Da utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson ga sin utviklingspolitiske redegjørelse til Stortinget 30. april i år (se Redegjørelse av utviklingsministeren om utviklingspolitikken) orienterte hun at regjeringen nå tar et eget initiativ for godt styresett i utviklingssamarbeidet. - En forbedring av styresettet er nødvendig for å lykkes, sa hun og varslet at regjeringen nå foretar "en systematisk kartlegging av situasjonen i første rekke i våre hovedsamarbeidsland". Kanskje burde det kritiske søkelyset i like stor grad ha blitt rettet mot "giverne" i nord?

TI: Nords bestikkelser undergraver rettferdig verdenshandel

Da formannen i Transparency International (TI), Peter Eigen, presenterte rapporten "Bribe Payers Index 2002" (Bestikkelsesindeksen 2002) den 14. mai var han ikke nådig mot regjeringer og grådige selskaper i de rike landene:

Vår oversikt etterlater ingen tvil om at et stort antall multinasjonale selskaper fra de rikeste landene følger en kriminell løpebane for å vinne kontrakter på de viktigste framvoksende markedsøkonomiene i verden.

Politikere og tjenestemenn i verdens ledende industrinasjoner overser råttenskapen i sine egne bakgårder og den kriminelle aktiviteten med bestikkelser fra de multinasjonale selskapenes hovedkontor i deres land, mens de i økende grad retter fokus på det høye nivået av korrupsjon i fattige land. Regjeringer i de rikeste landene fortsetter med å underkjenne den tøylesløse undergraving av rettferdig verdenshandel som utføres av bestikkelses-betalende multinasjonale selskaper.

"Andre metoder"

Bestikkelsesindeksen 2002 er laget med utgangspunkt i intervjuer med 835 tjenestemenn og ledere i nasjonale og utenlandske selskaper  i 15 land med framvoksende markeder, land som er blant de største i verden involvert i handel og investeringer med multinasjonale selskaper. Intervjueobjektene har også blitt spurt om hvilke andre metoder (enn bestikkelser) regjeringer benytter for å oppnå urettmessige fordeler. Blant de "metodene" som får høyest "score" er:

• diplomatisk eller politisk press
• finansielt press
• handelsmessige og prismessige spørsmål
• bundet bistand
• trusler om redusert bistand
• bundne forsvars-/våpenavtaler

Hvem står bak korrupsjonen?

Det er i stor grad sammenfall når det gjelder hvilke lands regjeringer som tar i bruk "andre metoder" for å oppnå fordeler og opprinnelseslandene til transnasjonale selskaper som benytter bestikkelser. Det dreier seg om de største og mektigste landene i verden. I en kommentar til rapporten sier Stiaan van der Merwe (Sør-Afrika) (se Global Economic and Political Governance: The Plot Thickens) det slik:

Kjente mistenkte - land der korrupsjon blir oppfattet som svært utbredt - får selskap av nye kriminelle partnere som omfatter navnene på flertallet av G8-landene og noen som aspirer til å være blant dem. Disse landene topper listen i korrupsjonens "første divisjon".

I sin kommentar minner Stiaan van der Merwe om at spørsmål knyttet til korrupsjonen inngår i en større sammenheng:

En må huske at disse spørsmålene knyttet til styresett, og dermed korrupsjon, prioriteres høyt på dagsorden til bistandsgiverne og "det internasjonale investeringssamfunnet". Bedret styresett gir god uttelling for land som ønsker å få redusert utenlandsgjelda. Bedret styresett er får de samme landene også en grunnleggende del av den nye handlingsplanen for Afrikas utvikling (NEPAD). Bedret styresett er dessuten en viktig del av Tusenårsmålene og i diskusjonen om bærekraftig utvikling forut for Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling (WSSD).

Innenfor dagens tenkning om utviklingsspørsmål er det enighet om at vedvarende godt styresett, i hovedsak for regjeringer, er grunnleggende for å redusere fattigdommen og dens avleggere og for å gi bærekraftig utvikling tiltrengt støtte. Dette er forstårelig. Den underliggende tonen er imidlertid at dette dreier som "de korrupte regimene i sør". Med utgangspunkt i disse statistikkene (i rapportene fra TI) er det klart at det er behov for grundig debatt om disse spørsmålene og at søkelyset må rettes mot flere enn det som er vanlig.

Godt styresett = markedsøkonomi?

Korrupsjon er imidlertid bare ett av mange temaer som står sentralt når det internasjonale samfunnet setter fokus på "godt styresett". Kritikere har lenge hevdet at begrepet "godt styresett" bare er et påskudd som Verdensbanken og andre mektig aktører bruker for å presse de fattige landene til å innføre ny-liberalistisk, markedsbasert politikk.

Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) er Verdensbankens partner i Asia og en institusjon som i år mottar 55 millioner kroner over det norske bistandsbudsjettet. ADBs virksomhet og fokus på "godt styresett" er gjenstand for kritisk oppmerksomhet i en fersk rapport fra Focus on the Global South: Godt styresett eller dårlig forvaltning (Good Governance or Bad Mangement). I et bidrag til rapporten skriver Shalmali Guttal:

"´Godt styresett´ utstyrer ADB med et effektivt redskap og legitimt vindu for å institusjonalisere reformer som er nødvendige for å etablere markedsøkonomi i medlemslandene. Dette involvere å skrive nye lover og reguleringer, utvikle nye administrative og forvaltningsmessige systemer, skape nye poster og roller innenfor regjeringer, opprette nye beslutningsprosesser og - faktisk - gjøre det som måtte være nødvendig for å sikre at medlemslandene forblir trygt på veien til markedsledet økonomisk vekst".