Det vakte en viss oppmerksomhet da Fremskrittpartiets leder, Carl I. Hagen, under Stortingets debatt om utviklingspolitikken 8. mai i år understreket at også FrP nå går inn for å slette u-landsgjeld:

"Fremskrittspartiet erkjenner at enkelte u-land ikke har forutsetninger for å kunne betjene sin gjeld. Vi mener derfor det må vurderes - og vi begynner å bli innstilt på dette - å gradvis ettergi gjeld til disse landene, under forutsetning av at vi kan få til et internasjonalt samarbeid. Disse bestrebelser, som også mange andre arbeider for, bør forseres."

Selv om dette kanskje sier noe om hvilken gjennomslagskraft den internasjonale gjeldsslettebevegelsen har hatt, så innebærer det på ingen måte at de fattige gjeldstyngede landenes problemer er løst. En rapport fra den London-baserte organisasjonen Drop the Debt (Slett Gjelda) i april i år viste at gjeldsletteinitiativet for de mest forgjeldede landene (HIPC-initiativet) ikke har maktet utfordringen med å bidra til vesentlig gjeldslette, se: HIPC-initiativet møter ikke gjeldsutfordringene (Aktuelt 11. april 2001).

Uenighet om betingelsene

- Tilnærmingen til og forståelsen av u-landsgjelda skiller (...) partiene i stor grad, skriver SLUGs Mari Sundli Tveit. Hun peker spesielt på at "ulikhetene i forståelsen av gjelda mellom partiene kommer klarest frem i betingelsene som settes ved gjeldslette". SLUG krever at gjeldsletting ikke må betinges av såkalt "strukturtilpasning", økonomiske reformer utformet av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken.

Betingelsene for gjeldslette er et av spørsmålene også utviklingsminister Anne Kristin Sydnes er opptatt av. I en kronikk i Dagbladet 15. august i år skrev hun bl.a.

"Gjeldslette må være et virkemiddel for å bekjempe fattigdom, og må komme fattige mennesker til gode. Derfor vil vi aldri begi oss inn på gjeldslette uten betingelser."

Sundli Tveit viser til at Arbeiderpartiet - i sitt program - tar utgangspunkt i "Gjeldsplan mot år 2000", som ble utformet under regjeringen Bondevik.

- Problemet med gjeldsplanen, skriver Sundli Tveit, er at gjeldsplanen da blir koplet til strukturtilpasning, som SLUG går imot.

Klikk her for å lese kommentaren i sin helhet.