- Dette er en moralsk kollaps for Bondevik, sier stortingspolitiker Øystein Djupedal (SV) til Dagbladet i dag. - Regjeringen er feig og holdningsløs, sier Åslaug Haga (Sp).

- Svært vanskelig å praktisere

Etter at det i begynnelsen av april ble kjent at oljefondet hadde investert i produksjon av klasebomber, som Norge mener bør forbys, offentliggjorde regjeringen et notat fra det regjeringsoppnevnte folkerettsrådet. Rådet ble opprettet i forbindelse med etablering av den såkalte uttrekksmekanismen, som gjør det mulig å trekke tilbake investeringer dersom det viser seg at disse er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. Det framgikk imidlertid av notatet at investeringer i produksjon av klasebomber neppe var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser (se Oljefondet: investeringer i produksjon av klasebomber ikke i strid med Norges folkerettslige forpliktelser, Aktuelt 12.4.02). Til Nettavisen sa finansminister Foss den gangen at han ville vurdere å innføre etiske retningslinjer.

I revidert nasjonalbudsjett for 2002, som ble lagt fram i går, redegjør regjeringen for uttrekksmekanismen og sine vurderinger av notatet fra folkerettsrådet. Regjeringen omtaler også et forslag fra Stortingsrepresentant Øystein Djupedal (i brev av 12. april 2002 til Statsministeren) om å endre forskriften for forvaltning av Statens petroleumsfond slik at Finansdepartementet også kan endre fondets investeringsmuligheter ved å utelukke selskaper med virksomhet som "kan være i strid med offisiell norsk utenrikspolitikk".

Regjeringens konklusjon er klar:

Regjeringen mener på denne bakgrunn at man må være varsom med å etablere regler om å utelukke selskaper fra Petroleumsfondet løsrevet fra folkeretten. Slike retningslinjer vil være svært vanskelig å praktisere. Det vil ikke være mulig å finne klart avgrensede og objektive kriterier, og eventuelle beslutninger ville i stor grad måtte baseres på skjønn. Slike regler ville videre lett medføre inkonsistens i forhold til annen statlig virksomhet. Uansett hva slags kriterier man skulle velge, vil det kunne trekkes fram kritikkverdige forhold som angår enkeltbedrifter i fondets portefølje. Regjeringen vil på dette grunnlag holde fast på at uttrekksmekanismen for Petroleumsfondet skal være forankret i våre folkerettslige forpliktelser.

Utrekksmekanismen vil gjøre det mulig å trekke ut investeringer i selskaper som er involvert i produksjon av landminer, barnearbeid eller seksuell utnyttelse av barn. Regjeringen tviholder dermed - som en slags omvendt verdikommisjon - på at den uetiske forvaltningen av oljefondet i all hovedsak skal fortsette.