I midten av April lanserte Oxfam en omfattende kampanje for å gjøre internasjonal handel mer rettferdig - Make Trade Fair.  Men allerede samme dag ble det reist kritikk mot kampanjen, bl.a. fra Food First, som mente Oxfam undergravde sentrale krav fra organisasjoner og nettverk i sør, se Strid om Oxfam-kampanje for rettferdig handel, Aktuelt 15.4.02. Oxfam, som hevder mye av kritikken skyldes misforståelser, ønsker debatten velkommen. Debatten om Oxfam-kampanjen kan være et konstruktivt innspill også til den norske debatten om handelens rolle i internasjonalt utviklingssamarbeid, som sjelden går utover en forenklet "Trade not Aid"-forståelse.

Er frihandel løsningen?

Spørsmål om frihandel og markedsadgang står sentralt i kritikken av Oxfams kampanje. I sin artikkel skrev Walden Bello, direktør i Focus on the Global South:

Fokuseringen på markedsadgang vil gi folk det feilaktige inntrykk at adgang til markeder i nord er det sentrale behovet og det sentrale problemet med dagens handelssystem. Slik er det ikke. Det sentrale problemet er frihandelsparadigmet som Verdens handelsorganisasjon (WTO) påtvinger det globale handelssystemet.

Oxfam mener at Bello og andre har misforstått og sier at kampanjen ikke er en kampanje for å kreve markedsadgang for utviklingslandenes produkter i Nord og at spørsmålet om markedsadgang bare er ett av mange temaer som tas opp:

Akkurat som Focus (on the Global South) så tar vi avstand fra at WTO brukes for å tvinge fram åpning av markeder for utenlandske investorer, liberalisere markedet for tjenester eller tvinge nye saker inn på WTOs dagsorden, som konkurranse- og innkjøpspolitikk. Et av de viktigste temaene i kampanjens første år vil være det internasjonale råvaremarkedet, der vi argumenterer for internasjonale mekanismer for å stabilisere priser på et mer lønnsomt nivå. Et helt kapittel i rapporten blir brukt til å kritisere betingelser IMF og Verdensbanken setter for å gi lån som har til hensikt å tvinge utviklingsland til å innføre importliberalisering.

Jan Petersen: Markedsadgang helt avgjørende

På sentrale områder går norske synspunkter på det internasjonale handelssystemet klart på tvers av både Bellos og Oxfams synspunkter. I sin tale til årsmøte i NHO i januar i år sa utenriksminister Jan Petersen bl.a.: "For utviklingslandene vil bedre markedsadgang være helt avgjørende". Petersens understreket også klart hva han mente var  Norges interesser:

Norge – som en tradisjonell skipsfarts- og handelsnasjon med en av verdens mest åpne økonomier – har en sterk egeninteresse av å arbeide for et åpent og regelstyrt frihandelssystem.

Utviklingsfondet arrangerte 25 april i år en konferanse i Oslo med tittelen Mer handel = mindre sult? og stilte spørsmålet: Vil liberaliseringen av handel løse eller øke problemene knyttet til sult og underernæringen?

Statssekretær Olav Kjørven, som holdt åpningsinnlegget på konferansen, ga uttrykk for det synspunktet som regjeringspartiene står samlet bak, nemlig at:

En mer åpen verdenshandel med økt markedsadgang for fattige land og flere direkte investeringer er viktigere enn utviklingshjelp for å lette situasjonen for de fattige.

Kjørven understreket at handel er viktig, men ga - i større grad enn Petersen - uttrykk for et pragmatisk og ikke prinsipielt syn på liberalisering:

Vi må huske at handel - eller mer handel - ikke er et mål i seg selv. Men handel kan være en motor for økonomisk vekst. Prosessen med handelsliberalisering bør resultere i økt markedsadgang med bedre muligheter for utviklingsland til å selge sine produkter og tjenester. Forhåpentligvis vil dette føre til økonomisk vekst i disse landene.

Kjørven gikk likevel ikke inn på den kritikken mot generell liberalisering av handelen som ofte fremmes av organisasjoner og nettverk i Sør og som nå kommer til uttrykk i debatten omkring Oxfams kampanjen.