Rapporten om makroøkonomi og helse (se: Macroeconomics and Health: Investing in Health for Economic Development) ble utarbeidet for Verdens helseorganisasjon (WHO) av Kommisjonen for makroøkonomi og helse og lagt fram i desember 2001. Nedenfor finner du en en uoffisiell oversettelse av avsnittet om "De neste skrittene" - Next steps

Tilbake til Makroøkonomi og helse, Aktuelt 9.1.02

De neste skrittene

Vi oppfordrer verden til å forplikte seg i løpet av året til en modig opptrapping av arbeidet for grunnleggende helsetjenester. Den nye PRSP-prosessen (Poverty Reduction Strategy Papers – PRSP) begynner å ta form og bør straks tas i bruk for å sette de globale forpliktelser om reduksjon av fattigdom ut i livet. Vi trenger koordinerte tiltak fra lav-inntektsland, giverland og multilaterale organisasjoner.

Lav-inntektslandene

Kommisjonen anbefaler at alle utviklingsland begynner arbeidet med å finne veien framover for å sikre alle tilgang til grunnleggende helsetjenester. Utgangspunktet er at regjeringer og sivilsamfunnet kommer sammen for å identifisere de grunnleggende tjenestene som skal gjøres tilgjengelige for alle, basert på en epidemiologisk og økonomisk analyse og lokalsamfunnenes antatte prioriteringer. Innenfor PRSP-prosessen anbefaler vi at hvert land i løpet av 2002 oppretter Nasjonale komitéer for makroøkonomi og helse (NCMH) under ledelse av finans- og helseministrene, og som omfatter ledende representanter fra sivilsamfunnet, som får dette i oppgave. Gjennom vårt eget arbeid har vi funnet at det er avgjørende å kombinere energien, ekspertisen og mandatene til finans- og helseledere. De nasjonale komitéene (NCMHene) vil ha et begrenset mandat som tar sikte på at arbeidet deres skal avsluttes innen utgangen av 2003. NCMHene vil få tildelt følgende oppgaver:

1. identifisere de prioriterte områdene for helseinnsats og finansieringsstrategien for å kunne følge opp disse prioriteringene;
2. utforme et sett av grunnleggende tjenester som skal gjøres allment tilgjengelig for hele befolkningen med utgangspunkt i offentlig finansiering (inkludert nødvendig støtte fra giverlandene);
3. igangsette et fler-årig program for styrking av helsesystemet med fokus på levering av helsetjenester på lokalt nivå, som omfatter trening, bygging og oppfølging av infrastruktur og forvaltningsutvikling som sikrer at helsesektoren kan tilby grunnleggende tjenester til alle;
4. identifisere kvantifiserbare mål for reduksjon av sykdomsbyrden basert på sunne epidemiologiske modeller;
5. identifisere hvilke andre sektorer (som utdanning etc.) som vil kunne gi synergieffekt på helseområdet og
6. sikre at helsestrategien er i samsvar med det overordnede makroøkonomiske rammeverket.

NCMHene vil arbeide nært med Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken i oppfølgingen av sine oppgaver. WHO vil hjelpe hvert land med etablering av et epidemiologisk grunnlag for å identifisere nødvendige tiltak og sette kvantifiserbare mål. Verdensbanken vil spesielt bidra i planleggingen av en flere-årig strategi for opptrapping – herunder utformingen av finansieringsstrategi på mellom-lang sikt basert på nasjonale ressurser og bidrag fra giverne.

Giverlandene

Giverlandene vil starte med å mobilisere årlige forpliktelser for helsefinansiering på om lag 0,1 prosent av BNI (om lag 27 milliarder US dollar per år innen 2007), som vil økes i tråd med programmer på land-nivå og økt levering av globale offentlige helsegoder. Konkret fordeling vil naturligvis avhenge av at lav-inntektslandene utformer sunne, troverdige og overvåkbare strategier for opptrapping av nødvendige helsetiltak. WHO og Verdensbanken, støttet av en styringsgruppe med representanter fra giver- og mottakerland, kan få ansvaret for å koordinere den massive fler-årige økningen av giverbistand på helseområdet og overvåking av givernes forpliktelser og fordeling. Sentrale internasjonale fora (som møtene i IMF/Verdensbanken, Verdens helseforsamling, FN-konferansen om utviklingsfinansiering / FFD og de konsultative giverlandsgruppene sponset av Verdensbanken) bør kunne være kanaler for bestemte forpliktelser for å øke giverlandenes helsebistand.

Internasjonale organisasjoner

Den globale strategien vil kreve styrking av virksomheten i eksisterende internasjonale institusjoner som WHO, så vel som etablering av nye institusjoner som GFATM for AIDS, malaria og TB, og GHRF for helseforskning. WHO spiller en sentral rolle på flere områder, spesielt som rådgiver for medlemsregjeringer når det gjelder hensiktsmessige helsestrategier. For å makte dette er det nødvendig at WHOs kapasitet i medlemslandene styrkes. I tillegg vil WHO spille en avgjørende rolle for å etablere epidemiologisk grunnlag for hvert enkelt land og på globalt nivå, som vil være nødvendige bidrag til de globale anstrengelsene for sykdomskontroll. WHO og Verdensbanken vil ha delt ansvar for analyser og distribusjon av "best practices" når det gjelder reform av helsesystemer, samt å yte støtte til politiske reformer som tar opp eksisterende ubalanser i helsesektoren. Til slutt vil IMF bli viktig for å hjelpe giver- og mottakerland til å sørge for å styrke oppgraderingsprosessen for det makroøkonomiske rammeverket i lav-inntektsland, spesielt når det gjelder håndtering av økt internasjonal finansiering. I tillegg til WHO og Verdensbanken må det nye GFATM starte virksomheten i 2002 med tilstrekkelig finansiering til å styrke innsatsen når det gjelder HIV/AIDS, malaria og TB. Finansieringen vil måtte starte med flere milliarder dollar i året, med en målsetting om å nå 8 milliarder dollar per år i 2007. Kampen mot sykdommer vil bli den viktigste testen på vår felles kapasitet til å forme et virkelig globalt samfunn. Det er i dagens verden ingen unnskyldning for at millioner av mennesker lider og dør hvert år fordi det mangler 34 dollar per person til å dekke grunnleggende helsetjenester. En rettferdig og langsiktig verden vil ikke la denne tragedien fortsette. Ledere vil følge opp sine forpliktelser fra de senere årene med nødvendige tiltak for å gi verdighet, håp og selve livet til de fattigste og mest sårbare i verden. Vi vet at dette kan gjøres og vi er optimistiske i forhold til at verden i de kommende årene vil legge sine energier bak denne viktige oppgaven.