I følge Food First undergraver Oxfam kravene fra bevegelser i sør, som Via Campesina, MST og Focus on the Global South. Martin Kohr, den erfarne 3-verdenaktivisten og lederen for Third World Network, vil imidlertid ikke karakterisere Oxfam-rapporten som anti-sør.

- Dobbeltmoral

Oxfams kampanje ledsages av rapporten Rigges Rules and Double Standards (Manipulerte regler og dobbeltmoral), som hevder at 128 millioner mennesker kunne bli løftet ut av fattigdom dersom Afrika, Latin-Amerika, Øst-Asia og Sør-Asia hver hadde økt sin andel av verdens eksport med bare 1 prosent. I følge Oxfam er det den rike verdens dobbeltmoral som hindrer at dette skjer, ved at de manipulerer reglene for verdenshandelen på flere måter. De rike landene:

• Subsidierer rike bønder med 1 milliard dollar daglig. Overproduksjon av landbruksvarer dumpes på verdensmarkedene, holder prisene på verdensmarkedet nede og ødelegger lokale markeder i fattige land.
• Påvirker politikken til Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken til å presse fram åpne markeder i fattige land uten hensyn til sosiale konsekvenser. Dette er en politikk de rike landene selv har avvist.
• Stanser eller straffer eksport av varer fra fattige land til markedene i rike land. Varer fra fattige land blir avgiftsbelagt fire ganger så høyt som varer fra rike land.
• Er likegyldige til feilaktige, fallende råvarepriser som rammer mange fattige lands økonomier hardt, mens de skaper enorm fortjeneste hos de store selskapene.
• Tillater store selskaper å ta lett på internasjonalt anerkjente arbeiderrettigheter.

Handel og matvaresikkerhet

Handel med landbruksvarer er et av de mest omstridte områdene innenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO) og en rekke organisasjoner - både i nord og sør - har gått inn for at landbruk må ut av WTO, se f.eks. WTO og landbruk (ForUMs arbeidgruppe om WTO). På dette området får Oxfam kraftig kritikk fra Anuradha Mittal i Food First, som i en pressemelding sier:

"Vi er skuffet over at Oxfam, en av de ledende frivillige organisasjonene som jobber med matvaresikkerhet, har valgt å undergrave kravene fra sosiale bevegelser og tenke-tanker i Sør, som Via Campesina, MST og Focus on the Global South, som har fremmet krav om at regjeringer må opprettholde alle folks rett til matsuverenitet og retten til mat i stedet for industri-ledet eksport-orientert produksjon."

Handel med landbruksvarer ble et sentralt tema at da WTOs påtroppende leder Supechai Panitchpakdi besøkte Oslo i forrige uke. Panitchpakdi mener liberalisering av handel med landbruksvarer er i de fattige landenes interesser. Han møtte imidlertid sterk motstand da han tok til orde for at Norge ikke trenger å produsere mat, men i stedet burde importere fra fattige land. I følge Nationen (se Felles front mot WTO-topp) karakteriserte leder for Norges Bondelag, Kirsten Værdal, WTO-lederens synspunkter som helt hinsides. Også statssekretær Elsbeth Tronstad i utenriksdepartementet stilte spørsmålstegn ved WTO-lederens synspunkter:

"Han sier selv at han er en representant for utviklingslandene, og det er det klart at han er. Men spørsmålet er om utviklingslandene er så entydige i sine synspunkter som det han ga uttrykk for."

Økt frihandel bra for de fattige?

Det er i dag bred enighet om at handel er viktigere enn bistand for å bekjempe fattigdom i de fattige landene. Også Oxfam-rapporten argumenterer for at "verdenshandel kan være en kraftig motor for å redusere fattigdom". Men om det er frihandel som er svaret, er svært omstridt. Food First retter kraftig kritikk mot Oxfam for å ta til orde for økt liberalisering av verdenshandelen og å hevde at "økt markedsadgang er svaret", på tvers synspunktene til mange regjeringer og sosiale bevegelser i fattige land. På lederplass i går (se U-hjelp, handel, terror og Norge) tok også Aftenposten Oxfam-kampanjen til inntekt for det syn at økt frihandel er i de fattige landenes interesse. Martin Kohr i Third World Netwrok mener derimot at Oxfam-rapporten har et kritisk syn liberalisering generelt.