Den politiske plattformen inneholder forøvrig ingen store overraskelser når det gjelder sør-politikken.

Økning i bistanden

Krf og Venstre har fått gjennomslag for den tidligere sentrumsregjeringens opptrappingsplan for bistanden, som innebærer at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005. Også Arbeiderpartiet har programfestet økning av bistanden til 1% av BNI i løpet av Stortingsperioden (se: Hva mener partiene om: Bistand). Ved at Høyre nå har gitt sin tilslutning til en slik opptrappingsplan burde det være store sjanser for at den faktisk blir gjennomført, dersom en ny Bondevik II-regjering blir sittende.

Vektlegging av godt styresett

Av den politiske plattformen framgår det at en samlingsregjering vil "legge større vekt på nasjonal politikk og godt styresett (good governance) i utviklingssamarbeidet". Dette er trolig en liten konsesjon til Høyre, som i valgkampen forsvarte sine foreslåtte bistandskutt med bl.a. et ønske om bedre kvalitet på bistanden. Hva dette konkret vil innebære er vanskelig å si, men at det vil kunne føre til en nedtoning av kritiske merknader til den politikken som føres av de multilaterale finansinstitusjonene (Verdensbanken, IMF, WTO m.v.), som spesielt Senterpartiet sto for i den forrige Bondevik-regjeringen, skal en ikke se bort fra.

Pådriver for gjeldslette

En samarbeidsregjering vil være en pådriver for gjeldslette for fattige utviklingsland (se også: Dette mener partiene om: Gjeldslette) både internasjonalt og bilateralt gjennom den norske gjeldsplanen, i følge den politiske plattformen, som konkret angir at dette innebærer "en utvidelse av gjeldsplanen til å omfatte enkelte mellominntektsland og land som nylig er kommet ut av en konfliktsituasjon."

Handel: WTO?

I valgkampen forsvarte også Høyre sine foreslåtte bistandskutt med at "handel er viktigere enn bistand". Og handelsspørsmål er utvilsomt svært viktige - ikke minst når vi nå står foran den 4. ministerkonferansen i Verdens handelsorganisasjon (WTO), som trues av sterke motsetninger mellom de rike landene og utviklingslandene (se: De fattigste landene avviser utkast til WTO-erklæring, Aktuel 6.10.01). Likevel omtaler ikke den politiske plattformen handelsmessige spørsmål knyttet til WTO, men nøyer seg med å forplikte en eventuell samarbeidsregjering på å "forbedre utviklingslandenes markedsadgang til Norge, bl.a. ved å innføre nulltoll for alle varer fra de minst utviklede land (MUL). Også utviklingsland utenfor MUL-gruppen gis bedre handelsvilkår, herunder en viss økning av markedsadgangen for landsbruksvarer."

Defensivt om oljefondet

På et valgmøte i Oslo 23. august ( se: Valgmøte om bistand, handel og oljefond) mente KrFs Hilde Frafjord Johnson at "det nå var mulig å være optimistisk med hensyn til etiske retningslinjer". Hun fikk relativt bred tilslutning til det fra andre partier. Likevel, når det gjelder etiske retningslinjer for oljefondet, er den politiske plattformen overraskende defensiv: "Samarbeidsregjeringen vil ta i bruk den nye uttrekkingsmekanismen, som innebærer at man utelukker selskaper fra investeringsporteføljen dersom plasseringen i de aktuelle selskaper kan være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser". Det sies heller ikke noe om idéen om et eget utviklingsfond, som regjeringen Stoltenberg trolig vil ta opp i sitt budsjettforslag neste uke. Imidlertid vil Samarbeidsregjeringen "utvide Miljøfondet knyttet til Petroleumsfondet".

Frivillige organisasjonene skal gis "gode og stabile økonomiske betingelser"

De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i norsk sør-politikk. I den politiske plattformen for samlingsregjeringen er ikke disse nevnt spesielt, men at det generelt skal satses på frivillige organisasjoner synes det ikke å være tvil om.

Samarbeidsregjeringen vil:

• foreta en opprydning i de offentlige støtteordningene for å sikre ”Et enklere frivillighets-Norge”. Små lag og foreninger må kunne drive tilnærmet skjemafritt.

• at en større del av offentlige midler til frivillige organisasjoner skal være driftsmidler i stedet for prosjektstøtte, slik at forutsigbarhet og kontinuitet sikres.

• øke fradraget for bidrag til frivillige organisasjoner til 12.000 kr.

• fremme en melding om spill og lotterier med sikte på en avveining mellom statens inntekter og nye inntektsmuligheter for de frivillige organisasjoner.

• kompensere fullt ut de frivillige organisasjonene for de merkostnader momsreformen påfører dem.