Mens Thorbjørn Jagland tidligere sto sentralt i den utenrikspolitiske delen av valgkampen (les mer her) er det SV og Kristin Halvorsen som nå har stått i fokus.

Forrige uke kunne VG fortelle at en fersk valgkampvideo fra Høyre kopler SVs utenrikspolitikk til massedrap i Kina og Castros kommunistregime (les mer her) og at de tre partilederne i regjeringen beskylder SV for å være i kommunistselskap (les mer her). Men etter Kristin Halvorsens tale på NUPI-seminaret om utenrikspolitikk 23. august (les hele talen her) øker presset mot SV også fra andre hold. 

 Dagbladet på lederplass (les mer her) skrev f.eks.: 

"I regjering vil SV være partner med et USA som nå saboterer FN så godt det kan. Det er dumt å påstå at dette ikke er et linjeskifte."

Også VG har sammenholdt Halvorsens NUPI-tale med SVs partiprogram og andre uttalelser. De krever avklaringer og på lederplass i dag spør avisa bl.a. om partiledelsen deler fylkesstyret i Oslo sin oppfatning om at USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld må stemples som "krigsforbryter" (les mer her).

I Attac er det ulike vurderinger. I Dagsnytt 18 (NRK) på mandag kalte Attac-leder Magnus Marsdal Halvorsens tale en "gravtale over SVs utenrikspolitikk". I går gikk imidlertid nestleder Reiulf Steen ut i Klassekampen og roste de rødgrønne, samtidig som han kritiserte de på venstresida som ikke mener valget har noe å si. - Stoler ikke på Ap, sier Marsdal til Klassekampen i dag.

Selv om det er forholdet til USA og alliansepolitikken som vies størst interesse, så fortsetter også debatten om andre utviklingspolitiske spørsmål, spesielt knyttet til WTO-politikken. Og KrF og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson utfordret forrige uke de øvrige partiene til å sette den globale fattigdomsbekjempelsen på dagsorden i valgkampen.

Kamp om handlingsrom

- Skal SV føre en utenrikspolitikk som har et folkeflertall i ryggen, slik SV-lederen lover, betyr det over og ut for den utenrikspolitikken som er nedfelt i SVs eget partiprogram, vedtatt så sent som i vår, skrev VGs Svein A. Røhne i en kommentar etter Kristin Halvorsens NUPI-tale (les hele kommentaren her). Talen har nok beroliget de som fryktet at en rødgrønn regjering ville foreta radikale endringer i alliansepolitikken, med samtidig skuffet en venstreside som håper på en "ny kurs" i utenrikspolitikken.

I en politisk kommentar Morgenbladet sist fredag minnet imidlertid Aslak Bonde om at det i utenrikspolitikken også pågår en kamp om handlingsrom (les mer her):

"Det viktige for SV i en eventuell rød/grønn regjering er å få utvidet handlingsrommet for politikk. Det er det som er radikalt."

- Det ville vært rart hvis den mest radikale venstresida skulle klare å få makt over en ny regjering, når den ikke klarer å få det i sine egne partier, erkjenner Bjørgulf Braanen i Klassekampen i dag (les mer her).

Likevel uavklart om rødgrønn WTO-politikk

Mange trodde spørsmålet om en eventuell rødgrønn regjerings politikk med hensyn til GATS-forhandlingene var avklart etter at Jens Stoltenberg på AUF-leiren på Utøya lovet å trekke alle krav om privatisering av velferdstjenester overfor utviklingsland (les mer her). Noen dager senere gjør imidlertid Ap's Olav Akselsen det klart overfor avisa Nationen at det ikke er snakk om noen endringer og at Ap stiller seg bak regjeringens standpunkter (les mer her).

- En statsministerkandidat skal ikke bare slenge ut av seg noe, selv om det er på Utøya, sa utenriksminister Jan Petersen til Nationen og mente at Stoltenberg ikke hadde noen tid å miste i å avklare en ny regjerings WTO-politikk (les mer her). Jens Stoltenberg svarte i en leserinnlegg 23. august (les mer her), som konkluderte slik:

"Dette betyr at dersom Regjeringen Bondevik har lagt fram krav i strid med dette, så vil kravene kunne bli trukket hvis Arbeiderpartiet kommer i regjering. Før vi kan si hva som eventuelt vil bli trukket, må vi se de enkelte kravene i detalj. Vi kan derfor ikke slå fast med bred penn at kravene vil bli trukket, like lite som vi kan frede det som dagens regjering har gjort."

- Ikke godt nok, Stoltenberg, mente Nationen på lederplass samme dag (les mer her) og får følge av Attac-leder Magnus Marsdal som er skuffet over Arbeiderpartiet (les mer her):

"Dette er det samme som Jan Petersen har lovet. Gats-avtalen sier tydelig at det er opp til hvert enkelt land om de vil organisere velferdstjenester i offentlig eller privat regi. Norske Gats-krav dreier seg om hvorvidt utenlandske selskaper skal få innpass i sektorer der det er et visst innslag av private aktører. Siden Sør Afrika her enkelte privatskoler, krever Norge at norske selskaper skal få konkurrere om elever i Sør Afrika."

Og i et debattinnlegg i Vårt Land denne uka avviser utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson kategorisk at Norge presse utviklingsland (les mer her):

"Norge presser ikke utviklingsland til å konkurranseutsette offentlige tjenester. Påstander om noe annet er feil! Både regjeringspartiene og flertallet på Stortinget - inkludert AP - er helt klare her. Et internasjonalt regelverk for tjenester vil bare gjelde for de landene som selv ønsker konkurranse. Dette er opp til landene selv. Også i WTO er vi opptatt av det offentliges ansvar for grunnleggende tjenester og rettigheter - f. eks. for utdanning, helse og vann."

Ny regjering = ny kurs?

- Ingenting av det AP, SV og SP har å tilby går lenger i støtte til Afrika enn sittende regjering, hevdet utviklingsminister Hilde Fraford Johnson i et innlegg i Vårt Land i går (les mer her), og fortsatte:

"I Vårt Land den 25. august sier en utviklingsforsker fra NUPI at en slik ny regjering ville dreie fokus bort fra de fattigste landene og til områder hvor norske interesser er større. Det har AP gått inn for før. SV har et utall kostbare løfter til nordmenn, ikke til Afrika. SP er en brems mot markedsadgang for utviklingsland. Det forsterker Afrikas avhengighet av veldedighet."

Etter Kristin Halvorsens NUPI-tale har også folk i Attac og venstresida generelt begynt å lure. Mandag la fredsforsker Johan Galtung fram sine ti forslag til ny norsk utenrikspolitikk, men i følge avisa Klassekampen (les mer her) la han ikke skjul på sine lunkne forventninger til hvorvidt en rød-grønn regjering vil legge om utenrikspolitikken betraktelig.

Klassekampredaktør Bjørgulf Braanen redegjør i dag for avisas syn i den saken (les kommentaren her):

"Vi er blant dem som har luftet vår bekymring for at en ny sentrum-venstre-regjering ikke kraftfullt nok vil representere en ny kurs. Likevel er det grunn til å understreke et nytt flertall og en ny regjering etter valget 12. september både er nødvendig og svært etterlengtet."

KrF vil ha fokus på global fattigdomsbekjempelse

KrF utfordret forrige uke de øvrige partiene til å sette den globale fattigdomsbekjempelsen på dagsorden i valgkampen. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson vise til det folkelige engasjementet for kampen mot fattigdom i sommer i forbindelse med Live( og G8-møtet og fortsatte (les mer her):

"Dette burde ha utløst et sterkere engasjement fra politikere. Særlig vil jeg gjerne ha en klargjøring Senterpartiet og SV, som har kommet med enorme milliardløfter om penger som skal brukes på norske innbyggere. Hvordan vil de prioritere verdens fattige? I arbeidet med budsjettet er det viktig å være konkret. SV har ikke engang satt seg et årstall for når de vil nå målet om bistand på en prosent av BNP. Jeg ønsker ikke en nærsynt norsk valgkamp, men enda viktigere er det med forpliktelser også etter valget."

I følge Dagsavisen "raste" Arbeiderpartiets Anniken Hvitfeldt etter KrF-utspillet og mener Bondevik bruker de fattige «for å framheve seg selv som mer moralsk» (les mer her).

Kraftige reaksjoner etter kritikk av valgplakat fra KrFU

- Midt i valgkampens hete viser ungdomspolitikerne at det er mulig å finne fram til felles plattform på tvers av politiske skillelinjer, meldte Tusenårsmålskampanjen 18. august (les mer her). Gjennom samarbeid med UNDP og Tusenårsmålskampanjen hadde representanter fra ungdomspartiene utarbeidet et felles dokument - "Ny kurs for oppfyllelse av Tusenårsmålene" - som hadde blitt overrakt statsminister Bondevik i forkant av FN-toppmøtet i september. KrFU kunngjorde at de gikk til valg med slagordet ”Drøm Større” og ønsket seg en valgkamp som handler om "den viktigste utfordringene verden står overfor; nemlig urettferdigheten" (les mer her).

KrFUs valgplakat, som viste utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson som deler ut smuler fra de rikes bord, vakte imidlertid reaksjoner. Til Dagbladet utalte bl.a. Dan Banik ved Senter for utvikling og miljø (SUM) se seg (les mer her):

"Det er fint med politisk engasjement rundt bistand, men utviklingsministeren framstår som de fattiges frelser. I stedet for å basere bistand på en rettighetstankegang der fattige er aktive agenter av sin egen utvikling, blir de fattige her framstilt som passive pasienter, sier han."

- Vi håper KrFU vil fortsette å debattere rettferdighet i verden uten å ty til stigmatiserende valgkamputspill, skrev David Christoffer Lier og Magnus Bjørnsen i Fellesrådet for Afrika i et innlegg i Vårt Land sist fredag (les mer her). Kritikken førte til sterke reaksjoner fra både KrFU-leder Inger Lise Hansen, såvel som utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson. I et svar i Vårt Land på mandag (les mer her) skriver de bl.a.:

"Vi er opptatt av rettferdighet, ikke veldedighet. Når Fellesrådet påstår det motsatte, blant annet med henvisning til en fullstendig misforstått tolkning av en plakat fra KrFU, begynner vi å lure. Drøm større, står det på plakaten. Vi vil noe annet enn å gi smuler. Vi vil kjempe for en mer rettferdig verden. Det er budskapet. Fellesrådet må ha problemer med lesebrillene."

De går imidlertid lenger enn å avvise kritikken av plakaten og Fellesrådets kritiske synspunkter til regjeringens politikk i WTO. Frafjord Johnson og Hansen viser til Fellesrådets deltakelse i Valgalliansen 2005 og konkluderer:

"Det gjør at vi ikke lenger kan støtte rådet. Vi mener fortsatt at Afrikas interesser trenger et uavhengig talerør i Norge. Desto mer leit er det at Fellesrådet nå har sagt fra seg denne rollen."

---

 

Aktuelle lenker:

Les oppdaterte medieklipp og annet stoff på våre aktuelt-sider:

• Stortingsvalget 2005 - globale utfordringer