(se http://www.forumfor.no/v_bibliotek/54.doc)
(for ytterligere informasjon, se FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik, RORG-Samarbeidet 24.09.04)

Høringsuttalelse fra Atlas-alliansens til Utenrikskomiteen vedr Stortingsmelding nr. 35 (2003-2004)

Tusenårsmålene og fattigdomsreduksjon som utgangspunkt for Stortingsmelding 35, er et godt utgangspunkt for Norges utviklingspolitikk. Tusenårsmålene kan imidlertid ikke nås dersom funksjonshemmede som utgjør ca 1,2 milliarder av verdens befolkning ikke sikres tilgang til grunnleggende rettigheter som for eksempel helsetjenester og utdanning. Atlas-alliansen er godt fornøyd med at funksjonshemmede nevnes som et viktig innsatsområde i norsk bistand. Vi er imidlertid opptatt av at norske planer om inkludering av funksjonshemmede som et tverrgående tema følges opp og

ikke forsvinner i mengden av gode og viktige prioriteringer. Videre er Atlas-alliansen opptatt av at Norges planer for tuberkulosebekjempelse følges opp i tråd med Tusenårsmålene og at den alvorlige koblingen mellom tuberkulose og HIV/AIDS bør fremkomme i Stortingsmeldingen.

Stortinget har tidligere vedtatt Stortingsmelding nr. 8 (1998-1999) og UD s Plan for arbeid med mennesker med funksjonshemming i bistanden (godkjent 10. nov, 1999). Videre har NORAD laget sin egen plan for oppfølging av Stortingsmelding nr. 8. Disse planene ble utarbeidet i den hensikt å inkludere hensynet til mennesker med funksjonshemming i alt norsk utviklingssamarbeid.

En studie som ble gjennomført av Senter for Helse og Sosial Utvikling (HESO) i år, viser at disse planene har fått begrenset effekt i forhold til norske bistandsaktører. Norske frivillige organisasjoner og norske ambassader som studien omfatter, har i liten grad fulgt opp de norske planene om å inkludere funksjonshemmede innen sine fokusområder.

Utenrikskomiteen bes spesielt gjøre Regjeringen oppmerksom på følgende:

1. Funksjonshemmede som tverrgående tema

Atlas-alliansen mener at Stortingsmeldingen må legge klarere føringer for at funksjonshemmedes rett til inkludering sikres i utviklingssamarbeidet. Uten at myndighetene er tydelige overfor aktørene på at funksjonshemmede skal inkluderes i all bistand, vil det være en reell fare for at funksjonshemmede som et tverrgående tema kan bli borte når strategiene skal gjennomføres i praksis. Funksjonshemmede er et uttalt viktig innsatsområde i all norsk bistand,  vi mener derfor at funksjonshemmedes rettigheter må vies et spesielt fokus. Særskilt er dette viktig når norske bistandsaktører arbeider med planlegging i samarbeidslandene.

Funksjonshemmede i stat-til-stat bistanden

I stat-til-stat samarbeidet, med inngåelse av generelle samarbeidsavtaler (MOU) og avtaler om sektorsamarbeid, er det behov for særskilt fokus på funksjonshemmedes rettigheter.  Atlas-alliansen er bekymret for at funksjonshemmede ikke vil kunne ivaretas i sektorprogrammene uten at det avsettes spesielle ressurser til dette.

Reformer som giversamarbeid og budsjettstøtte, kan føre til et større fokus på funksjonshemmede siden dette er et internasjonalt anerkjent tverrgående tema. Imidlertid må Norge forplikte seg til å bringe funksjonshemmede inn i dialogen med samarbeidspartene, særskilt når funksjonshemmede ikke inngår i samarbeidslandets prioriteringsliste. Stortingsmelding 35 må i større grad legge føringer og forpliktelser for aktører som representerer norske myndigheter at funksjonshemmede løftes inn i planlegging av slikt samarbeid.

Videre er det behov for å evaluere arbeidet med inkludering av funksjonshemmede i de årlige gjennomgangene ut fra faste indikatorer. Sett ut fra et menneskerettighetsperspektiv, vil det være statens ansvar å oppfylle funksjonshemmedes rett til å bli inkludert i samfunnet. Stortingsmeling 35 bør derfor være tydelig på at utviklingssamarbeidet må bidra til dette.

Funksjonshemmede og norske frivillige organisasjoner

Atlas-alliansen mener at norske frivillige organisasjoner (NGOer) må gis mye klarere og forpliktende retningslinjer til at funksjonshemmede skal ivaretas i deres programmer og prosjekter. I vårt arbeid opplever vi liten bevissthet blant de store norske organisasjonene om at funksjonshemmede skal inkluderes i deres eget arbeid. Stortingsmelding 35 bør i langt større grad gjenspeile den forpliktelse alle de norske aktørene har til å rette seg etter og planlegge for funksjonshemmede som et tverrgående innsatsområde. Målene om inkludering av funksjonshemmede i all type bistand vil aldri kunne nås dersom de store norske frivillige organisasjonene ikke retter seg etter de norske planene. Selv om norske NGOer ikke positivt ekskluderer funksjonshemmede fra sine målgrupper, betyr ikke dette at funksjonshemmede dermed inkluderes i deres arbeid for eksempel innen utdanning, helse og demokratiserings-/rettighetsarbeid. Stortingsmelding 35 må tydeliggjøre de norske frivillige organisasjonenes ansvar for å bidra til inkludering av funksjonshemmede i sitt arbeid.

2. Norsk innsats i kampen mot tuberkulose

Stortingsmelding 35 er lite konkret både når det gjelder beskrivelse, utfordringer og hva Norges innsats bør være. Dette til tross for at Norge har vært med på å utvikle dagens internasjonale strategi for tuberkulosebekjempelse (DOTS-strategien), som Verdensbanken har dokumentert er en av de mest kostnadseffektive helseintervensjon man kan gjøre i fattige land. Likevel har det aldri dødd så mange av tuberkulose som i dag (2 mill. pr. år), og 98% av de som dør bor i fattige land. Samtidig finnes det i dag både en effektiv billig behandling (20$) og strategi.

Tuberkulose og hiv/aids

St.meld.nr.35 sier at skal vi bidra til levedyktige helsesystemer og bedre folkehelse i samarbeidslandene må vi sikre at de ulike innsatsene ses i en helhetlig sammenheng, og at forebygging, behandling og omsorg er likestilte områder i den norske hiv/aids politikken. Dette er vi helt enige i, men like fult nevner ikke meldingen med et ord hvor alvorlig den dødelige koblingen mellom Tuberkulose og hiv/aids er.

Oppblomstringen av tuberkulose de siste 10-15 årene, særlig i Sub-Sahara Afrika, skyldes først og fremst hiv/aidsepidemien. Tuberkulose er den smittsomme sykdommen som dreper flest aidssyke (1/3 av alle aidsdødsfall). I flere land over 3/4 av tuberkulosepasientene hiv- positive. Hiv positive har 30 ganger større risiko for å utvikle tuberkulose enn hiv negative! Tuberkulose er første indikasjon på AIDS i 50% av tilfellene. Begge sykdommene er sterkt stigmatisert. Pasientene drøyer derfor ofte med å oppsøke behandling. Mange kommer for sent og dør. Dermed sprer de tuberkulose over lengre tid. Pasientenes lidelser forlenges unødig og nærmiljøet utsettes for like unødig smittefare.

Blant helsearbeidere og aidsaktivister har koblingen mellom tuberkulose og hiv/aids fått lite oppmerksomhet, men den ene sykdommen kan ikke effektivt bekjempes uten at man sørger for å bekjempe den andre. Hurtig diagnose og riktig behandling av tuberkulose forlenger (og forbedrer) den aidssykes liv – og bidrar til å stanse smittespredningen.

Inntil nylig har bekjempelse av hiv/aids hovedsakelig skjedd gjennom forebygging og omsorg. AIDS-medisiner finnes og bør gjøres mer tilgjengelig. Vi vet også at det vil ta lang tid før det vil være allment tilgjengelig, spesielt i Sub-Sahara Afrika. Mens vi venter på dette, må vi bruke det som allerede finnes; Et effektivt behandlingssystem for tuberkulose som også kan være med på å styrke helsevesenet og som på sikt kan sikre distribusjon av aidsmedisiner!

Stortingsmeldingen må være svært tydelig på at tuberkulosebekjempelsen inngår i, og må ses i  sammenheng med bekjempelse av HIV/AIDS. Sett i sammenheng med Tusenårsmålene  må bekjempelsen av Tuberkulose settes høyere på dagsordenen når det gjelder satsingen innenfor helse generelt og HIV/AIDS spesielt.