Det var i begynnelsen av mai at SV-representantene Audun Bjørlo Lysbakken, Bjørn Jacobsen og Ågot Valle fremmet et såkalt Dokument 8 forslag i Stortinget om tiltak for å følge opp SAPRIN-nettverkets rapport om konsekvensene av Verdensbankens strukturtilpasningsprogrammer. I forrige uke la Stortingets utenrikskomité fram sin innstilling (Innst.S.nr.8 (2002-2003)) til forslaget.

- Problemstillingene må tas alvorlig

Den såkalte SAPRIN-rapporten ble lagt fram i fjor og rettet sterk kritikk mot Verdensbankens strukturtilpasningspolitikk. Kritikerne hevder at hovedelementene i denne politikken videreføres gjennom Verdensbankens nye satsing på bekjempelse av fattigdom gjennom den såkalte PRSP-prosessen (se Fattigdomsstrategier - PRSP), mens utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson mener Verdensbanken har endret seg til det bedre, se f.eks. PRSP i Stortingets spørretime 29.5.02.

- Verdensbanken bør ta kritikken fra den såkalte SAPRIN-rapporten mer alvorlig, skrev Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland i et såkalt "Jaglandbrev" 25. juni i år. Og i et brev til Stortingets utenrikskomité i august i år mener også utviklingsministeren at de problemstillinger rapporten reiser må tas alvorlig, til tross for innvendinger mot rapporten. Dette har nå et flertall i utenrikskomitéen sluttet seg til:

"Flertallet slutter seg til departementets vurdering av SAPRIN-rapporten. Regjeringen ønsker å bidra til en bred debatt om Verdensbankens politikk, og mener de problemstillingene rapporten reiser må tas alvorlig. Samtidig inneholder SAPRIN-rapporten svakheter av metodologisk og faktisk art som gjør det vanskelig å bruke rapporten i Verdensbankens styrende organer. Allikevel bør rapportens konklusjoner diskuteres i Verdensbankens egne organer, og det skjer allerede. Norge har gjennom årene vært opptatt av at Verdensbanken i sin politikk, så vel som i sine prosjekter og programmer, må ivareta den sosiale dimensjonen i utviklingsprosessen. Flertallet ber Regjeringen om fortsatt å arbeide for at den sosiale dimensjonen ivaretas i Verdensbankens arbeid."

Komitéens flertall ser likevel ikke noe behov for en egen stortingsmelding om disse spørsmålene, slik SV-representantene hadde foreslått, men slutter seg i stedet til utviklingsministerens forslag om en nærmere redegjørelse i forbindelse med stortingsproposisjonen om kapitalpåfyllingen i Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA), som vil legges frem i høst.

Om regjeringen i den bebudede stortingsproposisjonen vil ta problemstillingene alvorlig gjenstår å se. Hittil har regjeringen i hovedsak fokusert på å slutte opp om de ideelle intensjonene i Verdensbankens retorikk, uten å forholde seg kritikk som hevder at praksis er noe annet. I statsbudsjettets omtale av Verdensbanken (se Norges holdning til PRSP-prosessen: Utdrag fra bistandsbudsjettet for 2003) er det ingen klare kritiske merknader eller referanser til den kritikken som har blitt reist. Blant annet vises det til at Norge vil "bruke posisjonen i styret til å insistere på at fattigdomsstrategien skal skapes og iverksettes av landene selv", slik den uttalte intensjonen med PRSP-prosessen er, men uten å nevne at bl.a. UNCTAD hevder at "eierskap synes å være begrenset til utforming av sikkerhetsnett uten å nå ut til makroøkonomisk politikk og utviklingsstrategier".

Kritikken vedvarer

- Verdensbanken har ikke endret seg!, understreket professor Rehman Sobhan på motkonferansen Åpent Forum i forbindelse med Verdensbankens ABCDE-konferanse i Oslo i sommer (se - Verdensbanken har ikke endret seg!). Tilsvarende kritikk har også blitt fremmet av FNs organisasjon for handel og utvikling (UNCTAD), som i år har lagt fram to omfattende rapporter med kraftig kritikk av Verdensbankens politikk for bekjempelse av fattigdom: den årlige rapporten om de minst utviklede landene i juni (se UNCTAD kraftig ut mot Verdensbankens PRSP-satsing, Aktuelt 21.6.02) og en rapport om Verdensbankens politikk i Afrika i september (se Ny UNCTAD-rapport med kritikk av Verdensbankens og IMFs politikk i Afrika, Aktuelt 30.9.02).

I september i år kom også en omfattende rapport fra NGO-nettverket Bretton Woods Project om hvordan Verdensbankens analyser legger føringer for PRSP-politikken (se Blinding with Science or encouraging debate? How World Bank analysis determines PRSP policies). I rapportens sammendrag vises det til at Verdensbanken og IMF ofte gir inntrykk av at det er enighet om utviklingsagendaen og at det bare er enkelte detaljer som gjenstår. Rapportens forfattere er ikke enige:

Til tross for uttalelser fra Washington og andre steder er debatten om privatisering, liberalisering og andre politiske kjernespørsmål i live og ved god helse.