Kommentar av utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (Krf) i Aftenposten 21.07.04
Svar til kommentar av Torild Skar i Aftenposten 17.07.04, se Er vi sikret en demokratisk utviklingspolitikk?, )
For ytterligere informasjon, se Ny stortingsmelding: Felles kamp mot fattigdom, RORG-Samarbeidet 04.05.04

Det er riktig at meldingen ikke inkluderer omfattende analyse av utvikling på landnivå, om hva som er oppnådd - ellerikke oppnådd - hittil i utviklingssamarbeidet. Det har ikke vært hensikten med meldingen og er heller ikke realistisk. Meldingen bygger på et utall analyser som er
gjort av situasjonen for ulike land, for ulike kategorier av land, i ulike regioner og globalt.  Det som står i meldingen er derfor vel forankret i viten om
situasjonen i det enkelte land. Men det sier seg selv at med over 25 svært ulike land i fire verdensdeler hadde inngående analyser av forholdene på landnivå blitt for omfattende. Dette er ikke en evalueringsrapport over tidligere innsats. Dette er en melding om systemer, strukturer og prosesser hvor fokuset er på hvordan ting skal gjøres, mer enn hva som konkret skal gjøres på ulike områder.

Skard etterlyser en vurdering av de virkninger strukturtilpasningspolitikken har hatt på den økonomiske og sosiale situasjonen i fattige land. En slik vurdering ble lagt frem for Stortinget allerede høsten 2002. Gjennomgåelsen var kritisk mot tidligere strukturtilpasningsprogrammer, og de samme vurderingene ligger til grunn for denne meldingen. Derfor refererer også meldingen til Stortingets behandling av nettopp denne saken.

Vi finner ingen grunn til å gjenta det som sto i den proposisjonen. Det er nettopp erkjennelsen av at tidligere innsats ikke har vært effektiv nok i bekjempelse av fattigdommen, samt endringer i internasjonal utviklingspolitikk, som gjør at Regjeringen nå fremmer en stortingsmelding med en samlet fremstilling av utfordringene i utviklingspolitikken.

Skards påstand om at Regjeringen først og fremst ønsker å få gjennomslag for norske synspunkter og strategier, er å snu tingene fullstendig på hodet. Norsk utviklingssamarbeid bygger på nasjonalt eierskap, ut fra den erfaring at utvikling bare kan skapes i og av landene selv. Dette innebærer at vår innsats i hvert enkelt land skreddersys de enkelte forhold. Norsk politikk blir utformet i dialog med mottagerlandene og koordinert i forhold til andre givere.

Det er de enkelte lands fattigdomsstrategier og andre nasjonale planer som er utgangspunkt for dialogen med mottagerlandene og for beslutningen om norsk innsats. Slik sikrer vi at mottagerlandene får innflytelse på vår innsats. Slik åpnes det også for at mottagerregjeringen stilles til ansvar for sin egen politikk. Bare slik er det mulig å få til eierskap og effektiv bistand. I den grad Regjeringen ønsker å fremme norske synspunkter, skjer det skjønnsomt i
en dialog der vi bestreber oss på ikke å legge press på den andre parten, og det gjøres basert på tidligere erfaring og på prinsippet om mottagerorientering. Dette fordi vi vil se resultater av utviklingspolitikken - ikke fordi det fremmer norske interesser.

Skard har rett i at det er en utfordring å få synliggjort resultater, og at også de rike landene må stå til regnskap for sin innsats. Dette sier vi da også i meldingen. Vi har forpliktet oss til å rapportere om hva vi gjør for å bekjempe fattigdom (de såkalte Tusenårsmål 8-rapportene), og arbeider aktivt for at flere rike land skal gjøre det samme.