2015
Klimatoppmøtet i Paris - et vendepunkt?
Klimatoppmøtet i Paris (COP21) kom i mål med en avtale som ble bedre enn mange hadde våget å håpe på. Om avtalen også vil bli et vendepunktet i omleggingen til lavutslippssamfunnet og global bærekraftig utvikling gjenstår å se. De samstemtpolitiske utfordringene globalt og nasjonalt er mange og komplekse. I Norge strides det blant annet om dette: Er norsk olje og gass en del av løsningen eller problemet i oppfølgingen av klimatoppmøtet?
Skei Grande: Ikke kutt infostøtten en gang til!
Utenriksminister Børge Brende (H) og Den blåblå regjeringen har nå to år på rad fått tommelen ned fra Stortinget etter å ha foreslått dramatiske kutt i informasjonsstøtten til organisasjonene. I budsjettdebatten forrige uke tok Venstres Trine Skei Grande til orde for å heller kalle det "debattstøtte" og hadde en advarsel til utenriksministeren: Ikke gjør det en gang til!
- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt
- Norsk utviklingspolitikk må bli mer samstemt og mer kraftfull, sa KrF-leder Knut Arild Hareide da utviklingsbudsjettet for 2016 omsider kunne vedtas på Stortinget sist uke. Utover bistand pekte et samstemt Storting særlig på handel som viktig for utvikling, mens et samstemt sivilsamfunn hadde følgende budskap til Storting og Regjering: Innfør utvidet land-for-land rapportering (ULLR) nå!
Taktskifte for globalisering og (fri)handel
Et flertall på Stortinget støtter regjeringens varslede taktskifte på de fleste punkter når det gjelder globalisering og handel, men er det et taktskifte for fattigdomsbekjempelse og global utvikling? Gjennomgående står SV og Senterpartiet for en annen kurs med en mer kritisk holdning enn flertallet til bl.a. frihandel, liberalisering og nye avtaler som TISA og TTIP. De mener regjeringen bryter med det som hittil har vært norsk politikk.
Tro, håp og tvil på klimatoppmøtet
I sitt innlegg på FNs klimatoppmøte i Paris denne uka tok statsminister Erna Solberg (H) til orde for at "COP21 må bli et vendepunktet i arbeidet med å omforme den globale økonomien og gjennomføre overgangen til lavutslippssamfunn" og USAs president Barack Obama ba politikere legge kortsiktig vinning til side. Forventningene veksler mellom tro, håp og tvil.
Kampen om utviklingsbudsjettet 2016
Flyktningkrisen ga økt press på utviklingsbudsjettet (bistandsbudsjettet), men i budsjettforliket med Høyre og FrP berget KrF og Venstre den langsiktige sivilsamfunnsbistanden. FN-Sambandet og Bistandsaktuelt ble også reddet og med videreføring av infostøtten sikret de fortsatt støtte til sivilsamfunnets engasjement for en styrket og mer samstemt politikk for utvikling utover bistanden. Sivilsamfunnet er lettet, men hvor lenge?
Veien videre i felles kamp mot IS og terror
- Kampen mot terror handler om alt fra militære maktmidler, politi og etterretning til en verdikamp og en ideologisk kamp, sa NATO-sjef Jens Stoltenberg etter Paris-terroren. Reaksjonene på terrorangrepet og meningene om hva som kan og bør gjøres med de komplekse utfordringene vi står overfor er i imidlertid mange, sterke og delte - både i og utenfor Europa. Vi har samlet innlegg og synspunkter fra den norske mediedebatten.
Exit informasjonsstøtten?
- Utviklingsdebatten står i fare, mener en bred allianse av ledere fra ungdomspartiene, herunder Unge Høyre. De tok, i likhet med KrF og Venstre, i slutten av oktober til orde for reversere regjeringens forslag om kutt på 50 millioner kroner i informasjonsstøtten i 2016. I sitt "tilleggsnummer" til statsbudsjettet svarte regjeringen med å foreslå at støtten avvikles fullstendig. Drakampen om budsjettet, herunder informasjonsstøtten, fortsetter denne uka.
Utviklingsbudsjettet 2016
Organisasjonenes reaksjoner på utviklingsbudsjettet ("bistandsbudsjettet") for 2016 kan oppsummeres slik: regjeringen har ikke forstått alvoret i flyktningkrisen og de fattigste rammes når regjeringen av kortsiktige hensyn svekker langsiktige utviklingshensyn. Og det reageres sterkt på at regjeringen tar omkamp på infostøtten og foreslår kutt på 50 millioner kroner.
Samstemt politikk for utvikling - nye initiativer i Danmark og Sverige
Både Sverige og Danmark har nå startet prosesser for å videreutvikle sitt arbeid med "samstemt politikk for utvikling". Mens regjeringen i Sverige har et utviklingspolitisk fokus og en prosess knyttet til FNs nye bærekraftsmål har Danmarks statsminister bedt om en utredning for å "sikre Danmarks strategiske interesser". Om våre nabolands ulike tilnærminger vil være til inspirasjon for Norges "samstemtminister" Børge Brende (H) gjenstår å se.
Hva gjør Europa med "regimeendringsflyktningene"?
Både Schengen- og Dublin-avtalen knaker i sine sammenføyninger under vekten av økende og kanskje vedvarende strømmer av flyktninger og migranter til og i Europa. Mens desperate flyktninger finner stadig nye veier til lands og til vanns leter Europa, som dras mellom frykt og medfølelse, desperat etter løsninger. Kanskje bør vesten ta et særlig ansvar for "regimeendringsflyktningene", men nå øker også presset på gulfstatene.
TISA og samstemt politikk for utvikling
Samtalene om handel med tjenester i WTO (GATS) er fortsatt preget av et Nord/Sør-skille. Derfor forhandler Norge og andre nå om en liknende avtale, TISA, på siden av WTO. Den blåblå regjeringen, så vel som EU og USA, vil sikre markedsadgang for egne bedrifter. Stikkord for kritikernes uro, i Nord og i Sør, er hemmelighold, privatisering, demokrati og storselskapenes makt. Den siste tiden har Folkeaksjonen mot TISA mobilisert her hjemme.
- Hva driver en ustemt politikk for utvikling?
Norges "halvhjertede" innsats i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling ble satt på dagsorden under Arendalsuka 2015, der representanter fra ulike partier var invitert til debatt og Nikolai Hegertun i Civita blant annet spurte: Hva driver en ustemt politikk for utvikling? Noe av svaret var interessepolitikk og at enighet om behovet for samstemt politikk for utvikling ikke betyr at de politiske skillelinjene mellom partiene blir borte.
- Vår tids skumleste forkortelse: ISDS
Omstridte investor-stat-tvisteløsninger (ISDS) inngår i stadig flere og mer omfattende internasjonale handels- og investeringsavtaler, herunder regjeringens forslag til modell for bilaterale investeringsavtaler (BITs). Før høringsfristen går ut denne uka møter forslaget økende motbør. Kritikere frykter at styrkede investorrettigheter vil undergrave demokrati og menneskerettigheter, i rike så vel som fattige land.
Flyktningkrise, moralposører og symbolpolitikk
- En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak, skrev Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, etter at et flertall på Stortinget samlet seg om et forlik for å hjelpe flyktninger fra Syria. Denne uken forsikret statsminister Erna Solberg (H) at regjeringen vil følge opp det Stortinget har vedtatt, men om forliket er et godt tiltak i møte med den største flyktningkrisen siden 2. verdenskrig er det sterke delte meninger om.