Svar til innlegg av Arnfinn Nygaard, styringsgruppa for RORG-Samarbeidet, i Vårt Land 27.05.04: Fra "vaktbikkjer" til "pudler" i utviklingspolitikken - et kritisk sivilsamfunn ikke lenger ønsket?

Enten har vi fra Regjeringens og Utenriksdepartementets side formulert oss svært klossete, eller så er det noe galt med Nygaards lesning, når han forstår meldingen på en slik måte at organisasjonslivets rolle som voktere og pådrivere for samfunnsutviklingen er uteglemt. Hvis det er noe vi har forsøkt å få fram i denne meldingen, er det nettopp dette: Skal vi lykkes i kampen mot fattigdom, forutsetter det et nært samspill mellom en rekke aktører, hvor ikke minst de kritiske aktørene i det sivile samfunn trengs for å drive utviklingen fremover. Til dette sivile samfunn regner vi et mangfold av frivillige organisasjoner, frie media og ulike politiske partier spesielt.

Derfor er det også slik at omfattende støtte kanaliseres til det sivile samfunnet i våre samarbeidsland. Naturlig nok er brorparten formidlet gjennom norske organisasjoner. Om denne støtten sier vi i meldingen at den ”sikter mot å styrke det sivile samfunn som drivkraft for å nå nasjonale og internasjonale utviklingsmål, for å bidra til at rettigheter respekteres og for å bidra til mer åpne og demokratiske samfunn.” 

Vi understreker betydningen av et sivilt samfunn som kan ”stille krav til myndighetenes politikk”, og som kan ”overvåke måloppnåelse og kvalitet på offentlig politikk”. Ja, det sies rett ut at det sivile samfunn skal kunne være et ”korrektiv til statlig maktutøvelse”. Vi gjentar gjennom hele meldingen at det sivile samfunn er en viktig drivkraft. Jeg synes Nygaard skulle ta seg tid til å lese meldingen grundig før han retter sitt skyts mot utviklingsministeren.

I sitt innlegg hevder Nygaard til alt overmål at meldingen undergraver norske kritiske organisasjonsaktørers legitimitet. Dette stemmer ikke! Vi ønsker ikke å rangere aktører, men vi ønsker å peke på hensyn som må veies mot hverandre når det gjelder vurderingen av kanaler for effektiv bistand og forankring av denne innsatsen i Norge. I meldingen forsøker vi å beskrive det mangfold av aktører vi ser i dag og den utviklingen som har funnet sted innen ”organisasjons-Norge”. I dette bildet hører det med at tradisjonelle, medlemsbaserte organisasjoner i noen grad har veket plassen for andre typer organisasjoner, f.eks. organisasjoner som kan ha stor folkelig appell, men som er mer basert på formål og/eller profesjonalitet enn tilhørighet i form av medlemskap. Når vi sier at uformelle nettverk, aksjoner og profesjonelle lobbyister i enkelte sammenhenger kan være mer fremtredende enn de tradisjonelle organisasjonene, betyr ikke dette at vi kun lytter til de sistnevnte. 

Når bistandsmidler skal fordeles kan imidlertid ingen aktører fritas fra kravet om at alt skal prøves mot hva som gir best resultater i kampen mot fattigdom. Betydelige midler fra bistandsbudsjettet går til å støtte tiltak for å spre informasjon om utviklingsspørsmål og skape debatt om utviklingssamarbeidet. Denne type støtte går bl.a. til RORG-samarbeidet som Nygaard representerer. Regjeringen ser det slik at utfordringene vi står overfor når det gjelder bekjempelse av fattigdom, fordrer bredest mulig engasjement og debatt, slett ikke logring fra ’lydige kjæledegger’.