St.prp. nr. 33 (2002-2003), Om samtykke til at Norge deltar i den 13. kapitalpåfylling i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) har undertittelen "Omtale av enkelte Verdensbankspørsmål og norsk arbeid med disse". Denne omtalen er en oppfølging av Stortingets behandling av et dokument 8 forslag fra SV i oktober om å følge opp SAPRIN-nettverkets kritiske og rapport om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk (se Stortinget vil ha nærmere orientering om Verdensbanken, Aktuelt 30.10.02). SAPRIN-rapporten stor sentralt da Verdensbankens arbeid for å bekjempe fattigdom ble utsatt sterk kritikk i forbindelse med Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo i sommer, se I nyhetsbildet: Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo. Temaet står dessuten på dagsorden for den forestående globaliseringskonferansen i Oslo denne uken.

Norsk støtte til Verdensbanken, men "betydelige utfordringer" gjenstår

I en pressemelding fra UD (se Noreg gjev 1,75 milliardar kroner til Verdsbankens utviklingsfond) i forbindelse med "SAPRIN-proposisjonen" sist fredag, ga utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson uttrykk for norsk støtte til Verdensbanken:

"Verdsbanken har dei seinare åra gått i ei klårt positiv retning med auka fokus på helse, utdanning og kamp mot korrupsjon. Noreg støttar fullt ut semja om at bistand frå Verdsbanken og andre gjevarar skal ha sitt utspring i dei fattige landa sine eigne utviklingsstrategiar, seier Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson."

Proposisjonen går enda lenger i å understreke samsvar mellom Norges og Verdensbankens politikk:

"Utviklingen i Verdensbanken de siste årene innebærer at bankens politikk i dag langt på vei er i overensstemmelse med norsk utviklingspolitikk. Selv om det åpenbart er vanskelig å måle norsk påvirkningskraft på en multilateral organisasjon, er det rimelig å anta at vi har bidratt vesentlig til mange av de endringer som er skjedd."

Men, meldingen erkjenner også "utilstrekkelig samsvar mellom politikk og praksis":

"Samtidig gjenstår betydelige utfordringer når det gjelder gjennomføringen av bankens politikk. Det er fortsatt utilstrekkelig samsvar mellom politikk og praksis. En hovedutfordring blir å forankre endringene og reformene på alle nivåer i banken og ikke minst på landnivå. En annen hovedutfordring gjelder behovet for samordning og rolledeling i forholdet til IMF med særlig henblikk på konsistens i politikken. En tredje hovedutfordring gjelder koordineringen med FN og andre utviklingsaktører."

Regjeringen innrømmer bl.a. at det viktige prinsippet om at de fattige landene skal ha "eierskap" til egen utvikling ikke alltid blir fulgt i praksis: "Det er et problem at Verdensbanken og IMF i enkelte land har tatt ledelsen i PRSP-prosessen og i realiteten utarbeidet strategien på vegne av myndighetene".

- SAPRINs analyse misvisende

- I og med at strukturtilpasning behandles som et statisk begrep blir SAPRINs analyse misvisende, mener regjeringen og utdyper sine innvendinger mot SAPRIN-rapporten. Blant annet mener regjeringen at

"... den ikke drøfter hva som ville ha skjedd om tilpasningsprogrammene ikke var blitt introdusert. Den tar ikke hensyn til at programmene var ment å skulle gi langsiktige resultater, og problematiserer ikke at gjennomføringsgraden har variert betraktelig fra land til land. Videre tar rapporten ikke høyde for at programmene har hatt forskjellige resultater i ulike land. Rapporten er meget selektiv i bruk av tallmateriale. En alvorlig mangel ved rapporten er dessuten at den ikke underbygger påståtte årsakssammenhenger mellom tilpasningsprogrammene og sosial og økonomisk utvikling."

Regjeringen mener likevel at kritikken som fremmes i SAPRIN-rapporten ikke kan avvises:

"Til tross for ovennevnte mangler og metodologiske svakheter som gjør at rapporten ikke tilfredsstiller grunnleggende krav til forskning, gir den uttrykk for hvordan enkeltpersoner og engasjerte grupper opplever at strukturtilpasning har påvirket deres situasjon. Dette må tas på alvor og tas med i den fortløpende diskusjonen som pågår om bankens virksomhet. Banken selv stiller seg imøtekommende til dette. Som oppfølging av møtet mellom bankens ledelse og SAPRIN i juli, er bankens landansvarlige i de aktuelle land blitt instruert om å involvere SAPRIN i nasjonale konsultasjonsprosesser omkring alternative politikkvalg og mulige konsekvenser av disse."

Utfordringene fremover

I "SAPRIN-proposisjonen" viser regjeringen til ulike tiltak og utviklingstrekk som den håper trekker i riktig retning når det gjelder den videre utviklingen av Verdensbanken. Kritikerne er ikke alltid like optimistiske. Dette gjelder bl.a.:

• PSIA. - Norge vil spesielt arbeide for at banken systematisk foretar analyser som kan sikre at reformer får størst mulig fattigdomsreduserende effekt (jf. analyseverktøyene som brukes i PSIA), står det i proposisjonen. Men om PSIA (Poverty and Social Impact Analysis) gir de forventede resultatene gjenstår å se. NGO-nettverket Bretton Woods Project omtaler utkastet til brukerhåndbok som "et langtrukkent dokument som beskriver ulike metodologier for å evaluere individuelle reformer så vel som større endringer i hele økonomien"  og er kritisk avventende til intitiativet. - Vil PSIAs innflytelse være begrenset til å endre "timingen" og rekkefølgen i reformene, eller vil den oppmuntre til en første prinsipielle gjennomgang av hva som er egnet politikk?, spør nettverket i rapporten Blinding with Science or Encouraging Debate? How World Bank Analysis Determines PRSP Policies.
   
• Slutt på strukturtilpasningslånene? Regjeringen mener at "den gamle" strukturtilpasningsplitikken er i historie: "For å reflektere at begrepet strukturtilpasning i dag har et annet innhold enn da det ble introdusert, har banken valgt å endre benevnelse på tilpasningslån. Det ligger an til at slike lån for fremtiden vil bli kalt «utviklingsstøttelån» (Development Policy Support Lending)". Men kritikerne tror ikke det blir særlig endring. "Strukturtilpasning har blitt unevnelig - heldigvis har Verdensbanken kommet med et nytt navn. Det er mindre sannsynlig at innholde vil endre seg", skriver Bretton Woods Project (se Rebranding adjustment: the World Bank and 'development policy support lending). FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD) har i flere rapporter kritisert Verdensbankens politikk og hevdet at PRSPene ikke innebærer særlig endring fra den gamle strukturtilpasningspolitikken (se Ny UNCTAD-rapport med kritikk av Verdensbankens og IMFs politikk i Afrika, Aktuelt 30.9.02).
   
• Kunnskapsbank? Regjeringen mener at "Verdensbankens rolle som kunnskapsbank har vært økende, blant annet fordi den er i stand til å tiltrekke seg topp kvalifiserte folk fra ulike fagdisipliner. Bankens forskningsavdeling har de senere år presentert rapporter og studier som i betydelig grad har innvirket på den utviklingspolitiske debatt". Men andre er kritiske til Bankens rolle som kunnskapsbank. - Blender de oss med vitenskap eller stimulerer de til debatt?, spør World Vision og Bretton Woods Project i en fersk rapport, som ser kritisk på den sterke økningen i antall land-analyser som gjennomføres av Verdensbanken. De antyder at Verdensbankens forsknings- og analysearbeidet snarere bygger opp under en forutbestemt politikk, i stedet for å belyse mulige politiske veivalg (se Blinding with Science or Encouraging Debate? How World Bank Analysis Determines PRSP Policies).
   

Norsk politikk overfor Verdensbanken framover

Proposisjonen redegjør for hovedpunktene - i tråd med Handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom - som Norge vil legge vekt på i arbeidet overfor Verdensbanken:

• Fortsatt styrke banken som utviklingsinstitusjon med fokus på fattigdomsreduksjon i praksis
• At Verdensbanken videreutvikler sitt arbeid med nasjonale strategier for utvikling og fattigdomsreduksjon (PRSP) og legger til rette for reelt nasjonalt eierskap, samt at disse strategiene legges til grunn for bankens samlede virksomhet i et land
• Arbeide for et dypere og bredere samarbeid mellom Verdensbanken og IMF, samt mellom disse, de regionale utviklingsbankene og FN systemet med sikte på å bidra til maksimal samlet fattigdomsreduserende effekt av det multilaterale systems arbeid
• Støtte opp om Verdensbankens arbeid for systematisk å ta i bruk ulike analytiske verktøy for å kunne vurdere konsekvensene av alternative politiske reformer (PSIA), slik at reformene kan kalibreres for å få størst fattigdomsreduserende effekt
• Ytterligere styrke samspillet mellom Verdensbank-arbeidet og norsk bilateral bistand
• Ytterligere intensivere/effektivisere samarbeidet med ambassadene for å få best mulig grunnlag for deltagelse i beslutningsprosesser i bankens styrende organer (jfr. blant annet det nordiske pilotprosjektet som skal forholde seg til Bretton Woods institusjonenes engasjement i prosessen rundt utforming og oppfølging av nasjonale strategier for utvikling og fattigdomsreduksjon (PRSP) i utvalgte land)
• Fortsatt arbeide for at viktige tverrgående tema som miljø, likestilling og godt styresett blir ivaretatt, blant annet gjennom et fond for miljø og sosial utvikling som Norge har tatt initiativet til
• Støtte Verdensbanken i dens arbeid for næringsutvikling i de fattige landene , blant annet gjennom et norskinitiert fond til dette formål
• Bygge opp under Verdensbankens satsing på utdanning og helse
• Støtte opp om tiltak som kan gjøre banken mer effektiv, bl.a. stimulere til mer samarbeid på tvers av avdelinger og regioner
• Fortsatt arbeide for en bredere og mindre økonomdominert sammensetning av bankens stab
• Fortsatt bruke nordisk samarbeid og alliansebygging for øvrig, spesielt Utstein-samarbeidet, aktivt for å påvirke Verdensbanken