Nyheter
Perspektivmeldingen - et krafttak for FNs bærekraftsmål?
Regjeringens perspektivmelding 2021 legger tunge økonomiske føringer for den varslede nasjonale handlingsplanen for FNs bærekraftsmål. Den nærmest strutter av henvisninger til bærekraftsmålene, men hvordan skal vi lese den? Som et krafttak for bærekraftsmålene eller en tilslørt videreføring av den økonomiske globaliseringen som har skapt dagens klima-, natur- og ulikhetskriser? Kritikere heller mot det siste. Med Koronakrisen som bakteppe er det kanskje tid for å hente fram Naomi Kleins bok "Sjokkdoktrinen".
Kan vi håpe på bærekraftig produksjon og forbruk av klær innen 2030?
Regjeringen jobber nå med et forslag til lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger (åpenhetslov), som skal bidra til å bedre situasjonen for blant andre arbeidere i Asia som lager klærne våre. Samtidig er mange i ferd med å få øynene opp for at det enorme forbruket av stadig billigere klær i Norge og andre steder også har store og negative miljø- og klimakonsekvenser. I NRKs serie "Sløsesjokket" fikk Alexandra Joner klessjokk. Er det håp om at vi innen 2030 har en verden med bærekraftig produksjon og forbruk av klær?
Mange forventninger og innspill til Norges handlingsplan for FNs bærekraftsmål
- Norsk plan for bærekraftsmålene må endre Norge! Det sa Kathrine Sund-Henriksen i Forum for utvikling og miljø (ForUM), da regjeringen i fjor vår kunngjorde at den vil lage en nasjonal handlingsplan for å nå målene. Dét er mange enige i, men hvordan skal Norge endres og hvem skal bestemme? Sist høst ble det gjennomført en omfattende konsultasjonsrunde og regjeringen har fått inn drøyt 180 innspill fra ulike samfunnsektorer. Her presenterer vi et lite innblikk i noen av dem i forkant av regjeringens store bærekraftskonferanse 2. februar: Veien mot 2030. (NB! Utsatt til 2. juni)
Regjeringen med nye grep for FNs bærekraftsmål
I slutten av april varslet "bærekraftsminister" Nikolai Astrup (H) at regjeringen skal lage en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene. Samtidig varslet regjeringen nye grep i arbeidet med samstemthetsreformen, som skal sikre at all politikk bidrar til disse målene. I lang tid har en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner presset på for at regjeringen skal gjøre nettopp dette. Om forventningene og løftene i Granavolden-plattformen blir innfridd gjenstår å se, men i første omgang inviteres sivilsamfunnet og andre til å bidra med innspill til regjeringen.
Covid 19 og bærekraftsmålene
Verden var på vei mot et Handlingens tiår for bærekraftsmålene og Agenda 2030 da fokuset brått skiftet. 11. mars karakteriserte WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus Covid 19 som en pandemi. Siden har store deler av økonomien stanset i mange land og antall smittede og døde steget dramatisk. Ingen aner hvor mange liv det dødelige viruset vil kreve før det brenner ut. Ingen aner hvordan verden vil se ut når det skjer. Ingen aner om koronaviruset vil komme til å utgjøre et enormt tilbakeslag i arbeidet for bærekraftsmålene eller berede grunnen for nødvendige endringer.
- Slaget om bærekraftig utvikling står faktisk i byer
Halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og FN anslår at andelen vil øke til to tredeler i 2050. Derfor har byutvikling fått en sentral rolle i arbeidet med FNs bærekraftsmål knyttet til bl.a. fattigdom, ulikhet, klima og miljø. Vi står overfor en global megatrend med store utfordringer og muligheter, men har vi tatt den inn over oss? Nei, mener Erik Berg i Habitat Norge. Når den globale konferansen "Urban Future" går av stabelen i Oslo 22-24 mai - og Oslo også er kåret til Europeisk miljøhovedstad 2019 - kan det være en anledning til å gjøre noe med nettopp dét.
Med Granavolden-plattformen for - eller mot - FNs bærekraftsmål?
Granavolden-plattformen får sterk kritikk fra sivilsamfunnet på klima og innvandring, to av de temaene der motsetningene internt blant de fire regjeringspartiene har vært store. På utviklingsfeltet håpet mange at forhandlingsresultatet skulle løse flokene i den varslede bistandsreformen, men ble skuffet. Litt under medienes radar har imidlertid regjeringspartiene blitt enige om en rekke tiltak som gir landets nye utviklingsminister, Dag Inge Ulstein (KrF), et godt utgangspunkt for viktige skritt fremover i arbeidet for en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling. Eller kanskje ikke?
FNs bærekraftsmål: Er kampen mot fattigdom og ulikhet på rett spor?
- Stadig færre fattige i verden, var ett av 20 framskritt vi kunne lese om i siste utgave av Norads fagblad "Bistandsaktuelt", med henvisning til ferske tall fra Verdensbanken. Kritikere mener imidlertid at det globale fattigdomsproblemet er mye større enn det Verdensbanken hevder - og peker på økende ulikhet som en sentral årsak. For bistandsbransjen, som i årtier har hatt et hovedfokus på Afrika, kan det dessuten være et skår i gleden at nettopp Afrika er det eneste kontinentet der Verdensbanken spår at antall ekstremt fattige vil øke fram mot 2030. Skatt er løsningen, mener stadig flere.
Blir det samstemt politikk for FNs bærekraftsmål?
- Verden vil særlig gjøre det dårlig på ulikhet, advarte nylig DNV-GL og i sin "flagship report 2016" lanserer nå FN tiltak for snu trenden. EU skal revidere sin "konsensus om utvikling" og sist uke varslet utenriksminister Børge Brende (H) en melding om utviklingspolitikk og bærekraftsmålene neste år. Vil sivilsamfunnet bli hørt i sitt krav om en mer samstemt politikk for å nå målene?
- Samstemt politikk en forutsetning for Agenda 2030
- Med Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål er det ingen grunn til å tro at betydningen av samstemt politikk for utvikling vil avta. Det understreker en fersk rapport fra en statlig svensk ekspertgruppe (EBA), som også erkjenner at interessemotsetninger gjør en samstemt politikk for utvikling vanskelig. De etterlyser blant annet et tydelig og sterkt politisk lederskap. Hva KrF vil foreslå her hjemme vil vi trolig få vite i løpet av noen uker.
- Klart vi kan forandre skattesnuskmulighetene!
- Selskapers skattetriksing rammer de fattigste, påpeker Redd Barna i en ny rapport. Sist uke tok Stortinget et nytt, felles skritt for å hindre nettopp dét gjennom styrket land-for-land rapportering (LLR). Høyres Siri Meling kalte det vinn-vinn: Å både få en mer rettferdig verden og sørge for at Norge får inn sin skatt, må være bra. Nå står slaget om et globalt skatteorgan på FNs konferanse om finansiering for utvikling (FfD) neste måned.
Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?
Arbeidet med utforming av FNs nye bærekraftsmål nærmer seg slutten, men fortsatt stilles det spørsmål: Er de for mange? Hvordan skal de måles? Hvordan skal de finansieres? Og sist, men ikke minst: Er de bærekraftige? Mye står på spill foran forhandlingene om finansiering for utvikling (FfD) i Addis Abeba i juli, der Norges FN-ambassadør har en sentral rolle. ForUM er bekymret for økende motsetninger mellom rike og fattige land og Digni kaller det et "skjebnemøte".
Bærekraftig utvikling med Jeffrey Sachs?
"Dr. Sjokk og Hr. Bistand" blir han kalt i en ny bok, men tross vedvarende kritikk har den verdenskjente økonomen Jeffrey D. Sachs fortsatt en høy stjerne i FN. Han har blitt gitt en sentral rolle i FNs arbeid med tusenårsmålene og bærekraftig utvikling. Nå vil han også utdanne nye generasjoner for en "æra for bærekraftig utvikling", men blir det bærekraftig utvikling med Sachs' oppskrift: frihandel og mer bistand?
Post 2015 og nye bærekraftsmål
- Mer av det samme, men penere, mente Gabriele Köhler ved Global Policy Forum i New York, mens Andy Sumner ved Kings College i London sa det slik: Fine mål, men elefanten i post 2015-rommet er ulikhet. En rapport til FNs generalsekretær sist uke om nye bærekraftsmål høster mye kritikk, men her hjemme gir Redd Barna likevel «tommelen i været». Tidligere statssekretær i UD, Vidar Helgesen (H), etterlyser demokrati og neste uke inviterer norske FN-organisasjoner til debatt om likestilling i de nye bærekraftsmålene etter 2015.
Stoltenberg om veien videre: skape og dele
- Det er i første rekke veksten i Kina, India og Brasil som har redusert antallet fattige i verden, sa miljø og utviklingsminister Erik Solheim i forkant av forrige ukes toppmøte om FNs tusenårsmål. Mange var fornøyd med at det på FN-toppmøtet ble lovet nye bistandsmilliarder til kvinner, barn og syke, men hvor går veien videre? - Det handler om å skape og dele, sier statsminister Jens Stoltenberg til NRK-søndagsavisen. Asle Toje ser positivt på ny fokus på ansvarliggjøring og økonomisk vekst, mens Erik S. Reinert kaller Stoltenbergs krav til utviklingslandene en "fallitterklæring".
FNs tusenårsmål - hva nå?
- Vi trenger rettferdighet, ikke 'business as usual', har det internasjonale sivilsamfunnsnettverket Social Watch sagt i forkant av høstens toppmøte om FNs tusenårsmål. Det er en erkjennelse mange deler og i disse dager mangler det ikke på innspill om hvor veien videre bør gå. Om høstens toppmøte vil gi nytt liv til de omstridte tusenårsmålene gjenstår å se.
Med FNs tusenårsmål fra "velferdskolonialisme" til de "3K'er"?
- FNs tusenårsmål behandler fattigdommens symptomer snarere enn årsakene, mener professor Eirik Reinert. Neste uke møter han bl.a. lederen for FNs tusenårsmålskampanje, Salil Shetty, til en dialogkonferanse om tusenårsmålene i Oslo. Etter ti år med tusenårsmål samles verdens ledere til FN-toppmøte til høsten for å stake ut veien videre mot 2015. Etter at både verden og tusenårsmålene har blitt rystet av finanskrisen og andre kriser er verdenssamfunnet kanskje modent for en dose av Solheims "Klima, Konflikt og Kapital"?
Finansiering for utvikling i en krisetid
Til helga starter FN-konferansen om finansiering for utvikling (FfD), som skal følge opp vedtakene og løftene fra det såkalte "høynivåmøtet" i Monterrey i 2002. I Soria Moria-erklæringen lovet den rødgrønne regjeringen å gå foran i arbeidet for nye finansieringsmekanismer, men lett har det ikke vært. Kanskje kan høstens finanskrise gi grunnlag for ny vilje til handling?
- Tusenårsmål i krise
Gjennom en internasjonal kampanje som ble avsluttet sist uke har 116 millioner mennesker over helt verden stått opp for FNs tusenårsmål. Likevel, til tross for omfattende mobilisering, er det langt igjen til målene nås. Fokus må endres fra utviklingsmål til utviklingsstrategi, mener forfatterne av rapporten "Tusenårsmålsprosjektet i krise".
Kunnskap-holdning-handling
En ny undersøkelse viser at de fleste av oss tror situasjonen i u-land er mye verre enn den faktisk er. Til tross for det - eller kanskje nettopp derfor? - viser den samme undersøkelsen at 9 av 10 nordmenn er villige til å gjøre en innsats for å bekjempe fattigdom. - Pinlig, sier utviklingsministeren om vårt kunnskapsnivå, men kanskje er det ikke så farlig?
Behov for nytt partnerskap for å nå tusenårsmålene?
- I mål om tusen år?, spør Aftenposten i forbindelse med FN-rapporten om arbeidet med tusenårsmålene - halvveis i perioden fram mot 2015. - En skandale, sier utviklingsminister Erik Solheim om framdriften, mens en av målenes "jordmødre" tar til orde for et nytt partnerskap mellom rike og fattige land.
G8-toppmøtet 2007 og Afrika
Tysklands forbundskansler Angela Merkel har lovet at Afrika skal stå høyt på dagsorden under Tysklands ledelse både i EU og i riklandsgruppen G8. Er det et godt tegn for Afrika?
G8 - ett år etter Gleneagles
Bono og britiske organisasjoner gjør i disse dager opp status - et år etter G8-møtet i Gleneagles og året da fattigdom skulle gjøres til historie. G8-landene har ikke holdt sine løfter, slår organisasjonene fast, og viderefører presset fram mot neste ukes toppmøte i St.Petersburg.
Stoltenbergs FN – for de store og sterke?
Regjeringen ønsker seg en FN-ledet verdensorden og ikke en verden der den sterkeste tar seg til rette, skriver statsminister Jens Stoltenberg i Dagsavisen 8. april. Det er bra, men Stoltenbergs oppskrift kan til forveksling ligne en oppskrift på et FN for de store og sterke, der de små må ta til takke med det som bys.
- Jeg håper finansministeren tar tak i IMF-politikken!
Neste uke skal Europaparlamentet behandle et forslag om reform av IMF, men hvordan vil finansminister Kristin Halvorsen følge opp løftene fra Soria Moria på dette feltet? - Det er avgjørende for mange utviklingsland, skriver tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i et innlegg i Norads magasin Bistandsaktuelt i dag.
- FNs tusenårsmål kan ikke tas alvorlig
- FNs tusenårsmål kan ikke tas alvorlig, konkluderer en av Afrikas mest kjente utviklingsteoretikere, Samir Amin. I en lengre analyse i magasinet Monthly Review hevder han at den underliggende politikken vil produsere et apartheid på verdensbasis og og skape ytterligere global polarisering. Samtidig deltar finansminister Kristin Halvorsen i kampanje til støtte for tusenårsmålene som "verdens største løfte".
Internasjonal skattlegging for FN og utvikling
Norges tilslutning til innføring av skatt på flyreiser for å finansiere utvikling hilses velkommen av norske utviklingsorganisasjoner, men møter motstand fra bl.a. flyselskapene. Mye er imidlertid uklart med det foreliggende forslaget og mye gjenstår før nye globale finansieringsformer i form av internasjonal skattlegging kan bidra effektivt i det internasjonale utviklingssamarbeidet.
Stoltenberg i FN-utvalg for reformarbeid
FNs generalsekretær, Kofi Annan, nedsatte i går et høy-nivå panel for å se på hvordan FNs arbeid med humanitære spørsmål, miljø og utvikling kan styrkes. Norges statsminister, Jens Stoltenberg, er en av tre nest-ledere i panelet, som skal legge fram forslag forut for høstens generalforsamling i FN.
Økonomisk vokseverk: miljø og fattigdom
Over 30 år er gått siden rapporten "Grenser for vekst" ble lagt fram. Neste år er det 15 år siden FN-konferansen om miljø og utvikling, som tok til orde for bærekraftig utvikling. Likevel, uansett problemstilling - og særlig i forhold til mål om fattigdomsreduksjon - er svaret fortsatt i all hovedsak: økonomisk vekst. - Vekst virker ikke, hevder imidlertid en fersk rapport fra den britiske tenketanken New Economics Foundation.
Bakenfor moteordene
Moteord som "fattigdomsreduksjon", "deltakelse" og "empowerment" står sentralt i dagens utviklingsdebatt og den påståtte internasjonale enighet (konsensus) om FNs tusenårsmål. - Bruken av disse begrepene gir i dag lite håp om en verden fri for fattigdom, hevder forfatterne av en ny rapport fra FNs forskningsinsitutt for sosial utvikling (UNRISD), som ser kritisk på disse ordenes betydning for utviklingspolitikken.
Ble verden bedre i 2005?
- 2005 er det året vi kan få regjeringer til å handle, het det i oppropet fra Hvite Bånd-kampanjen, som ble etablert i Johannesburg i Sør-Afrika i september 2004. Likevel, til tross for millioner av hvite bånd, Live8-konserter og diverse toppmøter: 2005 avskaffet ikke fattigdommen i verden. Hva ble oppnådd og hva kan gjøres framover?
FN-toppmøtet og veien videre
FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring ble ikke det gjennombruddet i arbeidet for FNs tusenårsmål mange hadde håpet. Hvor går veien videre? Den går hvertfall via årsmøtene i Verdensbanken og IMF, som ble avsluttet i Washington denne helgen, såvel som WTOs ministermøte i Hong Kong i desember.
UNDP: Løftene til de fattige er brutt
Årets rapport om menneskelig utvikling fra FNs utviklingsprogram (UNDP) handler om veivalg og gir anbefalinger til verdens ledere foran FN-toppmøtet neste uke. Rapportens anbefalinger støtter langt på vei opp under utviklingslandenes krav foran toppmøtet, men gir ingen råd om hvordan verdenssamfunnet bør håndtere et USA og andre rike land som blokkerer oppfølgingen av tusenårsmålene.
USA vil ha tusenårsmålene ut av FN-toppmøtet
- Utviklingslandenes krav er ignorert, hevder den britiske organisasjonen World Development Movement, som tidligere denne uka la fram sin analyse av utkastet til slutterklæring fra FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. Likevel fremmet USAs nye FN-ambassabør, John Bolton, forslag om omfattende endringer i utkastet, herunder forslag om å fjerne alle henvisninger til FNs tusenårsmål.
Utvikling versus sikkerhet og reform foran FN-toppmøtet
Mens frivillige organisasjoner, utviklingsland og Norge presser på for å få utvikling på dagsorden på FN-toppmøtet i september, synes USA det er alt for mye utvikling i utkastet til sluttdokument. - Miraklenes tid er ikke forbi, melder imidlertid den norske Tusenårsmålskampanjen. Mens også internasjonal uenighet om utvidelse av sikkerhetsrådet truer med å ta oppmerksomheten bort fra FNs tusenårsmål fikk Tusenårsmålskampanjen kjortelkledde amerikanere til å gå på vannet for tusenårsmålene under Øyafestivalen i Oslo.
Hva kom ut av G8-møtet?
Bono og Bob Geldof jublet og skrøt av G8 etter at G8-møtet ble avviklet i Gleneagles i Skottland for snart to uker siden. I det britiske parlamentet kunngjorde statsminister Tony Blair at en dobling av bistanden til Afrika var "en mektig prestasjon" av G8-landene. Det er imidlertid knapt noen jubel å spore hos sivilsamfunnet verken i Nord eller i Sør, som nå også frykter at den varslede gjeldssletten undergraves av ytterligere betingelser.
G8 og gjelda - et lite skritt, men i hvilken retning?
Finansministrene i riklandsgruppen G8 kunngjorde nylig sin beslutning om å slette all gjeld til 18 av de fattigste og mest gjeldstyngede landene i verden. Til tross for overveldende mottakelse i internasjonal presse er det slett ikke alle som er imponert. Gjeldsslettebevegelsen i Afrika (African Jubilee South) hevder at G8-landene samtidig har styrket sin kontroll over de fattige landenes økonomi, til skade for befolkningen - og utenriksminister Delano Franklyn fra Jamaica, som for tidene har formannskapet i G77, er heller ikke imponert.
Sør-toppmøtet i Doha krever politisk handlingsrom for utviklingslandene
I går ble det 2. Sør-toppmøtet avsluttet i Doha, med deltakelse av stats- og regjeringssjefer fra de 132 utviklingslandene i G77. De ber bl.a. om mer bistand, gjeldslette og rettferdig handel for å bekjempe fattigdom og skape utvikling, men først og fremst krever de politisk handlingsrom og at alle betingelser (kondisjonalitet) for utviklingshjelp avises kategorisk. Er det noen som bryr seg? Mens finansministrene i de riklandsgruppen G8 blir hyllet i vestlige medier for beslutningen om å slette gjelda til de fattige landene, koplet til et utall politiske betingelser, er det knapt noen medieinteresse å spore for Sør-toppmøtet.
G8-forventninger: er det lov å håpe?
Vi vil så gjerne håpe og tro at de mektige lederne i de rike G8-landene nå virkelig kjenner presset fra Live8-konsertene, fra kampanjene for å "gjøre fattigdom til historie" og alle andre som krever avskaffelse av fattigdommen, en rettferdig verden og bærekraftig utvikling. Men USAs president, George Bush, har gjort det klart at han reiser til G8-toppmøtet for å ivareta USAs interesser og på hjemmebane har finansminister Gordon Brown tonet ned forventningene etter å ha blitt kritisert for tåkelegging og overdrivelser av hva som egentlig er oppnådd.
FNs tusenårsmål baner vei for nyliberale reformer i fattige land
- Anbefalingene fra FNs generalsekretær for å oppnå tusenårsmålene (MDGene) har til hensikt å bane vei flere nyliberale reformer i utviklingsland, skriver Joseph Yu i Ibon (Filippinene) i en kommentar til Kofi Annans rapport "Under større frihet". Dette er bare ett av mange kritiske innspill og kommentarer til Annans rapport, som i disse dager legges fram i forkant av FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september. I det som kanskje er den mest lukkede FN-prosess de siste ti årene synes heller ikke norsk UD å være særlig interessert i innspill fra sivilsamfunnet.
På tide med bærekraftig produksjon og forbruk?
Over 20 år etter at FN nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) har et omfattende forskningsarbeid konkludert at miljøbelastningen på verdens økosystemer nå er alarmerende stor. - Det er spesielt alvorlig at utredningen viser at vi vil ha problemer med å nå FNs Millenniumsmål om å redusere fattigdom og sikre helse- og levevilkårene for kommende generasjoner hvis ikke kursen endres, sier de nordiske miljøministrene i en felles uttalelse.
"Sviket mot Beijing" - kvinnekrav foran toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring
Internasjonal kvinnebevegelse er ikke fornøyd med oppfølgingen av FNs kvinnetoppmøte i Beijing for 10 år siden og i forrige måned lanserte kvinneorganisasjonen WEDO rapporten "Sviket mot Beijing" (Beijing Betrayed). Det norske kvinnenettverket FOKUS er blant de som i et felles brev til FNs generalsekretær Kofi Annan nå krever at kvinneperspektiv og tidligere vedtatte forpliktelser må inn i arbeidet forut for FN-toppmøtet om oppfølging av FNs tusenårserklæring i september.
- USAs fingeravtrykk synlige i Annans rapport
Rett før påske la FNs generalsekretær Kofi Annan fram rapporten "Under større frihet" (In larger freedom) med forslag til FN-toppmøtet i september om oppfølging av FNs tusenårserklæring. - USAs skjulte hånd mangler, sa en diplomat fra Asia til IPS, men tilføyde at fingeravtrykkene er synlige.
Markedsmakt og politisk makt i internasjonal handel
- Er det noen sammenheng mellom åpenhet og økonomisk fremgang?, spurte Ingvild Almås i en artikkel i Klassekampen nylig, der hun så nærmere på forhold knyttet til markedsmakt og politisk makt i internasjonal handel. Spørsmålet synes høyst relevant, bl.a. i lys av en fersk rapport fra Action Aid om den økende makten til multinasjonale matselskaper og i lys av Det Nordiske Afrika-initiativet om handel og bistand.
Svekket Lula til Verdens sosiale forum
I morgen starter Verdens sosiale forum for 5. gang - et forum som har etablert seg som en sentral arena for kritikere av dagens globale utvikling og de rådende maktforhold i verden. For to år siden ble Brasils nyvalgte president Inacio Lula da Silva jublende tatt i mot på forumet, men som gjest på årets arrangement vil tilslutningen trolig bli mer glissen.
- Et farlig skritt bakover
Sist mandag ble rapporten fra FNs tusenårsprosjekt "Investering i utvikling - en praktisk plan for å nå tusenårsmålene" lansert. Medier over hele verden har presentert rapporten som et viktig bidrag til økt bistand fra de rike landene i kampen mot fattigdom, men er den det? - Et farlig skritt bakover, mener Mark Curtis, lederen i den britiske organisasjonen World Development Movement.
Tanker ved et årsskifte: Fra giverglede til en bedre verden?
Kan givergleden i kjølvannet av flodbølgekatastrofen i Asia snus til et nytt, globalt engasjement for en bedre verden? Spørsmålet stilles av mange i disse dager. Kanskje vil det være en god start å følge førsteamanuensis Tore Linne Eriksens forslag til nyttårsforsett: la året 2004 bli det siste i historien hvor ordet ”globalisering” blir brukt.
Lav "tenning" på tusenårsmålene i det sørlige Afrika
FNs tusenårsmål er de mål verdens stassjefer og regjeringer har forpliktet seg til å nå innen 2015, herunder "utryddelse av den ekstreme fattigdommen". En fersk undersøkelse utført for RORG-Samarbeidet viser likevel - tre år etter at tusenårsmålene ble vedtatt av FNs generalforsamling - at kunnskapen er liten, engasjementet fraværende og skepsisen stor blant organisasjoner og nettverk i det sørlige Afrika. Hvorfor? Og hvordan vil norske organisasjoner forholde seg til tusenårsmålene?
Tusenårsmålene rettesnor for det sør-politiske budsjettet (bistandsbudsjettet)
- Fattigdom er vår tids største utfordring, slår regjeringen fast i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet 2004. Budsjettet (og forvaltningen) bygges opp rundt tusenårsmålene og Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i Sør. Samtidig erkjenner regjeringen at utsiktene til å nå de fleste målsettingene under tusenårsmålene er dårlige.
Verdensbanken og IMF styrker grepet om tusenårsmålene
På sine vår-møter i helgen gikk Utviklingskomitéen i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) inn for å styrke sin overvåking og oppfølging av tusenårsmålene og utviklingen i de fattige landene. - Et dristig grep for å konsolidere sine roller som både dommer og jury, skriver Alex Wilks i nettverket Bretton Woods Project.
Tusenårsmålene, USA, Lula og "krigenens krig"
- Fattigdommen er den krigenes krig vi må vinne, sier FNs spesialrådgiver Eveline Herfkins i et intervju med IPS under Verdens sosiale forum i Porto Alegre og mener tusenårsmålene kan oppnås, tross USA og krig i Irak. - Lula´s program er tusenårsmålene, sier hun, og forsøker å overbevise skeptikerne blant de 100 000 deltakerne på Verdens sosial forum.
Tusenårskampanje for "tusenårsfiasko"?
Tusenårsmålene (Millennium Development Goals - MDG) står i dag sentralt i de fleste strategier, handlingsplaner og erklæringer om internasjonalt samarbeid for utvikling og fattigdomsreduksjon. FN planlegger en omfattende global informasjonskampanje for å nå målene. Men de politiske signalene i forkant av Verdenstoppmøtet i Johannesburg over sommeren indikerer at tusenårsmålene kan bli et slag i lufta. Får vi en tusenårskampanje for en "tusenårsfiasko"?