Innhold

8.1 Relevansen av retningslinjer og mål for støtteordningene
8.2 Effektiviteten i forvaltningen av ordningene
8.3 Opplysningstiltakenes virkning, kvalitet og relevans i forhold til målene
8.4 Hvordan oppnå en sterkere koherens

---

8.1 Forvaltningen av retningslinjene og mål for støtteordningene

Anbefaling 1

Dagens støtteordninger opprettholdes i hovedsak etter samme mønster som i dag.

Samlet har støtteordningene et bredt gjennomslag i befolkningen.  Systemet med rammeavtaler, kombinert med en støtteordning som dekker mer prosjektorientert virksomhet, lokale initiativ, nye organisasjoner og prosjekter som oppstår på kort varsel, ivaretar både langsiktighet og fleksibilitet.  Vi ser i denne sammenheng bort fra behovet for administrative forbedringer.

Anbefaling 2

Vi anbefaler å øke støtteordningene der behovene og forbedringspotensialet er størst, nemlig blant opplysningsorganisasjonene.

Våre undersøkelser viser at særlig de mindre og mellomstore organisasjonene kan effektivisere og nå lenger ut med sine budskap gjennom en bedre finansiering av det frivillige arbeidet.  Ikke minst vil større midler til gjennomarbeiding av den enkelte organisasjons informasjonsstrategi og markedsføring av produktene være ønskelig.  Dette gjelder både støtte til strategi for å dekke inn det felles nord-sør-ansvaret og styrking av den enkelte organisasjons informasjonsfaglige kompetanse. 

For alle ordningene (bortsett fra støtten til FN-organisasjonene) er det årlige omsøkte beløp i størrelsesorden 1,5 til 2 ganger større enn bevilget beløp. 

Informasjonsstøtten til frivillige organisasjoner er i dag vesentlig mindre i Norge enn i for eksempel Danmark og Sverige.  (Samlet søknadsbeløp fra RORG-organisasjonene var i 2003 på 44 mill kr og bevilget beløp godt under halvparten.)

Anbefaling 3

For de enkelte bevilgninger anbefales:

Fredsbevilgningen beholdes eller økes. 

En økning vil muliggjøre flere samarbeidsprosjekter mellom organisasjoner som i den endrede internasjonale situasjon ser felles muligheter og oppgaver.  I denne kategorien er det flere ganske små organisasjoner som drives med meget beskjedne midler, og at driftsmidler i nåværende bevilgning er klart for lite i forhold til behovet.  Det er også ønskelig med en mer fleksibel søknadsordning når det gjelder prosjektmidlene hvor det bør gis anledning til å fremme søknader flere ganger i året.

Nord-Sør-bevilgningen økes.

Tilgangen på årlige prosjektmidler virker stimulerende også på organisasjoner utenfor det etablerte Nord-Sør, bistands- og solidaritetsfeltet. Terskelen for å få mindre summer er lav, og dette er i tillegg den eneste ordningen som når yngre og ’ikke-norske’ organisasjoner.  Vi ser også et klart behov for å kunne støtte flere lokale og regionale prosjekter som eventuelt ikke kommer inn under støtte til de nasjonale organisasjonene.

RORG-bevilgningen økes.

De aller fleste av organisasjonene som i dag får RORG-støtte har et klart potensial for å utvide og forbedre sitt informasjonsarbeid om nord-sør-spørsmål.  En forutsetning for å kunne utnytte det potensialet som ligger blant RORGene er, etter evalueringsgruppens syn, en klarere profilering av RORG-samarbeidet som et opplysningssamarbeid. (Se anbefaling nr. 15).

Store og mellomstore bistandsorganisasjoner bør ikke  få midler over RORG-bevilgningen, men heller forhandle fram særavtaler med NORAD, i likhet med de avtalene som nå gjelder for de fem store.

FN-bevilgningene beholdes.

FN-organisasjonene er sentrale  opplysningsorganisasjoner med viktige oppgaver foran seg, ikke minst nå som FNs informasjonskontor i København legges ned. Den største mottakeren, FN-sambandet, er inne i en viktig omstillingsfase.  Organisasjonens nye informasjonsstrategi, og den interne omorganiseringen er etter vårt skjønn et vesentlig skritt i retning av å effektivisere og vitalisere FN-sambandets arbeid, og dette bør følges tett av bevilgende myndigheter. FN-sambandet mottar per i dag den største enkeltbevilgningen  og det anbefales ingen økning av denne på det nåværende tidspunkt.  En avklaring av hvilke nye oppgaver organisasjonen får etter bortfall av FN-kontoret i København er nødvendig før eventuelle endringer i de finansielle rammer foretas.

Bevilgningene til de fem beholdes og omorganiseres.

Etter vår vurdering har bistandsorganisasjonene minst potensial i forhold til å nå befolkningen med kunnskapsbærende budskap. Til det er behovet for egenprofilering og prosjekttilknytning for sterkt. Selv om en slik gråsone er forutsigbar, og lite ønskelig ut fra de generelle retningslinjene for opplysningsordningene, betyr det  ikke at det er bortkastet å få innsamlingsorganisasjonene til å samarbeide om bredere kontekster, slik ungdomsprosjektet ’Involve yourself’ er et godt eksempel på. Vi anbefaler imidlertid at andre bistands- og  innsamlingsorganisasjoner (som for eksempel PLAN Norge, Strømme-stiftelsen, Care og Atlas-alliansen) tas ut av RORG-samarbeidet.  De bør i stedet omfattes av en særlig opplysningsbevilgning/ samarbeidsavtaler for bistandsorganisasjoner over samme lest som for ”de fem” . Gruppen forutsetter at en slik omorganisering av avtaleformene ikke gir en samlet reduksjon av støtten til bistandsorganisasjonenes informasjonsarbeid, men skal gi rom for en klarere prioritering av de overordnede nord-sør-spørsmål..  Deler av bevilgningen bør som i dag knyttes til samarbeid mellom organisasjoner.

Gruppen har i sine forslag om tilskuddenes størrelse tatt utgangspunkt i at det uansett gis kompensasjon for lønns- og pristigning, og at forslag om økte bevilgninger representerer en reell stigning i bevilgningsbeløp.

Anbefaling 4

Støtten til ForUM og FIVAS må forvaltes i sammenheng med de øvrige støtteordninger for opplysningsvirksomhet, og opprettholdes som separate ordninger på samme nivå som nå.

Disse ordningene er ikke vurdert nærmere, men forutsettes administrert sammen med de øvrige ordninger under vårt mandat.  Det er som kjent i all hovedsak de samme organisasjoner som deltar.

 

8.2 Effektiviteten i forvaltningen av ordningene

Giversiden har et sterkt ønske om å samle opplysningsbevilgningene, ikke minst for å unngå unødvendig byråkrati, overlappende administrasjon og for å oppnå større kontroll med bruken av midlene. Mottakerne er mer opptatt av kvaliteten på kontakten med forvalteren enn hvem som deler ut pengene.

Anbefaling 5

Vi anbefaler at forvaltningen av samtlige støtteordninger, som er omtalt ovenfor, samles på en hånd.  Vi anbefaler at den nye samlede enhet, i samråd med organisasjonene, gjennomgår de rutiner som må etableres med sikte på å øke effektiviteten, kutte ned på saksbehandlingstid, og øke kontakten mellom aktørene.

Det vil gi mulighet for oppbygging av større og mer enhetlig kompetanse på giversiden og trolig også være mer tilfredsstillende for organisasjonene i forhold til kjennskap til forvaltningsrutiner og den konkrete saksbehandling.  Men vi  understreker at en omorganisering av forvaltningen ikke alene løser problemer som måtte oppstå på grunn av  lavt  engasjement, utilstrekkelig  informasjonsfaglig kompetanse, sen budsjettavklaring eller sen saksbehandling  Gruppens undersøkelser avdekker relativt mange, men til dels divergerende, ønsker om bedret forvaltningspraksis. 

Vi ser ikke så vesentlige forskjeller mellom fredsbevilgningen og de andre ordningene at dette skulle betinge en oppdelt forvaltning.  I dagens globaliserte virkelighet er fredsorganisasjonenes arbeidsfelter, ressurspersoner og informasjonsfaglige utfordringer stadig mer sammenfallende med de som møter resten av ”frivillighets Norge”.

Anbefaling 6

Vi anbefaler at ved en samlet administrasjon av opplysningsarbeidet blir det lagt vekt på at  Nord-Sør-informasjon ikke primært er knyttet til bistand.  Med det informasjonsmandat NORAD i dag har er det derfor ikke naturlig å legge en samlet administrasjon til NORAD.  Det innebærer at administrasjonen må ligge i UD eller en nyopprettet institusjon.

Evalueringsgruppen ser det som viktig at støtteordningenes fremtidige administrasjon klart gir uttrykk for at det informasjonsarbeid som støttes ikke dreier seg om informasjon om enkelte bistandsprosjekter, og heller ikke primært om bistand som del av forholdet mellom den fattige og den rike del av verden.  Ut fra dette hovedsynet må en felles forvaltning av støtteordningene ikke ligge hos en etat som får sitt informasjonsmandat begrenset til bistand. 

Det er ønskelig med nær kontakt og dialog mellom organisasjonene og UD/NORAD når det gjelder opplysningsarbeidet, men administrasjonen av støtteordningene må legges opp slik at den ikke gir forestillinger om ensretting og sterk politisk styring fra regjeringens side.   Denne anbefalingen må sees i sammenheng med anbefaling nr. 7, nr. 10 og nr. 11.

De ovennevnte hovedsynspunktene taler for så vidt for en løsning med en frittstående forvaltning, og gruppen har drøftet om FN-sambandet på noe sikt kunne få en slik funksjon.  Forskjellige forhold gjør likevel dette vanskelig nå, og vår løsningsmodell blir derfor den kombinasjonen som ligger i anbefalingene 6, 7, 10 og 11.

Anbefaling 7

Vi anbefaler at det  opprettes et informasjonsfaglig råd med uavhengig ekspertise til støtte for forvaltningen av ordningene. Rådet må kunne få i oppdrag å vurdere både søknader og retningslinjer.  Det bør oppnevnes for en lengre periode for å gi kontinuitet i rådgivningen.

Den instans som får oppgaven med å forvalte opplysningsarbeidet må aktivt hegne om opplyningsvirksomhetens uavhengighet og ikke se organisasjonene primært som virkemidler i eget policy-apparat. Et informasjonsfaglig råd med uavhengig ekspertise vil være et viktig korrektiv og en tillitskapende faktor i forholdet mellom forvaltningen og de frivillige organisasjonene.

Organisasjonenes informasjonsvirksomhet nyter i dag godt av svært høy troverdighet i befolkningen, og det er vesentlig å bevare denne.  Et informasjonsfaglig råd er etter utvalgets skjønn også nødvendig for å trygge troverdigheten i forhold til allmennheten.

Anbefaling 8

Vi anbefaler at retningslinjene for støtteordningene skjerper kravene til evaluering av tiltakene og at bevilgende myndigheter gir  midler for uavhengige evalueringer.  Organisasjonene må fortsatt tilpliktes å drive selvevaluering.  

Dette kan skje gjennom formuleringer i retningslinjene også utover dagens ordlyd, eller i den enkelte rammeavtale.  Det er viktig både for giver og mottaker av midlene å få kvalitetssikret informasjonsproduktene gjennom adekvat evaluering.

Anbefaling 9

Vi anbefaler at kravet om å tilbakebetale renter bortfaller.

En lang rekke av særlig de mindre organisasjonene klager over administrasjonsbyrden i samband med tilbakebetaling av renter på de bevilgete beløp.  Det er relativt små summer det dreier seg om, men både prinsipielt og praktisk synes det for organisasjonene å være en unødvendig belastning.  Bortfall gir dobbelt gevinst for organisasjonene:  først og fremst mer tid til det arbeid de har fått støte til å gjøre, men også noen flere midler som naturligvis må øremerkes samme formål.

 

8.3 Opplysningstiltakenes virkning, kvalitet og relevans i forhold til målene

Et sentralt mål for opplysningsbevilgningene er at de skal bidra til kritisk debatt i befolkningen. Våre funn viser at organisasjonene i liten grad lever opp til denne ambisjonen, og at kritiske og analytiske perspektiver ’drukner’ i generelt bakgrunnsmateriale og prosjektinformasjon som ofte har en sterk veldedighetskomponent og ’feel good’-effekt på mottaker. Samtaler med organisasjonene har avdekket at den manglende debattvilje til dels skyldes samspillet med giverinstitusjonene, dels frykt for å bli ’straffet’. For å øke debattnivået anbefaler vi:

Anbefaling 10

Behovet for debatt må understrekes og tydeliggjøres i retningslinjene for støtteordningene.

Kritisk debatt bidrar til å utvikle kunnskap innenfor et felt, og vil underbygge et aktivt engasjement i målgruppene.  Det må til for å opprettholde og helst øke den aktive interessen i befolkningen for Nord-Sør og fredsspørsmål

Anbefaling 11

Retningslinjene for bevilgningene må oppfordre til samarbeid og samordning rundt sentrale kontekster.

Organisasjonene må selv bestemme hvilke sentrale kontekster de ønsker å samle seg om.

Vi vet at landsomfattende kampanjer skaper avtrykk i befolkningen. 

Vårt materiale viser imidlertid at det fungerer dårlig å pådytte organisasjonene bestemte budskap.  Dette behøver ikke å være til hinder for at giver anbefaler mer generelle tematiske områder der det nå synes ønskelig med en bred, men ikke ensrettet, informasjonsinnsats fra organisasjonenes side.

Ved samarbeidsprosjekter må bredden og engasjementet i samarbeidet ha forrang framfor eventuelle dobbeltbevilgninger til enkeltorganisasjoner. Samarbeidsprosjekter må betraktes også som kompetanseheving for organisasjonene som deltar 

Anbefaling 12

Vi anbefaler en særstudie av satsingen på Nord-Sør informasjon i skolen, for å belyse gapet mellom erklært innsats og investerte ressurser og den manglende oppfatning i befolkningen om skolen som en viktig arena for Nord-Sør-kontekster. 

En særlig utfordring til samarbeid ligger på skolesektoren.  Svært mange av organisasjonene oppgir skole som en prioritert målgruppe.  FN-sambandet har det meste av sine ressurser rettet mot forskjellige deler av skoleverket, og også på giversiden har vi registrert vilje til å prioriterere informasjonsfremstøt overfor ulike deler av skolen.  Samtidig viser våre funn at skolen er en av de sektorene der organisasjonenes budskap har gitt svakest avtrykk.

Anbefaling 13

Vi anbefaler at det opprettes en egen Nord-Sør-bevilgning for journalister der disse kan søke om reportasjemidler.  Denne bevilgningen skal ikke øremerkes spesielle temaer eller knyttes til reiser av statsråder, politikere o.a.  For å sikre ordningen mot mistenkeliggjøring og samtidig dekke inn pressens behov og eksisterende retningslinjer  for redaksjonell uavhengighet, må den reelle tildeling skje på basis av innstilling fra et fagråd, eventuelt det informasjonsfaglige råd som er foreslått ovenfor.

Våre funn har avdekket at organisasjonenes informasjonsvirksomhet har gitt avtrykk i mediene i en nesten overraskende stor grad.  Det betyr imidlertid ikke at norske medier på eget grunnlag prioriterer dette stoffområdet særlig høyt.  Nord-Sør-dekningen i norske medier lider under nedskjæringer i redaksjonsbudsjettene generelt og utenriksredaksjonene spesielt. Utenriksdekning er kostnadskrevende, og en vanlig misforståelse blant norske redaktører er at publikum ikke er interessert. Også organisasjonene klager over at det er vanskeligere å få innpass i media nå enn tidligere.

Våre funn viser imidlertid at publikum er svært interessert, både i generell informasjon fra land i Sør og i en kritisk dekning av Norges og andre rike lands relasjoner til land i Sør. Funnene understreker videre at media er det desidert største inntaket til informasjon om Nord-Sør-spørsmål.

Vi tror også at den viktige kritiske debatt vil bli stimulert gjennom uavhengige reportasjer på dette feltet.  Det vil sette søkelyset mot viktige sammenhenger, myndighetenes politikk og organisasjonenes egen virksomhet på feltet. 

En slik bevilgning kan motvirke medias økonomiske argumentene for å nedprioritere Sør-Nord-dekning.  Bevilgningen må være stor nok til å dekke et ganske stort reportasjeprosjekter per år, slik at både riksmedier og viktige regional/lokal medier kan dekkes.  Det må komme i tillegg til hva som i dag gis av reisestipend koplet til spesielle bistandsprosjekter eller reiser foretatt av norske offisielle representanter.  

Evalueringsgruppen understreker at det ikke er ønskelig å øremerke disse midlene til bestemte områder eller problemstillinger. Journalistene skal formidle sitt stoff i  norske medier og til et norsk publikum. Med stor sannsynlighet vil  derfor stipendsøknadene bli preget av emnefelter, reisemål og kilder som vil være tilstrekkelig nært knyttet norsk nord-sør-aktivitet.  Dessuten vil hele stipendordningens utgangspunkt:  reportasje om nord-sør-spørsmål, sikre en relevans for den norske debatten på feltet.

 

8.4 Hvordan oppnå sterkere koherens

For å øke samsvaret mellom opplysningsstøttens mål og faktiske resultater er det viktig å stimulere til økt kvalitet i arbeidet og også evne og vilje til samarbeid om felles tiltak.

Anbefaling 14

Samtlige støtteordninger får retningslinjer der det blir fremhevet at det er ønskelig med samarbeid mellom organisasjonene, og at dette vil være et av kriteriene for innvilgning av søknader.

Samarbeid mellom organisasjonene har til nå gitt vesentlige, men begrensede, resultater.  Det tok de fem store lang tid å nå frem til et samarbeid om felles tiltak.  Først etter krav fra NORAD ble fellesprosjektene gjennomført.  Samarbeidet om Magasinet X der fire organisasjoner deltar er blitt vellykket.  Gruppen registrerer en økende vilje til samarbeid blant organisasjonene.  Vi ser den nåværende bevilgningsmodellen for RORGene, der NORAD har holdt igjen en mindre bevilgning som tildeles etter spesiell søknad, som gunstig, ikke minst fordi den åpner mulighet for samarbeidstiltak.

Anbefaling 15

Vi anbefaler at det opprettes en informasjonsfaglig kompetansehevingsenhet utenfor det administrative systemet. En slik enhet kan for eksempel legges til RORG-sekretariatet, da som en utvidelse av dette.

Gjennomgangen har avdekket et behov for informasjonsfaglig kompetanseheving og assistanse, spesielt for små og mellomstore organisasjoner.  De større organisasjonene har enten egne medarbeidere eller midler til å skaffe seg ekspertisen, men selv en vesentlig økning av informasjonsstøtten til de mindre vil ikke gi disse tilsvarende muligheter.  Samtidig er den assistansen og kompetanseheving som trengs mangesidig, og kan vanskelig dekkes inn gjennom eksisterende ordninger. 

Den foreslåtte enheten skal  ikke ha mange ansatte, men må kunne dekke organisasjonenes behov for informasjonsfaglig hjelp, enten ved enhetens egen innsats eller ved innkjøpte tjenester.  Enheten vil primært være ment å imøtekomme  de avdekkede behov hos de mindre organisasjonene, men vil også kunne ha en samordnende funksjon ved større kampanjer der også større organisasjoner deltar.  Mer presist omfang og innretning må avklares etter en drøfting med organisasjonene.

Det er samtidig viktig at styrkingen av opplysningsarbeidets informasjonsfaglige kvalitet  eksplisitt verner om frivillighetens plass i organisasjonene, og ikke ekskluderer det ikke-profesjonelle grunnlag for innsats i organisasjonens virke.  Det bør legges særlig vekt på dette hensynet når  informasjonsfaglige støttetiltak etableres, enten det skjer innen en egen enhet eller gjennom andre forvaltningsinitiativ.

Anbefaling 16

Vi anbefaler at det prioriteres midler til forskning/undersøkelser innenfor feltet ’Development Education’.

Folkeopplysning om Nord-Sør-spørsmål er i ferd med å opparbeide seg internasjonal status som et eget fagfelt, og det er en utfordring for så vel organisasjonene som administrasjonen å merke seg dette. Et formål med en forskningssatsing bør være å knytte norske organisasjoners faktiske erfaringer til arbeidet med å videreutvikle folkeopplysning innen Nord-Sør-feltet som et fag.