I et Latin-Amerika mange frykter er på randen av sammenbrudd etter krisen i Argentina er oppmerksomheten nå særlig rettet mot Brasil. Brasil er den største av økonomiene i Latin-Amerika og har, i likhet med Argentina, fulgt den økonomiske politikken ordinert av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Smitteeffektene

I en kommentar i midten av august skrev professor emeritus David Felix ved Washington-Universitet i St. Louis (se Contagion Effect Taking Hold in Latin America) at Washington og IMF grovt hadde undervurdert den regionale smitteeffekten etter katastrofen i Argentina. Felix viste til at finansmarkedene antok at både Brasil og Uruguay trolig ville måte stanse gjeldsbetjeningen og at den politiske reaksjonen også strakte seg videre til Peru og Bolivia "der venstre-nasjonalistisk populistisk var på frammarsj og nyliberalisme hadde blitt et politisk dødskyss".

Juli/august-utgaven av det anerkjente tidsskriftet NACLA Report on the America hadde tittelen "Krise i Amerika" (se Crisis in the America) og satte fokus på utviklingen i Argentina, Venezuela og Colombia. Det sentrale ordet er "smitte", skrev de på lederplass - og utdypet:

"I lys av nyere Latin-Amerikansk historie og regionens rolle i den globale økonomien foreligger det omfattende sårbarhet på to fronter: smitten fra den siste tidens konspiratorisk/militære politikken i Venezuela og voldspolitikken i Colombia, og den økonomiske nedsmeltingen i Argentina."

Gjeldsbyrden i Brasil må ned - men hvordan?

Etter at IMF 7. august innvilget et gigantlån til Brasil skrev den anerkjente økonomen Paul Krugmann i en kommentar i Aftenposten (se Det tapte kontinent, Aftenposten 14.8.02) bl.a.:

"Den gode nyheten er at Brasils nåværende lederskap er svært ansvarlig. Tidligere har IMF-lån gått til regimer som ikke samler inn skatter (Russland) eller insisterte på å holde fast ved urealistiske vekslingskurser (Argentina). Sammenlignet med disse er Brasil et godt eksempel på skikkelig oppførsel."

IMF selv har tro på at lånet vil hjelpe Brasil, men på en pressekonferanse i går (se Transcript of a Press Briefing on the World Economic Outlook, IMF) understreket en talsmann fra IMF at det er grunnleggende at gjeldsbyrden i Brasil blir bragt ned og at myndighetene i landet bl.a. må sette "fokus på finans- og skattemessige tilpasninger og strukturelle reformer som kan utvide inntektsgrunnlaget". Samtidig la Center for Economic and Policy Research (CEPR) i Washington fram sin nye rapport om Brasils gjeldsbyrde (se Paying the Bills in Brazil:  Does the IMF’s Math Add Up?) som har liten tro på IMFs beregninger:

"Tilgjengelig materiale antyder at det er ekstremt lite sannsynlig at Brasil vil oppnå et bærekraftig nivå på gjeldsbetjeningen, og komme tilbake på et normalt vekstspor, før en delvis stans i gjeldsbetjeningen har tillatt landet å avskrive noe av sin gjeld".

Også Paul Krugmann, til tross for sin positive vurdering av regjeringen i Brasil, var usikker på om IMF-støtten ville ende godt i Brasil og mante til ettertanke:

"For ti år siden lovet et selvsikkert Washington de latin-amerikanske landene at de ville oppleve en kraftig økonomisk vekst, bare de privatiserte statsselskapene sine og åpnet seg for utenlandske varer og kapital. Men det har ikke skjedd."

"Hvorfor har ikke reformene virket, slik vi lovet? Det er et vanskelig og urovekkende spørsmål. Jeg var av dem som sa meg enig i mye av det - om ikke alt - alle i Washington lot til å være enige om. Men nå er det på tide å bedømme vår egen tro på markedet."

___________

Debatten om utviklingen i Latin-Amerika og IMFs politikk etter sammenbruddet i Argentina går livlig i mange kretser. Nedenfor har vi samlet lenker til en del av innleggene i debatten.