Globaliseringsdebatten ruller altså videre etter "11/9". I slutten av september var den tema på en økumenisk konferanse i Manila om "Terrorisme i en globalisert verden" (se Manila Covenant on Peace for Life: Another World is Possible) og i slutten av november går "Globaliseringskonferansen 2002" av stabelen i Oslo. Og kanskje kommer også regjeringens bebudede "globaliseringsmelding"? - selv om vinklingen på Jagland-regjeringens initiativ kanskje blir noe annerledes etter regjeringsskiftet (se UD - Beskrivelse av prosjektet Global styring):

"Samarbeidsregjeringens grunnholdning til globaliseringen er positiv og offensiv. Globaliseringen har gitt, og vil fortsatt kunne gi, store velferdsgevinster og sikre tilgang til rimelige varer og tjenester for forbrukerne."

Gray: 11/9 markerer slutten på globaliseringen

Etter terrorangrepet mot USA 11. september i fjor spådde professor John Gray (se The era of globalisation is over, The New Statesman 24 September 2001) at disse grusomhetene ville markere slutten på globaliseringen:

"De 12 årene mellom murens fall og angrepet på tvillingtårnene vil bli husket som vrangforestilingenes era. Vesten hyllet kommunismens kollaps - selv om den i seg selv var en vestlig utopisk ideologi - som en triumf for vestlige verdier. Slutten på historiens mest katastrofale utopiske eksperiment ble ønske velkommen som en historisk anledning til å lansere et annet stort utopisk prosjekt - det globale frie markedet. Verdens skulle omskapes i den vestlige modernitetens bilde - et bilde deformert av en markedsideologi som var like så fjernt fra menneskelige realiteter som Marxismen hadde vært. Nå, etter angrepene mot New York og Washington, har det konvensjonelle synet på globaliseringen som en uimotståelig historisk trend blitt rystet. Vi er tilbake på historiens klassiske terreng, der kriger ikke startes på grunn av ideologier, men på grunn av etnisitet, territorium og kontroll over naturressurser."

Han fulgte opp sine synspunkter bl.a. i en kommentarartikkel i The Guardian 27. februar i år (se Goodbye to globalisation), der han gjentok at "som politisk prosjekt er globaliseringen død. Clinton-administrasjonens høyt-svevende retorikk har blitt erstattet av hard-hodet fokus på USAs nasjonale interesser" og konkluderte:

"Samlet sett kan jeg ikke hjelpe for at jeg føler det er en endring til det bedre. Den verden vi beveger oss inn i er i økende grad en farlig verden, men i det minste kan vi begynne å tenke realistisk og ærlig om dette, uten globaliseringsæraens illusjoner."

Friedman: Globaliseringen er i live og ved god helse

Den velkjente kommentatoren i New York Times, Thomas L. Friedman (se Globalization, Alive and Well, New York Times, 22 September 2002), er klar i sin vurdering av Grays spådommer:

"Om vi skulle ha en konkurranse om feilslåtte spådommer om verden etter 9/11 ville vinneren ha blitt erklæringen av LSE-profossoren John Gray om at 11/9 varslet slutten på globaliseringsæraen. Ikke bare vil 11. september ikke bli husket for å markere slutten på en prosess for global finansiell, handelsmessig og teknologisk integrering, men det kan godt tenkes å bli husket for å bringe litt edruelighet inn i antiglobaliseringsbevegelsen."

Han viser bl.a. til India som eksempel på globaliseringens velvære:

"Denne sannheten er mest iøynefallende i Bangalore, Indias Silicon Valley, der hundretusener av unge indere, i hovedsak fra den lavere middelklassen, plutselig har sosial mobilitet, motorsykler og leiligheter etter å ha gått på tekniske høyskoler og slått seg i lag med indiske ingeniør- og softeware-selskaper som bidrar med støtte og forskning verdens største selskaper - takket være globaliseringen."

Shiva: Freidmans analyse full av feil

I en kommentar til Friedmans kommentar går den indiske forskeren og aktivisten Vandana Shiva (se Shiva: Globalisation and terrorism) hardt ut mot Friedmans analyser, spesielt hans henvisninger til India:

"Thomas Friedman feiltolker mitt land og hevder at den økonomiske og politiske arven fra vår frihetsbevegelse og vår post-koloniale økonomiske politikk og teknologiske selvhjelp, er resultatet av den økonomiske globaliseringen på 1990-tallet. Han tilbyr også en feilaktig og malplassert analyse av terrorismens røtter når han hevder at globaliseringen er terrorismens motstykke og er i livet og ved god helse i verden, spesielt i  India, til tross for 11/9."

Shiva konkluderer:

"Thomas Friedman's falske og upålitelige analyse av kulturer og samfunn han verken kjenner eller forstår kan ikke redde globaliseringen, et feilslått prosjekt som hører til historiens søppelbøtte og bare kan holdes i live ved løgner og militær styrke."