Betegnelsen "Teheran konsensus" henspiller på den enigheten blant de vestlige stormaktene om nyliberalistisk politikk som har blitt betegnet som "The Washington consensus", se: Hva er utvikling?: The Washingtion consensus.

Styrke Sør-samarbeidet på den globale arenea

G77 - eller gruppen av 77 utviklingsland - ble etablert i 1964 som et motvekt til de to supermaktene USA og Sovjet. Fortsatt utgjør G77 (som nå er blitt 133 land) den største samarbeidskoalisjonen av land i den tredje verden innenfor FN. G77 søker å formulere og fremme medlemslandenes kollektive økonomiske interesser og gjennom samarbeid styrke de fattige landenes forhandlingsstyrke i det internasjonale samfunnet. Samarbeidet hadde sin "gullalder" under forhandlingene om en "ny økonomisk verdensorden (NØV)" på 1970-tallet, men ble svekket etter av NØV-forhandlingen brøt sammen og gjeldskrisen rammet mange av medlemslandene. Samarbeidsånden fikk imidlertid et nytt oppsving under det første sør-toppmøtet i Havana, Cuba, i april i fjor. Sør-toppmøtet vedtok både en erklæring og en handlingsplan. Et av tiltakene som nå spesifiseres i "Teheran konsensus" er å styrke sørs egne institusjoner på globalt nivå, blant annet gjennom å utvide og styrke G77s sekretariat i New York.

Sør-rapport

Et annet av tiltakene vedtatt i Teheran er knyttet til behovet for å "lukke kunnskaps- og informasjonsgapet". I erkjennelse av at en mangler kunnskap om og global oversikt over Sør-sør samarbeidet, skal det utarbeides en egen Sør-rapport. Rapporten skal danne grunnlaget for videre analyse av og politikk for sør-sør samarbeidet.