I de nærmeste dagene vil det bli harde drakamper i forhandlingene om hva som skal stå i slutterklæringen fra Verdens mattoppmøte - fem år etter. Det  er mange grunner til at en burde gå kritisk inn på og revidere aksjonsplanen  som Verdens mattoppmøte i 1996 vedtok, når FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) igjen avholder et verdenstoppmøte. Målsettingene om å halvere sulten på 20 år ser ikke ut til å bli nådd, og  en kan se virkningene av landbruksavtalen i verdens handelsorganisasjon (WTO), for å nevne to viktige saker. Aksjonsplanen skal imidlertid ikke opp til revidering på den store konferansen som nå skal avholde i Roma.  Egentlig skulle  konferansen vært avholdt i november i fjor, men Italias statsminister Berlosconi nektet FAO å avholde konferansen i redsel for massedemonstrasjoner. Men om ikke aksjonsplanen skal revideres, ligger de sentrale stridsspørsmålene inne i utkastet til slutterklæring.

Norge i spiss på et viktig område

Norske myndigheter har i flere år gjort en god innsats for å fremme retten til mat som en menneskerett. Denne retten ligger inne i Menneskerettserklæringen fra 1948 og ble ytterligere forsterket i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, men mange har sett behovet for å utdype nærmere hva som ligger i denne retten. Et av forslagene som bl.a. frivillige organisasjoner har arbeidet lenge for, er å få vedtatt en "Code of conduct" med retningslinjer for hvordan stater skal arbeide for at retten til mat oppfylles for alle. Norge, med god støtte fra bl.a. Tyskland, har i den senere tiden arbeidet iherdig for å få et vedtak om dette på Verdens mattoppmøte+5.

USA går i mot å utdype retten til mat som menneskerett. Helst ville antagelig USA tatt denne retten ut av menneskerettighetene fordi de ikke vil knytte statens ansvar opp mot retten til mat. Det er imidlertid politisk umulig å fjerne retten til mat fra FNs erklæringer, så USA konsentrerer seg nå om at en ikke skal utdype denne retten eller understreke den.

Også England går i mot forslaget om en "Code of conduct" om retten til mat, og blokkerer dermed den enigheten som ellers kunne vært oppnådd i EU bak det norsk/tyske forslaget som ligger på bordet.

Bioteknologi viktigst?

Mye taler for at det er de politiske kampene rundt bioteknologi som blir viktigst under konferansen. Motstanden blant forbrukere i Europa mot genmodifiserte matvarer førte til en nedtur på børsene for bioteknologiselskapene.  De multinasjonale selskapene som driver med genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket, har imidlertid drevet en intens lobbyvirksomhet sammen med amerikanske myndigheter de siste årene. Representanter fra både landbruks- og næringsdepartementet i Norge forteller om "misjonærene" fra  USAs ambassade som utøver en voldsom aktivitet for å få dem til å stille seg positive til bruken av  GMO i landbruket. Også Bondelaget har hatt besøk av utsendinger fra ambassaden. Internasjonalt har USA og storselskapene vunnet fram. FN's siste Human Development Report var meget positiv til bioteknologien, Verdensbanken har bruk av GMO i landbruket som en del av sin nye strategi for landsbygdutvikling i Sør,  FNs organisasjon for mat og landbruk har gått sammen med Verdensbanken om landsbygdstrategien, og utgir materiale som er meget positiv til bruken av GMO. Gro Harlem Brundtland har som leder for Verdens helseorganisasjon, også uttalt seg i positive ordlag. Også myndighetene i en rekke utviklingsland er positive til bruken av GMO.

Det er mange faresignaler knyttet til bruken av genmodifiserte organismer. De langsiktige virkningene er ikke kjent, og ut i fra føre var-prinsippet burde det ha vært drevet forskning i flere tiår til før genmodifiserte planter og dyr eventuelt blir tatt i bruk. Mye tyder på at bruk av GMO kan føre til sykdommer på mennesker. Det er også helt klart at bruken av genmodifiserte planter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet fordi mange slike planter er dominante og "utkonkurrerer" andre varianter. Naturlig krysspolinering førerogså til at det er umulig å holde avlinger GMO-frie om en først tillater dyrking av slike planter.

USA forsøker å få inn positive formuleringer om bruken av genmodifiserte organismer i slutterklæringen fra mattoppmøtet.  Kampene rundt dette vil antagelig bli noe av det viktigste under hele toppmøtet - sett i et lengre perspektiv.  Protestene mot bruken av GMO i landbruket, og mot patent på biologisk materiale vil også stå i fokus på Forum for matsuverenitet der bondeorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner fra hele verden samles parallelt med den offisielle  FN-konferansen

415 millioner sultne om 13 år?

Verdens mattoppmøte i 1996 vedtok målsettingen om å halvere antall mennesker som sulter innen 2015. Vi var mange som sa at denne målsettingen var umoralsk og forkastelig fordi verden hadde, og har, nok mot til å sikre alle nok mat. Men det var kritikerne som sa at målsettingen var urealistisk optimistisk, som ser ut til å få rett. Antall mennesker som sulter, har gått noe ned de siste årene, men det er fortsatt over 800 millioner.  Alt tyder på at konferansen i Roma bare vil gjenta målsettingen fra 1996, og understreke at innsatsen må styrkes for å nå den.  Et av forslagene fra ForUM for utvikling og miljø som bl.a. er fremmet overfor norske myndigheter, er å henvise til FAO-konferansen i 1974 som vedtok å fjerne sulten i løpet av 10 år, og nå gå inn for det samme.  Når dette skrives, er det ikke klart om den norske forhandlingsdelegasjonen har fått fullmakt til å gå inn for dette forslaget eller ikke.

Økt handel = mindre sult?

Markedsliberalistisk politikk har dominert også når det gjelder hvordan sulten og fattigdommen i verden skal bekjempes. Økt handel med mat og økt eksportproduksjon fra utviklingslandene har vært oppskriften både fra Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og FN - bl.a. vedtakene under konferansen om miljø og utvikling i Rio i 1992 og fra mattoppmøtet i 1996. Men den økte markedsliberalismen har ikke bidratt til å bekjempe sulten og fattigdommen.  Kravet om at landbruket må ut av WTO får stadig større oppslutning. Det samme gjør konseptet om "matsuverenitet" som bl.a. den internasjonale bondeorganisasjonen Via Campesina kjører fram. Matsuverenitet går bl.a. ut på at folk og stater skal ha rett til å definere den politikken de mener må til for å sikre produksjon av basismatvarer til egen befolkning og levekårene for folk på landsbygda.

Det er sannsynlig at FAO-konferansen vil gjenta sin positive holdning til ytterligere liberalisering av verdens matvarehandel. Forumet av bondeorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner vil derimot fokusere på matsuverenitet,  mot dumpingeksport fra de rike landene,  og for nasjonale landbruksreformer til støtte for småbønder og jordløse som en riktig vei framover for å bekjempe fattigdom og sult.

Gissel i delegasjonen?

Norske myndigheter har en tradisjon med å ha med representanter fra frivillige organisasjoner i en del internasjonale forhandlinger. Under verdens mattoppmøte+5 vil lederen for Norges Bondelag representerer bondeorganisasjonene, og jeg andre frivillige organisasjoner, valgt ut av ForUM for utvikling og miljø.  ForUM har utarbeidet et grundig posisjonsdokument og konkrete endringsforslag til forslaget til slutterklæring. Når dette skrives, er det ennå ikke klar hvilke instrukser de politiske myndighetene har gitt forhandlingsdelegasjonen. Den politiske ledelsen med landbruksminister Sponheim og utviklingsminister Frafjord Johnsen vil komme til Roma etter at forhandlingene på slutteksten sannsynligvis er ferdig, så den jobben overlates til representanter fra ambassaden og de to departementene - pluss meg som delegasjonsmedlem.

Det foregår diskusjoner blant frivillige organisasjoner internasjonalt om verdien av å delta i slike offisielle delegasjoner. Blir vi gisler uten påvirkningskraft? Blir vi et alibi for folkelig deltakelse, men uten noen form for innflytelse? Eller kan vi påvirke noe, og kan vi gjennom dette få kunnskap og innsikt vi ellers ikke ville fått?  Erfaringene fra kommende uke i Roma vil bidra i disse diskusjonene.