- Mens kritikken syder internasjonalt er den ennå på lavbluss her hjemme. Slik bør det ikke fortsette, skriver Jones i en kommentar: Verdensbanken går fortsatt feil vei, og viser ingen tegn til kursendring.

Vanskelig samarbeid med Verdensbanken

Mange - også blant Verdensbankens argeste kritikere - øynet håp for den omstridte finansinstitusjonen da James Wolfensohn i 1995 overtok ledelsen. Han ba om konstruktiv dialog med kritikerne, som året før hadde drevet kampanje under slagordet "50 år er nok!". Evalueringen av Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer - Structural Adjustment Participatory Review Initiativ (SAPRI) - startet derfor som et banebrytende samarbeid mellom Verdensbanken og frivillige organisasjoner. Økonomisk støtte fra Norge bidro til å dra samarbeidet i gang. Men etter hvert som kritiske synspunkter fra det globale NGO-nettverket - Structural Adjustment Participatory Review International Network (SAPRIN) - gjorde seg gjeldene ble samarbeidet vanskeligere. NGO-representsentanter i SAPRIN-nettverket reagerte på Bankens avvisende holdninger da de foreløpige konklusjoner ble lagt fram på et møte tidligere i år. John Jones skriver bl.a.:

”Selv ikke våre mest forsiktige forventninger om kursjustering ble imøtekommet av Banken”, sier koordinator Evan Ciscneros fra Ecuador. Han kritiserer Bankens rent ut uprofesjonelle måte å bidra inn i dette kostbare og omfattende samarbeidsprosjektet, og han stilte spørsmål ved om man kan ta Bankens omsorg for verdens fattige, og spesielt Ecuadors fattige, på alvor. En bankansatt sa at han var stolt over hva banken hadde oppnådd nettopp i Ecuador. Samme dag kollapset landets økonomi og delegatene fra Ecuador fikk sine sparepenger halvert over natta som en ironisk kilevink.

Den endelige SAPRIN-rapporten legges nå fram for Verdensbanken i forbindelse med de utsatte årsmøtene i Verdensbanken og IMF i Ottawa, Canada, 17-18 november (se aktuelle lenker nedenfor).

Økte krav til endring

- Det er ingenting som tyder på at kravene til endring vil avta etter SAPRIN-kritikken, skriver Jones, som tror at også norsk opinion vil stille sterkere krav:

Og med store norske bistandsoverføringer til Verdensbanken, bør det bare være snakk om tid før norsk opinion vil kreve kutt i store norske bistandsbudsjetter, eller i det minste kreve at midlene kanaliseres de fattige gjennom bedre forvaltere, som UNICEF, UNESCO eller UNDP. Hvorfor skal Verdensbanken formidle gaveaktige lån som IDA-penger for eksempel? Hvorfor skal Banken støvsuge verdens kompetanse på barn, undervisning og kvinner – når FN-organisasjoner med denne kompetansen skriker etter mer midler.

I Norge er det i første rekke Aksjon Slett u-landsgjelda (SLUG), som i de senere årene har rettet kritikk mot IMF og Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk. Kritikken fra SLUG knytter seg til at gjeldslette for de fattige, gjeldstyngede landene (HIPC) betinges av at landene følger opp IMF/Verdensbankens krav til strukturendringer, se f.eks. valgkommentar fra Mari Sundli Tveit (SLUG).