Om samaritaner, fattigdom og farse
Debatt i Klassekampen 04.12.04 (for ytterligere informasjon, se Utviklingsdebatten ruller videre - mens Stortingets behandling av utviklingsmeldingen trekker ut, RORG-Samarbeidet 06.12.04)
Utviklingsministeren kaller oss ”korsfarere i fri dressur” i en Klassekampartikkel 13.11.2004, som hun betegner som en farse som avisen dessverre slapp ”gjennom nåløyet”. Stolte av ikke å være vaktbikkjer i bånd må vi her svare kort. Se www.norignis.org for mer uttømmende svar. Ministerens utsagn gjengis i kursiv:
Jeg er en av Bretton Woodsinstitusjonenes varmeste forsvarere. Norges selvstendige stemme er nesten borte. Feil.
Galt. Hun samskriver artikler i norsk presse med Verdensbankens direktør. Bevilgningene til banken øker med 29.2 % neste år. (UNDP får en økning på 0,2%). Bak kulissene, med Johnson i ledelsen, fikk departementet en statssekretær, Olav Kjørven, som både har arbeidet ved Banken, evaluert Banken, eller hatt et stort ansvar for norsk politikk overfor Banken i to regjeringer. Resultatet er ikke bare at Norge støtter banken i tykt og tynt, vi endog forsterker de dårligste sidene ved den: Typisk er et eget norsk fond med 100 millioner (NTFPSI) for privatisering av vann- og sanitærtjenester som vil være et bidrag til nedbygging av fellesgoder globalt. Kostnadsdekkingsprinsipper i Bank gjør det billig å fylle svømmebasseng på vestkantene mens AIDS-pasienter i slummen får vannet skrudd av. Det kalles fattigdomsbekjemping.
Statsbudsjettet sier ikke entydig hva som går til Verdensbanken. Den hovedomtales på en drøy side i budsjettet for ’05, men er nevnt på 60 av totalt 280 sider. Norske konsulenter som arbeider for Banken er subsidiert med skattefritak. At mange norske institusjoner også får støtte fra Verdensbanken har imidlertid ikke helt klart å hindre de kritiske røstene i norsk forskning og evalueringsmiljø.
Verdensbanken har ikke forandret seg. Feil
Galt. Det finnes alltid en Kevin Watson som vil støtte Johanson. Men banken er blitt flinkere – med ord. Banken overlater til Pengefondet (IMF) å sette rammebetingelsene slik at Banken kan spille snill onkelen. Bl.a. med norske gaver. Banken i dag har én universaloppskrift: å redusere felles-tiltak og -kontroll ved avreguleringer og liberalisering, og privatisering av felleseid eiendom og produksjon. Dette rir verden som en mare og vil skape nye gjeldsbølger. Utvikling styres som aldri før fra Washington. Med helhjertet støtte fra Johnson.
Da bankens sjefsøkonom Stiglitz kritiserte Pengefondet og washingtonideologien, måtte han gå. Etter påtrykk fra den amerikanske finansministeren. At den amerikanske presidenten de facto utnevner bankens direktør, gjør IMF, Verdensbanken og USA regjering til et farlig trekløver. Med norsk støtte.
Det er ikke forskjell på de gamle strukturtilpasningsprogrammene (SAP) og fattigdomsstrategier (PRSP). Feil
Galt. De som har gått PRSPene etter i sømmene (som Nyamugasira & Rowden, Uganda, 2002) finner at PRSPene skrives av bankens egne ansatte. Investeringer i helse, skole og infrastruktur begrenses. Nasjonale fattigdomsstrategier (PRSPene) er blitt en farse som verken vil gi uland demokrati eller velferd.
PRSPene godkjennes ikke av Verdensbanken.
Galt. Ministeren er galt informert. Hvis vi da ikke skal leke en filologisk oversetterlek om det engelske ordet for ”godkjenning”?
Meldingen finnes bare på norsk. Feil.
Vel, dømme selv: Meldingen kom på norsk i april. På engelsk i oktober, da alt var ferdig. 25. november er den fremdeles ikke tilgjengelig, melder UD.
Jeg jobber for å sikre norsk næringsliv tilgang til bistandspolitikken. Feil.
Galt. Norge krever riktignok ikke gjenkjøp av tjenester og varer (bundet bistand). Støtten til norsk næringsliv er mer avansert. Johnson fortalte selv om dette på Norges eksportråds bistandskonferanse 30.1. 2003:
- Det norske eksportkredittinstituttet (GIEK) sikrer gode vilkår i u-land for norsk næringsliv.
- Regjeringen krever liberalisering av utdanning i Pakistan i WTO. NORAD går inn med løfter om bistand til utdanning.
- UD sier at Norge ikke har trukket sine krav om liberalisering av utdanning i Sør-Afrika
- Regjeringen bruker utvikling som argument overfor Kenya, og ber om avregulering (vannsektoren) i WTO. Begrunnelsen er av norske selskap har vanskelig med å få nye oppdrag!
Irak støttes med mellom 2-6 milliarder kroner. Feil.
Riktig. Vi har selvsagt aldri sagt eller ment at det brukes 2-6 milliarder kroner i Irak. Men 40 årlige millioner til det oljerike landet er ikke alt om Norges innsats i Irak. Sommeren 2003 hørte vi at Norge hadde bidratt med nye 40 millioner Saddam-rensede skolebøker. Men viktigere er det at gjennom Banken er Norge med å endre strukturer i Irak i strid med Genèvekonvensjonen. Irakske oljeinstallasjoner erstattes med amerikanske produkter, og nye frø- og genmodifiseringslover, vil sikre fremtidige amerikanske leveranser inn i (u)oversiktlig framtid. Dette burde ikke Norge ha hatt noen del i.
Ministeren tar ikke opp Norges handelspolitikk overfor u-land i sitt svar.
I tråd med bankens og WTOs eksportorientering nevner Johnson ikke betydningen av nasjonale og regionale markeder som jo er der fattige finner sin mat, sine grunnleggende tjenester og sitt arbeid. Forskerhøringen i Stortinget påpekte også dette Vi, som KrfU, ønsker endring her fordi de svakeste u-land ber om det.
Johnson og Banken snakker ellers gjerne om at deres politikk i dag er en suksess fordi tallet på fattige går ned globalt. Men reduksjon i fattigdom skjer der Bankens råd ikke styrer, som i India og Kina. Der banken rår, som i en rekke afrikanske land, har vi økt fattigdom.
Johnsen viser med all tydelighet at hun vet hva som er best for ulandene. Tenk om hun hadde kjempet for deres rett til en selvstendige politikk! Hun repeterer ustanselig at årsakene til fattigdom er korrupsjon, dårlig styresett og kompetansemangel – alltid i Sør. Totalt geografi-, historie- og analyseløst. Ulandene burde vært spart for press fra et land som altfor tidlig glemte at det kom seg ut av fattigdommen ved styring, nasjonsbygging, fordeling og vern om fellesressurser. Ifølge WTO-debatten i Stortinget 28.10. er en slik politikk mulig. Men da må Johnson avvike fra Verdensbankens håpløse oppskrift. Ingenting tyder på det.