Rapporten, "The Scorecard on Globalization 1980 - 2000: Twenty Years of Diminished Progress", ble lagt fram i begynnelsen av juli av den Washington-baserte forskningsinstitusjonen Center for Economic and Policy Research (CEPR).

Forfatterne viser til at det er alminnelig antatt at den økte åpningen mot internasjonal handel og finansstrømmer som har skjedd i de fleste land i verden i hovedsak har vært en suksess. Selv globaliseringskritikere, skriver forfatterne, har erkjent at de siste tiårenes reformer i lav- og middelinntektsland har bidratt til økonomisk vekst, selv om mange ikke har fått ta del i veksten og selv om den har skjedd på bekostning av miljøet. Rapporten viser at den antatte suksessen likevel ikke er så stor som mange har trodd.

20 år med forminsket framgang

I forskningsrapporten har forfatterne sammenlignet en del sentrale økonomiske og sosiale indikatorer for perioden 1960-1980 med perioden 1980-2000 (globaliserings-æraen). Indikatorene omfatter økonomisk vekst per person, dødelighet for spebarn, barn og voksne, analfabetisme og utdanning. For økonomisk vekst og nesten alle de andre indikatorene har de siste 20 årene vist en klart svekket framgang sammenlignet med de foregående 20 årene.

Nedgangen i økonomisk vekst var mest markert og for alle grupper land. Den fattigste gruppen land fikk redusert den årlige veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger fra 1,9% i perioden 1960-1980 til 0,5% i perioden 1980-2000. For midt-gruppen, som omfatter de fleste utviklingsland, ble veksten redusert fra 3,6% til 1%. Også for de øvrige gruppene viste tallene betydelig svekket vekst. Framgangen når det gjelder økt forventet levealder ble redusert i de fleste gruppene av land, unntatt den rikeste land-gruppen. Den samme tendensen viser seg også når det gjelder dødelighet blant spebarn og barn, utdanning og analfabetisme.

Svekkede framskritt i globaliserings-æraen

Forfatterne peker på at det de siste to tiårene har blitt gjennomført viktige endringer i den økonomiske politikken over store deler av verden, spesielt i lav- og middelinntektsland. Mange av disse endringene faller innenfor de vi vanligvis oppfatter som sentrale elementer i dagens økonomiske globalsiering, som fjerning av toll og andre handelshindringer og fjerning av hindringer for internasjonale investeringer. Dette er tiltak som generelt har ført til økt deltakelse i verdensøkonomien for lav- og middelinntektsland. Også andre tiltak forbundet med globalisering har blitt gjennomført de siste 20 årene, bl.a. krav fra Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) om liberalisering, privatisering m.v. som betingelser for lån, bistand og gjeldslette. I kontrast til politikken i globaliserings-æraen var politikken i de foregående 20 årene generelt mer innad-skuende, gjennom importsubstitusjon og tollbeskyttelse og subsidier for sentrale industrier.

Selv om rapporten viser at de økonomiske og sosiale framskrittene på sentrale områder har vært dårligere i globaliserings-æraen enn i de foregående 20 årene, så erkjenner forfatterne at rapporten ikke utgjør noe bevis for at dette skyldes politikken som forbindes med globaliserings-æraen. Tilhengere av dagens globaliseringspolitikk vil kunne hevde at uten denne politikken ville framskrittene vært enda dårligere. Selv om det kan være slik, skriver forfatterne, vil det være nødvendig å identifisere hvilke krefter i verdensøkonomien som gjorde at framskrittene var mye bedre i perioden 1960-1980 enn i den etterfølgende globaliserings-æraen. Uansett, påpeker forfatterne, motsier rapportens funn enhver påstand om at de to siste tiårene i det forrige århundrede var en periode med ekstraordinære framskritt for mennesker i de mindre velstående land i verden - det var de ikke.