Økonomisk utvikling i Afrika: Fra tilpasning til fattigdomsreduksjon: Hva er nytt?, er tittelen på UNCTADs nye rapport. Basert på gjennomgang av fattigdomsstrategier (PRSPer) i 27 afrikanske land konkluderer rapporten bl.a. at den makroøkonomiske politikken og strukturtilpasningspolitikken innenfor PRSP-satsingen ikke avviker vesentlig fra den politikken som ble anbefalt innenfor rammen av den såkalte "Washington Konsensus". Og i UNCTADs pressemelding gjøres det rede for hva denne politikken har ført med seg i Afrika (se New UNCTAD Study Calls for Major Overhaul of International Policy Approach to African Development, UNCTAD Press Release 26.9.02):

Etter nesten to tiår med strukturtilpasningsprogrammer har fattigdommen i Afrika økt, sein og feilaktig vekst er det vanlige, landbrukskrisen har blitt forsterket og avindustrialisering har ødelagt mulighetene for framtidig vekst.

Begrenset "eierskap"

UNCTAD-rapporten peker på at PRSP-satsingen understreker betydningen av "eierskap" - at de fattige landene selv "eier" sin egen utviklingsprosess - basert på omfattende konsultasjoner med det sivile samfunn og de fattige. Hensikten med slikt "eierskap" er å sikre bedre oppfølging av politikken. Men UNCTAD er kritisk til graden av "eierskap" i PRSP-satsingen: "eierskap synes å være begrenset til utforming av sikkerhetsnett uten å nå ut til makroøkonomisk politikk og utviklingsstrategier". I sin pressemelding sier UNCTAD videre:

En nærmere gjennomgang av de nåværende strategiene viser at det vil være vanskelig å forene landenes eierskap med stadig økende krav knyttet til bistand og gjeldslette, som går langt utover den opprinnelig begrunnelsen om å beskytte finansinstitusjonenes finansielle integritet, og kaster dermed tvil om hvorvidt politikken virkelig er "eid" eller kun utformet for å være akseptable for utlånerne. Det anbefales en betydelig beskjæring av de politiske betingelsene (kondisjonaliteten) som har vokst fram de senere årene; av de 114 betingelsene som, i gjennomsnitt, er knyttet til utlån fra multinasjonale utlånsinstitusjoner til land i Afrika sør for Sahara, så er nesten en tredel knyttet til styresett.

Kritikken preller av på IMF og Verdensbanken

Utviklingskomiteen i Verdensbanken og IMF, som i helga avsluttet sine årsmøter i Washington, avga på lørdag et kommuniké der de drøfter oppfølgingen av FN-toppmøtene i Monterrey (se og Johannesburg. I kommunikeet, der det ikke er tegn til at kritikken som rettes mot PRSP-satsingen tas til følge, heter det bl.a.:

Vi gjennomgikk erfaringene med PRSP som bekreftet de brede funnene i den felles gjennomgangen til banken og fondet tidligere i år. Komiteen er oppmuntret av det økte momentum i landenes anstrengelser for å utvikle og følge opp sine PRSPer. Vi oppfordrer banken og fondet, sammen med givere, om å innrette sin støtte etter landenes PRSPer og å samarbeide med hverandre for å: styrke analysen av kildene til vekst; strømlinjeforme betingelsene (kondisjonaliteten); hjelpe landene til å styrke forvaltningen av offentlige utgifter; bidra til et miljø som legger tilrette for utvikling av privat sektor og å styrke anstrengelsene for å hjelpe land til å gjennomføre konsekvensanalyser på fattigdom og miljø på en mer systematisk måte.

Gallup viser liten tillit til Verdensbanken og IMF

Samtidig som Verdensbanken og IMF avslutter sine årsmøter viser en undersøkelse utført av Gallup International, i følge avisa Klassekampen (se Uten tillit til Verdensbanken, Klassekampen 30.9.02), at nordmenn flest har liten eller ingen tillit til multinasjonale selskaper, WTO, IMF og Verdensbanken. I land som har lånt store summer fra IMF har flertallet absolutt ingen tillit til IMF.
– Dette burde være en tankevekker for de som bestemmer. Problemet er ikke manglende informasjon, men feil politikk, sier Attacs Halle Jørn Hanssen til Klassekampen.