"Policy coherence"

I handlingsplanen brukes begrepet utviklingspolitikk om all norsk politikk med særlig relevans for utvikling og fattigdomsreduksjon i utviklingslandene. Et hovedpoeng er nemlig å imøtekomme et forsterket krav til sammenheng i politikken på ulike felter, både i Norge og internasjonalt. Dette prinsippet, som i internasjonal språkbruk kalles for "Policy Coherence", ble vedtatt av Utviklingsministermøtet i OECDs utviklingskomité, DAC, i 2001. Det innebærer, i følge den nye strategien, at all politikk bør understøtte arbeidet med fattigdomsreduksjon i sør best mulig. I norsk sammenheng vil regjeringen derfor søke å sikre samsvar i politikken på alle områder med sikte på at den ikke skal virke negativt inn på fattigdomsbekjempelsen i utviklingsland.

Den norske handlingsplanen bygger bl.a. på OECD/DACs nye retningslinjer for fattigdomsreduksjon (se Results of the DAC High Level Meeting, April 2001). Også her legges det stor vekt på "policy coherence":

"Regjeringenes politikk på andre områder enn utviklingssamarbeid kan faktisk være det viktigste for å redusere fattigdommen i utviklingslandene".

Hopper over kritikken

Den nye handlingsplanen gir en god samlet framstilling av Norges arbeid for å redusere fattigdommen i utviklingslandene, men innebærer ikke noen politiske endringer på områder som har stått sentralt i kritikken fra NGO-hold:

• PRSP
  Verken i forbindelse med utviklingen av nasjonale fattigdomsstrategier i utviklingslandene eller i forbindelse med arbeidet for å slette u-landenes gjeld (se U-landsgjeld og Poverty Reduction Strategy Paper - PRSP) tar strategien opp den omstridte strukturtilpasningspolitikken, som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) fortsatt påtvinger de fattige landene. Kritikere mener denne politikken bidrar til å gjøre vondt verre i de fattige landene, se f.eks. Ny tilnærming på feil spor, Bistandsaktuelt 5/2001. Denne politikken står sentralt i den kritikken som blir reist fra NGO-hold i Norge og internasjonalt både når det gjelder det internasjonale samfunnets innsats for å redusere fattigdommen generelt og i tilknytning til gjeldslette spesielt.
• Handel/WTO
  I strategien heter det videre at Norge skal "arbeide for at utviklingslandenes situasjon settes i fokus i WTO-sammenheng og bidra til at disse landene kan delta aktivt i forhandlingen i WTO". Strategien unnlater imidlertid å nevne at Norge er på kollisjonskurs med utviklingslandene i det spørsmålet som nå står helt sentralt i WTO-sammenheng forut for det  4. ministermøte i WTO i Doha, Qatar, i november: spørsmålet omen ny bred forhandlingsrunde, se Temasider om WTO: Doha 2001.

Oljefondet: Manglende samsvar?

Det politikkområdet som kanskje i størst grad rammer kravet om samsvar i politikken overfor utviklingslandene er oljefondet og forvaltningen av norske oljeressurser. Norge tjener enorme summer på salg av olje og gass, på grunn av høye oljepriser som særlig rammer de fattige landene. Den nye handlingsplanen går ikke inn på spørsmål om verken etiske retningslinjer for oljefondet eller avsetning av deler av oljefondet til bistandsformål, investeringer i MUL-land eller lignende. For mer informasjon, se Temasider om oljefondet.

Handlingsplanen erkjenner imidlertid at "tilgang på energi er en nøkkelfaktor for å oppnå økonomisk vekst og redusert fattigdom". For å bøte på dette vil regjeringen bl.a. bidra til styrke den bilaterale og multilaterale innsatsen for utvikling av bærekraftig energiforsyning i de fattige landene. Norsk bistand på dette feltet skal baseres på norsk energikompetanse, heter det videre.

Fattigdom og terror

Den norske handlingsplanen ble lansert bare 2 uker etter terror-angrepet mot USA.
- Fattigdom er ikke terrorens årsak, sa statsminister Stoltenberg, og la til: Men fattigdommens fornedrende livsvilkår og grelle urettferdighet gir grobunn for den som søker hat og terror.