Kongressen ble arrangert av Europarådets Nord/Sør-senter i Lisboa, i samarbeid med andre og med økonomisk støtte fra  bl.a. norsk UD. Det deltok representanter både fra regjeringer, parlamenter, regionale og lokale myndigheter, så vel som sivilsamfunnet. Fra norsk side deltok representanter fra UD og RORG-Samarbeidet, samt stortingsrepresentant Elsa Skarbøvik (KrF) fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling. Statssekretær Olav Kjørven var blant innlederne under kongressens åpningssesjon, mens Naty Bernardino fra RCPD på Filippinene holdt innledning med sør-perspektiv på opplysningsarbeidet i Europa.

Utdanning og opplysning for bærekraftig utvikling

FN-kommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) tok i sin rapport - Vår felles framtid (1987) - til orde for en omfattende informasjonskampanje: Skal man lykkes i å endre menneskenes holdninger, slik vi tar til orde for, må det gjennomføres en omfattende kampanje som gjennom informasjon og opplæring engasjerer store folkegrupper. Nå, ti år etter Rio-konferansen, erkjenner Europa at det er behov for en "omskolering" om vi skal oppnå bærekraftig utvikling og FNs tusenårsmål. Begrepet "omskolering" (re-educate) ble bl.a. brukt av Sveriges ambassadør til Europarådet, Mats Åberg, da han på Maastricht-kongressens siste dag la fram forslaget til et Europeisk strategisk rammeverk for styrket opplysningsarbeid fram mot 2015 (A European Strategy Framework For Improving and Increasing Global Education to the Year 2015). Det strategiske rammeverket viser bl.a. til vedtak på verdenstoppmøtet i Johannesburg (Rio+10) om utdanning og holdningsskapende arbeid og det planlagte FN-tiåret for utdanning om bærekraftig utvikling fra 2005.

Mer og bedre - men hva er "Global education"?

Et hovedmål med kongressen var å bidra til mer og bedre "Global education" fram mot 2015, da FNs tusenårsmål etter planen skal være virkeliggjort. Men, mer og bedre "global education" fører ikke automatisk til mer effektiv utryddelse av fattigdom, sa statssekretær Olav Kjørven, som understreket at "det avhenger både av innholdet i og tilnærmingen til ´global education´" (se The millennium development goals. A challenge to global education to 2015).

Koordinator for RORG-Samarbeidet, Arnfinn Nygaard (se Southern perspectives on Global Education in the North), tok opp det samme temaet i et senere innlegg på konferansen, der han bl.a. trakk parallellen til et sitat fra den brasilianske pedagogen Paolo Friere om fredsutdanning:

"Jeg tror ikke på noe kalt fredsutdanning, dersom den i stedet for å avsløre verdens urett, tåkelegger den og forblinder dens ofre."

Om verdens urett ikke ble avslørt på kongressen, så ble det hvertfall avslørt et mangfold av oppfatninger om hva "global education" er - eller bør være. Historisk har uttrykket "development education" (utdanning om/for utvikling) blitt brukt om opplysnings- og utdanningstiltak knyttet til internasjonalt utviklingssamarbeid (herunder bistand), mens begrepet "education for sustainablility" (utdanning om/for bærekraftig utvikling) har blitt brukt i oppfølgingen av Rio-konferansen i 1992. Paralelt har andre engasjert seg i andre utdanningstradisjoner, som fredsutdanning, som alle fra ulike perspektiver fokuserer på sentrale temaer/utfordringer i vår stadig mer globaliserte verden. Begrepet "Global education" er tenkt som et samlebegrep. Sidsel Aas fra det norske kvinnenettverket FOKUS, var blant de mange som skarpt etterlyste "gender education" som en del av "global education".

Kongressen viste at det omkring disse spørsmålene bl.a. går et øst/vest-skille i Europa og den vedtatte uoffisielle strategien pekte både på behovet for å arbeide videre med en definisjon av "Global education", så vel som å styrke samarbeidet mellom øst og vest.

- 11/9 har gjort tusenårsmålene til en formidabel oppgave

I sitt åpningsinnlegg om perspektiver fra Sør på opplysningsarbeid i Nord (se Global Education in Europe, some Southern Perspectives) var Naty Bernardino positiv til det tematiske grunnlaget som kongressen fokuserte på:

"Virkeliggjøring av tusenårsmålene og utdanning for bærekraftig utvikling er temaet og det langsiktige målet som denne kongressen har satt for "global education" i Europa de neste 13 årene. Tusenårsmålene, slik de er utformet, representerer konkrete og tids-bundne mål på sentrale sider ved den menneskelig utviklingen og kan utgjøre et veldig godt kampanjegrunnlag for folkelig utdanning og mobilisering."

Samtidig formidlet hun en kritikken mot tusenårsmålene som mange grupper i Sør har gitt uttrykk for:

"En grunnleggende kritikk av tusenårsmålene som mange grupper i sør har gitt uttrykk for ligger i det politiske rammeverket som styrer hvordan tusenårsmålene skal virkeliggjøres. Dette bygger på en ny-liberalistisk doktrine om økonomisk vekst basert på åpne markeder for handel og investeringer. Dette er den samme doktrinen som har blitt fulgt med religiøs iver i mange utviklingsland de siste to ti-årene og som har gjort våre økonomier sårbare for plutselige sjokk fra alvorlige kriser som skyldes opparbeidet avhengighet av utenlandsgjeld og sårbarhet overfor ustabile markeder."

Bernardino pekte dessuten på den vanskelige situasjonen etter terrorangrepet mot USA 11. september i fjor:

"Den nye globale politiske-militære situasjonen etter hendelsene 11. september har gjort tusenårsmålene til en formidabel oppgave, forvist dem til politikkens baksete. Selv dagsordenen for bærekraftig utvikling nådde en blindgate i Johannesburg, der toppmøtets utfall reversjerte mange av de viktige tiltakene det ble oppnådd enighet om i Rio de Janeiro for ti år siden."

Videreføring av Nord/Sør-dialogen

Statssekretær Olav Kjørven og RORG-koordinator Arnfinn Nygaard var blant de som klarest understreket behovet for styrket nord/sør-dialog i arbeidet med utdanning og opplysningsarbeid i Nord etter verdenstoppmøtet i Johannesburg. Kjørven sa bl.a.:

"En ting er åpenbart: En forutsetning for å kunne virkeliggjøre tusenårsmålene er dialog, d.v.s. dialog mellom de viktigste forandringsagentene i Nord og i Sør."

Og en begynnende dialog fant sted på kongressen. En rekke representanter fra organisasjoner, nettverk og offentlige og private institusjoner i Sør var blitt invitert til kongressen, som ga rom for at deres vurderinger og synspunkter skulle bli hørt og bringes inn i forhandlingene. I en egen uttalelse fra sør-gruppen (se Statement to Europe-wide Global Education Congress by Invitees from the South) til kongressen het det bl.a.:

"Vår bekymring for denne konferansen er som følger: Det har vært utilstrekkelig analyse i arbeidet med begrepsavklaring og problematisering av ´global eduaction´, fra et globalt perspektiv og spesielt fra et sør-perspektiv, som har ført til at den globale krisen ikke har blitt satt tilstrekkelig inn i en sammenheng."

Sør-gruppens kritiske innspill til kongressen ble lagt merke til og mottatt konstruktivt. I sluttdokumentet fra kongressen heter det:

"Vi, de deltakende delegasjoner på den all-Europeiske kongressen om ´Global education´, Maastricht, 15-17 november, som representerer parlamentarikere, regjeringer, lokale og regionale myndigheter og sivilsamfunnet, vil gå inn i en vedvarende dialog med Sør om form og innhold i ´Global education´."

Hvordan dette skal gjøres i praksis gjenstår å se.

Kjørven: - Det kreves modig politisk handling

- Det finnes ingen politisk nøytral utdanning, understreket statssekretær Olav Kjørven i sitt innledningsforedrag og konkluderte:

"Det vil kreve modig politisk handling både i Nord og i Sør om vi skal overvinne fattigdommens svøpe. ´Global education´ kan bringe oss nærmere en virkeliggjøring av våre store framtidshåp ved å legge grunnlaget for slik politisk handling."