Frafjord Johnson fortsatte sinn innlegg i samme stil som hun åpnet; "Jeg erklærer meg skyldig; vi har ikke økt andelen av bistandsbudsjettet som går til matproduksjon - den har faktisk sunket. Jeg erklærer meg skyldig; vi har ikke gjort nok for å legge til rette for at de fattige på landsbygda kan ha inntektsgivende virksomhet. For å si det som det er; jeg er redd for at de fleste av oss rundt bordet her, - fra Nord og Sør, - må erklære oss skyldige til disse anklagene.

Rundebordskonferanser

Under Verdens mattoppmøte – fem år etter ble det avholdt flere rundebordskonferanser av delegasjonslederne for de ulike landenes delegasjoner. De var delt opp i grupper på 40-50, og hensikten var å videreutvikle diskusjonene om hvordan en kunne styrke innsatsen fora a gjennomføre handlingsplanen som ble vedtatt for fem år siden. I plenumssalen ble hovedinnleggene for konferansen holdt, vel forberedt lenge før konferansen starter. Rundebordskonferansene ble holdt fora a kunne å mindre formelle fora der en kunne utvikle en diskusjon, ikke bare komme med erklæringer.

Mer til landbruk

Under rundebordskonferansen gjentok og understreket Frafjord Johnson hva landbruksminister Sponheim sa i Norges hovedinnlegg på mattoppmøtet; - at Norge vil øke støtten til landbruket innen bistanden. "Jeg er fast bestemt på å øke norsk bistand til utvikling av landbruket," så Johnson.

Johnson ledet dialog

For første gang i historien til FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, ble det under et toppmøte avholdt et dialogmøte mellom regjeringsdelegasjonene og de frivillige organisasjonene og sosiale bevegelser. Den norske ambassaden hadde lenge arbeidet for at utviklingsministeren skulle få vervet meda a lede dette møtet. Det gjorde hun også, etter at gruppen av utviklingsland, G-77, hadde bedt henne om det. Johnson ledet den tre timer lange dialogen sammen med en av lederne fra de frivillige organisasjonene.

Mot GMO og WTO

Signalene bra de sosiale bevegelsene og de frivillige organisasjonene var entydig, De aller fleste gikk hardt ut mot bruken av genmodifisering på planter og dyr, og det presset som nå er fra USA og storselskapene fora a ta det i bruk i stor skala. Det ble gjort helt klart fra så si alle som talte på vegne av de ulike regionene, at punktet i slutterklæringen fra mattoppmøtet om bioteknologi, er fullstendig uakseptabelt, og at det blir sett på som en støtte til bioteknologifirmaenes og USA politikk.

Like entydig var signalene om at landbrukspolitikken innen Verdens handelsorganisasjon (WTO) ikke tjener til å sikre retten til mat og bekjempelse av fattigdom, snarere tvert i mot. Travet om at hele landbruket må ut av WTO ble reist av flere.

De to møtelederne hadde problemer meda a få representanter fra regjeringene til å gå inn i en dialog med de frivillige organisasjonene, og til å kommentere de spørsmålene som ble reist. Etter hvert fikk de noen i tale. Klarest i opposisjon til organisasjonene var, ikke overraskende, USAs sjefsforhandler Seth D. Winnick som i to innlegg klart markerte USAs standpunkter. Bruken av bioteknologi og genmodifiserte organismer var det eneste som kunne sikre matforsyningen til alle i verden, og det som kunne bidra mest til fattigdomsbekjempelse og reduksjon av miljøforurensning fra landbruket. Han gikk like offensivt ut i sitt forsvar av USAs økte landbrukssubsidier og for at det ikke brøyt med WTO-regelverket. "Vi er svært glade for utfallet av WTO-forhandlingene i Doha", sa Winnick. "Vi er fast innstilt på å gjennomføre og vidreutvikle det som ble vedtatt i Doha.

Norges faste ansvarlige for FAO på den norske ambassaden i Roma, Dag Briseid, holdt et innlegg på vegne av Norge der han understreket at Norge ser det som veldig viktig å diskutere med frivillige organisasjoner, og at de spiller en meget viktig rolle gjennom både dialog med og press på myndighetene. Han høstet applaus både for dette, og for at han uttrykte at Norge så store betenkeligheter med bruken av genmodifiserte planter og dyr, at det var store usikkerheter knyttet til det, og at Norge derfor ikke tillater det. Like stor var ikke begeistringen for understrekingen ava v Norge mener resultatet fra WTO-forhandlingene i Doha er bra.

Matsuverenitet

Flere av representantene fra frivillige organisasjoner tok opp begrepet matsuverenitet. Muligens hørte flere av regjeringsrepresentantene begrepet for første gang, i alle fall med så massiv støtte. Toni Tujan fra IBON Foundation på Filippinene som snakket på vegne av Sør-Øst Asia, tok til orde for at det måtte utarbeides en FN konvensjon om matsuverenitet som tok opp hele bredden av spørsmål som bønders rett til land og vann, retten til eget såfrø, mot patenter og GMO, for omfattende landbruksreformer, for staters rett til å bestemme sin egen politikk for matforsyning, - mot konseptet fra WTO. En skisse til hva en slik konvensjon bør inneholde, ble også lagt fram.

Det er ulike syn blant frivillige organisasjoner om det er riktige veien å gå å arbeide for en konvensjon om matsuverenitet, - om det bare blir mye møter, papir og fruktesløst lobbyarbeid, elle rom det kan bidra til å drive fram diskusjoner og være en støtte til de kampene som føres rundt slike spørsmål. Dialogmøtet bidro i alle fall til at saken er reist, og kommer til å bli diskutert framover.

For flere artikler og mer informasjon om mattoppmøtet i Roma, se Strid om mat