I et åpent brev fra en rekke frivillige organisasjoner (se: Aktuelt 19. mars 2001: Krever økt åpenhet i Verdensbanken og IMF) krititiseres Banken og Fondet for manglende sammenheng mellom strukturtilpasningspolitikken på den ene siden og målene om reduksjon av fattigdom på den andre siden. Brevet er oversendt Verdensbankens visepresident Joanne Salop forut for vår-møtene i de to finansinstitusjonene som starter i Washington i morgen.

- Partnerskap handler om å stille krav

I redegjørelsen til Stortinget skisserte utviklingsmisteren de viktigste premissene for regjeringens utviklingspolitikk, der hun bl.a. la vekt på samarbeid og partnerskap:

"- partnerskap handler om å stille krav. - Krav til oss selv, men også krav til våre samarbeidspartnere, både hjemme og ute. En del miljøer lar seg fortsatt opprøre av at vi stiller krav, enten det nå gjelder i utviklingssamarbeidet generelt eller i forhold til gjeldslette, mer spesielt. Som oftest synes jeg denne kritikken er meningsløs."

Statsråden nevnte ikke Verdensbanken og IMF spesielt, men det er disse to mektige finansinsitusjonene som er hovedarkitektene bak de rike landenes krav til u-landene, ikke minst til tilknytning gjeldslette, se: Strategier for reduksjon av fattigdom - PRSP og Aktuelt 22.3.01: IMF: Kondisjonalitet fortsatt uunnværlig.

En kritiker-kritisk statsråd

Statsråd Sydnes har også tidligere markert seg tydelig mot kritikerne av Verdensbanken og IMF, bl.a. i forbindelse med omfattende protester i de senere årene. I en tale til årsmøtet i RORG-Samarbeidet i april i fjor ga hun uttrykk for at kritikken skyldes en informasjonskløft:

"De tumultene som oppsto i forbindelse med det nylig avholdte møtet i Verdensbanken og IMFs felles Utviklingskomité illustrerer den informasjonskløften som åpenbart eksisterer. Utenfor en jernring av politifolk, køller og sperringer sto tusenvis av engasjerte ungdommer - mange av dem både reflekterte og ressurssterke - og ropte på at Bretton Woods-institusjonene må gjøre noe mer effektivt med verdens fattigdom, HIV-AIDS og u-landenes gjeld. Innenfor den samme jernringen arbeidet tusenvis av ansatte og tilreisende delegater for å bidra til at man kommer videre med nøyaktig de samme spørsmålene - mange av dem akkurat like utålmodige som ungdommene. De som burde stå sammen, var altså atskilt av barrikader. Paradokset slo imot oss.

Dette må vi lære av. Institusjonene og deres eiere – dvs. nær på alle verdens land - har åpenbart ikke lykkes i informere om hva institusjonene faktisk arbeider med, at de har endret seg betydelig i løpet av de senere årene og at ungdommene på mange måter demonstrerer mot "gårsdagens" Bank og Fond. Denne informasjonskløften må vi gjøre noe med!"

I en kronikk i Dagbladet 29.5.00: Om å forstå protestene, skrev Seniorrådgiver Helene Bank (Diakonhjemmet internasjonale Senter) om Sydnes' synspunkter bl.a.:

"Det er naturligvis et problem for demonstrantene at ministre ikke kjenner seg igjen i kritikken - deres budskap når ikke fram. Men det bør også være et tankekors for ministeren, for demonstrantene og deres sympatisører blir en stadig større del av den velgermasse som skal sørge for regjeringers gjenvalg.

Demonstrantenes hovedbudskap er det samme som da Ann Kristin Sydnes var aktiv i Idégruppen om Nord/Sør: «global rettferdighet». Dette er i prinsippet fortsatt alle enige om, og da burde vel både ministre og demonstranter sove rolig?"

Strukturtilpasning - Er 20 år nok?

Paralelt med vår-møtet i Verdensbanken og IMF arrangere kritikerne seminar i Washington med tittelen Strukturtilpasning - Er 20 år nok?. Bakgrunnen for seminaret er at:

"Det er et stort gap mellom retorikk og realiteter i IMF og Verdensbankens operasjoner. På den ene siden snakker de om strategier for reduksjon av fattigdom som er drevet og eid av de fattige landene selv. På den annen side ser vi institusjonenes jernhånd i de krav som stilles (kondisjonaliteten) som fortsetter blande seg inn i og fortrenge nasjonale beslutningsprosesser. IMF og Verdensbanken politiske krav har ikke stanset økningen i fattigdom, ulikhet og svekkede vekstrater. Et betydelig og økende bevismateriale viser hvordan kravene har bidratt til den negative utviklingen."

I juli vil de endelige resultatene av 4 års kritisk evaluering av strukturtilpasningsprogrammene, gjennomført i et samarbeid mellom Verdensbanken, ulike lands regjeringer og et nettverk av frivillige organisasjoner (SAPRIN) med støtte fra bl.a. Norge, bli lagt fram i Washington, se: Aktuelt 14.3.01: 4 års evaluering av Verdensbanken snart over.