Kritikken mot generalsekretærens initiativ framkom i februarutgaven av SEATINI-bulletin, kort tid etter at Kofi Annan hadde gjentatt sin oppfordring til næringslivet i sin tale til Davos-møtet i Verdens økonomiske forum 28. januar. I Norge har UD nylig offentliggjort et nytt notat: Sosialt ansvarlige bedrifter. Hva? Hvorfor? Hvordan?, som inngår i en artikkelserie fra KOMpakt, Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet.

Optimistisk Annan i Davos

I sin tale til næringslivsledere og politikere i Davos (World Economic Forum) i januar viste generalsekretær Kofi Annan til sin tale to år tidligere og rapporterte om en positiv utvikling siden den gang:

Jeg ba næringslivsledere om ikke å vente på at regjeringene skulle innføre nye lover, men selv å ta initiativet for å styrke selskapenes egen praksis. Spesielt ba jeg dere om å ta til dere og sette ut i livet, innenfro deres selskaper, ni sentrale prinsipper utledet fra alment anerkjente avtaler om menneskerettigheter, arbeidsstandarder og miljø. Og jeg tilbø dere hjelp fra relevante organer innenfor FN-systemet.

Jeg er glad for å kunne si at mange næringslivsledere har svart positivt. Like viktig er det at de har anerkjent verdien av å arbeide sammen med det sivile samfunn for å nå disse målene.

Annan viste bl.a. til at det sør-afrikanske selskapet De Beers hadde satt et positivt eksempel ved at de - etter kritikk - hadde truffet tiltak for å hindre at handel med diamanter skal finansiere krigsherrer.

Hva er bedriftenes sosiale ansvar?

I notatet fra KOMpakt drøftes problemstillinger rundt spørsmålet: Hva er bedriftenes sosiale ansvar? og det redegjøres for noen problemstillinger og innfallsvinkler som har vært sentrale i debatten om bedriftenes samfunnsansvar eller sosiale ansvar:

• Menneskerettighetsspørsmål har stått i fokus i forhold til bedriftenes internasjonale engasjement. Arbeidstakerrettigheter har vært sentralt, herunder organisasjonsfrihet, rett til kollektive forhandlinger og likestilling.
• Næringslivsetiske spørsmål har blitt reist i mange sammenhenger – anti-korrupsjon er grunnleggende.
• Bruk av ressurser som jord, mineraler, vann og skog har gitt opphav til konflikter mellom bedrifter og lokalsamfunn.
• Både bedriftene selv, myndigheter og andre har sett behovet for at bedriftene engasjerer seg for at viktige samfunnsfunksjoner skal ivaretas der bedriftene er lokalisert, for eksempel helsetjenester, skole og utvikling av lokalt næringsliv. Krav om bidrag til vertsland og lokalsamfunn er ofte betingelser for tilgang til naturressurser.
• Partnerskap kan være et alternativ til konflikt mellom bedriften og dens arbeidstakere og andre interessenter – se etter vinn-vinn-løsninger.
• Hvilken standard for sosial ansvarlighet bør bedriften legge seg på? Vanlig norsk praksis kan komme i konflikt med nasjonale lover eller lokale forventninger – og i noen samfunn er også menneskerettigheter og faglige rettigheter kontroversielle temaer.

Notat gir ingen entydige konklusjoner, men viser til at bedriftene, gjennom å arbeide systematisk og målrettet med samfunnsansvar, kan utvikle politisk og sosial kompetanse og rutiner som gjør det mulig å

• foregripe krav som reises av politiske myndigheter og ideelle organisasjoner
• utvikle relasjoner til politiske myndigheter og organisasjoner som gir innflytelse over krav og forventninger
• bidra til stabilisering og utvikling av markeder, som dermed blir mer attraktive for næringsvirksomhet.

- Afrika bør være kritisk

- Før afrikanske land blir fanget av den tilsynelatende utmerkede idéen om en "Global Compact" bør de ihvertfall studere sterke og svake sider ved ulike deler av den private sektor og hvordan universelle standarder vil kunne påvirke deres overlevelse, hevder SEATINI, som frykter at kravet om universelle standarder og sosialt ansvarlige transnasjonale selskaper ikke nødvendigvis får de konsekvensene en i utgangspunktet skulle tro.

Som en illustrasjon viser SEATINI til at regjeringen i Tanzania i 1970-årene, med gunstig lån fra Canada, etablerte et mekanisert bakeri i Dar es Salaam. Dette produserte utmerket loff, tilfredsstilte bestemte hygienske kriterier og gledet forbrukerne. Men baksiden var at hundrevis av bakere ellers i byen mistet jobben, bakeriet kunne bare bruke hvete fra Canada og lånet, som trengtes for å etablere bakeriet, bidro til Tanzanias gjeldsbyrde. Var det et godt prosjekt? I så fall for hvem?, spør SEATINI, som mener dette bare er ett av mange eksempler som viser hva som skjer når lokal små-skala produksjon blir erstattet av stor-skala produksjon i den hensikt å bidra til "høyere standarder" og "forbrukernes beste".