Debatt i Vårt Land 23.10.04 (for ytterligere informasjon, se Utviklingsdebatten ruller videre - mens Stortingets behandling av utviklingsmeldingen trekker ut, RORG-Samarbeidet 06.12.04)

En rapport utarbeidet av WWF og flere andre norske organisasjoner konkluderer med at Regjeringen bløffer når vi hevder å ha brukt 1,3 milliarder kroner på miljøbistand i fjor, og beskylder Regjeringen for å drive med kreativ bokføring. Dette er helt feil. La meg forklare hvorfor:

Norge er pålagt å følge OECDs regler for statistikkføring av bistand. OECD krever at alle bistandsprosjekter kodes på sektor. Dette er et sett med koder som er gjensidig utelukkende, noe som betyr at et prosjekt som både gagner miljø og helse, bare kan kodes som det ene eller det andre. I 2003 ble 571,4 millioner kroner registrert brukt på direkte miljøtiltak, blant annet redusert forurensning av jord, luft og vann.

Samtidig krever OECDs regler at bistanden registreres i forhold til om den helt eller delvis bidrar til å nå noen bestemte overordnede mål. Disse målene er likestilling, miljø eller godt styresett/menneskerettigheter. Et tiltak kan altså ha flere mål. Når det så rapporteres at den samlede miljørettede bistanden var 1,3 milliarder kroner i 2003, omfatter det bistand hvor miljøtiltak har vært en del av et mer omfattende tiltak.

Her er det altså ikke snakk om at Regjeringen bløffer Stortinget. Tvert imot er Stortinget godt orientert om hva de ulike rapporterte tallene innebærer. Det står klart i rapporteringen til Stortinget hva som er miljøspesifikt og hva som er miljøintegrert. Mye av norsk miljøbistand er det vanskelig å skille ut i kroner og øre. Likevel er dette en så viktig del av norsk miljøbistand at vi ikke like godt kan la være å ta dette med i beregningen!

WWF hevder også at en av tre bistandsprosjekter i Afrika er kodet feil. I bistandsarbeidet kan det selvsagt skje at man ved ambassadene og i Utenriksdepartementet fører et prosjekt på ”feil” kode. Noe vil bli kodet feil, men det kan skje i begge retninger. Det er altså ikke slik at vi forsøker å få det til å virke som om vi bruker mer på miljørettede tiltak enn vi faktisk gjør. Det er grunn til å understreke at det er den personen som kjenner prosjektet best, som har koder prosjektet. Før øvrig kontrollerer Norad jevnlig kodingen. Fordi miljødefinisjonen gir rom for tolkninger, må vi akseptere at WWF vurderer enkelte prosjekter på en annen måte enn saksbehandlere i UD, Norad eller ved ambassadene. (Eller?)

Miljø er og har i mange år vært viktig i norsk bistand. Innsatsen i kroner og øre til miljøtiltak har nok sunket noe når man ser på andelen det utgjør av Norges totale bistand. Men så har også den totale bistanden økt med 4 milliarder kroner i denne regjeringsperioden! Ser man på miljøinnsatsen i kroner og øre, har den heller økt enn gått ned (vet ikke hvor mye!!!). WWF-rapporten tar for seg norsk miljørettet bistand i perioden 1999-2003. Variasjoner over få år er oftest utslag av at noen tiltak avsluttes og andre er under planlegging.

WWF tar ikke med miljøbistand utenom det som går gjennom frivillige organisasjoner og som er stat-til-stat-bistand (bilateral eller multi-bi). Generell støtte gjennom flernasjonale organisasjoner som FN er ikke tatt med. Dette er som regel ikke øremerkede midler. Dermed blir et langt lavere tall enn det som faktisk brukes på miljø. For biomangfold betyr dette f.eks. at mens OECD/DAC-tallet på støtte er 51,5 millioner kroner i 2003, viser manuell statistikkføring at innsatsen egentlig er 149 millioner kroner! Dette viser en stor grad av underrapportering, fordi biomangfold er en ”skjult” delkomponent i tiltak i andre sektorer.

Penger er selvsagt viktig for å nå tusenårsmålene. Men det er ikke alltid størrelsen på et pengebeløp som avgjør om miljøtiltak er godt og har lang effekt. I flere av de land vi støtter på miljø, går hoveddelen av midlene til å styrke kapasiteten og kompetansen i forvaltningen, både hos nasjonale og lokale myndigheter. Dette er viktig for å sikre gode rammebetingelser for ivaretakelse av miljø i de respektive land, men det koster relativt lite i forhold til f eks investeringer i infrastruktur eller skolebygninger. 

Også ta med:

• Miljø viktig tusenårsmål. Regjeringen i sin utviklingsmeldingen legger tusenårsmålene til grunn.
• Kan ikke bruke like mye på alt. Giverkoordinering.