U-fondet: Ingen hestehandel om utviklingshjelpen!

Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram sendte Utviklingsfondet ut en pressemelding med tittelen Ingen hestehandel om utviklingshjelpen!, der organisasjonen advarte sterkt mot at bistandsbudsjettet kan bli redusert gjennom  hestehandel i budsjettbehandlingen:

"Det er skammelig at det i det hele tatt reises forslag om å kutte i utviklingshjelpen for å finansiere lavere av skatter og avgifter i Norge," sier Aksel Nærstad. "Utviklingsfondet ber regjeringen garantere at den vil stå fast på sitt forslag  med de økningene i utviklingshjelpen som ligger i budsjettet. Til Fremskrittspartiet vil vi si; Hold fingrene av fatet! Rør ikke utviklingshjelpen!" 

Frp foreslår å kutte 7 milliarder i det foreslåtte bistandsbudsjettet (se En halv milliard i Hagen-krav, VG 7.10.02) og i går kom flere angrep mot bistanden fra Frp (se Billig sprit før u-hjelp, nrk.no, 8.10.02), med påfølgende debatt i TV 2´s Tabloid mellom Carl I. Hagen og Kjell Magne Bondevik (se - Dette blir vanskelig, TV2, 7.10.02). I følge TV 2´s nettside bar debatten "ingen bud om budsjettforlik" med klar melding fra Bondevik:

- De fattigste av de fattige. De er det Frp vil vi skal ta fra for å få billigere sprit i Norge. Den holdningen vil vi ikke være med på. 

Bondeviks holdning er trolig representativ for flertallet på Stortinget. For inneværende stortingsperiode er det et klart flertall for økt bistand. Både Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet har programfestet at de går inn for at bistanden skal økes til 1% av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI), mens SV går inn for at "en større andel av BNP i Norge må brukes på bistand og støtte til fattige land". Også Høyre går inn for et "høyt nivå på bistanden", men uten å prosentfeste det. Imidlertid har også Høyre, som deltaker samarbeidsregjeringen, sluttet seg til et "mål at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005" (se Bondevik II: MUL-import, bistand og gjeldslette sentralt).

Frp vil: Avvikle den tvungne u-hjelpen og NORAD

Frp er det eneste av de norske partiene som har markert seg som motstander av u-hjelp. I partiets program for Stortingsperioden 2002 - 2005 står det at Fremskrittspartiet vil:

1. Innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som blant annet rammer u-landene.
2. Avvikle den statlig tvungne u-hjelpen og NORAD.
3. Gi hjelp til land som uforskyldt er kommet i nød ved for eksempel naturkatastrofer. Denne hjelpen bør organiseres av Utenriksdepartementet.
4. Oppmuntre til frivillig bistand via humanitære organisasjoner

I pressemeldingen fra Utviklingsfondet begrunnes støtten til u-hjelpen bl.a. slik:

De rike landene er hovedansvarlig for den fattigdommen som finnes i store deler av verden,  -  gjennom utbytting og utplyndring, urettferdige handels- og lånebetingelser og  maktkonsentrasjon. Utviklingshjelpen er bare et lite avdrag på det den rike delen av verden skylder de fattige."

I Frp´s program er holdningen den motsatte:

Fremskrittspartiet har kvittet seg helt med den foreldede forestillingen om at rikdom er et resultat av maktmisbruk, tyveri eller utbytting, og derfor er moralsk forkastelig. I våre moderne demokratier er rikdom og utvikling først og fremst et resultat av menneskers evne til nytenkning og nyskapning. Dette preger også Fremskrittspartiets syn på utviklingshjelp.
 

Hjelpe de fattige i utviklingslandene eller eldre og uføre i Norge?

Under debatten i TV 2´s Tabloid i går mente Carl I. Hagen at bistandssatsingen går på bekostning av egenandeler til syke og uføre. Argumentasjonen hans er en gjenganger i bistandsdebatten, der det i alle år har vært bistandsmotstandere som har hevdet at vi trenger pengene hjemme, til eldre, syke og uføre. Er det virkelig slik?

Den vanligste innvendingen mot dette argumentet har vært det moralske - at Norge som et av verdens rikeste land må ha råd til å sette av en liten del til verdens fattigste.

Den andre innvendingen har vært at bistandsbudsjettet er alt for lite til at det ville gjøre noen stor forskjell om det ble overført til hjemlige sosiale- og helseformål. I regjeringens forslag til budsjett for 2003 er de foreslåtte utgiftene over folketrygden (fødselspenger, sosiale formål, helsevern og arbeidsliv),  allerede foreslått økt med drøyt 17 milliarder kroner, et beløp i overkant av bistandsbudsjettet. Regjeringens samlede forslag til utgifter på alle folketrygdens programområder for 2003 (se Budsjett 2003 - Gul bok) er på drøyt 214 milliarder kroner - en økning på omlag 60 milliarder kroner siden 1999.

Den tredje innvendingen er knyttet til at bistandsbudsjettet i hovedsak brukes i utlandet og ikke uten videre kan overføres til hjemlige formål uten negative konesekvenser for norsk økonomi, jmf regjeringens begrunnelse for et stramt budsjett (se FIN - Statsbudsjettets hovedtall og nøkkeltall for norsk økonomi):

Dersom en i dagens konjunktursituasjon skulle legge opp til å bruke mer oljepenger enn det som følger av handlingsregelen for budsjettpolitikken, ville resultatet bli en strammere pengepolitikk. Det betyr høyere renter og sannsynligvis en ytterligere styrking av kronekursen. Dette ville forsterke tendensene til en todeling av økonomien, og føre til færre arbeidsplasser i industrien. På lengre sikt ville en slik politikk medføre et behov for enten økte skatter eller kutt i velferdsordningene.

Ut fra slike hensyn vil det altså ikke være mulig å øke budsjettene til hjemlige sosiale formål gjennom en avvikling av bistanden, slik Frp går inn for (se også - Omdisponeringen kan øke presset i økonomien, pressemelding fra Kirkens Nødhjelp 12.5.00).