Rapporten, med tittelen Reality Check: the need for deeper debt cancellation and the fight against HIV/AIDS, ble offentliggjort i går. Den viser bl.a. til at den gjennomsnittlige gjeldsbetjeningen i de 22 landene som har begynt å motta gjeldslette bare har blitt redusert med 27% årlig. Dette innebærer at disse fattige landene fortsatt vil måtte bruke mer ressurser på gjeldsbetjeningen enn på helsestell.

Verdensbanken og IMF de største kreditorene

I følge rapporten er Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) nå de største kreditorene overfor disse landene. Kostnadene ved å gå utover HIPC-initiativet og gi 100% gjeldslette til disse 22 landene vil være 215 millioner dollar per år for Verdensbanken og 287 for IMF. En uavhengig undersøkelse mener at Verdensbanken og IMF kan slette all gjeld overfor disse landene uten å true virksomheten til de to institusjonene.

Positive resultater

Midler frigitt av gjeldslette har bl.a. bidratt til at: antall barn innskrevet i skolen har blitt fordoblet i Uganda; en halv million barn har blitt vaksinert mot dødelige sykdommer i Mosambik; barn får tre år ekstra skolegang i Honduras og halvparten av den nasjonale utviklingsplanen i Guyana har blitt finansiert.

I følge rapporten har 2/3 av ressursene frigitt fra gjeldslette blitt brukt på helse og utdanning, men resten i stor grad har blitt brukt på HIV/AIDS, vann, veier og styringsreformer.

- Ikke nok

Den gjeldsletten som er gitt hittill gjør en forskjell for vanlige folk, men er ikke nok, heter det i rapporten. Den viser bl.a. til at de 17 landene i Afrika som mottar gjeldslette fortsatt må bruke 1,3 milliarder dollar i året på gjeldsbetjening - omtrent det samme beløpet som UNAIDS mener disse landene trenger for å starte arbeidet med å bekjempe HIV/AIDS.