Nyheter og aktuelt
Hvordan blir verden med Biden/Harris?
Den liberale verdensordens støttespillere i Vesten senker nå skuldrene. I helga ble det klart at Joe Biden over nyttår vil ta over som USAs neste president etter Donald Trump. Med seg på laget har han USAs første ikke-vestlige og kvinnelige visepresident, Kamala Harris. De har en plan for hvordan USAs lederskap i verden skal gjenreises og har satt kampen mot klimaendringer som ett av 4 prioriterte felt. Kan vi forvente at USA tar lederskap i arbeidet for FNs bærekraftsmål? Tja, de mange kommentarene til USA-valget gjenspeiler både tvil og håp når det gjelder USAs rolle i verden etter Trump.
- Avgjørende for Norge å sikre det multilaterale systemets fremtid
Det internasjonale samarbeidet knaker i sine sammenføyninger under vekten av USAs president Trump ("Make America Great Again") og et Kina som vokser seg stadig større. Denne uken gjorde Stortinget seg ferdig med regjeringens melding om "Norges rolle og interesser i det multilaterale systemet". Stilt overfor dagens usikkerhet og utfordringer understreker flertallet, i likhet med regjeringen, at Norge fortsatt skal være en deltaker, ikke en tilskuer. Samtidig har komiteen bl.a. sett på behovet for nye avklaringer knyttet til forståelse av sentrale begreper som "norske interesser", "liberal verdensorden" og "multilateralisme".
Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid
Etterkrigstidens multilaterale samarbeid og liberale verdensorden er under press. Det skyldes økende misnøye i mange land med globaliseringen og dens institusjoner, men også geopolitiske endringer og økende stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. Utfordringene var sist uke tema for Stortingets høring om "Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid", så vel som på NATO-møtet utenfor London og Terje Tvedts avsluttende foredrag om "samtidens historieløshet" i Oslo. Hva betyr det for Agenda 2030 og bærekraftsmålene? NB! Langlesing.
Norge - igjen et lite land i verden
- Internasjonalt samarbeid er under press, konstaterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sist høst. Hun varslet en ny stortingsmelding om Norges rolle og interesser i det multilaterale systemet, som vil bli fremlagt denne våren. Perioden som "humanitær stormakt" i kjølvannet av Den kalde krigen, under supermakten USAs beskyttelse, er over. Hvordan kan småstaten Norge ta visjonen om "en bedre organisert verden" videre i møtet med "det nye verdenskartet" på en måte som ivaretar Norges interesser så vel som verdier, herunder hensynet til FNs bærekraftsmål?
En liberal verdensorden i endring (sommeren med Trump)
Mange har denne sommeren uttrykt sin bekymring for den vestlig ledete og liberale verdensorden, som ble etablert i kjølvannet av 2. verdenskrig. Under Donald Trump er USA i ferd med å forlate både sin lederrolle, det liberale demokratiet, frihandelen og det multilaterale samarbeidets etablerte institusjoner. Hvem og hva kommer i stedet? Vi har sett litt på sommerens debatt om hva slags orden - eller uorden - som vil kunne danne nye rammer for verdenssamfunnets arbeid med FNs bærekraftsmål. Barack Obama advarer mot sterke menn og statssekretær Jens Frølich Holte (H) i UD ber verdens ledere "belite" seg mer. (NB! Langlesing)
Det liberale demokratiets usikre framtid
- Seirene for demokrati, frihet og menneskerettigheter kan ikke lenger tas for gitt, konstaterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i sin utenrikspolitisk redegjørelse til Stortinget sist uke. I Vesten stiger uroen for at utviklingen går i feil retning, både på hjemmebane og bortebane. Det skjer noen tiår etter at Vesten gikk seirende ut av Den kalde krigen og mange trodde at framtiden tilhørte det vestlige liberale demokratiet. Hva skjer? Vi har sett nærmere på debatten hjemme og ute den siste tiden. #Langlesing!
Verden - foran år 2 etter Trump
Som globalt "politisk jordskjelv" er USAs president Donald Trump langt fra over. Mange har benyttet årsskiftet til å reflektere over Trumps rolle og betydning i året som gikk - og året som kommer - for utviklingslandene, globaliseringen, kampen mot klimaendringene, sannheten, atomtrusselen, det liberale demokratiet og mye annet. Vi har samlet noen av kommentarene i forkant av at han neste uke tar imot Norges statsminister Erna Solberg (H) i Det hvite hus.
Norge og Kina i den nye realpolitikken
Jørund Rytman (FrP) har tatt initiativ til en Kina-gruppe på Stortinget og ønsker mer fokus på det positive som skjer i Kina, mens Jonas Gahr Støre (Ap) mener Norge bør støtte dem som ber Kina frigi fredsprisvinner Liu Xiaobo. Mange frykter at regjeringens linje overfor Kina er et veivalg for norske interesser, mer enn menneskerettigheter og demokrati, og Kina-kjennere advarer sterkt. Velkommen til den nye realpolitikken. Vi har samlet medieklipp og -debatt.
Islam - en del av problemet og/eller løsningen?
Terrorisme, integrering, flyktninger, ytringsfrihet, demokrati, velferdsstaten, menneskerettigheter, likestilling, populisme, det liberale samfunn, identitet o.sv., o.s.v. Nærmest uansett tema i Europeisk politisk samfunnsdebatt i dag inngår islam som enten en del av problemet og/eller løsningen - 25 år etter at Samuel P. Huntington formulerte tesen om "sivilisasjonenes sammenstøt". Vi har sett litt på nye bøker og den norske mediedebatten det siste året.
Oljefondet og menneskerettighetene
Langvarig press fra norsk sivilsamfunn og engasjerte politikere har bidratt til at Norges forvaltning av oljefondet i dag regnes som "et eksempel for andre" når det gjelder menneskerettigheter, men med et betydelig forbedringspotensial. Tirsdag la OECD fram en veileder med råd om hvordan det kan gjøres. Dagens fondsmelding for 2016 gir Stortinget en ny anledning til å drive dette arbeidet fremover i en tid da globaliseringen stamper i motvind.
Europa i identitetspolitikkens ekkokamre
- Det flerkulturelle samfunn har feilet, sa Angela Merkel i 2010. For stadig flere av Europas velgere er dét grunnen til at de vender sosialdemokratiet og den liberale eliten ryggen og slutter opp om nasjonale og populistiske partier. For verdens flyktninger og migranter vil det svekke håpet om en fremtid i Europa, men det vil også forme Europas flerkulturelle fremtid. I et splittet Europa står slaget denne uka i Nederland og her hjemme går debatten etter Brochmann 2.
Utviklingspolitikk i valgkampen 2017
Terror, migrasjon, utviklingen i Russland og økende nasjonalisme og globaliseringsmotstand i Vesten har preget nyhetsbildet det siste året. Kampen for FNs bærekraftsmål har havnet i skyggen. Hvordan dette vil slå ut i årets valgkamp gjenstår å se, men vi har tatt en titt på de ulike partienes programutkast for å se hvordan de - i utvalgte og sentrale deler av utviklingspolitikken - vil møte vår urolige verden. (NB! lang lesing)
Globalisering 2017: Hvem sin virkelighet teller?
Globaliseringen har blitt drevet fram av Vesten og storselskapene på en nyliberalistisk bølge i kjølvannet av Reagan, Thatcher og Den kalde krigens slutt. Etter motstand i Sør møter den nå økende motstand også i Vesten, der sentrale stikkord er ulikhet og identitet (innvandring/nasjonalisme). Liberale eliter på både høyre- og venstresida utfordres og Verdens økonomiske forum, som sist uke var samlet i Davos, frykter konsekvensene. Hvem sin virkelighet teller?
Refleksjoner om verden ved årsskiftet 2016-2017
I 2016 startet arbeidet med å følge opp FNs Agenda 2030, men den politiske dagsorden i Europa ble i større grad preget av flyktningkrise, terror og krigen i Syria, så vel som Brexit og presidentvalget i USA. Hvordan den økende motstanden mot globaliseringen og den liberale eliten i et globalt svekket vesten vil påvirke arbeidet med FNs bærekraftsmål og klimamålene i årene fremover gjenstår å se. Vi har sett på mediekommentarene ved årsskiftet.
Med Kina mot en ny verdensorden
På tampen av et år der lite har vært normalt kunne statsminister Erna Solberg (H) denne uka orientere Stortinget om en etterlengtet "normalisering av Norges politiske og diplomatiske relasjoner med Kina". - Gode nyheter for Norge, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund, men om det også er bra for demokrati og menneskerettigheter gjenstår å se. Normaliseringen er kanskje vel så mye uttrykk for en realpolitiske tilpasning til Kinas rolle i en ny verdensorden?
Når globaliseringens tapere vinner: Trump
En annen verden er mulig, men kanskje ikke slik kritikerne av den økonomiske globaliseringen hadde håpet. Etter valget i USA kan den globale frihandelen få seg en nesestyver, men mange frykter også framtiden for flyktninger og migranter, klimaet og verdensfreden, så vel som NATO og den liberale elitens dominans i vesten. Vi har sett på den umiddelbare debatten om hvorfor Donald Trump vant presidentvalget i USA og konsekvensene for verden.
Tid for globalisering og (fri)handel med fordeling?
Den økonomiske globaliseringen med frihandel har skapt vekst, men også større ulikhet. Nå øker motstanden også i USA og Europa. Utenriksminister Børge Brende (H) frykter "vekstdrepende proteksjonistiske tiltak" og kaller det "en skjebnetid for global handel". NHO vil ha mer frihandel, men mindre ulikhet, mens Aksel Nærstad i Handelskampanjen mener FNs bærekraftsmål må være overordnet og er forsiktig optimist.
Ny vind i seilene i kampen mot skatteunndragelser
Overfor Aftenposten sist uke slo representanter for norsk sivilsamfunn fast at ulovlig kapitalflukt er det største hindret for utvikling i Afrika. Denne uka skriver Norads direktør, Jon Lomøy, at økt innsats på dette feltet kan gjøre bistand overflødig. Kampen mot skatteunndragelser og skatteparadiser har stått høyt på dagsorden i mange land i kjølvannet av Panamapapirene. Vi har samlet lenker til mediedekningen, debatten og noen av de politiske prosessene her hjemme.
Panama-papirene - hva nå?
Skatteunndragelser og hemmelighold er ødeleggende for demokrati og utvikling og rammer verdens fattige hardt. Vil mediefokuset i kjølvannet av Panama-papirene kunne bidra til styrket kamp mot skatteparadiser og skatteflukt, slik sivilsamfunnet i en årrekke har kjempet for? Vi har samlet norske medieklipp om Panama-papirene og sett nærmere på hvilke tiltak som nå blir foreslått og diskutert av sivilsamfunn, politikere og andre.
WTO vakler videre
Representanter fra norsk sivilsamfunn mener at utviklingsagendaen ble tilsidesatt og Afrika sviktet i en udemokratisk og skammelig prosess på WTOs ministermøte i Nairobi før jul, der utviklingslandenes behov i verdenshandelen skulle stått i sentrum. Er dette i tråd med FNs nye bærekraftsmål? I morgen skal Stortinget drøfte regjeringens melding om globalisering og handel og Helene Bank i For Velferdsstaten frykter et taktskifte for norske eksportinteresser.
Taktskifte for globalisering og (fri)handel
Et flertall på Stortinget støtter regjeringens varslede taktskifte på de fleste punkter når det gjelder globalisering og handel, men er det et taktskifte for fattigdomsbekjempelse og global utvikling? Gjennomgående står SV og Senterpartiet for en annen kurs med en mer kritisk holdning enn flertallet til bl.a. frihandel, liberalisering og nye avtaler som TISA og TTIP. De mener regjeringen bryter med det som hittil har vært norsk politikk.
Hva gjør Europa med "regimeendringsflyktningene"?
Både Schengen- og Dublin-avtalen knaker i sine sammenføyninger under vekten av økende og kanskje vedvarende strømmer av flyktninger og migranter til og i Europa. Mens desperate flyktninger finner stadig nye veier til lands og til vanns leter Europa, som dras mellom frykt og medfølelse, desperat etter løsninger. Kanskje bør vesten ta et særlig ansvar for "regimeendringsflyktningene", men nå øker også presset på gulfstatene.
TISA og samstemt politikk for utvikling
Samtalene om handel med tjenester i WTO (GATS) er fortsatt preget av et Nord/Sør-skille. Derfor forhandler Norge og andre nå om en liknende avtale, TISA, på siden av WTO. Den blåblå regjeringen, så vel som EU og USA, vil sikre markedsadgang for egne bedrifter. Stikkord for kritikernes uro, i Nord og i Sør, er hemmelighold, privatisering, demokrati og storselskapenes makt. Den siste tiden har Folkeaksjonen mot TISA mobilisert her hjemme.
- Hva driver en ustemt politikk for utvikling?
Norges "halvhjertede" innsats i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling ble satt på dagsorden under Arendalsuka 2015, der representanter fra ulike partier var invitert til debatt og Nikolai Hegertun i Civita blant annet spurte: Hva driver en ustemt politikk for utvikling? Noe av svaret var interessepolitikk og at enighet om behovet for samstemt politikk for utvikling ikke betyr at de politiske skillelinjene mellom partiene blir borte.
Globalisering, handel og bærekraftig utvikling
- Etter et tiår med stagnasjon er elitenes liberale internasjonalisme på kant med folkeviljen, mener Asle Toje. Om dét vil stanse nye og omfattende frihandelsavtaler, som TTIP og TISA, og/eller bane vei for bærekraftig utvikling gjenstår å se. I påvente av regjeringens varslede melding om handel og globalisering har Kirkens Nødhjelp kastet seg inn i debatten med en egen rapport om globale utviklingsinteressers rolle i norsk handelspolitikk.
Piketty, Scheel og skatterettferdighet
I utviklingsdebatten 2014 har "ulikhet" dominert problemforståelsen og "skatterettferdighet" løsningen. "Trickle Down" funker ikke og den økonomiske veksten har blitt skjevt fordelt under globaliseringens "kappløp mot bunnen". Thomas Piketty har kartlagt problemet, men har Scheel-utvalget funnet de løsningene som best for Norge - og verden? Her hjemme skjøt debatten om ulikhet og skatt fart da Piketty sist fredag besøkte Oslo.
"Doing business" - for hvem?
Norge scorer høyt på Verdensbankens "Doing business"-rapport 2015 og den blåblå regjeringen vil øke støtten til dette arbeidet. Med henvisning til uavhengige gjennomganger mener imidlertid internasjonal fagbevegelse og sivilsamfunn at måten Verdensbanken rangerer land på undergraver målsettinger om fattigdomsbekjempelse og felles velstand. De etterlyser bl.a. et annet fokus på arbeidsmarkedspolitikken og jobbskaping.
"Venstre om" i miljø- og klimapolitikken?
Venstre har varslet harde forhandlinger om klimaprofilen i statsbudsjett for 2015. Nå varsler dessuten en samlet opposisjon at Norges klimamål ikke kan være dårligere enn EUs, som ble klare sist fredag. Når i tillegg oljeprisen har falt betydelig siden juni og EUs klimamål kan ramme norsk gasseksport kan det synes som Norges energi- og klimapolitikk knaker i sammenføyningene. Er det duket for et "venstre om" i miljø- og klimapolitikken?
Handel og globalisering
Regjeringen har varslet et taktskifte i arbeidet med å fremme global handel og arbeider nå med en melding til Stortinget om "viktigheten av en offensiv politikk for globalisering og frihandel". Forhandlingene innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) stamper imidlertid pånytt i motvind og bak forkortelser som TTIP og TISA skjuler det seg store utfordringer - både for Norge og utviklingsland, så vel som for demokrati og åpenhet.
Verden vs. storselskapene
For snart 20 år siden vakte David Korten internasjonal oppmerksomhet med boka "Når storselskapene styrer verden". - En ny kolonialisme, kalte Eva Joly det i en kronikk i Dagens Næringsliv sist uke. Nå mener imidlertid stadig flere, inkludert IMF og FNs menneskerettighetsråd, at verden må ta grep for å få tilbake noe av styringen.
Jobbskaping, egeninteresser og utviklingspolitikk
Alle er enige om at jobbskaping er viktig for utvikling, men det er lettere sagt enn gjort. Det viste også interpellasjonsdebatten på Stortinget 5. juni. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fikk imidlertid ikke klart svar fra utenriksminister Børge Brende (H) på om, og eventuelt hvordan, han vil løfte jobbskaping som ny prioritering i utviklingspolitikken. Brende mener legitimiteten til vårt økonomiske system står på spill, men hva med norske egeninteresser, f.eks. i Tanzania?
Klesbaroner, moteslaver og levelønn
Det er vanskelig "å jobbe seg ut av fattigdom" når lønna ikke er til å leve av. Sammen med Aftenposten har FIVH i år satt temaet på dagsorden med serien "Sweatshop" - om "klesbaroner" og "moteslaver" i tekstilindustrien. Knut Arild Hareide (KrF) mener regjeringen bør kreve at alle de store kleskjedene oppgir hvor de produserer klærne. Han får støtte fra både Aftenposten og Forbrukerrådet, men ikke forbrukerminister Solveig Horne (FrP).
Norge uten "ekstraterritorielt ansvar"?
Som eier av Oljefondet og med økende næringslivssatsing i utenriks- og utviklingspolitikken har Norge fått anbefalinger fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) om ivaretakelse av såkalt "ekstraterritorielt ansvar". I den ferske meldingen om forvaltningen av oljefondet avviser imidlertid regjeringen et slikt ansvar for disse menneskerettighetene. FIAN er uenig og Rebekka Borsch i Venstre kaller det "dobbeltmoralsk og uetisk".
Ulikhet på den globale dagsorden i 2014
Økende ulikhet og sosial uro bekymret i fjor ikke bare tidligere utviklingsminister Heikki Holmås (SV). Han fikk på tampen med seg Verdensbanken (ifølge DT), paven kom på banen og nå står økende inntektsulikhet og arbeidsledighet på dagsorden også på Verdens økonomisk forum. Denne uka møtes forumet i Davos og Roberto Bissio i Social Watch håper "proteståret 2013" vil bli et vendepunkt.
Hva Norge kan være i verden
UDs Refleksprosjekt er avsluttet, men debatten fortsetter. To sentrale forskere med Reflekserfaring kom denne uka med bok: Hva Norge kan være i verden. Ved inngangen til "den fjerde globale bølgen" tar de blant annet til orde for avvikling av posten som utviklingsminister og vil ha mer utenrikspolitikk i valgkampen.
Afrikas 99%
Afrika er ikke hva det var: et vedvarende fattig, kriserammet og hjelpetrengende kontinent. Den økonomiske veksten har kommet til Afrika og med den endrer både våre og afrikaneres egne Afrikabilder seg. Afrikaunionen (AU) har med nyvunnet optimisme utropt 2013 til året for pan-afrikanisme og afrikansk renessanse, men utfordringene er likevel mange. De belyses nå i en ny bok fra Fellesrådet for Afrika: Afrikas 99 % - økonomisk vekst, ulikhet og protest.
Norge og det nye verdenskartet
UDs Refleksprosjekt avsluttet sist uke med debattbok og konferanse: Norge og det nye verdenskartet, der Norges verdier og interesser kan sammenfattes i to ord: Statoil og oljefondet. Avslutningen framsto som en bekreftelse på Asle Tojes påstand i tidsskriftet Samtiden ifjor: Engasjementspolitikken sprang ut av en bestemt historisk kontekst som i dag er et tilbakelagt stadium. Stemmer det?
Norsk næringsliv i Afrika (CSR)
Til tross for Statoils posisjon som ledende på åpenhet og anti-korrupsjon, smører de eliten i et av Afrikas mest korrupte land, Angola. Hvem har ansvar for hva? Hva er godt samfunnsansvar (CSR)? Kirkens Nødhjelp har lansert rapport og vil ha debatt. Fellesrådet for Afrika har kartlagt norsk næringsliv i Afrika og er du "vaktbikkje" og finner noe tvilsomt hjelper ForUM deg videre. De har laget håndbok om OECDs klagemekanisme.
Klima- og utviklingstanker ved årsskiftet
Nyttårstid er tid for ettertanke og refleksjon, også om internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål. Vi har sett på nyttårskommentarene - om håp og bekymringer for klodens framtid, om klima (og energi), Europas usikre framtid, Den arabiske våren (vinteren?), endringer i globale maktforhold og en rekke andre utviklingstrekk og konfliktområder som vil kunne prege året som kommer for fattig og rik - og kanskje norsk valgkamp?
Ny giv for samstemtpolitikken i Europa?
CONCORD Danmark lanserte forrige uke forslag til hvordan Danmark kan lede an i EUs arbeid for samstemt politikk for utvikling, mens CONCORD Sverige rettet skarp kritikk mot den svenske regjeringen og mener det trengs en omstart i samstemtpolitikken. En omstart er kanskje også ambisjonen til Belgias utviklingsminister Paul Magnette? Sist uke tok han til orde for at Belgia skal bli en rollemodell på dette feltet.
FN, UNCTAD og Frankrike i en ny verdensorden
- Finanskrisen har tydeliggjort behovet for rettferdig global styring, mener regjeringen, som nå har igangsatt arbeidet med en ny FN-melding. Stridighetene rundt FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD) forrige måned illustrerer noen av de utfordringene regjeringens ønske om en FN-ledet verden står overfor når det gjelder styring av verdensøkonomien. Kanskje Frankrikes nye president vil utgjøre en forskjell?
Den nye verden: Skape ja, men dele?
En annen verden er ikke bare mulig, den kommer: Makten og veksten flytter mot Sør og Øst, mens gjeldskrisen og innstrammingspolitikken inntar EU. "Beijing konsensus" bidrar til vekst i det som før var "den tredje verden", men vil de følge Jens Stoltenbergs oppfordring om å "skape OG dele"? - Nei, mener Halle Jørn Hanssen, som frykter konsekvensene i Afrika. Andre frykter konsekvensene i Europa. Tid for felles kamp?
Nobelkomiteen moden for reform?
Deles Nobels fredspris ut i strid med Nobels vilje? Fremmer den giveren mer enn mottakeren? Fremmer den vestens interesser? Bør Nobelkomiteens sammensetning endres, slik at at prisen blir mer global, mindre politisk, gis større legitimitet og slik at norsk næringsliv ikke rammes av omstridte tildelinger? Disse og andre kritiske spørsmål har i de senere årene blitt reist i debatten om Nobels fredspris. Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry (SV) går inn for endring, men vil Stortinget? Litt kanskje? Nå oppnevner Arbeiderpartiet Berit Reiss-Andersen til Nobelkomiteen.
Samfunnsansvar à la laissez-faire
OECDs nye retningslinjer for ansvarlig næringsliv har blitt tatt vel imot av partene i arbeidslivet i Norge, men vil de virke? Kan storselskapenes virksomhet i globaliseringens tidsalder tøyles med frivillige retningslinjer og velmente oppfordringer om å oppføre seg pent? ForUM er skeptisk, eierskapsmeldingen er ullen og lovens lange, globale arm finnes ikke. Denne uka møtes OECD for å drøfte det videre arbeidet med næringslivets samfunnsansvar.
Hva kommer etter "vesten mot resten"?
Makten i verdenssamfunnet flytter sørover. Da USAs president Barack Obama talte i det britiske parlamentet denne uka hilste han denne utviklingen velkommen, men understreket også at USA og Europa slett ikke har utspilt sin ledende rolle. I disse dager står striden om ny IMF-sjef, men på litt lengre sikt står striden om bl.a. det vestlige hegemoniet når det gjelder samfunnsforskning (sic). Kanskje går vi mot slutten av en periode med "vesten mot resten", men maktens geopolitiske vandring er ikke nødvendigvis bra for hverken miljøet eller folk flest om verdens utvikling forøvrig fortsetter som i dag.
- Washington konsensus er nå bak oss
- Washington konsensus er nå bak oss, sa IMF-sjef Dominique Strauss-Kahn da han sist mandag talte til studenter i Washington - i forkant av årets vårmøter i IMF og Verdensbanken. Strauss-Kahn tok til orde for å revidere de liberalistiske teoriene som har dominert utviklingen av den globale økonomien de siste 30 årene og mange vil nok mene det er på høy tid. - De dreper, mente økonomer samlet på Voksenåsen i Oslo sist vinter, der Dag Hammarskjöldprogrammet satte Washington konsensus under lupa.
- Det beste tiåret i menneskehetens historie
Etter det ukemagasinet Time ved forrige årsskifte kalte "tiåret fra helvete" har både krigen og terroren i følge enkelte aviskommentatorer rykket nærmere oss nordmenn i 2010. Mange har ellers vært opptatt av "krigen" i cyberspace, men for øvrig har det ved dette årsskiftet, som i fjor, vært mye fokus på bl.a. økonomien, finanskrisens ettervirkninger og maktens forflytning mot Sør og Øst i verdenssamfunnet. Og Norges statsminister mener tiåret vi har lagt bak oss sannsynligvis var det beste i menneskehetens historie!
Tomme stoler
- Vi ønsker han og Kina lykke til i årene framover. Slik avsluttet Thorbjørn Jagland sin tale i Oslo Rådhus 10. desember i forbindelse med fredsprisen til Liu Xiaobo i en forsonende tone overfor stormakten Kina, mens prisvinnerens stol sto tom. To dager senere i Berlin ble tildelingen av årets tyske Ossietsky-pris til Mordechai Vanunu avlyst da Israel nektet prisvinneren utreise og samtidig sørget Wikileaks for at det ble satt kritisk søkelys på ytringsfriheten også i Vesten. I dag kan dessuten VG fortelle at også Trond Giskes stol sto tom under fredsprisseremonien.
- Det flerkulturelle samfunn har feilet
- Det flerkulturelle samfunn har feilet, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel tidligere i høst, men det er ikke alltid lett "å skille snørr og barter" i de mange betente debattene som raser i dagens Europa om integrering og det flerkulturelle samfunn, samtidig som terrorfrykten og presset mot "vestlige idealer" fortsetter. - Fordommer fordummer, var budskapet fra Norsk Folkehjelp sist uke, mens FNs menneskerettighetskomite vedtok en resolusjon som fratok homofile retten til spesiell beskyttelse mot drap og henrettelser og Walid al-Kubaisi advarte mot islamismens fremmarsj i filmen "Frihet, likhet og det muslimske brorskap".
Maktforskyvninger og global styring
En ny verdensorden er i ferd med å ta form, men hva innebærer det for kampen mot fattigdom, for FN og for vesten, EU og Norge? Hvilken rolle kan sivilsamfunnet spille? Kanskje er det på tide å gå fra analyse til strategi og på ulike arrangementer i ukene framover står maktforskyvninger og global styring på dagsorden i Oslo.
- Slutten på "Den tredje verden"?
- IBSA og BRIC er uttrykk for en ny verdensorden som nå tar form, sa professor Williams Gonçalves i Rio de Janeiro i forbindelse med at framvoksende stormakter sist uke møttes i Brasil. De krever makt og innflytelse og sjefen for Verdensbanken, Robert Zoellick, mener vi nå ser slutten på "Den tredje verden". Mer rettferdig for noen, men bra for de fattige?
FN fortsatt mot "sverting av religioner"
FNs menneskerettighetsråd vedtok før påske pånytt en resolusjon mot "sverting av religioner", som mange frykter kan true ytringsfriheten. - Dypt forstemmende, sier Dagbladet, som mener vedtaket er en forvrengning av de prinsipper FN ble stiftet på. Ytringsfrihetsorganisasjoner er likevel glade for at flertallet for resolusjonen er mindre enn tidligere.
Medieskapt islamfrykt eller "clash of civilisations" á la Dagbladet?
IMDis årsrapport drøfter medieskapt islamfrykt, mens PST frykter økende trussel fra ekstrem islamistisk ideologi. Igjen har Muhammedtegninger satt sinnene i kok og med god hjelp fra "en Jihadist fra Larvik" avstedkommet debatt av mange slag. Her er det elementer av mangfold og demokrati såvel som "clash of civilisations", globalisering og mye mer. Det er ikke lett å være verdensborger.
Strid om skatteparadiser
For noen år tilbake erklærte Regjeringen "krig mot skatteparadiser". I UDs høringsrunde om kapitalfluktutvalgets rapport sist høst fikk imidlertid utvalget det glatte lag fra bl.a. NHO og Finansdepartementet. - En svertekampanje for å diskreditere arbeidet mot skatteparadisene, mener Emilie Ekeberg i Attac.
Tiåret fra helvete?
Det første tiåret i det 21. århundre ble innledet av det internasjonale samfunn med FNs tusenårsforsamling, som skulle "stake ut kursen for et nytt årtusen". FNs tusenårsmål kom imidlertid raskt i skyggen av "krig mot terror" og det amerikanske ukemagasinet Time oppsummerer det første tiåret som "tiåret fra helvete". - Det amerikanske imperiet vakler, påpeker imidlertid Sverre Lodgaard, som er en av mange som den siste tiden har reflektert over året og tiåret som gikk.
Globalisering og valgkamp
Globaliseringen har for alvor slått inn over norsk valgkamp. Finanskrisen sist høst styrket regjeringspartiene og rammet særlig FrP og oljefondet. I januar gikk imidlertid FrP ut med klar støtte til Israel under krigen i Gaza og har siden kunne registrere betydelig økt oppslutning i forbindelse med blasfemisaken, hijabsaken, "snikislamifisering" og utspillet om kamp mot radikal islam. Norske verdier og interesser utfordres - og i morgen legger regjeringen fram sin "refleksmelding".
Med G20 mot Bretton Woods II?
Finanskrisen i USA, som denne høsten rammet verden, førte til at den britiske statsministeren Gordon Brown i oktober tok til orde for et nytt "Bretton Woods". Mange deler lignende visjoner, men G20-møtet i New York sist helg ble ikke noe skritt i den retning. Kritikerne er neppe overrasket, men her hjemme er bl.a. Dagens Næringsliv godt fornøyd med utfallet.
- Ser vi slutten på nyliberalismens dominans?
Finanskrisen i USA preger nyhetsbildet over hele verden og sår grunnleggende tvil om drivkreftene i de siste tiårenes økonomiske globalisering. - Ser vi slutten på nyliberalismens dominans?, spør bl.a. Marianne Marthinsen (Ap). I natt godkjente senatet i USA en redningspakke på 850 milliarder dollar, men hvem eller hva som reddes er det ulike meninger om.
Utviklingspolitikk - mer enn fordeling av bistandsmilliarder!
- Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner, skrev utviklingsminister Erik Solheim i et innlegg i Dagbladet i går, etter at utviklingsutvalget sist uke la fram sin sluttrapport. Uka før lanserte UD boka "Norske interesser - utenrikspolitikk i en globalisert verden". Motsetninger?
Vagt og uforpliktende fra G8
- Et viktig steg mot en klimaavtale i København, mener SVs Heidi Sørensen om slutterklæringen fra G8-toppmøtet denne uka. Hun er her på linje med Bush-rådgiver Dan Price. "Vagt og uforpliktende" lyder imidlertid gjennomgangskommentaren. Kritikere hevder slutterklæringen undergraver FN og er et tilbakeskritt fra Bali-toppmøtet.
Bilaterale investeringsavtaler (BITs) - for hvem?
Norske interesser synes å være på klar kollisjonskurs med utviklingslandenes interesser når Nærings- og handelsdepartementet (NHD) nå behandler et forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs) etter en omfattende høringsrunde med bl.a. næringslivsaktører og utviklingsorganisasjoner. - En arv fra kolonitida, hevder Yash Tandon ved Sør-senteret i Geneve.
Statlige investeringsfond (SWF) - ryster kapitalismens logikk?
Statens Pensjonsfond - Utland (oljefondet) er ett av verdens største statlige investeringsfond. Øvrige storfond eies av De forente arabiske emirater, Saudi Arabia, Kuwait, Russland, Kina og Singapore. Deres makt er økende. Javier Santiso ved OECDs utviklingssenter mener de er uttrykk for en større global økonomisk og finansiell omfordeling av makt. Kan de bli redskaper for en økonomisk politikk som virker for de fattige?
Kirken og globalisering
Kirkemøtets vedtak om "økonomisk globalisering som utfordring til kirken" bekrefter kirkens klare glidning mot venstre, mente Dagens Næringsliv på lederplass i desember. - Kirken er ikke partipolitisk, men det er feil å tro at kirken ikke er politisk, står det i tilsvar fra Mellomkirkelig Råd denne uken, som blant annet mener at "påtvunget liberalisering fra IMF og Verdensbanken er en uting".
Refleks - Støres "snakkis" om utenrikspolitikk
Ifjor luftet utenriksminister Jonas Gahr Støre ønsket om en "snakkis" om utenrikspolitikk. Sist uke gikk startskuddet på Universitetet i Oslo. Foran fullstappet storsal på Chateu Neuf foredro Støre om "Norge i en ny tid". Prosjektet har fått navnet "Refleks" og skal munne ut i en stortingsmelding neste år.
Oljefondet i skatteparadis
Verdensmagasinet X fant at Statens Pensjonsfond - Utland (oljefondet) hadde investert milliarder av kroner i kjente skatteparadiser, samtidig som regjeringen har erklært "krig" mot skatteparadiser. Saken fikk førsteside i Aftenposten - og påfølgende debatt sist helg.
G8-toppmøtet 2007 og Afrika
Tysklands forbundskansler Angela Merkel har lovet at Afrika skal stå høyt på dagsorden under Tysklands ledelse både i EU og i riklandsgruppen G8. Er det et godt tegn for Afrika?
Multilateralt partnerskap med næringslivet - OPS, OPS!
Et farlig partnerskap, var tittelen på en rapport fra vaktbikkja CorpWatch om UNDPs flørting med transnasjonale selskaper i 1999 - samme år som Kofi Annan lanserte Global Compact under Verdens økonomiske forum i Davos. "Markedsmultilateralisme" er det nye begrepet Benedicte Bull og Desmond McNeill innfører for å beskrive de nye samhandlingsformene som nå vokser fram. Bra eller farlig?
Den årlige styrkeprøven
I helga startet Verdens sosiale forum i Nairobi og idag samles Verdens økonomiske forum i Davos. Den årlige styrkeprøven mellom verdens maktelite og dens mer eller mindre folkelige motkrefter er igang, blant annet om Doha-runden.
- Ei ny tid er i emning
Sivilisasjonskrig, klimakrise, den gule fare og imperiets sammenbrudd. Dette er noen av de framtidsscenarier som gjør seg gjeldende i våre dager og bidrar til tvil om grunnlaget for Jens Stoltenbergs framtidsoptimisme. Men de fleste er enige om at maktforholdene i verden endrer seg. I følge Halle Jørn Hanssen flytter makta sørover. Er det bra for verdens fattige?
Globalisering og framtidsoptimisme
I Morgenbladet har det gjennom lengre tid gått en viktig debatt om global styring og "overnasjonalitet". Og i septemberutgaven av tidsskriftet Samtiden bidrar statsminister Jens Stoltenberg til ytterligere debatt om dagens globalisering med artikkelen "Tro på framtiden - et innlegg mot framtidspessimismen".
Internasjonal skattlegging for FN og utvikling
Norges tilslutning til innføring av skatt på flyreiser for å finansiere utvikling hilses velkommen av norske utviklingsorganisasjoner, men møter motstand fra bl.a. flyselskapene. Mye er imidlertid uklart med det foreliggende forslaget og mye gjenstår før nye globale finansieringsformer i form av internasjonal skattlegging kan bidra effektivt i det internasjonale utviklingssamarbeidet.
- Ingen sivilisasjonskonflikt!
Striden rundt Muhammed-karikaturene har på ny blåst liv i debatten om den omstridte teorien om "sivilisasjonenes sammenstøt" som ble lansert av Harvard-professoren Samuel P. Huntington i 1993. - Vi befinner oss ikke i en "sivilisasjonskrig", skrev NUPI-forsker Halvard Leira i en kommentar i Aftenposten i går og advarte mot retorikk som kan gjøre veien kort fra "skrivepulten til skyttergravene".
Utviklingsdebatt på de rikes arena i Davos
Verdens økonomiske forum i Davos er ikke bare de rike landenes arena - det er arenaen til medlemmene, som i følge forumets nettside representerer verdens 1000 ledende selskaper. Deres mål er "å bedre verdens tilstand". Kan politikere, kjendiser og kongelige bidra til å bekjempe fattigdom og urett ved å delta i Davos, sammen med toppsjefer fra selskaper som Coca Cola, Nestle, Walt Disney og Chevron?
Bakenfor moteordene
Moteord som "fattigdomsreduksjon", "deltakelse" og "empowerment" står sentralt i dagens utviklingsdebatt og den påståtte internasjonale enighet (konsensus) om FNs tusenårsmål. - Bruken av disse begrepene gir i dag lite håp om en verden fri for fattigdom, hevder forfatterne av en ny rapport fra FNs forskningsinsitutt for sosial utvikling (UNRISD), som ser kritisk på disse ordenes betydning for utviklingspolitikken.
- Kjør WTO i grøfta!
- Ikke rasér landbruket i fattige land, oppfordrer Kirkens Nødhjelp, som denne uka startet e-postkampanje i forkant av det forestående ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Denne uka kom også kampanjehåndboka fra en av de sentrale sivilsamfunnsaktørene i Sør. - Kjør WTO i grøfta! oppfordrer Focus on the Global South, som ikke har tro på et resultat som tjener de fattige.
Hva kom ut av G8-møtet?
Bono og Bob Geldof jublet og skrøt av G8 etter at G8-møtet ble avviklet i Gleneagles i Skottland for snart to uker siden. I det britiske parlamentet kunngjorde statsminister Tony Blair at en dobling av bistanden til Afrika var "en mektig prestasjon" av G8-landene. Det er imidlertid knapt noen jubel å spore hos sivilsamfunnet verken i Nord eller i Sør, som nå også frykter at den varslede gjeldssletten undergraves av ytterligere betingelser.
FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land
- Anbefalingene fra FNs generalsekretær for å oppnå tusenårsmålene (MDGene) har til hensikt å bane vei flere nyliberale reformer i utviklingsland, skriver Joseph Yu i Ibon (Filippinene) i en kommentar til Kofi Annans rapport "Under større frihet". Dette er bare ett av mange kritiske innspill og kommentarer til Annans rapport, som i disse dager legges fram i forkant av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I det som kanskje er den mest lukkede FN-prosess de siste ti årene synes heller ikke norsk UD å være særlig interessert i innspill fra sivilsamfunnet.
Markedsmakt og politisk makt i internasjonal handel
- Er det noen sammenheng mellom åpenhet og økonomisk fremgang?, spurte Ingvild Almås i en artikkel i Klassekampen nylig, der hun så nærmere på forhold knyttet til markedsmakt og politisk makt i internasjonal handel. Spørsmålet synes høyst relevant, bl.a. i lys av en fersk rapport fra Action Aid om den økende makten til multinasjonale matselskaper og i lys av Det Nordiske Afrika-initiativet om handel og bistand.
Tanker ved et årsskifte: Fra giverglede til en bedre verden?
Kan givergleden i kjølvannet av flodbølgekatastrofen i Asia snus til et nytt, globalt engasjement for en bedre verden? Spørsmålet stilles av mange i disse dager. Kanskje vil det være en god start å følge førsteamanuensis Tore Linne Eriksens forslag til nyttårsforsett: la året 2004 bli det siste i historien hvor ordet ”globalisering” blir brukt.
