2019
Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid
Etterkrigstidens multilaterale samarbeid og liberale verdensorden er under press. Det skyldes økende misnøye i mange land med globaliseringen og dens institusjoner, men også geopolitiske endringer og økende stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. Utfordringene var sist uke tema for Stortingets høring om "Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid", så vel som på NATO-møtet utenfor London og Terje Tvedts avsluttende foredrag om "samtidens historieløshet" i Oslo. Hva betyr det for Agenda 2030 og bærekraftsmålene? NB! Langlesing.
Læreplanfornyelsen, bærekraftlig utvikling og bærekraftsmål 4.7
- Bærekraftig utvikling kommer til å bli helt sentralt fremover, sa leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i forbindelse med at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) på mandag la fram nye læreplaner for norsk skole. "Bærekraftig utvikling" inngår i læreplanfornyelsen som ett av tre tverrfaglige temaer i den "fremtidens skole" som skal bidra til at dagens barn og unge, i tråd med bærekraftsmål 4.7, kan "tilegne seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling".
Hvordan fornye etikken for 10.000 milliarder oljefondskroner?
Mens Oljefondet bikket 10.000 milliarder kroner, 50 år er etter Norges første oljefunn, varslet oljefondssjef Yngve Slyngstad sist uke sin avgang. Han gir seg på topp og vil i stedet delta i utviklingen av Oljefondets nye investeringsområde for fornybar infrastruktur. Samtidig tikket også nye innspill fra norske sivilsamfunnsorganisasjoner inn i innboksen til utvalget som skal gjennomgå de etiske retningslinjene for fondet. Vi har sett på debatten de siste ukene og innspillene som kan bidra til at Oljefondet (for)blir best klassen internasjonalt på etikk.
- Vi må ta debatten om skatten denne høsten
- Vi må ta debatten om skatten denne høsten, skrev Kari Elisabeth Kaski (SV) i DN i begynnelsen av september. Det har da også mange gjort, selv om regjeringens varslede utredning om utvidet land-for-land rapportering (ULLR) lar vente på seg. Debatten har gått om bl.a. et representantforslag fra SV om rettferdig skattlegging av internasjonale selskap, en bok om "Det store skatteranet" fra Marianne Marthinsen (Ap) og LO-rådgiver Maria Schumacher Walberg, en ny rapport fra Christian Aid og et forslag fra OECD til regler for selskapsbeskatning tilpasset en digital økonomi. Her har vi samlet lenker og laget en oversikt over debatten så langt.
Norge - ustemt for bærekraftig utvikling i Amazonas
Norges viktigste internasjonale klimatiltak, klima- og skogsatsingen, lever farlig etter at «Tropenes Trump», Jair Bolsonaro, kom til makten i Brasil. Han har skrudd opp tempoet på avskogingen i Amazonas, men han gjør det ikke alene. Etterspørselen etter soya og andre landbruksprodukter er den viktigste driveren bak avskogingen. Klimautslippene er enorme, verdifull natur går tapt og folk som bor i Amazonas mister sitt livsgrunnlag. Også Norge bidrar til elendigheten, på tvers av formålet med klima- og skogsatsning, regjeringens pågående samstemthetsreform og FNs bærekraftsmål.
Klimavalg 2019 i en ny klimavirkelighet
Den nye klimavirkeligheten er over oss og har gjort sitt inntog i kommunepolitikken. Debatten går om bompenger, vindmøller og bil-, fly- og kjøttskam. Klimastreikende ungdom og offensive ungdomspartier bærer bud om at ny politikk vil komme. I forkant av kommunevalget 9. september vil partienes grønne talskvinner og -menn få støtte av nok en skolestreik for klimaet og Norgeshistoriens største klimabrøøøl. Startskuddet for kommunevalgkampen gikk under Arendalsuka sist uke, der også tidligere partiledere delte sin tanker om den klimapolitikken som tvinger seg fram.
Linjeskiftet i sosialdemokratisk asyl- og innvandringspolitikk
Politikknettstedet Politico spådde at den danske sosialdemokraten Mattias Tesfaye ville endre Europa i 2019. I juni lyktes partiet hans å danne en mindretallsregjering, med Tesfaye som utlendings- og integreringsminister, etter at partiet strammet inn på innvandringspolitikken. Vil Europas sosialdemokrater følge etter, slik Arbeiderpartiet har gjort her hjemme? Vil kursendringen kunne berge sosialdemokratiet og velferdsstaten og samtidig gi nye og bedre svar på verdens flyktningeproblemer og migrasjonsutfordringer?
-Norge tar kampen mot skatteflukt
- Norge tar kampen mot skatteflukt, var budskapet fra utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) i mai. Skattedirektør Hans Christian Holte har denne våren ledet kampen for skattlegging av digitale giganter i OECD og på et høynivåmøte i FN om kapitalflukt fremhevet statssekretær Jens Frølich Holte (H) sivilsamfunnets rolle: "gang på gang har vi sett at sivilsamfunnet har bidratt til å skape konkrete løsninger på problemet." En av løsningene de har fremmet kalles utvidet land-for-land rapportering (ULLR), men regjeringens lovede utredning om dette må vi fortsatt vente på. Er Norge offensiv ute, men litt tafatt hjemme?
- Slaget om bærekraftig utvikling står faktisk i byer
Halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og FN anslår at andelen vil øke til to tredeler i 2050. Derfor har byutvikling fått en sentral rolle i arbeidet med FNs bærekraftsmål knyttet til bl.a. fattigdom, ulikhet, klima og miljø. Vi står overfor en global megatrend med store utfordringer og muligheter, men har vi tatt den inn over oss? Nei, mener Erik Berg i Habitat Norge. Når den globale konferansen "Urban Future" går av stabelen i Oslo 22-24 mai - og Oslo også er kåret til Europeisk miljøhovedstad 2019 - kan det være en anledning til å gjøre noe med nettopp dét.
Har Norge lært noe av krigen i Libya?
Stortinget har sagt sitt om Norges deltakelse i krigen i Libya, men lærte de noe? På lederplass konkluderte Dagbladet slik: Krig er nå det ufarligste en norsk politiker kan befatte seg med. - Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser, mener imidlertid professor emeritus Rune Ottosen, som sammen med professor Terje Tvedt og oberstløytnant Tormod Heier nå redigerer en bok som skal dokumentere en helt annen virkelighet enn den politikerne har beskrevet.
En fremtidens skole for klimastreikende elever - eller to skritt tilbake?
I skyggen av 40000 klimastreikende skoleelever trosset Kunnskapsdepartementet i forrige måned forslag fra faggrupper og reverserte arbeidet med å få bærekraftig utvikling inn som tverrfaglig tema i læreplanene. For at Stortingets intensjon om integrering av nye tverrfaglige temaer skal komme på plass i fremtidens skole maner derfor nå skolefolk og sivilsamfunn til innsats for fremtidens skole gjennom et opprop: Vi vil at opplæringen for den fremvoksende generasjon skal være i tråd med opplæringslovens formålsparagraf som sier at opplæringen “skal opne dører mot verda og framtida”!
Norge - igjen et lite land i verden
- Internasjonalt samarbeid er under press, konstaterte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sist høst. Hun varslet en ny stortingsmelding om Norges rolle og interesser i det multilaterale systemet, som vil bli fremlagt denne våren. Perioden som "humanitær stormakt" i kjølvannet av Den kalde krigen, under supermakten USAs beskyttelse, er over. Hvordan kan småstaten Norge ta visjonen om "en bedre organisert verden" videre i møtet med "det nye verdenskartet" på en måte som ivaretar Norges interesser så vel som verdier, herunder hensynet til FNs bærekraftsmål?
Oljefondet - klimakrise og/eller heltehistorie som kan bli enda bedre?
Gjennom olje- og gassproduksjonen har «lykkelandet» Norge bidratt til global klimakrise, men gjennom ansvarlig forvaltning av Oljefondet kan vi kanskje også bidra til å møte både klimaendringene og andre globale utfordringer? I Granavolden-plattformen varslet regjeringen at den vil sette ned et utvalg for å gjennomgå fondets etiske retningslinjer og sist uke kommenterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) regjeringens beslutning om delvis uttrekk av olje og gass slik: Dette er den viktigste klimabeslutningen vi har gjort i denne regjeringen. Vi har samlet og sett litt på debatten om Oljefondet det siste året.
Vennskap vs. folkerett i Norges forhold til Israel?
I Granavolden-plattformen gikk den utvidete regjeringen Solberg inn for å "samarbeide med andre land for å gjennomføre økonomiske og politiske sanksjoner ved alvorlige og vedvarende brudd på folkeretten", samt å "styrke kampen for grunnleggende menneskerettigheter". Henger det da på greip å samtidig ville "legge til rette for styrket forsknings- og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel"? Nei, mener kritikere. Nødvendig, mener Israels venner på Stortinget. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) må svare på kritiske spørsmål fra opposisjonen.
Etter oss kommer klimasyndefloden – eller kanskje ikke?
Etter fjorårets hetesommer, 1.5-graders rapporten fra FNs klimapanel og regelboka fra klimaforhandlingene i Polen før jul (COP24) er saken klar: "Alle" enige om at det må gjøres mer - og at det må skje raskt. Her hjemme går debatten om blant annet CO2-fond, transportsektoren, sydenreiser, el-biler, vindmøller, myr-vern, skogbruk, ku-rap, rødt kjøtt, klasseperspektivet og mye annet, mens olje- og gassindustrien går det reimer og tøy kan holde med støtte fra statens leterefusjonsordning.