En av de hardeste drakampene i forhandlingene om slutterklæring er om formuleringer knyttet til retten til mat som en menneskerett. USA har aldri ratifisert FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter der denne retten er slått klart fast, og går også i mot å ha med formuleringer om denne retten i slutterklæringen. USA vil ikke at staten skal ha forpliktelser på dette området. 

Norge har arbeidet iherdig i flere år for å forsterke rettighetesperspektivet i forhold til mat, og støtten til dette har økt. Under forhandlingene har en bl.a. fått støtte fra hele G-77, gruppen av utviklingsland som i de fleste sammenhenger opptrer samlet. Også EU står et stykke på vei på det samme som Norge, men langt fra på alt.  Alt tyder på når de vil forhindra at  konferansen skal vedta det samme som Verdens mattoppmoete gjorde i 1996; aa slaa fast at “alle har rette til fysisk og økonomisk tilgang til trygg og næringsrik mat” og at  det er en “grunnleggende rett for alle til å ikke sulte”.

Frivillige organisasjoner har i mange år arbeidet for at det i FN-regi skal utarbeides en “Code of conduct” med retningslinjer for hvordan retten til mat skal settes ut i livet. Norge har vært en viktig støttespiller i dette arbeidet. Det samme har Tyskland vaert den siste tiden, men de har måttet inngå kompromisser i EU. EU gaar inn for aa aa kalle det “retningslinjer i stedet for “det innarbeidede begrepet “Code of conduct” som er mye sterkere.  USA gaar i mot begge deler.   Utfallet av forhandlingene paa dette omraadet er langt fra gitt. Det er sannsynlig at det vil bli drakamper om dette til de siste timene i forhandlingene som er planlagt avsluttet loerdag.

USA for bioteknologien

En av de fremste maalene USA tydeligvis har satt seg i forhandlingene er tydeligvis aa faa inn positive formuleringer om bruk av bioteknologi i slutterklaeringen. Det skjer ikke aapent gjennom aa fremme forslag om stoette til bruken av genmodifiserte organisasmer i landbruket  - som er deres egentlige anliggende. Det ville moett for stor motstand. Det skjer gjennom mer difuse formuleringer som aa fremme “oekt forskning paa nye teknologier”,  og bruk av “ny og forbedret landbruksteknologi, inklusive bioteknologi”.

Bioteknologi innenfor medisiner er ukontroversielt, mens bruk av bioteknologi i form av genmodifisering i planter og dyr er et  meget kontroversielt tema.  EU har fremmet et forslag som det ser ut til kan faa stoette der en “anerkjenner betydningen av forskning og teknloogi, inkludert mulige fordeler av bioteknologi”, men ogsaa henviser til at en samtidig  maa vurdere foere var-prinsippet og krav til bio-sikkerhet. 

Omkamp om handel

Ulike finslepne formuleringer paa  hva som skal staa om handel i slutterklaeringen, er  uttrykk for de motsetningene som ogsa kom til uttrykk under forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Doha. USA forsoeker aa trekke formuleringene her i Roma videre i markedsliberalistisk retning i forhold til slutterklaeringen i Doha, men gruppen av utviklingsland, G-77,  vil framheve de delee fra Doha som tjener deres interesser, bl.a. ved aa fokusere paa reduksjon av eksportsubsidier fra de rike landene.

Norske posisjoner er klare naar det gjelder handel; ikke noe skal inn i slutterklaeringen som kan oppfattes som noe mer eller mindre, eller tolkning i en eller annen retning, av det som ble vedtatt i Quatar. En av handelsekspertene i Landbruksdepartementet finleser alle forslag, og staar i direkte kontakt med andre WTO-eksperter i Utenriksdepartementet for aa klarere hva Norge kan gaa for.

Internasjonal allianse mot sult?

Et initiativ fra gruppen av utviklingsland om en “internasjonal allianse mot sult’, skaper mye debatt under forhandlingene om slutterklaering.  Det er hoyst uklart hva som ligger i begrepet og initiativet som G-77 har kommet med. Noen sier at det er FAOs generalsekretaer som staar bak for aa faa en aapning for stoette fra private selskaper til FAO’s virksomhet. Blant de frivillige organisasjonene ser det ut til aa vaere skepsis mot initiativet nettopp fordi det gar inn for et partnerskap mellom offentlige og private interesser. Men det er ogsaa mange som ser  det som et svar paa USA’s  internasjonale allianse mot terror, og som et positivt initiativ. Blant regjeringsrepresentantene som forhandler, etterlyser mange utenfor G-77 gruppen en naermere utdyping i hva som ligger i initiativet foer de eventuelt kan stoette det.

Politikerne forhandler ikke

Naar verdenstoppmoetet starter den 10. juni skal slutterklaeringen vaere ferdigforhandlet. Selve toppmoetet blir  taler fra hvert enkelt land der de  legger fram sine synspunkter, og noen rundebordskonferanser der regjeringsrepresentanter diskuterer hvordan en kan sette slutterklaeringen ut i livet paa de ulike omraadene. I tillegg vil det vaere en rekke seminarer.  

Svært faa, om noen, politikere til stede under forhandlingene om den viktige slutterklaeringen. I den norske delegasjonen til verdenstoppmoetet er bare 7 av 19 representanter til stede under forhandlingene, og  ingen fra den politiske ledelsen. Selv om forhandlingsledelsen staar i tett kontakt med  den politiske ledelsen hjemme, er det en rekke viktige politiske spoersmaal som kommer opp, og som forhandlerne tar stilling til over bordet.