Høringsuttalelse fra Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG), 21.01.04
(For mer informasjon, se Gjeld og PRSP - fra "giverskap til eierskap?, aktuelt 23.01.04)

Innledning

SLUG takker for å ha mottatt høringsutkastet til ”Handlingsplan om gjeldslette[1] for utvikling”[2]. Vi er glade for at mange av de spørsmålene og sakene som SLUG er opptatt av, og som vi har tatt opp med politikere og myndigheter, har kommet med i høringsutkastet. Dette skaper et godt grunnlag for debatt med myndighetene og andre høringsinstanser som skal involveres i den videre utformingen av planen.

Da den forrige gjeldsplanen ”Gjeldsplan mot år 2000” ble lansert i 1998 ble den raskt et svært viktig dokument. Den plasserte Norge som det landet med mest fremtidsrettet gjeldspolitikk ved å gå inn for 100 prosent bilateral gjeldslette for HIPC-land. Gjeldsplanen kom på et svært gunstig tidspunkt da den internasjonale kampanjen for gjeldsslette, Jubilee 2000, virkelig skjøt fart. Mange land var plutselig svært interessert i å ha en god gjeldspolitikk. Gjeldsplanen og 100 prosent gjeldslette ble en målestokk i så måte og mange land fulgte etter Norge. Norge spilte her på lag med den internasjonale gjeldsbevegelsen ved å utnytte det handlingsrommet som ble skapt.

Oppsummering av standpunkt

Vi er fornøyd med temaene i høringsutkastet, men synes at det generelt sett vises for mye tillit til at eksisterende internasjonale systemer og rammebetingelser skal kunne løse gjeldsproblemene. Vi hadde ønsket at høringsutkastet i sterkere grad la opp til at Norge gikk sterkt ut og statuerte et eksempel for andre kreditorer ved å ta et endelig oppgjør med egne tvilsomme fordringer fra Skipseksportkampanjen. Det er grunn til å påpeke at en av styrkene til den opprinnelige gjeldsplanen fra 1998 var nettopp dens unilateralisme. En ensidig gjeldsslette kan både inspirere andre kreditorer og sende viktige signaler til både låntakerland og det sivile samfunn i Sør. Ringvirkningene av en slik beslutning må ikke undervurderes. For øvrig forventer SLUG at planen settes i sammenheng med den forestående stortingsmeldingen om overordnet utviklingspolitikk som er under utarbeidelse i Utenriksdepartementet.

Gjeldskrisen og gjeldsslette har lenge vært behandlet som et økonomisk-teknisk spørsmål som kun tar hensyn til debitorlandets betalingsevne. Moralsk-etiske dimensjoner og gjeldas legitimitet har til nå vært utelatt fra premissene i kreditorenes initiativer til løsninger på krisen. Det er derfor gledelig at høringsutkastet nå har tatt spørsmålet omkring illegitim gjeld på alvor og innrømmer at dette vil kunne bli viktig i fremtiden (s. 21). Vi savner derimot at det tas et større ansvar fra norsk hold for at dette virkelig kan bli en realitet i internasjonal sammenheng. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson uttrykker, i sitt forord (s.3), bekymring for at illegitimitetsdebatten kan komme til å ”overdøve” diskusjonen om forbedringer av eksisterende gjeldslettemekanismer. SLUG synes det er viktig at debatten om legitimitet kommer samtidig, fordi det handler om forbedring av eksisterende mekanismer, men med nye rammer.

Gjeld og bistand

SLUG jobber ut i fra en overbevisning om at gjeldsslette er en forutsetning for utvikling, men ikke at det fører til utvikling i seg selv. Det er like viktig å øke bistanden parallelt med at den illegitime gjelden slettes, samt at det føres en ansvarlig utlånspolitikk både fra mottakerlandet og utlåners side for å unngå nye gjeldskriser i fremtiden. SLUG er opptatt av at utfordringer som bred folkelig deltakelse i utformingen av utviklingspolitikken og åpenhet om prosesser og meningsytringer fra alle hold styrkes. SLUG støtter den norske regjeringens innsats for at gjeldslette ikke skal gå utover bistandsbudsjettet. Norge har vært langt fremme i gjeldssaken lenge, men SLUG vil påpeke at Norge har mulighet til å strekke seg enda lenger for å finne en løsning på gjeldskrisen, og for å få bukt med fattigdommen.

Gjeldsslette og tusenårsmålene

At høringsutkastet har blitt kalt ”Handlingsplan om gjeldslette for utvikling” tydeliggjør at gjeldslette settes i sammenheng med utviklingspolitikken generelt. Norske myndigheter setter Tusenårsmålene høyt i forhold til norsk utviklingspolitikk. Tusenårsmålene, som ble fastsatt av FN i 1999, inneholder flere viktige saker for å bekjempe fattigdom, og gjeldslette er et av områdene som inkluderes i tusenårsmål nr.8. Men det er verdt å stille seg kritisk til noen av de midlene som er listet av FNs ”taskforce” for å oppnå tusenårsmålene. SLUG vil påpeke at det trengs sterkere virkemidler til for å oppnå Tusenårsmålene (jf. Jubilee Research 2003). Tusenårsmålene kan sees som et skritt i riktig retning, men det er viktig at målene legges til grunn for å beregne behovet for omfanget av gjeldsslette. Dette kommenterer vi nærmere i avsnittet om HIPC.

SLUG har valgt å strukturere kommentaren ut i fra de temaene som er mest aktuelle for vårt arbeide og ved å henvise til kapitler og sider i høringsutkastet. Vi starter derfor med illegitim gjeld som er hovedsak nr. 1 for SLUG.

Illegitim gjeld kap. 4.5

For de fattigste landene er det fremdeles SLUGs politikk at 100% av gjelden bør slettes. Gjeld som vokser til uhåndterbare proporsjoner er et problem som er skapt av det internasjonale finanssystemet og man kan ikke betale dette ned i det uendelige.

Kreditors ansvar

Når SLUG tar opp problemet med den illegitime utenlandsgjelda ønsker vi hovedsakelig å sette fokus på at kreditorene også må ha et ansvar i det gjeldsuføre som mange land har kommet opp i. Vi har hentet begrepet fra Jubilee South bevegelsen som omtaler illegitim gjeld i entall og knytter begrepet opp til kolonitidens plyndring og utnytting av ressursene i sør gjennom flere århundrer. Med dette perspektivet påpekes det at det handler om at landene i nord skylder landene i sør, og at man ønsker å rette opp den urettferdige maktbalansen som gjeldskrisen har ført til. 

SLUG og de tilsluttede organisasjonene har valgt å se på illegitim gjeld på en annen måte der vi velger å se på mulige kriterier for at enkelte gjeldsbyrder kan betegnes som illegitime. Vurderingen av disse må skje gjennom en internasjonal gjeldsdomstol eller forhandlingsmekanisme hvor alle parter stiller likt. Med de avgrensningene som er blitt utredet blant annet av Joseph Hanlon i rapporten ”Defining illegitimate debt and linking its cancellation to economic justice” omfattes mange problemer med eksisterende gjeldsbyrder. Arbeidet med å avgrense og definere begrepet illegitim gjeld ikke er et ferdig arbeide, og vi støtter høringsutkastets forslag om videre utredninger. Det burde likevel være mulig å allerede nå ta et klart standpunkt i enkelte åpenbare tilfeller av illegitim gjeld og ikke la seg begrense av begrepsmessige gråsoner. Gjelden som stammer fra Apartheidregimet i Sør-Afrika er et slikt eksempel.

Private kreditorer

I høringsutkastets referanse til organisasjonenes definisjoner på gjeld (avsnitt 3, s.16) har vi blitt misforstått i punkt 5. Det er aldri blitt sagt at gjeld som overtas fra private kreditorer av staten i debitorlandene gjennom statsgarantier i seg selv er illegitime. SLUG stiller seg kritisk til den praksisen som foregår gjennom garantiinstituttene fordi disse prosjektene ofte er ofre for såkalt ”moral hazard” fra private kreditorer. Det vil si at man satser på nye prosjekter, som ofte er for dårlig utredet, så lenge man har ryggdekning i statlige garantiinstitutter. Slik gjeld må i likhet med annen gjeld vurderes fra sak til sak ut fra definisjonene av hva som er illegitim gjeld. I noen tilfeller vil slik gjeld kunne vurderes som illegitim.

Uansvarlig utlån og Skipseksportkampanjen

Det er også viktig å ikke glemme kreditorenes ansvar særlig med henblikk på historien med ”loanpushing” på 70-tallet. Mye av dagens gjeldsproblemer oppstod på denne tiden. I eksempler som Argentina, Sør-Afrika, DR Congo og fordringer etter den norske Skipseksportkampanjen til Ecuador, er det påviselig at kreditorene har et ansvar i forhold til manglende vurderinger da lånene ble gitt. Det er grunn til å minne om at disse lånene ble gitt med bakgrunn i norske interesser og for Ecuadors del til et militært regime. Det er vanskelig å se hva som er forskjellen mellom disse fordringene og lån gitt til for eksempel Argentina som nevnes som eksempel i planen. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson karakteriserer ”Skipseksportgjelda” som en ”skamplett”, vi kaller den illegitim. Vi diskuterer gjerne forskjellen mellom disse to begrepene. Ved å ta et oppgjør med den slags fordringer, kan man i neste omgang legge til rette for en mer rettferdig utlånspolitikk. Vi savner dessuten en vurdering av rettferdighetsaspektet ved gjeldsproblematikken som begrepet illegitim gjeld søker å fremme.

Finansiering og kredittverdighet

Høringsutkastet vektlegger behovet for finansiering av gjeldslette og viktigheten av å prioritere de fattige først. SLUG deler ikke virkelighetsoppfatningen som kommer frem i høringsutkastet. Ift. private banker (s. 18) og lån gitt til apartheidregimet ser vi det ikke som det offentliges ansvar å finansiere sletting av slik gjeld. Tapet må tas av de bankene det gjelder, bare slik vil det å slette illegitim gjeld kunne føre til ansvarlige utlån i fremtiden. For bilateral gjeld er bildet annerledes. Her er det åpenbart en reell risiko for at penger tas av bistandsbudsjetter for å finansiere avskriving/sletting av lån. Dette er uakseptabelt og må bekjempes i hver enkelt sak. Multilateral gjeld kan utgjøre et problem, jf s. 12 i høringsutkastet. SLUG har tidligere pekt på at det finnes midler i Verdensbanken og IMF til å ta slike kostnader.[3] Hvorvidt dette vil påvirke kredittverdigheten til disse institusjonene og dermed fattige lands tilgang på nye lån vurderes ulikt av forskjellige instanser. Det er all grunn til å undersøke realitetene i dette nærmere. I det private marked vil vurderingen av et lands kredittverdighet etter en evt. ”default” variere. Det er grunn til å peke på at det også er i kreditorers interesse, private og offentlige, at lands illegitime gjeld faller bort da dette øker sjansen for å inndrive rettmessige krav. Igjen dreier dette seg om å ansvarliggjøre långivere både private, bilaterale og multilaterale.

En internasjonal debatt

Det er interessant å se hvordan avgrensingen av begrepet illegitim gjeld blir problematisert og det er lett å fortsette den diskusjonen. Det kommenteres at det må være et gjensidig ansvar hos begge parter. Likevel, det blir noe rart at planen på den ene siden understreker at det er positivt at debatten omkring illegitimitet kan styrke  kreditoransvaret i framtiden, uten at de samme kreditorene skal ta ansvar for fortiden (s.21). Her mener vi høringsutkastet vitner om et for svakt initiativ fra norsk hold. Norge må kunne bringe illegitimitetsdebatten opp internasjonalt og ikke kun forholde seg til eksisterende internasjonale spilleregler slik utviklingsministeren går inn for (s. 17). SLUG mener man må endre de spillereglene som eksisterer i dag slik at man ikke skaper nye gjeldsproblemer og bygger opp under ”gjeldsspiralen”, der det gis nye lån for å betale gamle. Dette er ikke et egnet virkemiddel for å løse gjeldsproblemene.

Det er svært positivt at regjeringen nå åpner for en studie av spørsmålet omkring illegitim gjeld, og SLUG bidrar gjerne til dette arbeidet dersom ressurser kommer på plass. SLUG vil også foreslå å endre teksten i ”Norge vil..” til:

• Ta initiativ til at det foretas en studie på illegitim gjeld gjennomført av relevante kreditoruavhengige institusjoner, som for eksempel FN.
• Ensidig slette fordringene som  Norge har på Ecuador med bakgrunn i at disse prosjektene er beskrevet som en ”skamplett” av norske politikere. Dette bør statuere et eksempel tiletterfølgelse internasjonalt og samtidig sette agendaen for løsninger på den illegitime gjelda.
• initiere en uavhengig studie som belyser spørsmålet om finansiering og evt. sviktende kredittverdighet

Gjeldsdomstoler eller – forhandlingsmekanisme kap. 4.6

SLUG har oppfordret regjeringen til å delta aktivt i arbeidet rundt opprettelsen av en ekspertgruppe i FN som kan se nærmere på mulige gjeldsforhandlingsmekanismer. Vi er glade for at regjeringen går inn for dette. Særlig viktig er det at denne prosessen skjer i FN. At Verdensbanken og IMF må være en del av en evt. mekanisme er åpenbart, men siden disse er kreditorer og dermed er inhabile, må mekanismen som sådan være uavhengig av disse to institusjonene og ha en uavhengig tredjepart som mekler. Utarbeidelsen av IMF sitt forslag om en SDRM er viktig, men dette arbeidet bør nå flyttes ut av Fondet. Arbeidet med en gjeldsforhandlingsmekanisme bør også sees i sammenheng med den større debatten og utredningen av begrepet illegitim gjeld. SLUG mener at en slik mekanisme eller domstol er et naturlig sted for å vurdere hvorvidt ulike fordringer utgjør legitime krav.

Hensikten med en slik mekanisme må være å gi en helhetlig behandling av landets gjeldsbyrde som fører til en bærekraftig økonomisk og sosial utvikling.

SLUG forslag til Norge vil:

• Ta initiativet til å utrede konkrete forslag til opprettelse av gjeldsslettemekanismer/domstoler på bakgrunn av de forslagene som er kommet fra gjeldsbevegelsen og akademiske miljøer.

Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC), Kap. 4, 4.1, 4.2

SLUG og gjeldsbevegelsen ønsker i likhet med regjeringen at HIPC skal bli best mulig. HIPC representerer et skritt i riktig retning ved at et lands gjeldsbyrde vurderes under ett. HIPC har imidlertid på langt nær levert hva som ble lovet og representerer ikke noen langsiktig bærekraftig løsning på gjeldskrisen for de fleste landene som omfattes av ordningen.[4] Allerede ved lansering av initiativet i 1999 karakteriserte Jubilee 2000 HIPC som ”smertelig utilstrekkelig”. Gjeldsbevegelsen står også i dag samlet i dette synet. Det er derfor uriktig det som uttrykkes i høringsutkastet (s.12 ) om at kun ”deler av gjeldsbevegelsen” utviser dette synet.

Gjeldsbevegelsen mener det er nødvendig å tenke lenger enn HIPC. Å finansiere utvikling og fattigdomsbekjempelse ved lån vil alltid være en usikker investering.

Norge er en progressiv aktør i Fondet og Banken, noe høringsutkastet reflekterer. Det er svært positivt at regjeringen nå arbeider mer inngående med IMF sine kalkyler omkring økonomisk vekst, samt debatten omkring hva som utgjør en bærekraftig gjeldsbyrde. Vi er også glade for at høringsutkastet på mange områder legger opp til økt fleksibilitet i HIPC.

SLUG mener at debatten omkring bærekraft og økonomisk vekst må knyttes opp til gjennomføringen av FNs tusenårsmål. For å oppfylle disse målene vil det for de fattigste landene være nødvendig med 100 prosent gjeldslette. Jubilee Research[5] har vist at slik omfattende gjeldsslette vil kunne finansieres av de multilaterale institusjonenes egne midler uten at dette i betydelig grad vil få betydning for fremtidig långivning.

SLUG mener at gjeldsslette er nødvendig for at landene skal makte å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å kunne nå tusenårsmålene. De indikatorer og modeller, som i dag brukes for å kalkulere hva som er bærekraftig gjeld, har i begrenset grad tatt hensyn til hvilke ressurser HIPC-land trenger for å nå de mål som ble vedtatt på FNs toppmøte om tusenårsmålene. Indikatorer på hva som er håndterlig eller bærekraftig gjeld bør derfor ta utgangspunkt i hvilke ressurser som kreves for å nå tusenårsmålene, og ikke kun være basert på økonomiske kalkyler om forventede eksport- og skatteinntekter.

SLUG mener at HIPC i dagens form bidrar til å legitimere illegitim gjeld.

SLUG forslag til Norge vil…

• Jobbe for at beregninger på bærekraftig gjeldsbyrde knyttes til målsettingen i FNs Tusenårsmål.

Betingelser, PRSP og strukturtilpasning kap. 4.3, 4.4, 4.7

I kap. 2 innledningen 4. avsnitt gjør høringsutkastet det klart at” nettoflyten på lånekapital er tilnærmelsesvis nøytral”.  At landene betaler like mye på renter og avdrag som de får i nye lån, ser vi på som en uforståelig strategi, og stiller spørsmål til om dette kan være formålstjenelig for befolkningen i landene. SLUG mener dette er en av faktorene som fører til at landene ender opp i gjeldsslaveriet, hvor utviklingsbankene dermed blir avgjørende for den utviklingsstrategien som føres i landene. Strukturtilpasningsprogrammene fra 80-tallet var en viktig årsak til dette.

PRSP er et skritt i positiv retning fra de gamle strukturtilpasningsprogrammene på 80-tallet, og kan gi et viktig bidrag til koordinert og effektiv bistand. Likevel, på sentrale områder som makroøkonomi, liberalisering av handel og privatisering, er det mye som er likt.[6] Disse områdene er også i liten grad åpen for debatt og bidrag fra det sivile samfunn – en viktig forutsetning for at PRSP-prosessen skal ha den nødvendige legitimitet. Vi er glad for at høringsutkastet tar opp dette. SLUG mener derfor at en PRSP må inneholde en vurdering av hvordan ulike krav, også makroøkonomiske, påvirker fattigdom og bidrar til fattigdomsbekjempelse. ”Poverty and Social Impact Assessments” (PSIAs) er et godt tiltak i så måte. Vi savner en kommentar om dette i høringsutkastet.

Manglende deltakelse er et gjennomgående problem ved PRSP-prosessen. Konsultasjonene med det sivile samfunn er sporadiske og tilfeldige, og bærer mer preg av høringer enn reell deltagelse. Det sivile samfunn må også gis en agendasettende funksjon. Begrensede muligheter for innsyn i dokumenter,  er med på å hindre reell deltagelse fra det sivile samfunn. Dokumenter som foreligger er vanskelig tilgjengelig uten internettilgang og er som regel på engelsk.

Mangel på tid er et annet stort hinder for å få til skikkelige fattigdomsstrategier, mens utviklingen av disse er en tidkrevende prosess. Gjeldstyngede land har behov for ressurser og gjeldsslette nå. SLUG stiller seg derfor kritisk til den sterke tilknytningen mellom PRSP og HIPC. Et annet problem ved denne koblingen er den sentrale rollen som gis til Verdensbanken og IMF. De to institusjonene bestemmer blant annet indirekte gjennom Joint Staff Assessments (JSAs) både hva som bør være innholdet i en slik plan og om planen kan godkjennes. Styrene i de to institusjonene er dominert av kreditorer og ressurssvake land har dermed begrensede muligheter for å bli hørt. Her er det et stort behov for reform. SLUG mener derfor at PRSP ikke bør være en betingelse for å få gjeldslette.

SLUG er i likhet med Høringsutkastet opptatt av at frigjorte midler skal gå til fattigdomsbekjempelse. At eksterne betingelser stilt av internasjonale finansinstitusjoner bidrar til dette er ikke åpenbart. Kondisjonalitet må være knyttet til intern kondisjonalitet gjennom at det sivile samfunn og parlamenter bestemmer hvordan frigjorte midler skal brukes. Det fordrer full åpenhet rundt bruken av midler. Problemer omkring korrupsjon må ikke undervurderes, men også her vil den beste medisinen være styrking av de demokratiske prosesser. Et annet viktig poeng er å sørge for ansvarlig långivning. Debatten omkring illegitim gjeld legger opp til dette.

SLUG forslag til, Norge vil:

• jobbe for å de-linke PRSP og HIPC. Bakgrunn: Å utvikle fattigdomstrategier med reell deltagelse fra myndigheter, parlamenter og det sivile samfunn krever mye jobb og tar lang tid. Ved å forsere denne prosessen risikerer man å ende opp med et dårlig dokument og lite eierskap.
• ta initiativ til å sikre den nødvendige deltagelsen i PRSP-prosessene slik at disse blir reelt styrt av utviklingsland.

ta initiativ for å sikre at kondisjonalitetene i PRSPene kvalitetssikres, f.eks gjennom PSIAs, ved at det gjøres en skikkelig vurdering med henblikk på fattigdomsbekjempelse for, under og etter innføring av nøkkelreformer.

Parisklubben kap 6.2

Handlingsplanen fremhever Parisklubbens potensiale som utviklingsverktøy og kommer med en rekke viktige forslag. Likevel, Parisklubben er og blir et långiverfellesskap der debitorer stiller svakt og kreditorsolidaritet står i sentrum. Det sies eksplisitt i handlingsplanen (s. 35) at Parisklubbens viktigste betydning for Norge er at det er her man driver inn fordringer fra mellominntektsland som er i stand til å betjene sin utenlandsgjeld og for oppfølging av HIPC gjeldslette. Det er tydelig at Parisklubben aldri har vært et utviklingsverktøy. Den nye Evian-tilnærmingen gir håp om bedre avtaler, men tross denne har klubben strukturelle svakheter som kan hindre dette.

Avtaler i Parisklubben vil kun omfatte bilateral gjeld noe som for mange mellominntektsland ikke vil kunne gi nok gjeldslette. For Ecuadors del er 22 prosent av gjelden til klubben. Selv om 100 prosent av denne ble slettet ville det ikke være tilstrekkelig til å gi en bærekraftig gjeldsbyrde.

Det er IMF som foretar den økonomiske analysen som ligger til grunn for avtaler i Parisklubben. Slike avtaler er dermed heftet med den samme optimistiske og til tider slette økonomiske analysen som HIPC-land.

Parisklubben har i likhet med andre internasjonale finansinstitusjoner ikke utviklet noen standard for å bedømme om et krav er legitimt.

Gjeldslette gjennom Parisklubben forutsetter en avtale med IMF om økonomiske reformer. Den tradisjonelle kritikken mot strukturtilpasningsprogrammer er her fullt gangbar. Innholdet i disse programmene må bestemmes av det enkelte sivile samfunn gjennom en åpen og demokratisk prosess.

SLUG mener forøvrig at de initiativer høringsutkastet legger opp til i Parisklubben er svært positive gitt klubbens begrensede rammer. Særlig oppløftende er fokuset på Evian-tilnærmingen, skjæringsdatoer og gjeldsbytter (se under). Det er bra at Høringsutkastet går inn for at Evian gis mening i form av regler og ikke kun blir et verktøy til å gi politisk begrunnet gjeldslette til utvalgte land. Fokuset på større åpenhet vil være avgjørende.

Gjeldsletten som gis gjennom Parisklubben må knyttes opp til oppfyllelse av FNs tusenårsmål. Privat, bilateral og multilateral gjeld må også for mellomintektsland sees i sammenheng (se avsnitt om gjeldsforhandlingmekanisme). Det må gjøres en skikkelig vurdering av landets økonomiske situasjon.

SLUG forslag til Norge vil:

• jobbe for åpenhet også i selve forhandlingene i størst mulig grad.
• ta initiativ til at det foretas en uavhengig og åpen gjennomgang av hvert enkelt lands gjeldsbyrde i forkant av møtene i Parisklubben slik at et bærekraftig gjeldsnivå kan fastsettes der Tusenårsmålene er retningsgivende.

Multilateralt koordinerte gjeldsbytter kap 6.6

SLUG har lenge vært en tilhenger av multilaterale gjeldsbytter som en praktisk måte å bli kvitt gjeld på. Denne måten å slette gjeld på krever imidlertid at man holder tunga rett i munnen. Det er ikke likegyldig hva slags gjeld som byttes, ei heller hvordan det blir gjort. Det er nødvendig å ta visse hensyn. SLUG har tidligere listet opp en hel del slike hensyn. Dette er prinsipper som vi håper regjeringen tar med seg i det videre arbeidet.

SLUG mener:

• Illegitim gjeld må ikke byttes, ettersom slike fordringer bør falle bort uten krav fra kreditors side.
• Gjeldsbyttefond må kun anvendes dersom fondet virkelig vil sikre en reell frigjøring av midler brukt til nasjonale investeringer og ikke dersom det kun medfører en omdisponering innenfor eksisterende budsjetter.
• Fondet bør ha en klar lokal forankring ved at det aktivt følges opp av sivilsamfunnet i det gjeldstyngede landet. Samtidig bør ansvaret for bruken av midlene legges til lokale myndigheter slik at disse kan bli bedre i stand til å løse sine kjerneoppgaver knyttet til utdanning og utvikling av lokalsamfunn. Gjeldsbyttefond kan på denne måten ha en positiv modellfunksjon og bidra til deltagelse og åpenhet rundt bruk av offentlige midler.

I likhet med Høringsutkastet går også vi inn for multilaterale gjeldsbytter, både for å minske administrasjon, og hindre egeninteresse fra enkeltkreditorer. Det er viktig at slike bytter ikke undergraver demokratiet ved at kreditorer gis anledning til å diktere hvordan pengene skal brukes. Styringen av pengene og dermed eierskap til utviklingsprosessen må være lokal.

Av de mulighetene for gjeldsbytte som listes opp i gjeldsplanen (s. 46) vil SLUG støtte opsjon 1. Ved bruk av opsjon 2 og 3 kreves det varsomhet gitt at eierskapet her flyttes ut av det enkelte gjeldstyngede land og over i multilaterale institusjoner. Dette kan vanskeliggjøre lokal forankring.

Ecuador

SLUG vil ikke støtte et gjeldsbyttefond for Ecuador da vi anser denne gjelden som illegitim (jf over). For oss er det også viktig at det sivile samfunn i Ecuador er skeptiske til en slik løsning. Et annet viktig punkt er at Norge ved å gjøre dette ikke vil bli kvitt alle fordringene på Ecuador fra Skipseksportskampanjen, jf. Høringsutkastet s. 48. 

Post-konfliktland kap 6.5

Det er positivt at Norge går i bresjen for post-konfliktland. At slike land ikke heftes med innbetaling av gjeld i en kritisk fase er helt avgjørende.

Det er viktig at land som Norge er tidlig på banen for å hjelpe, men man må passe på å ikke undergrave et spedt demokrati og forutsetningene for dette gjennom for tidlig innsette en bestemt type politikk. Folk må selv gis anledning til å bestemme sin egen utviklingsstrategi og gis eierskap til denne. Da er det nødvendig å ta seg tid til å bygge opp tilstrekkelig lokal kapasitet. Vår øvrige kritikk av PRSP blir ekstra relevant i et post-konflikt scenario.

Vi vil etterlyse en klarere kobling mellom begrepet illegitim gjeld og land som kommer ut av konflikt. Enkelte av disse landene, som f.eks DR Kongo, har gjeld som klart kan defineres som illegitim. En naturlig del av oppgjøret med fortiden burde være en gjeldsgjennomgang med henblikk på illegitim gjeld og tilbakeføring av evt. stjålne midler plassert utenfor landet.

Verdensbankens 5 og 6 dimensjon  kap 6.7 og 6.8

Dette er positive tiltak, og en effektiv måte å kvitte seg med lands gjeld på. Det er likevel grunn til å spørre seg om det er Norges ansvar å slette/kjøpe opp private kreditorers gjeld. Ideelt sett er dette tap den enkelte private kreditor bør ta. I tilfelle illegitim gjeld vil det være en uting å kjøpe denne opp eller refinansiere den, da dette ytterligere pulveriserer ansvaret omkring den opprinnelige transaksjonen. Her må det utvises varsomhet.

Gjeldsfond og gjeldstyring kap. 6.10

SLUG støtter Høringsplanens innhold på dette punktet. Vi vil be om at man retter særlig  oppmerksomhet rundt tiltak som styrker et lands egen kapasitet for kontroll og styring med midlene, samt bygger kompetanse i det aktuelle landet.

Avslutning

SLUG har i responsen på høringsutkastet lagt vekt på illegitim gjeld fordi dette er svært viktig for SLUG og den internasjonale bevegelsen vi er en del av. Det er derfor viktig for oss at regjeringen gjennom den endelige planen tar dette opp i internasjonal sammenheng. SLUG har vanskelig for å se at dagens gjeldskrise og fattigdommen den skaper kan løses på en effektiv måte uten at man sikrer ansvarlighet og eierskap til egen utvikling. Da er det også avgjørende at det tas et oppgjør med fortiden.

Som vi sa innledningsvis ble ”Gjeldsplan mot år 2000” et innflytelsesrikt dokument fordi Norge gikk foran. Høringsutkastet som foreligger plasserer Norge igjen som best i gjeldsklassen, men har ikke de samme utsiktene til å skape overskrifter nettopp fordi det ikke går langt nok i å utfordre rammeverket. Vi håper at kommentarene fra SLUG og andre organisasjoner vil tas til følge. Dette for å sikre at også den utvidede gjeldsplanen vil få stor betydning og legge premisser for internasjonal gjeldspolitikk.

---

 

[1] Det er viktig å skille mellom gjeldslette og gjeldsslette. Med gjeldslette menes en reduksjon av gjelden med tanke på å sikre at et land kan betjene sin gjeld. Med gjeldsslette menes en omfattende reduksjon av gjelden for å frigjøre midler til fattigdomsbekjempelse.

[2] Vi vil gjerne få kommentere at høringsrunden for organisasjonene har vært meget kort da det har det vært en lengre juleferie og tiden for å utvikle et høringsutkast før fristen 21.januar har vært meget hektisk for å koordinere en tilbakemelding. Det viser seg også at mange av de organisasjonene som har blitt listet som høringsinstanser har ikke mottatt høringsutkastet og noen viktige organisasjoner har blitt utelatt.

[3] “Can the World Bank and IMF Cancel 100 % of poor country debts?” Jubilee Research 2003

[4] Debt Relief for the Poorest. An OED Review of the HIPC Initiative” OED 2003

[5] ”Can the World Bank and IMF Cancel 100 % of poor country debts?” Jubilee Research 2003.

[6] “Escaping the Poverty Trap” UNCTAD 2002