I sin artikkel om utviklingsland, global finansiell styring og gruppen av 20 (Developing Countries, Global Financial Governance, and the Group of Twenty,  November 9, 2001) kommer professor Gerry Helleiner ved Universitetet i Toronto med kraftig kritikk av G20:

Gruppen av 20 (G-20), som ble opprettet at regjeringene i G7 ledet av USA, representerte et lite skritt framover mot en forbedret global styring ved at diskusjonene om enkelte finansielle spørsmål ble utvidet til land utenfor G7, selv om G7 beholdt den avgjørende makten i slike spørsmål. Men når det gjelder spørsmålet om en hensiktsmessig prosess for utvikling av en global, finansiell styring - som både er rettferdig og effektiv - så argumenterer jeg for at G20 er fullstendig mislykket. Etableringen av G20 overså totalt de alvorlige og vedvarende anstrengelsene fra gruppen av 24 av utviklingsland (G24) for å samarbeide med G7 og andre industriland om å etablere en mer effektiv og rettferdig prosess. G20 bør derfor enten endres betydelig eller oppløses for å åpne for en "frisk start" på anstrengelsene for å reformere den globale finansielle styringen.

Debatten om Den globale finansielle arkitektur tok fart etter finanskrisen i Øst-Asia i 1997 og drives videre av bl.a. utviklingslandenes vedvarende misnøye med den pågående globaliseringsprosessen. En norsk presentasjon av debatten ble utgitt i april i fjor i boka Globale finansielle utfordringer, et samarbeid mellom Forum for utvikling og miljø (ForUM) og Aksjon Slett u-landsgjelda (SLUG). I Norge har denne debatten bl.a. vært noe av bakteppet for dannelsen av Attac-Norge og tidligere utenriksminister Thorbjørn Jaglands initiativ tidligere i år (se: Aktuelt 21.3.01: Jagland vil ha global velferdsstat) om "en bred utredning om hvordan vi kan bidra til bedre styring av de internasjonale markedskreftene".

På dagsorden i Verdensbanken og IMF

Årsmøtene i Verdensbanken og IMF, som ble avlyst etter terroraksjonene mot USA 11. september, starter i stedet i Ottawa i Canada lørdag 17. november (se: Utsatte pengemøter fikk ny dato, Aftenposten 19.10.01). Utsikten for verdensøkonomien etter terrorangrepene vil stå sentralt og følgende av terrorangrepet for de fattigste, det pågående arbeidet for å forbedre stabiliteten i det internasjonale finanssystemet og forberedelsene til den kommende FN-konferansen om finansiering for utvikling (se: News Brief: IMFC and Development Committee Meetings To Be Held November 17-18, 2001 in Ottawa).

Det norske globaliseringsprosjektet

Samlingsregjeringen har varslet at den vil videreføre det igangsatte globaliseringsprosjektet med sikte på å legge fram en egen stortingsmelding om globaliseringens utfordringer. Dette kom bl.a. fram i statssekretær Elsbeth Tronstads tale til årsmøtet i INTSOK 7. november:

Utenriksdepartementet samarbeider med mange sektorer i samfunnet for å etablere en sterk kunnskapsbase for utformingen av vår politikk over sentrale globale spørsmål. Vi vil forberede en storingsmelding om globaliserings utfordringer og være aktive på områder og i internasjonale fora der vi kan ha innflytelse.

Global styring dreier seg om å styrke internasjonale organisasjoner. Det dreier seg også om et komplekst nettverk av mellomstatlige og internasjonale avtaler, traktater, standarder og retningslinjer. Vi vil fokusere på flere relevante aspekter på den globale dagsorden, bl.a.:

• Handel, finans og økonomi

• Utvikling og fattigdomsreduksjon

• Bærekraftig utvikling og miljø

• Globale helsespørsmål

• Sosiale arbeidsmarkedssaker og menneskerettigheter

• Ny teknologi og dens utfordringer