdenshandelen skulle stått i sentrum. Er dette i tråd med FNs nye bærekraftsmål? I morgen skal Stortinget drøfte regjeringens melding om globalisering og handel og Helene Bank i For Velferdsstaten frykter et taktskifte for norske eksportinteresser.
Norges interesser vs. Angolas utviklingsbehov
Med sin kampanje om skjulte eiere har Fellesrådet for Afrika bidratt til fokus på følgende utviklingspolitiske utfordring: Hvordan kan og bør Norges og Statoils kommersielle interesser i Angola balanseres mot Angolas utviklingsbehov? Nå krever Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité utfyllende svar fra olje- og energiminister Tord Lien om Statoils virksomhet og en fersk rapport fra CMI stiller spørsmål ved norsk oljebistand til landet.
Forsvarsindustrien og "diktatoreksporten"
Regjeringen vil ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, men skal Norge også videreføre "diktatoreksporten"? Nei, mener stadig flere. De er urolige for at Norges eksport av forsvarsmateriell til Midtøsten bidrar til krig og brudd på menneskerettighetene. Nå ligger denne samstemtpolitiske utfordringen på nytt til behandling i Stortinget.
Klimatoppmøtet i Paris - et vendepunkt?
Klimatoppmøtet i Paris (COP21) kom i mål med en avtale som ble bedre enn mange hadde våget å håpe på. Om avtalen også vil bli et vendepunktet i omleggingen til lavutslippssamfunnet og global bærekraftig utvikling gjenstår å se. De samstemtpolitiske utfordringene globalt og nasjonalt er mange og komplekse. I Norge strides det blant annet om dette: Er norsk olje og gass en del av løsningen eller problemet i oppfølgingen av klimatoppmøtet?
- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt
- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt og mer kraftfull, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da utviklingsbudsjettet for 2016 omsider kunne vedtas på Stortinget sist uke. Utover bistand pekte et samstemt Storting særlig på handel som viktig for utvikling, mens et samstemt sivilsamfunn hadde følgende budskap til Storting og Regjering: Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!
Taktskifte for globalisering og (fri)handel
Et flertall på Stortinget støtter regjeringens varslede taktskifte på de fleste punkter når det gjelder globalisering og handel, men er det et taktskifte for fattigdomsbekjempelse og global utvikling? Gjennomgående står SV og Senterpartiet for en annen kurs med en mer kritisk holdning enn flertallet til bl.a. frihandel, liberalisering og nye avtaler som TISA og TTIP. De mener regjeringen bryter med det som hittil har vært norsk politikk.
Tro, håp og tvil på klimatoppmøtet
I sitt innlegg på FNs klimatoppmøte i Paris denne uka tok statsminister Erna Solberg (H) til orde for at "COP21 må bli et vendepunktet i arbeidet med å omforme den globale økonomien og gjennomføre overgangen til lavutslippssamfunn" og USAs president Barack Obama ba politikere legge kortsiktig vinning til side. Forventningene veksler mellom tro, håp og tvil.
Kampen om utviklingsbudsjettet 2016
Flyktningkrisen ga økt press på utviklingsbudsjettet (bistandsbudsjettet), men i budsjettforliket med Høyre og FrP berget KrF og Venstre den langsiktige sivilsamfunnsbistanden. FN-Sambandet og Bistandsaktuelt ble også reddet og med videreføring av infostøtten sikret de fortsatt støtte til sivilsamfunnets engasjement for en styrket og mer samstemt politikk for utvikling utover bistanden. Sivilsamfunnet er lettet, men hvor lenge?
Utviklingsbudsjettet 2016
Organisasjonenes reaksjoner på utviklingsbudsjettet ("bistandsbudsjettet") for 2016 kan oppsummeres slik: regjeringen har ikke forstått alvoret i flyktningkrisen og de fattigste rammes når regjeringen av kortsiktige hensyn svekker langsiktige utviklingshensyn. Og det reageres sterkt på at regjeringen tar omkamp på infostøtten og foreslår kutt på 50 millioner kroner.
Samstemt politikk for utvikling - nye initiativer i Danmark og Sverige
Både Sverige og Danmark har nå startet prosesser for å videreutvikle sitt arbeid med "samstemt politikk for utvikling". Mens regjeringen i Sverige har et utviklingspolitisk fokus og en prosess knyttet til FNs nye bærekraftsmål har Danmarks statsminister bedt om en utredning for å "sikre Danmarks strategiske interesser". Om våre nabolands ulike tilnærminger vil være til inspirasjon for Norges "samstemtminister" Børge Brende (H) gjenstår å se.
TISA og samstemt politikk for utvikling
Samtalene om handel med tjenester i WTO (GATS) er fortsatt preget av et Nord/Sør-skille. Derfor forhandler Norge og andre nå om en liknende avtale, TISA, på siden av WTO. Den blåblå regjeringen, så vel som EU og USA, vil sikre markedsadgang for egne bedrifter. Stikkord for kritikernes uro, i Nord og i Sør, er hemmelighold, privatisering, demokrati og storselskapenes makt. Den siste tiden har Folkeaksjonen mot TISA mobilisert her hjemme.
- Hva driver en ustemt politikk for utvikling?
Norges "halvhjertede" innsats i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling ble satt på dagsorden under Arendalsuka 2015, der representanter fra ulike partier var invitert til debatt og Nikolai Hegertun i Civita blant annet spurte: Hva driver en ustemt politikk for utvikling? Noe av svaret var interessepolitikk og at enighet om behovet for samstemt politikk for utvikling ikke betyr at de politiske skillelinjene mellom partiene blir borte.
- Klart vi kan forandre skattesnuskmulighetene!
- Selskapers skattetriksing rammer de fattigste, påpeker Redd Barna i en ny rapport. Sist uke tok Stortinget et nytt, felles skritt for å hindre nettopp dét gjennom styrket land-for-land rapportering (LLR). Høyres Siri Meling kalte det vinn-vinn: Å både få en mer rettferdig verden og sørge for at Norge får inn sin skatt, må være bra. Nå står slaget om et globalt skatteorgan på FNs konferanse om finansiering for utvikling (FfD) neste måned.
Utdanning for bærekraftig utvikling i medvind
FNs nye bærekraftsmål skal bl.a. "sikre, innen 2030, at alle elever tilegner seg de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å fremme bærekraftig utvikling". Tilsvarende løfter Ludvigsensutvalget, som denne uka la fram sin utredning om "fremtidens skole", fram bærekraftig utvikling som én av tre viktige, flerfaglige temaer som må være tydelig i læreplanverket. En slik satsing på "globale borgere", nasjonalt og globalt, gir håp for jordas miljø og utvikling.
Civita i bistandsfella
Civitas engasjement for utvikling forsvant. Tankesmien har dermed gjort seg irrelevant i utviklingsdebatten.
Kull, menneskerettigheter og bærekraft (SPU)
- En dag for historiebøkene, jublet miljøbevegelsen etter at det sist uke ble kjent at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke lenger skal være investert i kullselskaper, mens andre jubler for at Stortinget også går inn for at det utarbeides et forventingsdokument om menneskerettigheter. Hvordan det vil gå med ønsker om økte investeringer i fornybar energi og infrastruktur i utviklingsland gjenstår å se.
På tide med utvidet land-for-land-rapportering?
Kamp mot internasjonal kapitalflukt og skatteunndragelse vil være av vesentlig betydning for å finansiere utvikling og står høyt på den internasjonale dagsorden. Nå vil Truls Wickholm (A) vite om regjeringen vil bekjempe problemet med å innføre åpenhetskravene i utvidet land-for-land-rapportering, slik bl.a. PWYP Norge har tatt til orde for.
På tide med én utviklingspolitikk for hele regjeringen?
Etter valget i 2013 lovet Høyre/Frp-regjeringen en mer samstemt politikk for utvikling, men siden har det vært ganske stille. I en ny rapport utarbeidet for ForUM får de nå råd om hvordan hele regjeringen og Stortinget kan bidra bedre. Kanskje kan regjeringen også la seg inspirere av våre naboland? Sist uke slo Sveriges bistandsminister, Isabella Lövin, et slag for en ny start på samstemtpolitikken (PGU), slik også hennes regjering har lovet.
SPU - inn i bærekraft og ut av kull og krenkelser?
Hva kan Norge gjøre for menneskerettigheter, miljø og utvikling med et oljefond som primært skal sikre størst mulig avkastning og ikke brukes politisk? Det får Stortinget på ny anledning til å mene noe om når de nå skal drøfte meldingen om Oljefondet (SPU) 2014. Finansminister Siv Jensen (Frp) vil ikke trekke fondet ut av kull, men åpner for å utelukke "klimaverstinger" og for økte investeringer i infrastruktur og fornybar energi.
Menneskerettigheter, interesser og dilemmaer
Denne uka la Stortingets utenriks- og forsvarskomité fram sin innstilling til regjeringens melding om menneskerettigheter, der næringslivets rolle står sentralt. Med betydelige norske næringslivsinteresser i utlandet understreker en samlet komité viktigheten av å belyse hvilke dilemmaer norske selskaper kan komme opp i og hvordan de kan løses. Mange av høringsinstansene hadde nok ønsket seg noe mer konkret og forpliktende.
Mobilisering for og mot frihandel (TTIP/TPP/TISA)
– Vi må mobilisere for å unngå at tiår med fremgang for demokrati, menneskerettigheter, frihandel og internasjonalt samarbeid drives tilbake, sa utenriksminister Børge Brende (H) i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget sist uke. Kritikere mener imidlertid at nye frihandelsavtaler, som TTIP, TPP og TISA, tvert imot vil svekke demokrati og utvikling for mennesker og miljø til fordel for storselskapene. De mobiliserer også.
Soyalandet
Soyaindustrien i Brasil er en viktig årsak til avskoging i Amazonas og økt press på levekårene for Brasils urbefolkning og småbønder, hevder kritikere. Samtidig har import av soya fra Brasil, som kraftfôr til landbruket og oppdrettsnæringen i Norge, økt dramatisk det siste tiåret. Med kampanjen "Soyalandet" vil nå ungdomsorganisasjonen Spire snu utviklingen og mener det er mulig å erstatte soya med økt bruk av norske ressurser.
Vår felles framtid: terror, hat og frykt
Debattene og reaksjonene etter angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris, samt framveksten av IS i Midtøsten og Boko Haram i Nigeria, bærer bud om en fortsatt felles framtid med terror, hat og frykt. Den spres av og rammer kristne, jøder, muslimer og sekulære på alle kontinenter. Spørsmålet er det samme som Nordahl Grieg stilte i 1936: Hva skal vi kjempe med, hva er vårt våpen?
Fra spagat til samstemt politikk for menneskerettighetene?
- Vi skal være samstemte. Der vi støter på dilemmaer, skal det være tydelige at Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene, skrev utenriksminister Børge Brende (H) da han før jul la fram regjeringens melding om menneskerettighetene i utenriks- og utviklingspolitikken. Tross positiv mottakelse er Tove Gravdal i Morgenbladet neppe den eneste som frykter at Brendes høye ambisjoner vil bli utvannet i den praktiske politikken.
Piketty, Scheel og skatterettferdighet
I utviklingsdebatten 2014 har "ulikhet" dominert problemforståelsen og "skatterettferdighet" løsningen. "Trickle Down" funker ikke og den økonomiske veksten har blitt skjevt fordelt under globaliseringens "kappløp mot bunnen". Thomas Piketty har kartlagt problemet, men har Scheel-utvalget funnet de løsningene som best for Norge - og verden? Her hjemme skjøt debatten om ulikhet og skatt fart da Piketty sist fredag besøkte Oslo.
Utviklingsbudsjettet og -politikken 2015
Etter en lang budsjetthøst er mange nå glade for at KrF og V berget "bistandsprosenten", at den varslede konsentrasjonen av bistanden ble dempet og at det var enighet om økte bevilgninger til bl.a. utdanning og FNs klimafond. For utviklingspolitikken på lengre sikt er det likevel trolig viktigere at KrF og V berget infostøtten og at vi i budsjettinnstillingen ser konturene av en fremvoksende og mulig ny utviklingspolitisk konsensus.
Håp om klimaavtale i 2015?
– Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig, konkluderte FNs klimapanel i sin 5. hovedrapport, men er det mulig? Tja, etter at Kina og USA denne måneden kom til enighet om klimakutt og USA også lovet penger til FNs klimafond har flere fattet håp. Gro Harlem Brundtland har nå tro på en avtale i 2015 og det internasjonale klimanettverket CAN håper at forhandlingene (COP 20) i Lima i desember vil bli et vendepunkt.
"Doing business" - for hvem?
Norge scorer høyt på Verdensbankens "Doing business"-rapport 2015 og den blåblå regjeringen vil øke støtten til dette arbeidet. Med henvisning til uavhengige gjennomganger mener imidlertid internasjonal fagbevegelse og sivilsamfunn at måten Verdensbanken rangerer land på undergraver målsettinger om fattigdomsbekjempelse og felles velstand. De etterlyser bl.a. et annet fokus på arbeidsmarkedspolitikken og jobbskaping.
Taktskifte for samstemt politikk for utvikling?
I utenrikspolitikken vil utenriksminister Børge Brende (H) ha et taktskifte i arbeidet for frihandel og norske næringsinteresser og i utviklingspolitikken vil han ha fokus på menneskerettigheter, demokrati og kamp mot fattigdom. Norsk sivilsamfunn spør: Hvordan vil han få til begge deler - samtidig? Det var jo samstemt politikk for utvikling som skulle være Brendes prosjekt.
KrF avlyser kutt i informasjonsstøtten
I statsbudsjettet for 2015 har regjeringen foreslått et kraftig kutt i informasjonsstøtten til organisasjonene, samt en "omlegging og spissing" som innebærer at informasjonsvirksomheten i større grad skal knyttes direkte til bistand på landnivå. - Dette er lite gjennomtenkt og derfor kan vi avlyse forslaget, sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad til Dagsavisen i går. På Facebook ble KrFs klare melding hilst velkommen som "dagens gladmelding" av RORG-samarbeidet.
Det blåblå miljø- og utviklingsbudsjettet
- KrF og Venstre lover regjeringen ruskevær, kunne Aftenposten rapportere etter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 var lagt fram på onsdag. Mange miljø- og utviklingsorganisasjoner håper nok på storm i kastene. - De blåblå gjorde en stor feil da utviklingsministeren ble fjernet fra regjeringen i
fjor høst, sier Jørn Lemvik i Digni til Vårt Land, mens FIVHs Arild Hermstad konstaterer at det blå skiftet er i gang og spør: Hva skjedde med det grønne?
Verden vs. storselskapene
For snart 20 år siden vakte David Korten internasjonal oppmerksomhet med boka "Når storselskapene styrer verden". - En ny kolonialisme, kalte Eva Joly det i en kronikk i Dagens Næringsliv sist uke. Nå mener imidlertid stadig flere, inkludert IMF og FNs menneskerettighetsråd, at verden må ta grep for å få tilbake noe av styringen.
Danmark med plan for samstemtpolitikken
- Nå skal hensynet til verdens fattige også telle med, skrev den danske avisa Information forrige uke. Bakgrunnen var at handels- og utviklingsminister Mogens Jensen hadde lagt fram en handlingsplan for politikksammenheng for global utvikling. Det er kanskje noe å tenke på også for vår egen regjering, som droppet utviklingsministerposten nettopp for å styrke innsatsen for verdens fattige på alle politikkområder?
Jobbskaping, egeninteresser og utviklingspolitikk
Alle er enige om at jobbskaping er viktig for utvikling, men det er lettere sagt enn gjort. Det viste også interpellasjonsdebatten på Stortinget 5. juni. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk imidlertid ikke klart svar fra utenriksminister Børge Brende (H) på om, og eventuelt hvordan, han vil løfte jobbskaping som ny prioritering i utviklingspolitikken. Brende mener legitimiteten til vårt økonomiske system står på spill, men hva med norske egeninteresser, f.eks. i Tanzania?
#debattstruping
Sist uke svarte europaminister Vidar Helgesen (H) på spørsmål i Stortinget fra Bård Vegar Solhjell (SV) om informasjonsstøtten til norske organisasjoner. På vegne av utenriksministeren varslet Helgesen omlegging og trolig kutt for å få økt "bistandseffekt". Organisasjonene frykter at det er "utviklingseffekten" og den kritiske debatten om utviklingspolitikken som vil rammes. På twitter kommenterte de regjeringens svar med hashtaggen #debattstruping.
Norge uten "ekstraterritorielt ansvar"?
Som eier av Oljefondet og med økende næringslivssatsing i utenriks- og utviklingspolitikken har Norge fått anbefalinger fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) om ivaretakelse av såkalt "ekstraterritorielt ansvar". I den ferske meldingen om forvaltningen av oljefondet avviser imidlertid regjeringen et slikt ansvar for disse menneskerettighetene. FIAN er uenig og Rebekka Borsch i Venstre kaller det "dobbeltmoralsk og uetisk".
Når resultatfokus svekker resultatene
Når den blåblå regjeringen vil ha økt fokus på resultater i utviklingspolitikken synes de å begrense seg til den bistandsprosenten de ellers ikke vil ha fokus på. Det kan svekke resultatene av utviklingspolitikken.
Menneskerettigheter og utvikling
Utenriksminister Børge Brende (H) får bred støtte fra sivilsamfunnet for sitt initiativ til en ny melding til Stortinget om menneskerettigheter. I tillegg til å understreke at menneskerettigheter er mer enn ytrings- og forsamlingsfrihet peker imidlertid mange på at Norge også må feie for egen dør og etterlyser bl.a. oppfølging av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv. Danmark lanserte sin strategi denne uka.
Taktskifte i utviklingspolitikken?
Et samlet Storting er enig i at økonomisk vekst, investeringer, næringsliv og handel er avgjørende for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Derfor så ikke alle i opposisjonen det store taktskiftet i utviklingspolitikken da utenriksminister Børge Brendes utenrikspolitiske redegjørelse ble drøftet i går. Kanskje vil taktskiftet bli tydeligere når den vanskelige samstemtpolitikken skal konkretiseres i bl.a. regjeringenes varslede melding om globalisering og frihandel?
Skatteflukt, skjulte penger og utviklingspolitikk
Mens EU sist uke trappet opp "skattejakten" for å finansiere egen utvikling minnet et knippe unge afrikanere i en kronikk i avisa Vårt Land om at "skatteflukt skader alle land, men har mest ødeleggende effekt på utviklingsland i Sør". Fokus på skatteflukt og skjulte penger øker derfor i både Sør og Nord. Det gjenstår å se om skatt er tilstrekkelig på radaren til utenriksminister Børge Brende, som idag varslet reform av utviklingspolitikken.
Frihandel - mot fattigdom eller mest for de rike?
- En friere verdenshandel er nødvendig for å skape vekst og nye jobber, vårt viktigste middel i kampen mot fattigdom, skrev utenriksminister Børge Brende i Aftenposten nylig. Andre frykter at WTO-avtalen fra desember og den forestående frihandelsavtalen (TTIP) mellom EU og USA i større grad vil fremme de rikes og storselskapenes interesser, som også kan ramme Norge.
Våpeneksporten fortsetter som før
- For første gang siden 2005 er det ikke lenger politisk enighet om reglene for norsk våpeneksport, kunne NTB fortelle i midten av februar. Tilløp til endring ser likevel ut til å ha rent ut i sanden. Våpeneksporten fortsetter som før og Norges Fredslag frykter fortsatt eksport til diktaturer. Slikt blir det neppe flere samstemtpolitiske "smilefjes" av, hverken til Arbeiderpartiet eller den blåblå regjeringen, fra Kirkens Nødhjelp. Det vil Changemaker gjøre noe med.
- Hvor er samstemtdirigenten?
Kirkens Nødhjelps nye "samstemtrapport" ble i går presentert med følgende spørsmål: Hvor er dirigenten? Rapporten om norsk utviklingspolitikk ble hilst velkommen av statssekretær Morten Høglund (FrP), så vel som Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Bård Vegar Solhjell (SV). Høglund tror at en ny rapport om 1-2 år vil gi den blåblå regjeringen flere "smilefjes" enn den rødgrønne og understreket dessuten organisasjonenes betydning for politikkutviklingen.
Hvordan vil Brende styrke samstemtpolitikken?
I Stortingets spørretime denne uka viste Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til OECD/DACs kritiske merknader til bl.a. norsk samstemt politikk for utvikling og etterlyste en utviklingspolitisk redegjørelse fra utenriksministeren. - Jeg vil gjerne redegjøre for en fremtidsrettet utviklingspolitikk, svarte Børge Brende (H), men om samstemtpolitikken i blåblå praksis blir noe mer og annet enn svekket tollvern for norske bønder og tilrettelegging for norske investeringer i Afrika gjenstår å se.
Norsk næringsliv på misjons- og korrupsjonsmarken
Norsk næringsliv har fått en stadig viktigere rolle på våre dagers "misjonsmark": utviklingspolitikken. De skal ikke bare skape verdier for eierne, men også demokrati og varig utvikling i fattige land. Denne "misjonsmarken" er imidlertid også en "korrupsjonsmark" for grådige aktører. Udemokratiske og korrupte regimer får stadig økte inntekter fra Statoils virksomhet og Yara har nylig vedtatt en rekordstor bot for omfattende korrupsjon. Blir det demokrati og varig utvikling av slikt?
Stø kurs i utviklingspolitikken med ny regjering?
Utenriksminister Børge Brende (H) sier han er enig i alt han har hørt tidligere utviklingsminister Erik Solheim (SV) si om utviklingspolitikk de siste årene. Om norsk utenrikspolitisk konsensus med det har flyttet seg mot høyre eller venstre, eller simpelthen utviklet seg, gjenstår å se. - Moderne utviklingspolitikk er noe annet enn tradisjonell bistand, sier statssekretær Hans Brattskar (H) til den vedvarende bistandskritikken fra Dambisa Moyo.
Utviklingsbudsjettet og ustemtpolitikken 2014
Stortingets debatt om utviklingsbudsjettet 2014 ble mer et oppgjør med fortidens synder enn debatt om utforming av samstemt politikk for utvikling for framtiden. Kanskje hadde vi hedret Nelson Mandela bedre ved å skue framover? Budsjettet forblir på 1% av vår bruttonasjonalinntekt, men NB!, fra og med 2014 heter det "utviklingsbudsjettet", ikke "bistandsbudsjettet"!
Samstemt Angola-politikk, Børge Brende?
Sjefstrateg Charles Robertson i Renaissance Capital varsler "afrikansk supervekst" på det som tidligere ble kalt "det håpløse kontinentet". Fordelingen av veksten kan det imidlertid synes å være verre med, ikke minst i Angola der norske oljeselskaper i stort monn bidrar til statskassa både der og her hjemme.
- Norge bør kreve mer i Angola, mener Fellesrådet for Afrika, men hvordan bør en samstemt norsk politikk for utvikling overfor Angola egentlig se ut?
Ny giv for samstemtpolitikken også i Norge?
Den blåblå regjeringen og vårt nyvalgte Storting har nå en god anledning til å styrke arbeidet for samstemt politikk for utvikling. Svensk sivilsamfunn (CONCORD Sverige) tok i fjor til orde for en "ny giv" og i våre naboland og EU pågår nå viktige prosesser for å styrke dette arbeidet. Disse bør kunne stimulere til en ny giv også her - det trengs!
På vei mot blåblå samstemt politikk for utvikling?
Mandag fremmet den avtroppende, rødgrønne regjeringa forslag om videreføring av utviklingsbudsjettet på 1% av BNI i 2014 og la fram sjekkliste for samstemt politikk for utvikling. Idag ble det klart at den nye, blåblå regjeringa dropper utviklingsministeren og at Børge Brende (H) blir ny utenriksminister. Er vi på vei mot en mer samstemt politikk for utvikling eller vil "bistandsæraen" bli ersattet av egeninteresser? KrF er bekymret.
Blåblå utviklingspolitikk fortsatt i det blå
Avtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre sier lite om utviklingspolitikk. KrFs Hans Olav Syversen lover at KrF vil passe på at den blåblå regjeringen overholder enprosentsregelen, men samstemt politikk for utvikling krever mer enn videreføring av bistandsprosenten. Mange har råd på veien og Kirkens Nødhjelp og PWYP Norge har forslag som kanskje vil falle i god jord hos de blåblå forhandlerne på Sundvolden.
- Velg åpenhet!
Et forslag til åpenhetslov om utvidet land-for-land rapportering (LLR) fra finansminister Sigbjørn "Siggy" Johnsen (Ap) vil snart havne på bordet til våre nye folkevalgte på Stortinget. Deres beslutning kan bli et viktig bidrag i kampen mot korrupsjon og kapitalflukt, men "djevelen ligger i detaljene". Publish What You Pay Norge etterlyser reelle regnskapstall og oppfordrer: Velg åpenhet! Andre vil utvide loven og i dag startet Siggy-fansen "jakten på ærligheten" i Oslo.
Felles utviklingspolitikk fra KrF, V, H og FrP?
- Do no harm og varig ut av fattigdom, har i valgkampen vært budskapet fra høyres utviklingspolitiske talsmann, Peter S. Gitmark. For de blå-blå har likevel hovedsvaret på Norges rolle i verden vært interessepolitikk og handel. Kan da KrF finne sammen med H og FrP i utviklingspolitikken? Tja, kanskje - og her kommer jo også dette med kjøttvekta inn. Erling Rimehaug i Vårt Land minner om at tyngdepunktet i norsk politikk etter valget fortsatt ligger til venstre for Høyre.
Utviklingsvalget 2013: Krig, bistand, skattesnusk, klima og gjeld og sånn
Et samlet Storting har ytret ønske om at organisasjoner som mottar statlig informasjonsstøtte skal bidra med kunnskap og kritisk debatt som kan styrke utviklingspolitikken. Det har de gjort – også i valgkampen – og fortsetter nå presset på saker som skattesnusk (ForUM m.fl.), gjeld (SLUG), finanskrise (Attac) og klima (alliansen klimavalg 2013), og selvsagt: bistand (Redd Barna, SAIH m.fl.). Navlebeskuende? Det mener Morten Høglund (FrP).
Valg 2013: Bred konsensus om utenrikspolitikken?
NUPI-direktør Ulf Sverdrup vil ha mer utenrikspolitikk i valgkampen. Hvorfor dét, egentlig? Da NUPI og Aftenposten forrige uke arrangerte valgdebatt om utenrikspolitikk fikk vi bekreftet det mange allerede mente å vite: Det er bred, og økende, enighet om utenrikspolitikken. Tja, men det er vel fordi de ikke tar med den delen av utenrikspolitikken som kalles "samstemt politikk for utvikling"?
Energi og klima for fattige og rike
- Olje er gårsdagens brennstoff, mener The Economist og denne uka kunne FIVH og Kirkens Nødhjelp med en fersk rapport fra SSB slå fast at norsk olje ikke er svaret på energimangelen i utviklingsland. Hvorfor skal da Norge fortsette å pumpe olje? Fordi det gjør oss rike, svarer Kjetil B. Alstadheim. Klimaforsker James Hansen mener det er galskap og investor Jens Ulltveit-Moe advarer norske myndigheter mot klimakrise og skyhøy oljerisiko. Valget er ditt!
Investeringer for framtiden - BIT for BIT
Forrige mandag inviterte UDs prosjekt "Ta utviklingspolitikken hjem" til debatt med artikkelsamlingen "Dilemma og utfordringer i utviklingspolitikken". Slike er det mange av, ikke minst innenfor utviklingspolitikkens hotteste in-ord: investeringer. Forrige uke gikk debatten rundt oljefondets "investeringer for framtiden" og en ny kampanje mot bilaterale investeringsavtaler (BIT). Denne uka inviterer Norfund til sommerkonferanse om investerings- og handelspolitikk for utvikling.
Valg 2013: Utviklingspolitikken
Verden utenfor er ikke påtrengende tilstede i valgkampen 2013. Det kan synes som om "verdens rikeste land", som trollet i Dovergrubbens hall, er seg selv nok. Kirkens Nødhjelp er skuffet over Høyre og mener at småpartiene, SV, V og KrF er best på utviklingspolitikk. Kanskje bør vi heller ikke glemme hva forskerne Thune og Lunde skrev på forsommeren: Midt i valgkampen fortier Erna, Jens, Siv og Liv Signe mye av grunnlaget for det norske samfunnets framtid. Det vil NUPI-direktør Ulf Sverdrup gjøre noe med og idag kom Arbeiderpartiet på banen.
Hva vil Gitmark (H) med infostøtten?
Høyre vil kutte i både informasjonsstøtten og pressestøtten. Maren Sæbø i Verdensmagasinet X spår at vi kan komme til å se mindre av verden i norske medier etter høstens valg, mens Andrew Kroglund i Utviklingsfondet frykter at Høyres varslede politikk vil bety "dårligere levekår der ute og et labrere debattklima her hjemme". Er det slike resultater Høyre vil ha? Debatten går foran høstens valg. Hva Gitmark ønsker med informasjonsstøtten, utover å kutte, er fortsatt høyst uklart.
- Fordeling kommer ikke av seg selv
Denne uka drøftet Stortinget regjeringens utviklingspolitiske melding: Dele for å skape. De var samstemte om at små forskjeller er viktig for et godt og rettferdig samfunn og at mellominntektslandene må forberede seg på at bistanden vil ta slutt. Et paradigmeskifte? - Et oppgjør med 1990-tallet, mente hvertfall SVs Snorre Valen, mens Høyres Peter Gitmark takket KrF og FrP for muligheten for å utarbeide en felles utviklingspolitikk etter valget.
Hva Norge kan være i verden
UDs Refleksprosjekt er avsluttet, men debatten fortsetter. To sentrale forskere med Reflekserfaring kom denne uka med bok: Hva Norge kan være i verden. Ved inngangen til "den fjerde globale bølgen" tar de blant annet til orde for avvikling av posten som utviklingsminister og vil ha mer utenrikspolitikk i valgkampen.
Norge og det nye verdenskartet
UDs Refleksprosjekt avsluttet sist uke med debattbok og konferanse: Norge og det nye verdenskartet, der Norges verdier og interesser kan sammenfattes i to ord: Statoil og oljefondet. Avslutningen framsto som en bekreftelse på Asle Tojes påstand i tidsskriftet Samtiden ifjor: Engasjementspolitikken sprang ut av en bestemt historisk kontekst som i dag er et tilbakelagt stadium. Stemmer det?
- Banebrytende norsk lov mot pengeflukt
Finansdepartementet har denne måneden sendt et forslag om land-for-land rapportering (LLR) ut på høring. LLR vil blant annet kunne bidra til å bekjempe skatteunndragelser, som i følge en fersk rapport fra Christian Aid utgjør beløp som ellers kunnet avskaffet sult innen 2015. Mona Thowsen i PWYP Norge kaller regjeringens forslag en "banebrytende norsk lov mot pengeflukt", som kan bli et eksempel til etterfølgelse for andre land.
Etisk handel og samfunnsansvar (CSR)
Den økonomiske globaliseringen har gitt næringslivet mer makt, men også flere som vil holde dem i øra gjennom økte krav til næringslivets samfunnsansvar. Nylig ga H&M etter for press fra bl.a. FIVH, Initiativ for etisk handel (IEH) hilste ny åpenhet fra Varner-Gruppen velkommen og Stortinget vedtok lovendringer med krav om rapportering på samfunnsansvar fra norske storselskaper. Hjelper det?
- Litt, i følge en fersk masteroppgave fra UMB på Ås, men "vaktbikkjene" ønsker seg "lovgivning med tenner".
- Dele for å skape
Mens næringslivet og vekstpolitikken går sin seiersgang i utenriks- og utvikingspolitikken slår den rødgrønne regjeringen et slag for "delelinja".
-"Trickle-Down" er "nonsense", fastslo utviklingsminister Heikki Holmås (SV) da han nylig lanserte sin melding til Stortinget: Dele for å skape. Et paradigmeskifte? I så fall på tide: Forskjellene er og forblir store, til tross for stor vekst. Men er Verdensbanken og IMF på SV´s lag nå?
Skatt, hemmelighold og åpenhet
Finansdepartementet har foreslått unntak fra advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. Har dét noe med global utvikling og fattigdom å gjøre? Ja, mener stadig flere. Det dreier seg om skatt og hemmelighold og ikke minst om åpenhet. Denne uka lanserte PWYP (Publish What You Pay) rapporten "Taushet er gull" til støtte for regjeringens forlag, EU nærmet seg en historisk åpenhetslov og europeiske stormakter ble enige om automatisk utveksling av skatteinformasjon.
Våpenhandelsavtale (ATT) vedtatt i FN
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kalte det "en viktig milepæl for FN i arbeidet med våpenkontroll" da FN sist uke, med overveldende flertall, vedtok en internasjonal våpenhandelsavtale (ATT). Daglig leder i RORG-samarbeidet, Sidsel E. Aas, mener avtalen også viser hvordan norske organisasjoner, gjennom opplysningsarbeid og som vaktbikkjer og pådrivere i utviklingspolitikken, bidrar til resultater i arbeidet for fred, menneskerettigheter og utvikling.
Oljefondet og utviklingspolitikken
Årsrapporten for Statens pensjonsfond utland (oljefondet) viser at avkastningen i fjor var på hele 447 milliarder kroner - omtrent 15 ganger Norges årlige utviklingsbudsjett. I følge Finansdepartementet er denne avkastningen avhengig bærekraftig utvikling globalt, men tross etiske retningslinjer er det grunn til å spørre: bidrar forvaltningen av fondet til en slik utvikling? Nei, svarer mange, men hva vil våre politiske partier gjøre med det?
Utviklingspolitikk i valgkampen - så langt
Med frivillige organisasjoner som pådrivere og vaktbikkjer har utviklingspolitikk og bistand utvilsomt stått på dagsorden det siste året, godt hjulpet av NRKs dokumentarserie "Den gode viljen". Likevel, i den grad dette også har vært valgkamptema skyldes det primært én mann: Høyres Peter S. Gitmark. Neste uke møter utviklingsminister Heikki Holmås (SV) sjefen hans, Erna Solberg (H), til debatt på Utviklingskonferansen 2013 i regi Kirkens Nødhjelp.
Næringsliv og utvikling
En slags ny utviklingspolitisk konsensus synes å ha vokst fram i Norge den siste tiden: Utvikling krever økonomisk vekst OG fordeling - og næringslivet har en sentral rolle. I jakten på vinn-vinn løsninger og samstemt politikk for utvikling er spørsmålet: hvordan? - Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling? spør Andrew Preston i ForUM.
Den gode viljen og oljespagaten
Oljen - hjemme og ute - har gitt Norge stor velstand og et velfylt pensjonsfond, men gir norske oljeselskaper i fattige land en vinn-vinn situasjon som bidrar til vekst og fordeling også der? Ukens episode av NRK-dokumentaren "Den gode viljen" gir ingen klare svar. Er dét godt nok for Høyres nye utviklingspolitiske imperativ: "Do no harm"?
Skatt og utvikling på dagsorden
Skatt og utvikling er på dagsorden som aldri før: skatt og fordeling, skatteflukt, skatteparadiser, skjulte penger og skatteparadisfrie soner. Denne uka spør Attac: Hva gjør banken din?, samtidig som EUs utenriksministre åpner for skatt på finanstransaksjoner. Ligger det an til at partiene tar opp dette i sine programutkast, at skattefokuset vil styrke utviklingspolitikken og gi mer skatterettferdighet, vekst, fordeling og utvikling i årene fremover?
Kyoto 2 - og litt varmere
- Imorgon, imorgon, men ikkje i dag. Dét ser ut til å ha blitt gjennomgangs-melodien for de internasjonale klimaforhandlingene, der vedtak om effektive klimatiltak utsettes igjen og igjen. EUs klimasjef Connie Hedegaard mener forhandlingene i Doha (COP 18) var en suksess som la grunnlaget for de store forhandlingene planlagt i 2015. Skal vi gråte eller le, eller bli sinte? Finnes det veier til forandring?
- Høyre vil prioritere utviklingspolitikken
Sist uke møttes de politiske partiene til valgkampdebatt om bistand i et "samstemtperspektiv" etter invitasjon fra RORG-samarbeidet og Forum for utvikling og miljø (ForUM). Debatt ble det - både i og utenfor møtesalen på Stortinget - etter at Høyres Peter S. Gitmark gikk offensivt ut med et rykende ferskt dokument der partiet varsler prioritering av utviklingspolitikken og omlegging av bistanden.
Heikkis lavmål og valgkampen
Hanne Skartveit gir med rette kritikk til utviklingsminister Heikki Holmås for å trekke norsk politisk debatt ned i søla med sine uttalelser om at flere barn vil dø med Frps utviklingspolitikk (VG 11. oktober). Slik vil vi ikke ha det fram mot stortingsvalget neste år!
Mer bistand i 2013, men blir politikken mer samstemt?
Denne uka har utviklingsminister Heikki Holmås (SV) presentert sitt første bistandsbudsjett og regjeringens andre samstemtrapport. Med forslag til bistandsbudsjett neste år på over 30 milliarder kroner regnes han blant budsjettvinnerne og høster ros og velmente råd fra organisasjonene. Samstemtrapporten møter derimot kraftig kritikk. Uten skikkelig behandling i Stortinget av de samstemtpolitiske utfordringene øker dermed faren for at mer bistand ikke vil følges opp med mer og bedre samstemt politikk for utvikling.
Nyt Afrika - og Norge?
- Frihandel versus proteksjonisme er en dårlig dikotomi, sa statssekretær Arvinn Gadgil (SV) da han sist uke innledet på Nyt Afrika-alliansens seminar: Kan Afrika bli verdens matfat? Kanskje er også norsk versus afrikansk mat en dårlig dikotomi? Tross enighet om at det er mulig å nyte både Norge og Afrika er imidlertid fortsatt frontene steile i spørsmål om tollregler, subsidier, handel med mat og hvor og hvordan produksjonsøkningen i verdens landbruk bør skje. Kanskje et tema for valgkampen 2013?
Utviklingspolitisk tidsskille i valgkampen 2013?
"Økonomisk vekst" sier Høyre, "fordeling" sier SV, mens KrF vil ha "begge deler". Partisekretær Raymond Johansen (Ap) advarer KrF mot "FrP-flørt" og "borgerlig bistandskutt i milliardklassen", mens utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) tror "bistandslandet" slik vi kjente det er på vei ut. Vil valgkampen 2013 kunne markere et "tidsskille" i den politiske utviklings- og bistandsdebatten?
Rio+20, ekstremværet og "framtida vi vil ha"
Sluttdokumentet "Framtida vi vil ha" ble vedtatt på Rio+20 i slutten av juni og bekreftet noe av sannheten i FrPs gamle slagord om at "framtida vedtas ikke, den skapes". Martin Kohr ved Sør-senteret i Geneve - og mange med ham - håper likevel Rio+20 kan bli "begynnelsen på noe viktig". - Framtida er nå, konkluderte klimaforsker James E. Hansen sist lørdag. Kanskje ekstremværet mange steder på kloden den siste tiden vil bli et "sannhetens øyeblikk" som driver prosessen framover?
Strid om grønn vekst foran Rio+20
- Norges ambisjon for Rio+20-konferansen er å legge grunnlaget for et politisk skifte mot grønn vekst, sier utviklingsminister Heikki Holmås, men hva slags? Mange med ham erkjenner at dagens økonomiske vekst ikke er bærekraftig. Vil FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling (Rio+20) endre kursen? Vil forslagene om en grønn økonomi stanse eller bare bremse utarmingen av jordas ressurser og økosystemer? Vil den ivareta fattige lands og menneskers utviklingsbehov?
Blå-blått vs. rødgrønt = gult?
Nylig la Kristelig Folkeparti (KrF), som første parti, fram et første programutkast for 2013-2017. Der tar de til orde for en samstemt utviklingspolitikk for å ivareta ALLE menneskerettighetene. For å få til det vil de "bake større kake" og fordele den bedre. Dette vil de kanskje få gjennomslag for enten velgerne stemmer blå-blått eller rødgrønt neste høst, men å gjennomføre det kan være vanskeligere.
Klimameldingen
Skulder ved skulder kunne regjeringspartiene i går presentere regjeringens klimamelding. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) bedyrer at regjeringen ikke har tvunnet tommeltotter og i følge SV-leder Audun Lysbakken er klimameldingen "Norges største klimaløft noensinne". - Viktig signal, mener Forum for utvikling og miljø (ForUM), selv om klimamålet om 2/3 utslippskutt hjemme trolig er "i det blå" på mer enn én måte.
Verden i valgkampen 2013
Hva vil et regjeringsskifte etter stortingsvalget i 2013 kunne bety for utenriks- og utviklingspolitikken? - Internasjonal politikk angår oss alle og har betydning for landets framtid, mener partisekretær Raymond Johansen (Ap), som vil løfte slike spørsmål fram mot stortingsvalget. Kanskje vil det lykkes når nå også Høyre varsler en mer offensiv linje og nyutevnt utviklingsminister Heikki Holmås vil ta utviklingspolitikken "ut, opp, ned, på alvor og hjem"?
Hva vil dere gjøre, Holmås og Solhjell?
Hilde Frafjord Johnson (KrF) løftet bistanden ut av veldedigheten og ble Norges første utviklingsminister. Erik Solheim (SV) har løftet utviklingspolitikken ut av "godhetsregimet" og ble Norges første "minister for samstemt politikk for utvikling", men uten de fullmakter en slik politikk krever. Hva vil dere gjøre, Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell, som ministre for utvikling og miljø ved kongens bord?
Den nye verden: Skape ja, men dele?
En annen verden er ikke bare mulig, den kommer: Makten og veksten flytter mot Sør og Øst, mens gjeldskrisen og innstrammingspolitikken inntar EU. "Beijing konsensus" bidrar til vekst i det som før var "den tredje verden", men vil de følge Jens Stoltenbergs oppfordring om å "skape OG dele"? - Nei, mener Halle Jørn Hanssen, som frykter konsekvensene i Afrika. Andre frykter konsekvensene i Europa. Tid for felles kamp?
En klimamelding til besvær II
- Ideen om at vi må velge mellom industri og klima er gammeldags tankegods, mente Einar Håndlykken og Svein Richard Brandtzæg i VG sist uke. Like fullt er spørsmålet om klimakutt hjemme eller ute høyst aktuelt både i regjeringspartiene, opposisjonen og LO, som langt fra er samstemte. Samtidig øker norske utslipp, interessen blant ungdommen synker og en klimaskeptiker topper leserstatistikken på Dagsavisens debattsider.
Fornyet engasjement på Rio+20?
- Dagens globale utviklingsmodell er ikke bærekraftig, slås det fast i en ny rapport til FNs generalsekretær i forkant av årets FN-konferanse om miljø og utvikling (Rio+20). Med framvoksende økonomier i vekst og EU i krise er de internasjonale rammevilkårene kanskje ikke de beste for store framskritt, men nå jobbes det med innspill til utkast til sluttdokumentet "Zero Draft". Norge håper på fornyet engasjement for bærekraftig utvikling.
En klimamelding til besvær
Å bli enige om klimapolitikk er ikke lett, verken ute eller hjemme. Klimaforhandlingene i Durban før jul ble knapt noe gjennombrudd og her hjemme strever både regjeringen og opposisjonen med å bli enige. Og mens den varslede klimameldingen ifjor ble utsatt ennå et år ble 2011 et "annus hurrabilis" for oljenæringen. SV tar nå initiativ til en nasjonal klimadugnad, mens Adresseavisa tror klimameldingen kan gi regjeringskrise allerede i år.
Guantanamo, menneskerettigheter og Norges ansvar
- Steng Guantanamo, krevde demonstranter foran Det hvite hus i Washington sist uke. Også her hjemme fremmes kravet om stenging av "skammens fengsel" fra "krigen mot terror", tre år etter at USAs president Barack Obama lovet nettopp det. Vestens troverdighet på menneskerettighetsspørsmål har blitt undergravd og i Dagsavisen sist helg minnet Erling Borgen om Norges ansvar: Norge valgte å se bort.
Utvikling og "koseforskning" om bistand
Hverken utviklingsforskning eller utviklingspolitikk er enkle disipliner. De er begge fortsatt dominert av Nord, men relasjonen mellom forskere og politikere og praktikere er ofte anstrengt. - Er bistands- og fredsforskning kun pynt? spurte professor Nina Witoszek i Dagsavisen ved inngangen til 2012. Hun fikk raskt svar på tiltale fra både utviklingsminister Erik Solheim og andre.
10 år med utviklingsrunden i WTO
Etter ti års forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) er 100 utviklingsland skuffet og krever at den såkalte utviklingsrunden må bringes i havn. Det skjedde ikke på det 8. ministermøtet i Geneve i desember og her hjemme har debatten gått om politisk handlingsrom og flytting av makt på flere vis. Aksel Nærstad i Utviklingsfondet mener UD taler med to tunger om proteksjonisme.
Godhetsregimet på vei ut
I debatten om utviklingspolitikk denne høsten har det blitt sagt at omleggingen i retning «samstemt politikk for utvikling» markerer både et tidsskille og en historisk realitetsorientering av bistanden. Ja - og «godhetsregimet" er på vei ut.
Utviklingsbudsjettet og -politikken 2012+
I budsjettdebatten på Stortinget denne uka ble den brede enigheten i forsvars- og utenrikspolitikken bekreftet. Det ble også dreiningen mot "samstemt politikk for utvikling", samtidig som skillelinjene i utviklingspolitikken ble drøftet. KrF og regjeringspartiene flyttet på 100 millioner kroner for 2012, mens Høyre varslet endringer, med fokus på demokrati og menneskerettigheter, med en borgerlig valgseier i 2013.
Klima etter Durban
– Det beste vi kunne oppnå nå, konstaterte miljø- og utviklingsminister Erik Solheim etter at resultatet av klimaforhandlingene i Durban ble klart, mens Andrew Preston i ForUM ser resultatet som "små, men viktige steg for klimaet". Selv om resultatet var stusselig og framtida er usikker holder de fleste på at FN-sporet har levert, mens FrPs Ketil Solvik-Olsen kaller møtet en fiasko.
- Norge i front i samstemtpolitikken
- Jeg mener jo at Erik Solheim har gjort mer for å realitetsorientere norsk bistand enn noen gang i norsk bistands historie og jeg støtter det fullt og helt, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre på Litteraturhuset sist uke. Selv var Solheim på toppmøte om "effektivisering av bistand" i Sør-Korea og fikk ros av bistandskritiker Jonathan Glennie i The Guardian for Norges lederskap på "samstemt politikk for utvikling". Denne uka får vi høre hva Stortinget mener.
Slutt på norsk våpeneksport til diktaturer?
- Totalt uforståelig, mente frivillige organisasjoner da det sist måned viste seg at Stortinget ikke ville kritisere Norges våpeneksport til Libya i fjor. I etterpåklokskapens lys kan Dagfinn Høibråten (KrF) imidlertid vanskelig si seg uenig i kritikken fra organisasjonene. Etter at stortingsmeldingen om våpeneksport denne uka ble drøftet i Stortinget kan det likevel være kontrollen av våpeneksporten blir skjerpet - etter forslag fra Venstre.
Labert klima foran klimatoppmøtet i Durban
De internasjonale klimaforhandlingene stamper fortsatt i motvind i forkant av årets klimatoppmøte i Durban. Mange spør seg hvorfor? Skyldes det USA, Kina, Nord/Sør-motsetninger, klimaskeptikerne, oljelobbyen, "apokalypseutmattelse", biologi, eurokrisen eller kanskje en større systemkrise? Uansett: Tiden er inne for å se på mindre, alternative avtaler som verdifulle muligheter, og ikke som trusler, mener bl.a. CICERO-forsker Steffen Kallbekken.
Verdier, interesser og oljefondsetikk
Oljefondet (SPU) har blitt verdens største, statlige investeringsfond og forvalter i henhold til fondets etiske retningslinjer enorme verdier på vegne av det norske folk. Det er neppe en enkel oppgave å sikre "samtemt politikk for utvikling" på dette feltet når eurokrisen og verdens børser nå raser, samtidig som etikken utfordres på mange områder. Fondet gikk med tap i tredje kvartal i år og denne uka har fondet bl.a. fått kritikk av Kirkens Nødhjelp for å ha lånt penger til diktaturer og av Regnskogsfondet for å rasere regnskog.
Samstemt eller ustemt for utvikling?
- En samstemt utviklingspolitikk handler om hvorvidt Norge gir med den ene hånden og tar med den andre, mener Kirkens Nødhjelp. Sammen med statsbudsjettet sist uke kom regjeringens første rapport om samstemt politikk for utvikling. - God begynnelse, men overflatisk mener ForUM, mens Kirkens Nødhjelp hevder at regjeringens politikk er mer ustemt enn samstemt og har laget sin egen skyggerapport. Nå vil de samarbeide med FrP om en åpen høring, skriver Vårt Land.
Samstemt politikk for utvikling?
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i forbindelse med utviklingsutvalgets rapport for tre år siden. Ambisjonene var store, men enigheten i utvalget ikke fullt så stor. I høst kommer regjeringens lenge varslede og første "samstemtrapport" - om samstemt politikk for utvikling. Kjør debatt! Dagsavisen (nye meninger)/Global, Minerva, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) og Civita er på ballen.
Bistandsavhengighet på retur
FNs andre generalsekretær, Dag Hammarskjöld, fryktet de tidligere kolonimaktenes grep om fattige land gjennom u-hjelp og OECDs utviklingskomité (DAC). 50 år etter hans død er globale maktforhold i endring og grepet svekkes. En fersk rapport fra ActionAid kan nå fortelle at bistandsavhengigheten har falt betydelig i mange land og rapporten gir råd om hvordan bistandsavhengigheten kan svekkes ytterligere.
Tid for globale saker i lokalvalgkampen?
- U-landene er premissleverandører for utviklingen i kommune-Norge, mener miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) og daglig leder i ForUM, Elin Enge, har en rekke eksempler på hvordan lokalpolitikk og lokalvalg henger sammen med globale utviklingsspørsmål. Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Ine M. Eriksen Søreide (H), mener imidlertid kommunevalgkampen først og fremst skal handle om hvem som skal styre kommunen din. I går startet partilederne valgkampen med partilederdebatt på NRK og TV2, mens Dagsavisen og Global.no i samarbeid om en ny debattarena startet debatten om globale spørsmål i valgkampen 2011.
Økte krav til norske bedrifter
At oppdrettsgiganten Cermaq nå endrer praksis i Chile gir håp om at norsk næringsliv i framtida vil ta større samfunnsansvar. Men det forutsetter et fortsatt press på næringslivet.
Hvorfor er rike land fattige?
- Hvordan de rike ble rike og hvorfor de fattige blir fattigere, var tittelen på en bok av Erik S. Reinert for noen år tilbake. Nå har regjeringen lansert sin egen vri: Hvorfor er rike land fattige? I filmen med samme navn forklarer UD betydningen av skatt i fattige land som er rike på naturressurser og knytter dette til ulovlig kapitalflyt, bruk av skatteparadiser og behov for land for land-rapportering. Regjeringen og Reinert er ikke helt enige. Changemaker "godblunker" litt til begge.
Samfunnsansvar à la laissez-faire
OECDs nye retningslinjer for ansvarlig næringsliv har blitt tatt vel imot av partene i arbeidslivet i Norge, men vil de virke? Kan storselskapenes virksomhet i globaliseringens tidsalder tøyles med frivillige retningslinjer og velmente oppfordringer om å oppføre seg pent? ForUM er skeptisk, eierskapsmeldingen er ullen og lovens lange, globale arm finnes ikke. Denne uka møtes OECD for å drøfte det videre arbeidet med næringslivets samfunnsansvar.
Tvilsom vestlig omfavnelse av den arabiske våren?
- Utvikling og reform må komme innenfra, understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre i februar. Nå kappes imidlertid vestlige aktører og institusjoner, som Verdensbanken og IMF, om å støtte "den arabiske våren". Denne vestlige omfavnelsen kan være et tveegget sverd for både vesten og demokratiforkjempere i Midtøsten og Nord-Afrika. - Sekulær demokratisering er avgjørende, mener Samir Amin.
- Mat er makt!
- Mat er makt, fastslo Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han sist uke innledet til debatt i Stortinget om økende matpriser på verdensmarket og mer matprat skal det bli. Utviklingsfondet inviterer til debatt og spør bl.a.: Har vi mat og ressurser nok til alle når vi blir 9 milliarder mennesker i 2050? Oxfam vet svaret og har en plan: en annen framtid er mulig og vi kan bygge den sammen! Vil regjeringens kommende landbruksmelding bygge samme framtid?
Soria Moria i det blå?
Professor og folkeopplyser Tore Linné Eriksen mener Norge med rødgrønn regjering har blitt en miljøversting og krigsnasjon. Han tar konsekvensen av det og melder seg ut av SV. Har visjonene om internasjonal solidaritet i regjeringens Soria Moria-erklæring, som i 2005 ble hyllet av progressive aktører i Sør, forsvunnet i det blå?
SSB/Norad's "godhetsindeks"
- Massiv støtte til bistand, kunne vi lese i avisa Klassekampen sist uke, som viste til en fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utført på oppdrag fra Norad. Slik er det imidlertid stort sett også i andre vestlige giverland, der andelen som vil øke bistanden tildels er betydelig større enn i Norge. Blir det samstemt politikk for utvikling av en slik "godhetsindeks" blant giverlandene? Årets rapport gir noen hint, men kanskje holdningsundersøkelser i Sør kan gi et bedre korrektiv til givernes selvgodhet?
Hva nå, WTO?
Forhandlingene om verdenshandelen i WTO står i stampe. Utenriksminister Jonas Gahr Støre står likevel fortsatt på for å bringe Doha-forhandlingene i mål, med støtte fra tunge aktører som NHO og HSH. - Doha gravlegges, spår imidlertid Roar Gulbrandsen i NHO (Mat og drikke) og tar til orde for nye forhandlinger tilpasset verdenssamfunnets bevhov. Også Handelskampanjen er opptatt av verdenssamfunnets behov. De mener at 10 års Doha-forhandlinger er nok og at arbeidet med et nytt mandat for WTO bør begynne. Hvor går veien videre?
- Godhetsregimet slipper bomber over Afrika
Siste uke innledet professor Terje Tvedt til debatt om norsk utenrikspolitikk på Litteraturhuset i Oslo. Han mente bl.a. at Støres begrep om "global realisme" gir regjeringen ryggdekning til å føre en "dypt selvmotsigende utenrikspolitikk". - Kraftig karikering, mente UDs Arvinn Gadgil i debatten på Litteraturhuset, mens Støre i sitt svar i Dagbladet takket for "kritisk interesse" og fremholdt at bistand og fredspolitikk også er global realpolitikk.
Hvilken finanskrise?
Mens regjeringa jobber for innføring av mer kapitalkontroll her hjemme, presser Nærings- og Handelsdepartementet på for at Stortinget skal godkjenne en frihandelsavtale med Colombia som hindrer nettopp denne typen politikk, i sør og nord.
Etter bistandskritikken - hva nå?
Hvor står vi etter tung og grunnleggende kritikk av bistanden i de senere årene? Atle Sommerfelt i Kirkens Nødhjelp tar til orde for mer samstemt politikk og organisering av globale folkelige bevegelser, mens tidligere statssekretær i UD, Vidar Helgesen (H), tror bistandsepoken kan være i ferd med å ebbe ut og tar til orde for mer demokrati.
Statlig uansvarlighet
Lille Norge er en gigantisk næringslivsaktør, men må ta nye grep for å sikre menneskerettslige og miljømessige hensyn når statseide selskaper drar ut på tokt i utviklingsland.
Er private investeringer utviklingsfremmende?
Er private investeringer utviklingsfremmende? Spørsmålet ble stilt denne uka på et dialogmøte om kapital og utvikling i Oslo i regi av UD, Yara og Handelskampanjen. Det ble raskt slått fast at riktig svar er "ja", men på hvilke betingelser? Møtet avdekket ulike ståsteder, interessemotsetninger og en betydelig mengde "men". I hvilken grad Norge her fører en "samstemt politikk for utvikling", spesielt i forhold til arbeidet med internasjonale rammevilkår for investeringer, forble uklart.
- Norge bedre enn EU på Nord/Sør-informasjon!
- Det statlig støttede opplysningsarbeidet om sentrale og aktuelle Nord/Sør- og utviklingsspørsmål i Norge er trolig blant de beste i Europa, mener konsulent Johannes Krause (Tyskland), som er medforfatter av en fersk rapport som sammenligner opplysningsarbeidet i Norge med EUs. Rapporten var i januar utgangspunkt for en paneldebatt om opplysningsarbeid på Litteraturhuset i Oslo, der bl.a. politisk rådgiver i UD, Arvinn Gadgil (SV), og stortingsrepresentant Peter S. Gitmark (H) deltok med engasjerte innspill til videreføring av dette arbeidet.
Samstemt utviklingspolitikk i 2011?
Både Regjering og Storting er enige, hvertfall i teorien, om behovet for samstemt politikk for utvikling. Hvor stor enigheten er i praksis kan vi få en pekepinn på i løpet av året, når regjeringen formodentlig blir ferdig med de varslede stortingsmeldingene om miljø og utvikling (UD), statlig eierskap (NHD), landbrukspolitikk (LMD) og klima (MD). Samtidig har WTO varslet "the final coundown", FNs toppmøter om tusenårsmål og klima skal følges opp og forberedelsene mot FNs konferanse om bærekraftig utvikling i 2012 (Rio+20) er inne i en avgjørende fase.
Demokrati og menneskerettigheter i utviklings- og utenrikspolitikken
Kan bistand fremme demokrati og menneskerettigheter? Det var spørsmålet Høyres utenriksfraksjon stilte på et seminar på Stortinget sist uke. 20 år etter Berlinmurens fall står demokrati og menneskerettigheter fortsatt på dagsorden i utviklings- og utenrikspolitikken, men ikke alt er helt som før. Makten flytter mot Sør og Øst og krav om resultater og effektivitet i bistanden er kanskje ikke det lureste for å fremme demokrati? - Slipp demokratiet til i bistanden, oppfordrer Vidar Helgesen.
- Mangelfull resultatorientering
- Mangelfull resultatorientering i norsk langsiktig bistand, konkluderer Riksrevisjonens forvaltningsgjennomgang, som ble lagt fram i dag. FrPs Øyvind Vaksdal hevder i en kommentar at "rødgrønn bistand er uten kontroll", men tross skarp kritikk av norsk bistandsforvaltning bringer Riksrevisjonens rapport oss neppe nærmere et svar på det store spørsmålet mange har stilt i de senere årene: Virker bistand? Og dessuten: utviklingspolitikk er i dag mer enn bistandsbevilgninger.
Stortinget om utenriksbudsjettet for 2011
Stortinget behandlet sist fredag utenriksbudsjettet for 2011, der KrF sammen med regjeringspartiene gikk sammen om omdisponeringer til fordel for GAVI og frivillige organisasjoner - herunder kr. 10 mill til opplysningsarbeid. Utover det ble mer eller mindre samstemt politikk for utvikling i året som kommer drøftet med utgangspunkt i de ulike fraksjonenes merknader i komiteens innstilling - der særlig regjeringspartiene mente FrP var "helt på sidelinjen".
Et samstemt Europa for utvikling?
Selv om Norge ikke er medlem i EU bør kanskje vi som er opptatt av utviklingspolitikk, både blant tilhengere og motstandere av EU, nå likevel følge litt med? EUs utenrikstjeneste er i endring og utviklingspolitikken er oppe til debatt. Bistandseffektivitet, økonomisk vekst, bærekraftig utvikling og samstemt politikk for utvikling er blant temaene som nå skal drøftes. Resultatet av disse prosessene vil legge nye rammer for EUs utviklingspolitikk, som også norsk utviklingspolitikk vil måtte forholde seg til.
Nytt klimahåp for Cancun?
Etter mellomvalget i USA blir det vanskeligere å få til en klimaavtale i Cancun, men statsminister Jens Stoltenberg og FNs høynivågruppe mener likevel det er mulig å skaffe 100 milliarder årlig til klimatiltak. Frivillige organisasjoner er usikre på om den nødvendige politiske viljen er tilstede, mens miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, etter klimaforhandlinger i Mexico sist uke, er mer optimistisk og mener at "kompromiss er nøkkelen til løsning".
UD ønsker utenrikspolitisk ordskifte og starter dialogprosjekt om kapital og utvikling
Gjennom sitt Refleks-prosjekt stimulerte Støre-UD til debatt og fikk innspill som munnet ut i en stortingsmelding om utenrikspolitikk i fjor: interesser, ansvar og muligheter. Nå videreføres prosjektet for å stimulere det utenrikspolitiske ordskiftet og i tillegg tar Solheim-UD initiativ til et dialogprosjekt om kapital og utvikling. Neste uke blir det debatt på Litteraturhuset i Oslo. Får vi god folkeopplysning og samstemt politikk av slikt?
Samstemt for utvikling - i Norge som i Sverige?
Norge er ikke alene om å ville utvikle en "samstemt politikk for utvikling", men lett er det ikke når egne interesser skal veies opp mot fattige lands behov. - Regeringen missar målet, mente Diakonia i Sverige etter at den svenske regjeringen i mars i år la fram sin "samstemtrapport". Denne uken deltok gjester fra Sverige på et seminar på Stortinget i regi av Høyres stortingsgruppe og Kirkens Nødhjelp. Hva kan vi lære av svenskene?
Bistandsbudsjettet 2011 og samstemt politikk
Regjeringen foreslår et bistandsbudsjett for 2011 på 1.02% av BNI og holder dermed bistanden over 1-prosentmålet, til tross for at utgiftene til mottak av flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet er redusert med omlag 1 milliard kroner. Regjeringen framhever satsing på klima og ren energi, gjennom bl.a. Norfund, samt økt fokus på skatteinndriving i fattige land og legger ved en skisse til rapport om samstemt politikk for utvikling. Om det blir en politikk som er samstemt for Norges eller utviklingslandenes interesser er imidlertid litt uklart.
Stoltenberg om veien videre: skape og dele
- Det er i første rekke veksten i Kina, India og Brasil som har redusert antallet fattige i verden, sa miljø og utviklingsminister Erik Solheim i forkant av forrige ukes toppmøte om FNs tusenårsmål. Mange var fornøyd med at det på FN-toppmøtet ble lovet nye bistandsmilliarder til kvinner, barn og syke, men hvor går veien videre? - Det handler om å skape og dele, sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK-søndagsavisen. Asle Toje ser positivt på ny fokus på ansvarliggjøring og økonomisk vekst, mens Erik S. Reinert kaller Stoltenbergs krav til utviklingslandene en "fallitterklæring".
Maktforskyvninger og global styring
En ny verdensorden er i ferd med å ta form, men hva innebærer det for kampen mot fattigdom, for FN og for vesten, EU og Norge? Hvilken rolle kan sivilsamfunnet spille? Kanskje er det på tide å gå fra analyse til strategi og på ulike arrangementer i ukene framover står maktforskyvninger og global styring på dagsorden i Oslo.
Frihandelsavtale med Colombia - frihet for hvem?
EFTA har fremforhandlet en frihandelsavtale med Colombia, men kritikere fra regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner, fagbevegelsen og en rekke andre norske og colombianske organisasjoner mener bl.a. at avtalen er dårlig for Colombianske arbeidstakere, innskrenker Colombias politiske handlingsrom, er i strid med Soria Moria-erklæringen og framforhandlet uten offentlig debatt både i Colombia og Norge. Hva vil Norge gjøre? Nærings- og handelsminister Trond Giske forbereder ratifisering, men kritikere krever reforhandling.
- Skatt på valutatransaksjoner (CTT) er gjennomførbart!
G20-toppmøtet i juni kom ikke videre i arbeidet med en global finansskatt og kritikere hevder at Norge ligger bakpå - tross løfter i Soria Moria II. I en rapport framlagt i midten av juli konkluderte imidlertid en gruppe internasjonale eksperter at innføring av en internasjonal skatt på valutatransaksjoner (CTT) er teknisk og juridisk gjennomførbart, slik Attac, internasjonal fagbevegelse og mange andre har hevdet i lang tid.
Sommerens utviklingsdebatt II: Krigsbistand?
- Når hjelperne blir en del av problemet, var tittelen på et frokostseminar i regi av den liberale tankesmien Civita i begynnelsen av juni. I samarbeid med Asle Toje ble fokuset satt på nødhjelp og bistand til land, områder og parter i krig med utgangspunkt i innledninger fra to kritiske journalister, Linda Polman og Bengt Nilsson, forfattere av henholdsvis "Krisekaravanen" og "Sveriges Afrikanska krig". Debatt ble det og nå kreves det også ny debatt om Norges engasjement i det krigsherjede Afghanistan.
Sommerens utviklingsdebatt I: Middelklassens rolle
– Støtt opp om middelklassen, sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Norads magasin Bistandsaktuelt i mai. Slikt blir det debatt av. Ikke bare utfordrer han bistandens tradisjonelle fokus på de fattigste, men også en viktig del av grunnlaget for UNDPs årlige rapporter om menneskelig utvikling: skepsis til "trickle down"-effekten.
Krig og fred og sånt ...
På et seminar på Litteraturhuset i Oslo for noen uker tilbake la UD til rette for debatt om freds- og engasjementspolitikken. PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken mente at Støres tale var en 3. generasjons utredning om norsk freds- og forsoningspolitikk med fokus på resultater. Uka etter snudde debatten til fokus på norsk våpeneksport, som ifjor nådde nye høyder, og til resultatene av denne.
- Moder jord eller kapitalisme?
Bolivias president Evo Morales lar ikke Obama presse ham av FN-sporet i oppfølgingen av klimatoppmøtet i København. For et par uker siden la han fram sine synspunkter for FNs generalsekretær Ban Ki-Moon og sist uke var han i Norge. Begge steder gjentok han utfordringen fra folkenes klimakonferanse i Cochabamba: Skal vi redde moder jord eller kapitalismen?
Reformert IMF til beste for utvikling?
Med G20 i ryggen har finanskrisen blåst nytt liv i Det internasjonale valutafondet (IMF), men står den omstridte finansinstitusjonen fortsatt i veien for utvikling? Spørsmålet stilles i en fersk rapport fra Eurodad og Third World Network. Nei, mener finansminister Sigbjørn Johnson, som hevder fondet har endret seg slik Norge vil. Ja, mener Emilie Ekeberg i Attac, mens ForUM og Kirkens Nødhjelp mener Stortinget bør se det litt an før de gir sin tilslutning til regjeringens forslag om ny låneavtale med IMF.
Stø kurs eller Plan B for bærekraftig utvikling?
Finanskrisa herjer i eurosonen og det ser ikke veldig lystelig ut i forkant av høstens FN-toppmøter om klima og tusenårsmål. Denne uka advarer FN-rapporten Global Biodiversity Outlook mot det såkalte økologiske vippepunktet. Stø kurs er kanskje ikke rett vei mot Rio+20 i 2012? Lester Brown har en Plan B og sist uke var han i Oslo og foreleste for bl.a. finansminister Sigbjørn Johnsen.
Utenrikspolitisk debatt og enighet i møte med tunge endringskrefter
I sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget før påske tok Jonas Gahr Støre opp konsekvensene av finanskrisen og de "nye, tunge endringkreftene", som han mener vil endre rammene for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Stortinget gav ham ros og delte i hovedsak hans virkelighetsforståelse, men opposisjonen savnet noen temaer og etterlyste mer tydelighet på Norges linje, prioriteringer og rolle.
Norge - fortsatt en potent småstat?
Det er bare gått et år siden utenriksminister Jonas Gahr Støre la fram stortingsmeldingen "Interesser, ansvar og muligheter" om hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, men i en verden i rask endring er dette en fortløpende debatt. - Multipolaritet vil trolig kreve mer av mellommaktene enn Norge har å gi, mener Asle Toje og viser bl.a. til Jan Egelands bok "Impotente supermakter - potente småstater" fra 1988. Om dét blir tema i utenriksministerens utenrikspolitisk redegjørelse i Stortinget senere denne måneden gjenstår å se.
Strid om skatteparadiser
For noen år tilbake erklærte Regjeringen "krig mot skatteparadiser". I UDs høringsrunde om kapitalfluktutvalgets rapport sist høst fikk imidlertid utvalget det glatte lag fra bl.a. NHO og Finansdepartementet. - En svertekampanje for å diskreditere arbeidet mot skatteparadisene, mener Emilie Ekeberg i Attac.
Norge i verden - mellom verdier og interesser
- Norges selvbilde som miljøforkjemper, fredsnasjon og humanitær stormakt får frynser i kanten av britisk historiker, kan vi lese i ukeavisa Ny Tid i dag. Bakgrunnen er en kritisk rapport skrevet at Mark Curtis på oppdrag fra Forum for utvikling og miljø (ForUM). - Tåler vi den?, spør Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende. Utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsker debatt, men finner ikke god dekning for kritikken.
København - dagen derpå
Skuffelse, svik, fiasko og katastrofe er ord som går igjen i kommentarene etter at FNs klimatoppmøte i København ble avsluttet på overtid sist helg. 2009 ble definitivt ikke det "året for klimaendring" som FNs generalsekretær håpet på og mange gjør seg dystre tanker om framtida. Likevel, Københavnmøtet ble en bekreftelse av en ny verdensorden og mange finner også lyspunkter som gir håp for de videre forhandlingene. - 2010 blir et klimaår, varsler statsminister Jens Stoltenberg i dag.
NUPI - 50 år med forskning og utenrikspolitikk
I 50 år har Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) levert innspill til norsk utenrikspolitikk og spredd informasjon om internasjonale forhold. Jubilanten, med direktør Jan Egeland i spissen, har i år blitt feiret og utfordret. Må Jan Egeland velge om han vil være forskningsdirektør eller politiker? Det mener samfunnsredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende.
Ap mot "røkla" om biodiesel
I regjeringserklæringen står det at regjeringen vil "sette bærekraftskrav til 2. generasjons biodrivstoff, og fortsatt bidra til at slikt drivstoff kan produseres i Norge". Likevel vil regjeringen innføre avgift på biodiesel og møter nå massiv motstand fra næringslivet, miljøorganisasjoner, opposisjonen på Stortinget og egne regjeringspartnere. Avisa Dagens Næringsliv mener på lederplass i dag at regjeringens argumentasjon "ender i det absurde".
Finansinstitusjoner for en verden i endring?
- Mye gjenstår, var konklusjonen på SLUGs debattmøte sist fredag om reform av Verdensbanken: Change we can believe in? Likevel, tross kritikk er de fleste enige om at finanskrisen, klimakrisen og maktforskyvninger i verdenssamfunnet legger nye rammer for debatten om de internasjonale finansinstitusjonene. Og fredag skal IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn snakke om krisehåndtering og forebygging i Oslo - etter at IMF den siste tiden har vært gjenstand for flere kritiske rapporter.
Rekordhøyt "bistandsbudsjett"
Regjeringen presenterte i går et rekordhøyt bistandsbudsjett, men én av ti "bistandskroner" går til flyktningtiltak i Norge - mer enn for eksempel Afrika eller nødhjelp. Budsjettøkningen til slik "bistand" står i klar motsetning til Stortingets føringer i forbindelse med behandlingen av Utviklingsmeldingen tidligere i år. Klimasatsing og flyktningtiltak har stått sentralt i kommentarene til UDs budsjett for 2010, selv om budsjettet gir signaler også på en lang rekke andre felt.
Utviklingspolitikk - hjemme og ute
Stortingets utenrikskomité la sist fredag fram sin innstilling til regjeringens utviklingsmelding om klima, konflikt og kapital - norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom. Et bredt flertall presiserer viktige prinsipper på flere områder, opposisjonen bidrar med viktige kritiske merknader og FrP avgir, som vanlig, en rekke bistandskritiske særmerknader. Det viktigste med innstillingen er trolig likevel at den bekrefter at norsk utviklingspolitikk for alvor har blitt noe mer enn bistand - og at den angår utviklingen også her hjemme.
Finanskrisen - ny vår for IMF?
De som trodde finanskrisen skulle føre til et Bretton Woods II ser ut til å måtte tro omigjen. Tvert imot styrkes nå det internasjonale valutafondet (IMF), som mange mener bærer et tungt ansvar for finanskrisen og global fattigdom. Sist uke foreslo også den rødgrønne regjeringen her hjemme økt låneadgang for den omstridte finansinstitusjonen - uten krav om reformer.
Bistandsdebatten ruller videre
Bistanden til Afrika har forverret situasjonen for afrikanere, hevder Dambisa Moyo fra Zambia i en ny bok. - Ren elendighetsbeskrivelse uten nyanser, hevder Halle Jørn Hanssen. Fredag møter hun miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til debatt på Litteraturhuset i Oslo. Men debatten om Moyo's bok er bare én av mange bistandsdebatter som for tiden ruller i media. Andre debatter omfatter bl.a. "diktatorbistand" til Zimbabwe og bistand på sviktende grunnlag.
Norsk utenrikspolitikk mellom interesser og idealer
Etter en periode som "humanitær stormakt" er utenriksminister Jonas Gahr Støres stortingsmelding om "interesser, ansvar og muligheter" en søken etter å finne en retning for norsk utenrikspolitikk i farvannet mellom "realpolitik" og "idealpolitik" - mellom interesser og idealer. Det trengs i en verden i endring, men mange etterlyser utdyping av motsetningene og klarere svar.
Globalisering og valgkamp
Globaliseringen har for alvor slått inn over norsk valgkamp. Finanskrisen sist høst styrket regjeringspartiene og rammet særlig FrP og oljefondet. I januar gikk imidlertid FrP ut med klar støtte til Israel under krigen i Gaza og har siden kunne registrere betydelig økt oppslutning i forbindelse med blasfemisaken, hijabsaken, "snikislamifisering" og utspillet om kamp mot radikal islam. Norske verdier og interesser utfordres - og i morgen legger regjeringen fram sin "refleksmelding".
- De store spørsmålene i vår tid
Med den nye stortingsmeldingen "Klima, konflikt og kapital" ønsker miljø- og utviklingsminister Erik Solheim å inspirere til kontinuerlig debatt om de store spørsmålene i vår tid. Det fikk han bred oppslutning om, men mange etterlyste mer konkrete tiltak og politikk og Nobelprisvinner Rajendra Pachauri advarte mot å legge for stor vekt på norske fortrinn på bekostning av utviklingslandenes og det globale samfunns prioriteringer.
- Skuffende og naivt om samfunnsansvar
Nylig ble regjeringens stortingsmelding om "næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi" lagt fram. I følge UD vil regjeringen og utenrikstjenesten styrke sitt engasjement gjennom økt rådgivning, samarbeid og dialog med næringslivet. NHO kan i hovedsak slutte seg til regjeringens forslag, mens "skuffende" og "naivt" preger de frivillige organisasjonenes kommentarer.
Ytringsfrihet - hjemme og ute
Under 60-årsmarkeringen for FNs menneskerettigheter i fjor lovet utenriksminister Jonas Gahr Støre å kjempe for ytringsfriheten, som er under press i FN. Her hjemme vil imidlertid statsministeren ikke ta kampen opp med Senterpartiet og regjeringen frammer forslag om forbud mot "kvalifiserte angrep på trosretninger og livssyn".
"Blå" utviklingspolitikk i det blå?
Krigen i Gaza ble også det første utenrikspolitiske slaget i den norske valgkampen 2009. Kristne velgere har gått til FrP etter partiets støtte til Israel, men sist uke gjorde Høyre det klart at alternativene ved høstens stortingsvalg ikke er "Jens eller Jensen", men "Jens eller Erna". Dermed framstår idag muligheten for en "blå" utviklingspolitikk etter valget som lite sannsynlig.
Og resultatet av norsk bistand er: Tja
I slutten av november la Norad fram sin andre resultatrapport, som ifølge direktør Poul Engberg-Pedersen viser at det internasjonale bistandssystemet gir resultater tross en ugjennomsiktig struktur. Rapporten ble forbigått i stillhet i Stortingets budsjettdebatt, tross fokus på resultater, mens Asle Toje og Anne Welle-Strand ved Handelshøyskolen BI gir den stryk. Har resultatrapportene gitt de ønskede resultater?
Valg 2009: Utviklingspolitikk for en ny verdensorden?
- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter WTO-forhandlingene sommeren 2008. I budsjettdebatten i Stortinget før jul var det imidlertid lite som tydet på at partiene forberedte seg på en ny verdensorden. I tiden framover legger mange partier siste hånd på verket i utformingen av sine stortingsvalgprogrammer for 2009-2013. Vil de bringe utviklingspolitikk for en ny verdensorden?
- Vi sletter fattige lands gjeld
"Slett ikke ferdig" var tittelen på en rapport som Slett u-landsgjelda (SLUG) la fram tidligere i høst. Sammen med Changemaker og Kirkens Nødhjelp fikk de med seg alle ungdomspartilederne bak sine krav til miljø- og utviklingsministeren om illegitim gjeld og ansvarlig långivning. - Vi sletter fattige lands gjeld, svarte Erik Solheim i Dagbladet i går, men på FN-konferansen om finansiering for utvikling i Doha var det liten vilje til framdrift.
Den nye bistandsdebatten
Utviklingspolitikken er i støpeskjeen og den nye bistandsdebatten ruller videre med engasjerte aktører og deltakelse fra et bredt politisk spekter. Fritt Ords seminar om "Nye tanker om bistand", der kritiske røster fra Sør deltok, har fått mye oppmerksomhet, men debatten går også andre steder.
Sursøte miljø- og utviklingsbudsjetter for 2009
Med rekordstore økninger i både miljø- og utviklingsbudsjettet var kanskje miljø- og utviklingsminister Erik Solheim det gladeste statsråden i går. Mange miljø- og utviklingsorganisasjoner gleder seg med ham, men budsjettøkningene har en sursøt ettersmak.
Det rødgrønne utviklingsbudsjettet 2009
- Stor økning til regnskog, kvinner og utdanning, heter det i UDs pressemelding om statsbudsjettet for 2009, men den største "budsjettvinneren" på bistandsbudsjettet er flyktningetiltak i Norge. Målet om 1% til bistand innfris, men kanskje ikke for første gang?
Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet i går, etter at utviklingsutvalget sist uke la fram sin sluttrapport. Uka før lanserte UD boka "Norske interesser - utenrikspolitikk i en globalisert verden". Motsetninger?
Utviklingspolitikken i støpeskjeen
Det ligger an til en hektisk høst foran et år der utviklingspolitikken vil være i støpeskjeen. I september kommer omsider rapporten fra det regjeringsnedsatte utviklingsutvalget og i løpet av vinteren/våren vil regjeringen legge fram to stortingsmeldinger. Samtidig jobber de politiske partiene med sine nye politiske programmer foran stortingsvalget neste høst.
Erna Solberg (H) til angrep på WTO-kritikere
– Sammenbrudd er det beste som kunne skje, skrev Utviklingsfondets Aksel Nærstad etter at WTO-forhandlingene brøt sammen i slutten av juli. I går skrev Erik S. Reinert det samme. Høyreleder Erna Solberg er ikke enig og blir særlig provosert av at Nærstad og andre framstiller WTO-sammenbruddet som en seier for de fattige.
Sommerens utviklingsdebatt
Mens bistandsdebatten sist sommer var forskernes og bistandsbransjens debatt har sommerens utviklingsdebatt i større grad vært dominert av politikerne. Den ugandiske redaktøren og aktivisten Andrew Mwenda bidro til bistandskritiske oppslag fra FrPs landsmøte i mai og i juni la et utvalg fra Høyre fram forslag til ny utviklingspolitikk. Aner vi konturene av en omforent ny "blå" bistandspolitikk der det gamle slagordet "trade not aid" fremmes med fornyet kraft?
Med WTO mot en ny verdensorden
- Kanskje var jeg til stede ved sammenbruddet av en verdensorden, skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre etter at WTO-forhandlingene brøt sammen sist uke. EU og USA kan ikke lenger kan diktere rammene for verdenshandelen og nå har Brasils president Lula tatt kontakt med USA, Kina og India for å få i gang nye samtaler. Er vi på vei mot en bedre verdensorden?
Bilaterale investeringsavtaler (BITs) - for hvem?
Norske interesser synes å være på klar kollisjonskurs med utviklingslandenes interesser når Nærings- og handelsdepartementet (NHD) nå behandler et forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs) etter en omfattende høringsrunde med bl.a. næringslivsaktører og utviklingsorganisasjoner. - En arv fra kolonitida, hevder Yash Tandon ved Sør-senteret i Geneve.
Matpriskrisa - vokseverk eller utviklingskrise?
Alle er enige om at årsakene er sammensatte, men mens noen ser dagens matpriskrise som uttrykk for feilslått utviklingspolitikk, fokuserer andre på dagens krise som resultatet av en positiv vekst i den globale middelklassen.
- Det er dyp internasjonal uenighet om hvordan matkrisen skal konfronteres, konstaterer Dagens Næringsliv. Og uenighet er det også om satsing på en grønn revolusjon, som utviklingsminister Erik Solheim la vekt på i Stortinget forrige uke.
Revidert utviklingsbudsjett 2008
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen har lagt fram i dag, foreslås en tilleggsbevilgning på 225 millioner kroner for å redusere avskogingen i utviklingsland, men nesten 250 millioner omdisponeres for dekke økte utgifter til flyktninger i Norge. Det rammer de fleste andre områder, herunder bistand til Afrika og tiltak for kvinner og likestilling. Og statsministerens flaggskip, GAVI, skal bli egen stiftelse.
Biodrivstoff - for fattig og rik?
Bruk av biodrivstoff kan bidra til viktige klimagasskutt, men nå advarer Verdens matvareprogram (WFP) om at økt bruk av biodrivstoff rammer matproduksjon for de fattige. Uten effektive internasjonale standarder og sertifiseringssystemer kan dette bli et tveegget sverd, hevder norske organisasjoner. Høyres Finn Martin Vallersnes mener det nå haster med å finne en balanse mellom ulike hensyn og har tatt saken opp i en interpellasjon i Stortinget.
Lanseringen av Soria Moria Invest
Regjeringen er i ferd med å lansere en utviklingsskandale. Og det like greit i utviklingens navn. Forslaget om investeringsavtaler med fattige land fremstår som det hittil beste forsøket på latterliggjøring av Soria Moria-erklæringen.
Kina i Afrika - til gjensidig nytte?
Etter at Kina i 2006 var vertskap for et kinesiskafrikansk toppmøte med deltakelse på toppnivå fra 48 afrikanske stater har stadig flere spurt seg: Hva vil Kina i Afrika? Fellesrådet og Slett u-landsgjelda (SLUG) snur på spørsmålet og spør: Hva skal Afrika med Kina?
Ny debatt om oljefondsetikk
Med konferansen "Investing for the Future" markerte Finansdepartementet forrige uke starten på en evaluering av og kritisk debatt om de etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond - utland (oljefondet). Mens noen er kritiske til politisk motiverte investeringer, ser andre store muligheter - ikke minst i mulighetene for å opprette nye fond.
- Norge blant de mest progressive
Regjeringens beslutning om å kutte i støtten til Verdensbanken, i tråd med regjeringserklæringen fra Soria Moria, har styrket Norges ry som et av de "mest progressive" landene i Europa når det gjelder utviklingspolitikk. Verdensbankens IDA-fond har likevel fått mer støtte enn noensinne.
Neste klimastopp: København 2009
Klimatoppmøte på Bali, Fredspris til Al Gore og FNs klimapanel og forhandlinger i Stortinget om klimaforlik. Aldri før har Norge - og verden - hatt større fokus på klimaendringer enn de siste ukene og aldri før har norske aviser vært så fulle av engasjerte kommentarer og innlegg om temaet. Resultatet? Hvis veien er målet har vi hvertfall fått et veikart fra Bali. Neste klimastopp blir København i 2009.
Handelsrettet utviklingssamarbeid – nok et pressmiddel for handelsliberalisering?
Fattige land må i større grad få ta del i internasjonal handel, mener norske myndigheter - i likhet med de multilaterale finansinstitusjonene. «Aid for Trade»-programmet kan få katastrofale konsekvenser, mener imidlertid internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner.
Utviklingspolitisk kurs - og resultater av bistanden
Tidligere denne måneden la Stortingets utenrikskomite fram en enstemmig innstilling med klare føringer for utviklingsminister Erik Solheim. Og denne uka kom den første rapporten om resultater i bistanden, som Norad lovet i sin nye strategi og utenrikskomiteen har ventet på. Veien videre: stø kurs eller ny kurs?
På rett vei med Paul Collier?
"Bistandsguruen" Paul Collier's bok, "The Bottom Billion", har blitt omfavnet med begeistring av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Andre er mer skeptiske. Denne uka var Charles Abugre fra Christian Aid på besøk i Oslo og redegjorde for sitt syn på Colliers kritikk av hans organisasjon.
Nye bilder av Afrika?
På en større konferanse i Oslo sist uke tok utviklingsminister Erik Solheim til orde for "nye bilder av Afrika". "Ba Norge om hjelp", ble tittelen på oppslaget i Aftenposten dagen etter, som bekreftet at gamle bilder fortsatt trives - godt hjulpet av media, innsamlende bistandsorganisasjoner og giverglade nordmenn (og -kvinner).
Ett år siden skipseksportprofitten ble sikret?
Sist uke ble det markert at det er ett år siden Norge slettet gjelda til fattige land etter den omstridte skipseksportkampanjen. - En banebrytende beslutning, sa gjeldsaktivister den gang, om en beslutning som kanskje også har sikret en pen skipseksportprofitt for Norge. Hvor går nå veien videre?
Miljø- og utviklingsbudsjettet 2008
- Et brudd med Soria Moria, mener Kirkens Nødhjelp om regjeringens forslag til økte bevilgninger til Verdensbanken, mens Bellona mener regjeringen "ikke har skjønt alvoret" i klimapolitikken. Likevel, tross kritiske innspill får regjeringens "klimabudsjett" i hovedsak avdempede klapp på skulderen fra miljø- og utviklingsorganisasjonene.
Kirkens Nødhjelp: Frys støtten til Verdensbanken!
Kirkens Nødhjelp og Changemaker krever at den norske støtten til Verdensbankens IDA-fond ikke økes. Bakgrunnen er, slik kritikere har hevdet lenge, at disse lånene fortsatt brukes som brekkstang for liberalisering og privatisering. En ny rapport viser at Verdensbankens krav om liberalisering har bidratt til økt sult i Etiopia, Zambia og Malawi.
FNs klimatoppmøte: Framtiden i våre hender
- Jeg er svært urolig for at det vi gjør i dag ikke er tilstrekkelig, skrev FNs generalsekretær Ban Ki-moon i en kronikk i Dagbladet tirsdag, dagen etter FNs klimatoppmøte i New York. Det er en uro han deler med mange, bl.a. Aps partisekretær Martin Kolberg, som nå vil bryte med den tradisjonelle vekstmodellen.
Norsk utenrikspolitikk og Det nye Sør
Refleks, UDs prosjekt for debatt om norske interesser i en globalisert verden, har vært aktive denne uka og har blant annet hentet inn synspunkter fra Sør. Ett av budskapene fra den indiske professoren C. Raja Mohan er at Sør ikke lenger vil være hva det vært: pass dere!
Norsk FN-politikk uten FN?
- Er vi på vei mot en FN-ledet verdensorden?, spurte utenriksminister Jonas Gahr Støre da han redegjorde for regjeringens FN-politikk for noen uker siden. Denne helga fikk han svar i en kronikk av Veslemøy Lothe Salvesen ved UNDPs nordiske kontor. Hun mener Norge utfordrer FNs rolle som koordinator og fragmenterer det etablerte multilaterale systemet.
Med Verdensbanken mot skatteparadis
I desember erklærte statsrådene Erik Solheim og Kristin Halvorsen krig mot skatteparadiser. Denne uken gikk den rødgrønne regjeringen et skritt videre og kunngjorde at Norge tar ledelsen i en internasjonal arbeidsgruppe om skatteparadis - og har fått Verdensbanken med.
Helhetlig Afrika-politikk
- Norge trenger en fornyet Afrika-politikk som kan se utviklingspolitikk og utenrikspolitikk i sammenheng, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget i februar i fjor. Sist uke kom resultatet: Plattform for en helhetlig Afrika-politikk.
Refleks - Støres "snakkis" om utenrikspolitikk
Ifjor luftet utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsket om en "snakkis" om utenrikspolitikk. Sist uke gikk startskuddet på Universitetet i Oslo. Foran fullstappet storsal på Chateu Neuf foredro Støre om "Norge i en ny tid". Prosjektet har fått navnet "Refleks" og skal munne ut i en stortingsmelding neste år.
Oljefondet i skatteparadis
Verdensmagasinet X fant at Statens Pensjonsfond - Utland (oljefondet) hadde investert milliarder av kroner i kjente skatteparadiser, samtidig som regjeringen har erklært "krig" mot skatteparadiser. Saken fikk førsteside i Aftenposten - og påfølgende debatt sist helg.
Utviklingspolitisk redegjørelse - og debatt
Foran utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget på fredag fremmet de fem store norske bistandsorganisasjonene krav om at regjeringen innfrir løftet om mer penger til bistand. I redegjørelsen og stortingets debatt, såvel som på ministerens åpne møte med sivilsamfunnet i etterkant, var det imidlertid debatt om utviklingspolitikken som sto i sentrum.
Stortinget vil ha helhetlig debatt om IMF og utviklingspolitikk
Et bredt flertall på Stortinget, alle unntatt Fremskrittspartiet, ber nå regjeringa vurdere hvordan Stortinget på best mulig måte kan bli invitert til å diskutere IMFs politikk overfor utviklingslandene som en del av en helhetlig utviklingspolitikk.
Quo Vadis Verdensbanken?
Igjen står striden om makt og innflytelse, såvel som form og innhold, i Verdensbanken. Norges mann i Verdensbanken, Svein Aas, kaller imidlertid Wolfowitz' avgang en "lederskapskrise" og mener ellers at Wolfowitz' strategi ikke lå langt fra de nordiske og baltiske landenes prioriteringer, koordinert av Erik Solheim. Er dette i tråd med Soria Moria-erklæringen?
Helsepersonell - og behov i rike og fattige land
I Verdensmagasinet X' temanummer om hjerneflukt varslet utviklingsminister Erik Solheim før påske en ny innvandringsdebatt. Debatten kom umiddelbart - med stor temperatur og anklager om at Solheim ville "støvsuge fattige land for helsearbeidere". I gårsdagens interpellasjonsdebatt i Stortinget var det bred enighet om at det ikke skal skje.
Afrika - etter 50 års uavhengighet
- En gang var Afrika kontinentet for de store drømmer, skriver Simen Sætre i Morgenbladet, i et tilbakeblikk på Afrika i anledning 50-årsmarkeringen for Ghanas uavhengighet. Markeringen er for mange også en anledning til refleksjon, i Afrika og utenfor, over Afrikas skjebne og veien videre.
- Utviklingsland må gis langt større innflytelse....
I Soria Moria-erklæringen gikk de rødgrønne regjeringspartiene inn for demokratisering av Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) og at utviklingsland må gis langt større innflytelse. Det er lettere sagt en gjort, men det jobbes med saken - hvertfall i andre land. Neste uke reiser Ågot Valle (SV) til Sør-Afrika for å drøfte Verdensbankspørsmål med parlamentarikerkolleger.
Norge trekker støtte til omstridt fond
Politisk rådgiver i UD, Thorbjørn Urfjell (SV), gjorde det onsdag klart at Norge vil trekke støtten til PPIAF, et omstridt fond som bl.a. har fremmet privatisering av vann i utviklingsland.
Soria Moria - ikke fullt så fantastisk likevel?
- Fantastisk, uttalte erkebiskop Desmond Tutu i Sør-Afrika etter at han ble kjent med innholdet i regjeringens Soria Moria-erklæring i 2005. Nå gjør professor Patrick Bond ved University of Kwazulu-Natal i Durban (Sør-Afrika) opp status etter et drøyt års praksis.
Viktig utviklingsutvalg - uten deltakelse fra de det gjelder
Det nyoppnevnte utviklingsutvalget har fått et bredt og spennende mandat som skal munne ut i en offentlig utredning neste høst, men det skorter kanskje litt på noe vesentlig: deltakelse fra de det gjelder?
Den utviklingspolitiske budsjettdebatten 2006
- Verda er i total forandring, sa komiteleder Olav Akselsen (Ap), da han tidligere i denne måneden innledet Stortingets debatt om utenriksdepartementets budsjett. Men tross nye og spennende innslag var det en budsjettdebatt, der volumdebatten engasjerte flest og mest.
- Kvinneundertrykking, okkupasjon og krig mot terror undergraver utvikling i den arabiske verden
I går kom den 4. UNDP-rapporten om menneskelige utvikling i arabiske land. Rapporten ser spesielt på kvinners situasjon og peker på at kvinnenes begrensede muligheter er et av de største hindrene for menneskelig utvikling. Men rapporten peker også på at "krigen mot terror" og "okkupasjonene av Irak og Palestina" undergraver utvikling og menneskerettigheter i den arabiske verden.
GAVI - vaksine mot selvstendighet
Drømmen om å vaksinere alle verdens barn trenger ikke bli til et mareritt. Men det vil kreve en snuoperasjon fra norske myndigheter.
Verdensbanken med "ny kurs"?
Alle er enige om at Verdensbanken har endret seg, men en fersk rapport bestilt av utviklingsminister Erik Solheim slår fast at fattige land fortsatt blir pådyttet privatisering og liberalisering som betingelse for lån, bistand og gjeldsslette - men i noe mindre grad enn før. Solheim vil likevel ikke kutte støtten - eller holde den tilbake slik Storbritannia gjorde i protest tidligere i høst.
Klimastopp i Nairobi - hva nå?
Klimahøsten 2006 fikk en brå stopp i Nairobi. Klimaforhandlingene på FNs konferanse om klimaendringer fortsatte på tomgang - uten resultater - til tross for usedvanlig klare advarsler og oppfordringer fra FNs generalsekretær Kofi Annan. Nå vokser kravet i retning av at en "koalisjon av de villige" må gå foran og vise vei.
GAVI for liten og GAVI for stor?
Gjennom et utall taler, innlegg og kommentarer, såvel som gjennom statsbudsjettet, har Jens Stoltenberg entusiastisk fremmet den globale vaksinealliansen GAVI. GAVI er statsministerens, Arbeiderpartiets og regjeringens flaggskip i det internasjonale utviklingssamarbeidet. Til beste for barna og/eller farmasøytisk industri og Bill Gates?
Det rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet
Det første rødgrønne miljø- og utviklingsbudsjettet høster mest ros fra de frivillige organisasjonene, spesielt på områdene gjeldsslette, miljø og kvinner. Til tross for et historisk høyt bistandsbudsjett velger likevel mange, særlig de store bistandsorganisasjonene, å fokusere på at regjeringen fortsatt ikke har nådd prosentmålet. Men ser vi en "ny kurs"?
- Banebrytende beslutning om illegitim gjeld
- Norge foretar en banebrytende beslutning om å slette illegitim gjeld, mener det europeiske gjeldsslettenettverket Eurodad etter at utviklingsminister Erik Solheim i går kunngjorde regjeringens beslutning om å slette gjelda fra den norske skipseksportkampanjen på 1970-tallet.
Globalisering og framtidsoptimisme
I Morgenbladet har det gjennom lengre tid gått en viktig debatt om global styring og "overnasjonalitet". Og i septemberutgaven av tidsskriftet Samtiden bidrar statsminister Jens Stoltenberg til ytterligere debatt om dagens globalisering med artikkelen "Tro på framtiden - et innlegg mot framtidspessimismen".
Organisasjonenes bidrag til utvikling i Latin-Amerika
Da utviklingsminister Erik Solheim i august besøkte Latin-Amerika var det mye fokus på olje, gass, miljø og naturressursforvaltning, men grunnlaget for regjeringens initiativ er et ønske om å støtte "folkelige og politiske bevegelser som trenger hjelp for å lykkes i å skape demokrati og mer rettferdig fordeling". Norske organisasjoner hilser initiativet velkommen og vil gjerne bidra med sine erfaringer.
Økt press på Verdensbanken foran årsmøtene
I går kunngjorde Storbritannias utviklingsminister Hilary Benn at han holder tilbake omlag 600 millioner kroner til Verdensbanken i protest mot bankens vedvarende krav til fattige land om privatisering og liberalisering. Norge vurderer å slå følge, men først etter et seminar med likesinnede i slutten av november.
Etter Rattsø: omtrent som før
Det legges ikke opp til vesentlig endringer i statens samarbeid med de frivillige organisasjonene innenfor det internasjonale utviklingssamarbeidet. Dette kom fram på et møte med frivillige organisasjoner sist fredag, da utviklingsminister Erik Solheim la fram sine vurderinger av Rattsøutvalgets rapport og anbefalinger.
Et mer kritisk Norge i Verdensbanken
1. juli overtok Norge den nordisk-baltiske styreplassen i Verdensbankens styre. I avisa Klassekampen varslet utviklingsministeren denne uka en ny linje i Verdensbanken og den nye linja blir positivt mottatt av representanter fra norske organisasjoner.
En snakkis om utenrikspolitikk
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og UD arbeider med planer for å få til "den store samtalen" i Norge om vår plass i verden.
Solheim og Verdensbanken
- Vi vil være mer kritiske overfor Verdensbanken, sa utviklingsminister Erik Solheim (SV) da hans utviklingspolitiske redegjørelse ble drøftet i Stortinget. Han fikk god støtte - og råd - fra sine egne i Stortinget, men det gjenstår å se om politikken blir særlig annerledes enn den forgjengeren, Hilde Frafjord Johnson (KrF), førte.
Norsk politikk - og utviklingspolitikken
I sin utviklingspolitiske redegjørelse i Stortinget 16. mai orienterte Erik Solheim om at regjeringen så snart som mulig ville etablere et offentlig utvalg for å se på konsekvenser for utviklingslandene av norsk politikk i sin fulle bredde, inkludert handel, samferdsel, energi, landbruk og kultur. Initiativet ble godt mottatt i Stortinget.
Stortingsdebatten - om resultater i bistanden
Da Stortinget i mai diskuterte utviklingsministerens redegjørelse ble mange viktige utviklingspolitiske spørsmål tatt opp, herunder bistandens evige og ubesvarte spørsmål: nytter det?
- Viktig med stø kurs i utviklingspolitikken
Stortingets debatt i går bekreftet bred oppslutning om en i hovedsak stø kurs i utviklingspolitikken. Utviklingsministeren mente likevel at regjeringens politikk er "stinn av nye ting" og hans utviklingspolitiske redegjørelse og presentasjon av nye tiltak og initiativer ble positivt mottatt og drøftet i Stortinget.
Regjeringen vil føre en mer aktiv IMF-politikk
Det internasjonale valutafondet (IMF) har blitt vesentlig svekket etter finanskrisene på slutten av 90-tallet, men er fortsatt en mektig og omstridt aktør overfor de aller fattigste landene. Nå vil regjeringen føre en mer aktiv politikk overfor IMF, basert på engasjement for rettferdig fordeling og økonomisk utjevning mellom nord og sør.
Ny eller stø kurs i utviklingspolitikken?
Denne uken ga utviklingsminister Erik Solheim en utviklingspolitisk redegjørelse til Stortinget og hadde dermed anledning til å redegjøre for endringer i utviklingspolitikken etter regjeringsskiftet sist høst. Tross valgløfter om ny kurs, bar redegjørelsen mer preg av stø kurs, selv om Solheim også har tatt noen nye grep og varslet en rekke nye initiativer.
Lilletun (KrF) vil ha oljefond for fattige land
Høy etterspørsel etter olje gjør Norge rikere, men samtidig blir oljen dyrere og kloden varmere - og begge deler rammer de fattige landene hardt. Nå vil KrFs stortingsgruppe ha et norsk initiativ for å bøte på det første problemet. I et et brev til utviklingsminister Erik Solheim i går ber Jon Lilletun (KrF) regjeringen ta initiativ til et norsk solidaritetsfond som kan ta toppen av regninga for fattige land når oljeprisene er rekordhøye.
Skipseksportkampanjen - skandaløs og illegitim?
- Vi må bli kvitt mer gjeld, sa utviklingsminister Erik Solheim da han snakket om illegitim gjeld til landstyret i SV før jul. Nå vil Kirkens Nødhjelp, Changemaker og Aksjon slett u-landsgjelda vite om regjeringen vil ta et endelig oppgjør med skipseksportkampanjen på 70-tallet.
Bred enighet i Stortinget om å styrke kvinneperspektivet
Egne kvinnetiltak eller "mainstreaming"? Ja, takk - begge deler, samt fokus på strukturelle årsaker til fattigdom og feminisering av fattigdommen. Omtrent slik kan den relativt brede enigheten i Stortinget oppsummeres etter gårsdagens debatt i Stortinget, der utviklingsminister Erik Solheim svarte på en interpellasjon fra Ågot Valle (SV).
Stoltenbergs FN – for de store og sterke?
Regjeringen ønsker seg en FN-ledet verdensorden og ikke en verden der den sterkeste tar seg til rette, skriver statsminister Jens Stoltenberg i Dagsavisen 8. april. Det er bra, men Stoltenbergs oppskrift kan til forveksling ligne en oppskrift på et FN for de store og sterke, der de små må ta til takke med det som bys.
Sosialt uansvarlig "Peer Gynt" på Guantanamo?
- Stortinget må vedta bindende nasjonale retningslinjer for bedrifters samfunnsansvar, mener norske organisasjoner i lys av Aker Kværners engasjement på Guantanamo-basen. I stedet har stortingsrepresentantene kåret hovedaksjonæren, Kjell Inge Røkke, til årets Peer Gynt.
Latin-Amerika mot venstre
Etter tiår med "Washington konsensus" har nå land etter land i Latin-Amerika gått mot venstre - hvertfall i retorikken. Utviklingen følges med interesse i mange leire og i februar varslet utviklingsminister Erik Solheim at han ville nedsette et utvalg for å se på hvordan Norge kan støtte opp under de brede, folkelige og venstreorienterte bevegelsene i Latin-Amerika.
Norges eksport av fred og våpen
"Norge har siden tidlig på nittitallet spilt en viktig rolle som tilrettelegger i en rekke freds- og forsoningsprosesser. Vårt engasjement har gitt et positiv omdømme som vi har kunnet trekke veksler på også i andre politiske sammenhenger" skriver Utenriksdepartementet på sine hjemmesider. Og de fortsetter: "Norske erfaringer har vist at også små nasjoner kan spille en konstruktiv rolle for å løse vanskelige væpnede konflikter […]. I freds-prosessene på Sri Lanka og Filippinene er Norge offisiell tilrettelegger for fredsforhandlingene". Men med våre regler for våpeneksport har vi ingen garanti for at for at ikke nettopp norske håndvåpen og ammunisjon blir brukt i disse konfliktene.
NRK stanser "Et lite stykke Norge"
- Denne saken vil jeg til bunns i, sier SVs Ågot Valle til Dagbladet i dag, etter at det i går ble klart at NRK likevel ikke vil vise Erling Borgens dokumentarfilm "Et lite stykke Norge". Dokumentaren ble presentert som en "avslørende film om den norske dobbeltmoralen, den norske våpenindustrien og det norske bidraget til krigen i Irak" da den hadde førpremiere tidligere denne måneden.
Plan Norge og "folkelig forankring"
- Bli Plan-fadder du også!, lyder oppfordringen fra politikere og kjendiser av alle slag. Sammen med TV2 bidrar de til Plan Norges "teppebombing" av det norske folk, som i løpet av ti år har skaffet organisasjonen om lag 90 000 faddere. Er dette en meningsfylt «folkelig foranking» av det internasjonale utviklingssamarbeidet?
- Jeg håper finansministeren tar tak i IMF-politikken!
Neste uke skal Europaparlamentet behandle et forslag om reform av IMF, men hvordan vil finansminister Kristin Halvorsen følge opp løftene fra Soria Moria på dette feltet? - Det er avgjørende for mange utviklingsland, skriver tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i et innlegg i Norads magasin Bistandsaktuelt i dag.
- FNs tusenårsmål kan ikke tas alvorlig
- FNs tusenårsmål kan ikke tas alvorlig, konkluderer en av Afrikas mest kjente utviklingsteoretikere, Samir Amin. I en lengre analyse i magasinet Monthly Review hevder han at den underliggende politikken vil produsere et apartheid på verdensbasis og og skape ytterligere global polarisering. Samtidig deltar finansminister Kristin Halvorsen i kampanje til støtte for tusenårsmålene som "verdens største løfte".
Internasjonal skattlegging for FN og utvikling
Norges tilslutning til innføring av skatt på flyreiser for å finansiere utvikling hilses velkommen av norske utviklingsorganisasjoner, men møter motstand fra bl.a. flyselskapene. Mye er imidlertid uklart med det foreliggende forslaget og mye gjenstår før nye globale finansieringsformer i form av internasjonal skattlegging kan bidra effektivt i det internasjonale utviklingssamarbeidet.
- Ingen sivilisasjonskonflikt!
Striden rundt Muhammed-karikaturene har på ny blåst liv i debatten om den omstridte teorien om "sivilisasjonenes sammenstøt" som ble lansert av Harvard-professoren Samuel P. Huntington i 1993. - Vi befinner oss ikke i en "sivilisasjonskrig", skrev NUPI-forsker Halvard Leira i en kommentar i Aftenposten i går og advarte mot retorikk som kan gjøre veien kort fra "skrivepulten til skyttergravene".
Stoltenberg i FN-utvalg for reformarbeid
FNs generalsekretær, Kofi Annan, nedsatte i går et høy-nivå panel for å se på hvordan FNs arbeid med humanitære spørsmål, miljø og utvikling kan styrkes. Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er en av tre nest-ledere i panelet, som skal legge fram forslag forut for høstens generalforsamling i FN.
Utviklingsdebatt på de rikes arena i Davos
Verdens økonomiske forum i Davos er ikke bare de rike landenes arena - det er arenaen til medlemmene, som i følge forumets nettside representerer verdens 1000 ledende selskaper. Deres mål er "å bedre verdens tilstand". Kan politikere, kjendiser og kongelige bidra til å bekjempe fattigdom og urett ved å delta i Davos, sammen med toppsjefer fra selskaper som Coca Cola, Nestle, Walt Disney og Chevron?
Tilbaketrekking av GATS-krav - viktig ny kurs eller "indremedisin"?
- Gratulerer, dette er utrolig viktig, sa Martin Kohr, leder for Third World Network, da han i helga ble kjent med den norske regjeringens beslutning om å trekke krav til uviklingsland i forbindelse med GATS-forhandlingene i WTO. - Det er kanskje mer indremedisin enn substans, sa Jan Petersen i debatten etter utenriksministerens WTO-redegjørelse sist fredag.
- Norsk utviklingspolitikk verdensbankifisert
– Verdensbanken representerer feil kurs i utviklingspolitikken, sa Utviklingsfondets Christoffer Ringnes Klyve i forbindelse med lanseringen av en rapport om "verdensbankifisering av norsk utviklingspolitikk" tidligere denne uka.
- Fantastisk, sier Desmond Tutu om regjeringens utviklingspolitikk
Regjeringens utviklingspolitikk, slik den har blitt nedfelt i den politiske plattformen fra Soria Moria som en kritikk av nyliberalismen, Washington konsensus og vestens dominans, hilses velkommen av fremtredende representanter fra utviklingsland. Blant disse er tidligere fredsprisvinner, erkebiskop Desmond Tutu fra Sør-Afrika.
Hva vil Erik gjøre annerledes enn Hilde?
Regjeringsplattformen framforhandlet på Soria Moria bærer bud om ny kurs – også i utviklingspolitikken. Den blir tøff å følge.
Bra med mer til FN, men ...
Den rødgrønne regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet får en forsiktig positiv mottakelse blant utviklingsorganisasjonene. Reaksjonene er positive til økte bevilgninger til FN, men innebærer det egentlig noen reell styrking av FN? Og hvorfor kutter de bevilgningene til gjeldsslette og bistand gjennom frivillige organisasjoner?
Elitesirkulasjon i sørpolitikken - et problem?
"Elitesirkulasjon" og "inside aiding" er blant begrepene professor Terje Tvedt har tilført debatten om norsk sørpolitikk. Mannskapet i den rødgrønne regjeringens utenriks- og utviklingspolitiske ledelse har igjen satt begrepene på dagsorden. Er elitesirkulasjon i sørpolitikken et problem? Eller er problemet snarere mangel på erfarne og kunnskapsrike politikere innenfor sørpolitikken?
Ny regjering lover "økt innsats" i utviklingspolitikken
- Regjeringen vil øke Norges innsats for fattigdomsbekjempelse, mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt og regionalt, heter det i regjeringserklæringen fra de rødgrønne partiene. På flere områder antyder erklæringen at økt innsats også kan innebære en "ny kurs" i utviklingspolitikken.
- Ingen skandalekommisjon
- Ingen skandalekommisjon, skriver statssekretær Leiv Lunde i et innlegg i Dagbladet i dag. Likevel, kommisjonen som skal arbeide for økonomisk rettssikkerhet for de fattige (de Soto-kommisjonen), som ble prelansert i New York i forbindelse med FN-toppmøtet forrige uke, møtes med stadig sterkere kritikk.
Stortingsvalget: ny regjering = ny kurs?
Utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk holder seg fortsatt godt på dagsorden i valgkampen. Etter Kristin Halvorsens NUPI-tale har imidlertid flere stilt spørsmål ved om en rødgrønn regjering egentlig vil innebære noen ny kurs i utenrikspolitikken?
Utviklingspolitikken på plass i valgkampen
Under forrige Stortingsvalgkamp satte Thorbjørn Jagland utviklingspolitikk på dagsorden gjennom et kraftig angrep på Høyres foreslåtte kutt i bistanden. I år som den gang spiller Jagland en sentral rolle i den utenrikspolitiske debatten i valgkampen, men i år vil han at at Norge skal bli "en sterk pådriver for en grunnleggende oppgradering av den globale politikken med sikte på å gjøre noe med urettferdigheten i verden, ikke bare lindre den". Anklager om uklarhet hos det rødgrønne regjeringsalternativet har bidratt til å sette utviklings-, utenriks- og sikkerhetspolitikken på dagsorden i valgkampen.
Oljefondet - tusenårsmål på bok?
Norge ligger på verdenstoppen i bistand som andel av bruttonasjonalinntekten, men vi har råd til det: verdien av det norske oljefondet er nå på 1016 milliarder kroner. Det er godt over det dobbelte av verdens samlede bistand til fattige land - og tilsvarer 3-4 ganger det beløpet som i følge en Verdensbankstudie trengs årlig, utover dagens bistandsmidler, for å nå FNs tusenårsmål.
Stortingsvalget 2005 og utviklingspolitiske valg
Partienes programutkast foran høstens stortingsvalg synes å forsterke et tradisjonelt høyre/venstre-skille i utviklingspolitikken. Dette skillet avspeiler i stor grad ulike syn på dagens globaliseringsprosess og dermed ulike politiske strategier i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål.
WTO - mellom konstitusjonelt ansvar og demokratisk legitimitet
Regjeringen har det konstitusjonelle ansvaret for å føre forhandlinger, på vegne av Norge, i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Partiene på Stortinget er enige i at det er slik det er, men betyr dette at Regjeringen har fått blankofullmakt til å utforme sine posisjoner uten solide, demokratiske prosesser og grundig og kontinuerlig dialog med Stortinget?
Stortinget: Ikke full konsensus om utviklingspolitikken
Stortingets utenrikskomité la i dag fram sin innstilling om Regjeringens utviklingsmelding (St.meld.nr.35, 2004-2005). Noe klart svar på om den mener det hersker "en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken" gir innstillingen ikke, men mindretallet "vil minne om at det ikke hersker full konsensus om fattigdomsanalysen".
Utviklingsdebatten ruller videre
Sommerens utviklingsdebatt i norske medier viste seg å være mer enn et blaff i avisenes "agurktid" - debatten har fortsatt med god intensitet i aviser og andre fora hele høsten. Trolig går debatten fortsatt også i Stortingets utenrikskomité, som etter flere utsettelser ennå ikke har avgitt sin innstilling til regjeringens utviklingsmelding (St.meld.nr. 35, 2003-2004). Kanskje er utsettelsene et signal om økt politisk interesse for utviklingspolitikk - og at partienes representanter i utenrikskomiteen trenger tid til å bygge allianser i utviklingspolitikken foran neste års stortingsvalg?
Sommerens utviklingsdebatt i media
Kritisk og engasjert debatt om regjeringens utviklingsmelding - Felles kamp mot fattigdom - har fått mye plass i avisene denne sommeren. Utviklingsministeren har måttet svare på anklager om "knefall for Verdensbanken", manglende kvinneperspektiv og en rekke andre kritiske innspill fra forskere og organisasjonsrepresentanter, så vel som provoserte bønder.
Flykjøp og norsk forsvars-, utenriks- og utviklingspolitikk
Krigen i Irak og USAs økende alenegang har satt forholdet til USA på dagsorden i Norge og Europa forøvrig. Nå maner Halle Jørn Hanssen til "motild" mot Norges samarbeid med USA og selskapet Lockheed Martin om utvikling av nytt jagerfly. - Målet må være at den nye politiske alliansen anført av Arbeiderpartiet, som tar mål av seg til å vinne regjeringsmakt til neste høst, skal ha som et av sine viktige utenrikspolitiske forpliktelser å bryte samarbeidet med USA om flyprosjektet, skriver Hanssen, som i tilligg til å ha erfaring fra et langvarig og bredt engasjement innenfor norsk utviklingspolitikk også er aktiv Ap-politiker i Akershus.
Etiske retningslinjer for oljefondet - endelig!
I forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2004 la regjeringen i går fram forslag til etiske retningslinjer for oljefondet. Forslaget kom etter mange års utredninger og politisk debatt og ble hilst velkommen av bl.a. Forum for utvikling og miljø. - Det setter Norge helt i fronten når det gjelder etisk handel og investeringer, og kan gjøre Norge til en finansiell stormakt innen slik handel, sa Øystein Djupedal, finanspolitisk talsmann i SV, som kalte det for en "historisk dag".
Ny stortingsmelding: Felles kamp mot fattigdom
"Felles kamp mot fattigdom" har regjeringen kalt den nye stortingsmeldingen om utviklingspolitikk, der det understrekes at "politiske endringer i internasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk er de primære endringsfaktorene". Dagbladets lederskribent hilste i går meldingen velkommen og håpet på en frisk debatt om mer enn penger. Og den debatten har organisasjonene allerede startet. - Regjeringens utviklingspolitikk strekker ikke til, heter det f.eks. i en uttalelse fra Forum for utvikling og miljø (ForUM).
Globaliseringsdebatten og skillelinjer i norsk utenrikspolitikk
Ideologiske skillelinjer knyttet til frihandel, privatisering og behovet for regulering av markedskreftene og politisk styring preget Stortingets debatt om "globaliseringsmeldingen" 5. mars. Det brede flertallet for ytterligere reduksjoner i de rike landenes landbrukssubsidier, som utenrikskomitéens leder Thorbjørn Jagland framhevet i sitt åpningsinnlegg, har imidlertid slått sprekker i dagene etterpå.
Rekordvekst for oljefondet - som kanskje blir etisk til sommeren?
Verdien av Statens petroleumsfond (oljefondet) økte i 2003 til 845 milliarder kroner. Oljefondets samlede verdi tilsvarer nå drøyt det dobbelte av OECD-landenes samlede bistand i 2002 eller 2-3 ganger det beløpet som trengs årlig for å nå FNs tusenårsmål (i følge Verdensbanken). Norge vil bruke det meste av pengene til å sikre våre pensjoner, men i revidert nasjonalbudsjett for 2004 tar regjeringen sikte på å legge fram forslag om etiske retningslinjer for forvaltning av fondet.
Norge og u-land på kollisjonskurs i WTO-forhandlingene om landbruk?
Norges og u-lands felles og ulike interesser i WTO-forhandlingene om landbruk sto på dagsorden i Stortinget i forrige uke. Norges Bondelag mener bl.a. at Norge bør legge større vekt på kontakt med nettoimporterende u-land og ber nå om en klargjøring fra utenriksminister Jan Petersen.
Illegitim gjeld opp i Stortinget
- Kompleksiteten i bruken av uttrykket illegitim gjeld og diktatorgjeld er så stor at den i liten grad er operasjonaliserbar, svarte utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson da det i går ble reist spørsmål i illegitim gjeld i Stortingets muntlige spørretime. Utviklingsministeren hadde imidlertid merket seg "en viss kursjustering" i amerikansk finans- og gjeldspolitikk i forbindelse med Iraks gjeld og lovet å komme nærmere tilbake til spørsmålet i en oppdatert og justert gjeldsplan på nyåret.
Valgløfter og globalisering
En verden av muligheter?, spør Attac Bergen i sin "tilbakemelding" til regjeringens "globaliseringsmelding". I midten av november skal Stortingets utenrikskomité avgi sin innstilling til meldingen. Hvilke spørsmål vil de stille?
Tusenårsmålene rettesnor for det sør-politiske budsjettet (bistandsbudsjettet)
- Fattigdom er vår tids største utfordring, slår regjeringen fast i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet 2004. Budsjettet (og forvaltningen) bygges opp rundt tusenårsmålene og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør. Samtidig erkjenner regjeringen at utsiktene til å nå de fleste målsettingene under tusenårsmålene er dårlige.
- Manglende debatt innenfor "det sørpolitiske prosjekt"
- Det kan neppe være tvil om at Norges muligheter som internasjonal aktør hemmes av den kollektive kapitulasjon overfor Det nasjonale godhetsregimets retorikk og symboler, hevder historiker Terje Tvedt, som på lederplass i Aftenposten idag presenteres som "en av våre mest utfordrende og velformulerte samfunnskritikere". Tidligere denne uka lanserte han boka "Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen", som er en del av den pågående Makt- og demokratiutredningen.
Oljefondet og etikk: Ros til Graver-utvalget, men ....
I forrige uke la det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget fram sitt forslag til etiske retningslinjer for oljefondet. Forslaget har stort sett blitt godt mottatt av de som gjennom en årrekke har etterlyst etiske retningslinjer for forvaltningen av oljefondet, men mange frykter likevel at forslaget ikke er godt nok.
Bistandsdebatten ruller videre med nytt bokverk om norsk utviklingshjelp
Den norske bistandsdebatten ruller videre - omtrent som før - etter at Norges forskingsråd i forrige uke lanserte et 3-binds historieverk om norsk utviklingshjelp. Det er en debatt om egeninteresser og moralisme, fortidens feil og håp for framtiden, om "den vanskelig bistanden", årsaker, sammenhenger og veien videre for å nå FNs tusenårsmål - og mye annet.
Frivillige organisasjoner med forslag til etiske retningslinjer for oljefondet
En gruppe norske frivillige organisasjoner la i går fram et forslag til etiske retningslinjer for oljefondet. Retningslinjene er utformet slik at etikken vil være operasjonaliserbar på kort sikt, men hvor det også legges inn klare ambisjoner om en stadig bedre etisk forvaltning av de norske oljemilliardene, heter det i en pressemelding fra organisasjonene.
Stortingsflertallet vil ikke trekke GATS-krav overfor utviklingslandene
Et flertall i Stortingets utenrikskomité avviser forslaget fra SV - og anbefaling fra ForUMs arbeidsgruppe om WTO/Handel - om å trekke tilbake Norges krav overfor utviklingslandene i de pågående tjenesteforhandlingene (GATS) i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Ny indeks: Norge dårligst på handel
I en ny indeks om de rike landenes politikk overfor utviklingslandene rangeres Norge som nummer 10 blant de 21 landene som er med, etter land som Portugal, Spania, Sveits og Australia. Subsidier og handelshindringer for å beskytte landbruket har gjort at Norge havner på bunnplass når det gjelder handel med utviklingslandene.
Globaliseringsmeldingen: - En verden av muligheter
For to år siden - i kjølvannet av finanskrisen i Asia - tok daværende utenriksminister Thorbjørn Jagland initiativet til "en bred utredning om hvordan vi kan bidra til bedre styring av de internasjonale markedskreftene." Fokus var imidlertid et annet da utenriksminister Jan Petersen sist fredag la fram regjeringen Bondeviks "globaliseringsmelding". - Skal vi hevde oss i den globale kunnskapsøkonomien må vi utvikle utdannings- og forskningsmiljøer i verdensklasse, sier utenriksministeren.
Norges fattigdomsstrategi utfordres på handel
I regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør står det at regjeringen vil "styrke de fattigste landenes stilling i verdenshandelen". De konkrete tiltakene er knyttet til integrering, markedsadgang og fjerning av handelshindringer - med andre ord hovedvekt på fortsatt økt liberalisering av verdenshandelen. Nå får denne politikken sterk motbør i en ny debattbok fra FNs utviklingsprogram (UNDP), som hevder at dagens internasjonale handelsavtaler hemmer utviklingen i de fattigste landene.
Regjeringen foreslår 1,75 milliarder til Verdensbanken i "SAPRIN-proposisjonen"
- Verdensbankens politikk er langt på vei i overensstemmelse med norsk utviklingspolitikk, skriver regjeringen i en stortingsproposisjon som ble lagt fram sist fredag. I "SAPRIN-proposisjon" foreslår regjeringen at Norge skal bidra med 1,75 milliarder kroner til IDA, Verdensbankens utviklingsfond for de fattigste landene, og gir for første gang en nærmere redegjørelse for Verdensbankens arbeid for å bekjempe fattigdom etter at PRSP-prosessen ble initiert i 1999.
Valutakurser og børsfall har svekket oljefondet med 10 bistandsbudsjetter!
Til tross for at det norske oljefondet hittil i år har blitt tilført 115 milliarder kroner av statens oljeinntekter, så har verdien av fondet sunket fra 613,7 milliarder ved årsskiftet til 603,6 milliarder ved utgangen av 3 kvartal. Fall på verdens verdipapirmarkeder og sterk kronekurs har svekket oljefondet med hele 125,2 milliarder kroner, et beløp tilsvarende nesten 10 bistandsbudsjetter!
Stortinget vil ha nærmere orientering om Verdensbanken
Stortinget ber nå utviklingsministeren om en nærmere redegjørelse om Verdensbankens arbeid for å bekjempe fattigdom. Likevel, utenrikskomitéens flertall ønsker ikke en egen stortingsmelding om saken, slik stortingsrepresentanter fra SV har foreslått.
Bistand på bekostning av egenandeler til syke og uføre?
I går gikk representanter fra Fremskrittspartiet (Frp) ut mot den foreslåtte økningen i bistandsbudsjettet. Gjermund Hagesæter ville kutte i bistanden for å finansiere lavere alkoholavgifter, mens Carl I. Hagen mente at bistandssatsingen går på bekostning av egenandeler til syke og uføre.
Statsbudsjettet for 2003: Et løft for verdens fattige?
- Et løft for verdens fattige, kaller regjeringen forslaget til bistandsbudsjett for 2003. Bistandsbudsjettet omtales i media som budsjettets vinner, men kroneøkningen er mindre enn fra 2001-2002 og det skal trolig atskillig mer til om regjeringen skal nå målet om 1% av bruttonasjonalinntekten (BNI) i 2005.
Stortingsflertall for utredning av forslag til etiske retningslinjer for oljefondet
På fredag - under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 - vil et flertall på stortinget be "Regjeringen nedsette et utvalg som skal ha som mandat å fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for petroleumsfondet og legge frem sak våren 2004". - En viktig seier, skrev SVs Øystein Djupedal i Dagbladet i går. - Pinlig for Bondevik, mener Arild Hermstad i FIVH.
Tusenårskampanje for "tusenårsfiasko"?
Tusenårsmålene (Millennium Development Goals - MDG) står i dag sentralt i de fleste strategier, handlingsplaner og erklæringer om internasjonalt samarbeid for utvikling og fattigdomsreduksjon. FN planlegger en omfattende global informasjonskampanje for å nå målene. Men de politiske signalene i forkant av Verdenstoppmøtet i Johannesburg over sommeren indikerer at tusenårsmålene kan bli et slag i lufta. Får vi en tusenårskampanje for en "tusenårsfiasko"?
Nordiske statsministre støtter opp om omstridt utviklingsplan for Afrika
I Molde-erklæringen gav de nordiske statsministrene i helgen full støtte til målsettingene i den omstridte handlingsplanen for Afrika, NEPAD, en plan lederen for Det sørafrikanske kirkerådet, Molefe Tsele, kaller "et partnerskap med afrikanske ledere uten afrikanske folk".
Regjeringen tviholder på uetiske retningslinjer for oljefondet
Dagbladet har de siste dagene rapportert om oljefondets investeringer i "verstingselskaper" og i går kom tidligere olje- og energiminister Marit Arnstad men en oppfordring til regjeringen om å trekke ut oljefondets investeringer i Burma. I revidert nasjonalbudsjett for 2002 tviholder likevel regjeringen - som en slags omvendt verdikommisjon - på at den uetiske forvaltningen av oljefondet i all hovedsak skal fortsette.
Oljefondet: investeringer i produksjon av klasebomber ikke i strid med Norges folkerettslige forplik
Den norske staten er ikke forpliktet gjennom menneskerettighetskonvensjoner til å bidra til gjennomføring av menneskerettigheter i andre land, mener det regjeringsoppnevnte Folkerettsrådet. Finansdepartementet offentliggjorde i går Rådets vurdering av om en investering gjennom oljefondet kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.
Oljefond - uten etiske retningslinjer - nesten doblet i fjor
Oljefondets 613,7 milliarder kroner, som var innestående ved utgangen av fjoråret, er mer enn den samlede OECD-bistanden til fattige land i 2000! Oljefondets investeringer har gått med tap i 2001, men store inntekter fra oljesektoren har likevel sørget for at innestående på oljefondet nesten ble doblet i fjor. Men forvaltningen av oljefondet - den fortsetter uten etiske retningslinjer.
Oljefondet: Kampanje for etiske retningslinjer
Forum for utvikling og miljø (ForUM) starter nå en kampanje for etiske retningslinjer for oljefondet: "Vi aksepterer ikke at vår velferd bygger på undertrykking og lemlesting av andre. Det er på høy tid at regjeringen våger å utarbeide generelle etiske retningslinjer når det gjelder forvaltningen av Oljefondet."
Norge stadig rikere, tross store tap for oljefondet
Norges Bank har i dag lagt fram kvartalsrapport for oljefondet, som viser at Norge hittil i år har tapt 42,9 milliarder kroner på oljefondets investeringer. Tapene tilsvarer omlag 3 bistandsbudsjetter eller litt i overkant av BNI i land som Mosambik, Zambia eller Angola. Oljeinntektene strømmer likevel inn og har sørget for tilførsel av drøyt 200 milliarder til oljefondet hittil i år.
Stortinget om oljefond og etikk
I finanskomitéens innstilling til nasjonalbudsjettet for 2002, som ble lagt fram sist tirsdag, har regjeringspartiene fått med seg Fremskrittspartiet i at forvaltningen av Oljefondet må "reflektere viktige verdier som respekten for menneskerettighetene" og at mulighetene for en utvidelse av en uttrekningsmekanisme utredes. SV fremmer på nytt sitt forslag om et eget solidaritetsfond.
Statsbudsjettet: Utviklingssamarbeidet og oljefondet
I sitt budsjettforslag for 2002 foreslår regjeringen av det bevilges 0,9% av BNI til bistand, samtidig som det blir klart at fjorårets enorme oljeinntekter har ført til at norsk bistand i 2000 havner på et historisk bunn-nivå, 0,8% av BNI. Til tross for dette har regjeringen Stoltenberg valgt å ikke gå videre med idéen om et "utviklingsfond" knyttet til oljefondet, som ble foreslått bl.a. for å gjøre det mulig å nå målet om 1% uavhengig av svingninger i oljeprisen.
Bondevik II: MUL-import, bistand og gjeldslette sentralt
Null-toll for import fra de fattigste landene (MUL), opptrapping av bistanden til 1% av BNI innen 2005 og videreføring av gjeldsplanen. Det er hovedpunktene i den politiske plattformen for en eventuell ny Bondevik-regjering bestående av Høyre, Krf og Venstre. Dette innebærer, slik det også ble gitt signaler om underveis i forhandlingene mellom de tre partiene, at KrF i stor grad har fått gjennomslag for sine synspunkter i Sør-politikken.
Ny fattigdomsstrategi hopper over kritikken?
- Fattigdom har sammensatte årsaker - nasjonalt som globalt. Derfor er det behov for et bredt sett av virkemidler for å komme den til livs. Dette sa statsminister Jens Stoltenberg da han sammen med utviklingsminister Anne Kristin Sydnes lanserte regjeringens nye handlingsplan for reduksjon av fattigdom i utviklingsland på et møte i regi av Bistandstorget 25. september. Tross mange innsiktsfulle formuleringer har regjeringen hoppet over sentrale elementer i den kritikken som har blitt reist fra NGO-hold.
Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG) kommenterer partienes syn på sletting av u-landenes gjeld
Senterpartiet er det partiet som i sin politikk kommer nærmest de kravene som fremmes av Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG). Dette kommer fram i en valgkommentar fra Mari Sundli Tveit i Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG). Hun peker imidlertid på at ingen av partiene - i sine programmer for kommende Stortingsperiode - tar opp spørsmålet om illegitim gjeld, som står sentralt i SLUGs strategi.
Carl-Erik Schultz i Attac Norge kommenterer partienes syn på Tobin-skatt
- Ser vi på partienes holdning til Tobin skatt fremstår det klare forskjeller, skriver Carl-Erik Schultz i Attac Norge i en kommentar. Spørsmålet om Tobin skatt har vært fraværende i valgkampen, til tross for at dette spørsmålet fikk betydelig oppmerksomhet tidligere i år i forbindelse med opprettelse av Attac Norge.
Valgmøte om bistand, handel og oljefond
- Ja, vi må ha etiske retningslinjer for oljefondet - det har jeg ment bestandig, sa utviklingsminister Anne Kristin Sydnes. Hun var en av flere velvillige deltakere da representanter fra de politiske partiene i går ble utfordret på Håndverkeren i Oslo av Forum for systemdebatt (fsd) og Forum for utvikling og miljø (ForUM). "Har vi noe valg?" var tittelen på valgmøtet, der bistand, internasjonal handel og etiske retningslinjer for oljefondet var blant temaene.
