Artikkelen nedenfor er hentet fra Vårt Land 2. juli 2004 og er en oppfølging av oppslaget dagen før – Undergraver debatt.
(for ytterligere informasjon, se Ny stortingsmelding: Felles kamp mot fattigdom, RORG-Samarbeidet 04.05.04)

Geir Ove Fonn
geirof@vl.no 22 310 431

Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson avviser at stortingsmeldingen om utviklingspolitikk dreper debatten, slik bistandsforskere hevdet i Vårt Land i går. I NUPI-rapporten «Felles kamp mot fattigdom?» kritiserer utviklingsforskere regjeringens utviklingsmelding for feilaktig å framstille det som om det hersker internasjonal enighet om hva som best kan skape utvikling for de fattige.

Ketil Fred Hansen, redaktør for rapporten og leder i forskernettverket Idégruppen Nord/Sør, kritiserer meldingen for å kvele debatt. Han mener den gir inntrykk av å sitte med fasiten for god utviklingspolitikk, som er sammenfallende med Verdensbankens markedsliberale synspunkter.

Misvisende.

Hilde Frafjord Johnson mener Hansen gir et misvisende inntrykk av både utviklingsmeldingen og hva de øvrige utviklingsforskerne skriver i NUPI-rapporten. Hun avviser at utviklingsmeldingen preges av en nyliberalistisk markedstankegang. Når det i meldingen står at «det har utviklet seg en tilnærmet internasjonal konsensus om de grunnleggende mål og midler i utviklingspolitikken», referer det ifølge statsråden til FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse, samt enigheten på FN-toppmøtet i Monterrey om virkemidler for å nå målene.

– Så vil det være uenighet og diskusjon om doseringen av virkemidler. Det er en nødvendig debatt som utviklingsmeldingen er et bidrag til å stimulere, sier Frafjord Johnson. Hun påpeker at den sterke uenigheten som til dels går mellom rike land i nord og fattige land i sør når det gjelder markedsadgang på handelsområdet, er reflektert i meldingen. Statsråden erkjenner at det er fare for at politikere feilaktig kan hevde at de sitter med fasiten i kompliserte spørsmål som fattigdomsbekjempelse. Hun mener like fullt det er en vesentlig forskjell som gjør at man nå med større sikkerhet kan si at man har en velfungerende utviklingspolitikk:

Helhetlig.

– Tidligere ble bistand sett isolert fra annen politikk. Nå har vi tatt et helt nytt, helhetlig grep. Vi har fått en global reformagenda, der utvikling blir sett i sammenheng med gjeld, handel og øvrig politikk, samt utviklingslandenes eget ansvar og styresett. Det er ingen vei utenom et slik helhetlig grep – vi kan aldri klare å løfte folk ut av fattigdom med bistand alene.

Frafjord Johnson mener kritikken om at regjeringen løper Verdensbanken og IMFs ærend, bommer. Hun påpeker at kritikerne ikke skiller mellom Verdensbanken og IMF, der Verdensbanken de siste årene etter hennes syn har beveget seg langt i riktig retning, noe også en tung hjelpeorganisasjon som Oxfam erkjenner:

– Talene til president James Wolfensohn inneholder mange av de samme tankene om utviklingspolitikk som jeg selv står for. Fortsatt kreves det reformer i banken, og fortsatt er det altfor stort sprik mellom Wolfensohns ord og de handlinger hans medarbeidere står for når de forhandler lån med fattige land, men det går i riktig retning, sier Frafjord Johnson.