SAPRIN ble dratt i gang med norske UD-midler, og har fått betydelig støtte fra en rekke land og internasjonale institusjoner etterhvert. De 8 landene der Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer er evaluert er Bangladesh, Ungarn, Zimbabwe, Mali, Uganda, Ghana, El Salvador og Equador. I de landene der det ikke har lykkes organisasjonene å få til samarbeid med Banken eller myndigheter har NGO-nettverket i tillegg etablert evalueringer etter mønster av SAPRI, men da med uavhengi økonomi under navnet CASA.

NGO-nettverket, SAPRIN, mobiliserer flere tusen organisasjoner verden over, og utgjør én av de tre partene i samarbeidet SAPRI, der Verdensbanken og de respektive landenes myndigheter inngår. Dette samarbeidet har vært kontroversielt og banebrytende. Fra NGO-hold har dette stilt store krav til organisasjonenes evne og vilje til å mobilisere og samarbeide seg imellom, til faglighet og organisering overfor de to andre mektige samerbeidsinstansene, og ikke minst til styrke og visjoner i arbeidet med å sikre gjennomslag for NGOenes vinklinger og problematiseringer. At sekretariatet har vært det erfarne Development GAP har gitt nettverket troverdighet og styrke, noe som gang på gang har vist seg avgjørende viktig.

Den deltagende metodikken som er utviklet for denne evalueringen har konsentrert seg om de syv feltene: privatisering, handelsliberalisering; fleksibilitet i arbeidsmarkedet; liberalisering av finansmarkedene; reduksjoner i offentlige utgifter; jordbrukssektorreform; investeringsreform i gruvesektoren.

For hvert av landene er det blitt avholdt start- og avslutningsfora. Startforumet etablerte evalueringsgrupper i hvert enkelt av landene, og bestemte måten evalueringen skal foregå på innenfor de retningslinjene som er utviklet i fellesskap.

D-GAP er NGO-sekretriat, og har hovedkontor i Washington. På NGO-siden er det laget et overnasjonalt eksekutivråd (EC) som består av regionsansvarlige og medlemmer fra sekretariatet og andre forsterkninger. En internasjonal styringsgruppe (SC) er øverste ansvarlige instans.

I disse dager begynner resultatene og tikke inn til den avsluttende samstillingsrapporten. Kampen om konklusjonene har begynt og vil ta endelig form i løpet av april, med sikte på framleggelse i Washington 30-31 juli. Innen den tid vil det sannsynligvis også være avholdt et ekstraordinært NGO-koordineringsmøte.

Det er for tidlig å legge fram deler av konklusjonene her, men tilstandsrapporten utarbeidet sist høst er tilgjengelig på Internett, for den som vil sette seg nærmere inn i arbeidet i det enkelte landet. At deler av rapporten vil være kritisk til Bankens SAP-politikk vil neppe være noen overraskelse. Men som styringskomite-medlem vil det først og fremst være interessant å se hvordan de dominerende deltagerne, spesielt Banken, vil møte en eventuell kritikk. Responsen vil være en test på Bankens seriøsitet ved å invitere NGOene til evalueringen, og vi er også spent på hva slags konsekvenser konklusjonene får for Bankens praktiske politikk i framtida.