I en fersk statusrapport fra Third World Network - Krise i WTO-samtalene (Crisis in WTO-talks)  - hevdes det at USA, EU og WTO-sektretariatet nå tar alle midler i bruk for å presse igjennom en "ny runde" på tvers at de fattigste landenes ønsker. Rapporten argumenterer for at situasjonen nå er verre en foran ministermøtet i Seattle i 1999, som endte med sammenbrudd.
- De største aktørene blant industrilandene synes å vise liten eller ingen fleksibilitet i forhold til å ta opp de bekymringer som flertallet av de fattige medlemslandene gir uttrykk for, skriver Sør-senteret i Geneve på lederplass i siste utgave av sin sør-bulletin (se: South Bulletin 22, South Centre, October 2001).

Bot og bedring etter Seattle?

Etter sammenbruddet i forhandlingene på WTOs 3. ministermøte i Seattle i 1999 ble det lovet bot og bedring fra mange hold, blant annet fra USAs president Bill Clinton som lovet å arbeide for en ny WTO-runde basert på større enighet. I sitt innlegg på møtet i Verdens økonomiske forum i Davos i fjor tok han til orde for at kritikerne måtte bli hørt og at de fattige landenes interesser måtte bli ivaretatt: - Vi må ikke gjøre noe som hemmer økonomisk vekst og utvikling i utviklingslandene (se: Clinton i Davos: Protestene mot WTO må ikke ignoreres, Aftenposten 29.01.00).

Etter Seattle og Davos-møtene har varsellampene lyst. Organisasjoner og nettverk i sør og nord har rapportert at i forberedelsene i det 4. ministermøtet så blir kritikerne ikke hørt og interessene til utviklingslandene ikke ivaretatt. Kritikken har blitt ytterligere forsterket den siste tiden, etter at det har blitt avholdt to "mini-ministermøter" med begrenset deltakelse. En rekke organisasjoner stilte seg siste fredag bak en pressemelding med følgende oppfordring til WTO: Ikke trekk dere tilbake bak lukkede dører! (se: WTO: Don´t Retreat Behind Closed Doors, Friends of the Earth m.fl. 19.10.01)

Oxfam-rapport: De rike landene svikter

I en fersk rapport fra de britiske bistandsorganisasjonen Oxfam stilles spørsmålet: Mener WTO alvor med å redusere verdens fattigdom? (se:  Is the WTO serious about reducing world poverty? The Development Agenda for Doha, Oxfam, October 2001). I rapporten fastslår Oxfam at behovet for et internasjonalt handelssystem som ivaretar interessene til fattige mennesker og land er større enn noensinne og beklager at de rike medlemslandene i WTO - i de to årene som har gått siden sammenbruddet i Seattle - har sviktet dette behovet.