(se Bistandstorget)
(for ytterligere informasjon, se FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik, RORG-Samarbeidet 24.09.04)

Det Norske Storting ved Utenrikskomiteen

            Oslo, 20. august 2004

INNSPILL TIL ST. MELD. NR. 35

FRA ET UTVALG AV BISTANDSTORGETS MEDLEMSORGANISASJONER

Bistandstorget er et ressurs- og kompetansemiljø for norske sivilsamfunnsorganisasjoner og andre bistandsaktører.  Vårt hovedformål å øke kvaliteten på utviklingssamarbeidet gjennom erfarings-utveksling og opplæring.  Innspillet bygger på skriftlige tilbakemeldinger fra 12 av våre 66 medlemsorganisasjoner.  Vi gjør oppmerksom på at andre medlemmer kan ha andre meninger enn de som formidles her. 

1 Analyse av grunnleggende årsaker til fattigdom:

Meldingen viderefører tankegods fra IMF og Verdensbanken uten en selvstendig analyse av årsakene til fattigdom, inkludert globale, mellomstatlige, nasjonale, lokale og kjønnsmessige maktforhold og maktforhold innen og mellom ulike utviklingsaktører.  Uten en slik analyse blir det vanskelig å identifisere relevante utviklingstiltak.  Generelt er det lite fokus på rikdom og fordeling.  Meldingen mangler stemmer fra Sør.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Sørge for at dens utviklingspolitikk bygger på en årsaksanalyse av fattigdomsproblemene i verden som reflekterer også hva fattige mennesker og deres aksepterte talsmenn opplever som årsaker og virkninger til fattigdom.
• Sørge for at denne analysen gjøres kjent og gjenstand for løpende, åpen debatt.

2 Mål for utvikling

Meldingen legger tusenårsmålene til grunn for utvikling.  Noen organisasjoner mener at disse målene er et godt utgangspunkt for Norges utviklingspolitikk.  Andre organisasjoner er uenige, fordi de mener at tusenårsmålene ikke nødvendigvis representerer en reell konsensus fordi de fattige selv har lite eierskap til dem og fordi tidsrammen er for kort for de grep som er nødvendige for å bekjempe de grunnleggende krefter som skaper fattigdom.  Spesielt pekes det på tusenårsmålenes begrensning i et kvinneperspektiv.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Til stadighet etterspørre tusenårsmålenes relevans for å bekjempe fattigdom i de mange, uensartede samfunn vår utviklingspolitikk retter seg mot. 
• Erkjenne at et behov for å se kvantitative resultater i løpet av et tiår kan gå på bekostning av kvalitativt begrunnede tiltak som er del av langsiktige endringsprosesser.
• Erkjenne at fattigdomsbekjempelse vil kreve forpliktelser som går langt utover 2015.

3 Premisser for utviklingstiltak

Meldingen vil gjøre PRSPer og giversamordning styrende for norsk bistand.  Men PRSP-prosessene er rettmessig kritisert for å være underrepresentert mht sårbare og marginaliserte grupper og planene kritisert for ikke å ivareta deres rettigheter og interesser.  Giversamordning kan bidra til at giverne i sterkere grad enn ønskelig løfter frem sine egne prioriteringer.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Gi rom for at organisasjoner lytter til andre enn myndighetene som representative for det sivile samfunn og akseptere at de velger samarbeidspartnere som ikke nødvendigvis arbeider innenfor de rammer som er nedfelt i statlige samarbeidsavtaler eller nasjonale planer og som ikke definerer utviklingsmål,  relevans og virkninger på samme måte som myndighetene.
• Erkjenne at samordning kan være umulig der partnerorganisasjonene motarbeides eller endatil forfølges av myndighetene
• Erkjenne at samordning kan være problematisk der sårbare grupper og marginaliserte grupper blir oversett av staten.
• Se kultur som uttrykk for vesentlige, lokale verdier og som et verktøy for utvikling og sosial og politisk samordning.

4 Rettigheter

Meldingen fokuserer på individuelle rettigheter. Meldingen mangler en drøftelse av hvem som skal definere rettighetene.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Være på vakt mot en individualisering av fattigdommen som kan gi inntrykk av at løsningen kun ligger hos det enkelte individ.
• Erkjenne at også kollektive rettigheter er grunnleggende.
• Åpne for at fattige og deres aksepterte talsmenn definerer deres rettigheter.
• Akseptere at organisasjonene utover rettighetsperspektivet også har etiske, humanistiske og idealistiske begrunnelser for utviklingssamarbeid.

5 Spesielt utsatte grupper

Meldingen går bort fra målgruppeorientering og legger opp til at spesielt utsatte grupper vil kunne nås gjennom mainstreaming.  Det er imidlertid ikke ennå enighet blant norske og internasjonale utviklingsaktører inkludert makthaverne i samarbeidsland om utsatte gruppers rettigheter.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Påvirke alle norske bistandsaktører til å oppfylle kvinner og funksjonshemmedes rett til å bli integrert i samfunnet.
• Erkjenne muligheten av at det i noen samfunn kan være nødvendig med spesielle tiltak for utsatte grupper. 
• Basere sitt utviklingsengasjement på forståelse av hvilke grupper som er utsatte og hvorfor i de ulike samfunn.  Grupper som organisasjonene mener en bør være spesielt oppmerksomme overfor er kvinner, barn, funksjonshemmede, urfolk, slumbeboere og flyktninger.
• Samtidig integrere barns rettigheter mer i utviklingsarbeidet, spesielt i forhold til satsning på utdanning og arbeidet mot hiv og aids.
• Bidra til videreutviklingen av risikofinansiering som et virkemiddel for effektiv fattigdoms- reduksjon og gjøre støtteordningene til næringslivet, evt. Norfund mer egnet til å nå de aller fattigste både i byer og på landsbygda.

6 Valg av samarbeidsland

Utviklingspolitikken som varsles har som hovedformål å bekjempe fattigdom. Meldingen fokuserer imidlertid norsk innsats på MUL, og synes således ikke å ta nok hensyn til at flertallet av verdens fattigste bor i ikke-MUL.  Ei heller tar den nok hensyn til at solidaritet, medmenneskelighet og langsiktige partnerskap ikke lar seg begrense av et lands BNP.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Legge vekt på forskjeller i rettigheter og fysiske levekår innen land når den skal prioritere innsatsområder for bistand, for ikke slik å utelukke sårbare grupper i ikke-MUL.  Eksempelvis vil en prioritering av urfolks rettigheter og biologisk mangfold måtte gi rom for bistand til ikke-MUL.
• Gi de sivile samfunnsorganisasjonene sterkere grad av selvstendighet når det gjelder geografisk prioritering av innsats med offentlige midler.
• Se organisasjonenes innsats som mulig innfallsport for senere bilateralt engasjement.

7 Organisasjonenes rolle

Meldingen styrer organisasjonene i retning av norske statlige prioriteringer.  Dette anses som et brudd med det norske sivilsamfunnets rolle i dag og historisk og med de siste tiårs samarbeidsrelasjon mellom staten og organisasjonene, der komplementaritet ble verdsatt.  Samtidig ser meldingen det sivile samfunns rolle i samarbeidslandene som en alternativ arena og vaktbikkje i forhold til myndighetene.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Akseptere organisasjonene som unike bistandsaktører.
• Ta vel i mot frivillige organisasjoner som bidragsytere til kritisk debatt om norsk utviklingspolitikk.
• Akseptere at organisasjonenes innsats skal være et supplement heller enn en forlenget arm til norsk offentlig bistand, og ikke gis betingelser basert på ensidig hensyn til norsk politikk og norske interesser.  Dette inkluderer aksept for partnerorganisasjonenes sektorvalg.
• I den grad organisasjonene støttes til å yte sosiale tjenester, bør det være fordi landets myndigheter ikke kan eller vil ta på seg ansvaret.
• Erkjenne at det sivile samfunn har roller som vaktbikkje og innen advocacy, nytenkning og utprøving som ikke nødvendigvis kan eller skal samordnes med staten eller andre utviklingsaktører med andre agendaer.
• Lette samordning blant organisasjonene i den grad dette ikke bryter med deres selvstendighet og egenart.

8 Økt profesjonalisering

Meldingen vektlegger kompetanse og profesjonalitet i organisasjonene.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Erkjenne at et vedvarende høyt kompetansenivå er ressurskrevende og må bygges og vedlikeholdes både i Norge og i Sør.
• Vektlegge profesjonalitet i relasjonsbygging i Nord og Sør.
• Akseptere at selv med økt profesjonalisering, er det viktig for organisasjonene å ta vare på mangfoldet og den folkelige forankring blant CSOene og på det sosiale og politiske engasjement og den entusiasme, idealisme, nytenkning, solidaritet og medmenneskelighet som driver organisasjonene.
• I sitt arbeid for åpenhet og kvalitet mht innsamling, bygge på erfaringer fra eksisterende kontrollorgan hvor et stort antall organisasjoner er organisert.

9 Kvalitet av bistand

Meldingens ønske om en dypere drøfting av sentrale utfordringer i samarbeidet mellom myndighetene og organisasjonene imøteses.

På dette grunnlag bør komiteen be Regjeringen:

• Trekke på Bistandstorgets pågående evaluering: Sivil-samfunnsorganisasjoners bidrag til utvikling i sin vurdering av organisasjonenes innsats.
• Fokusere på relevans og virkninger heller enn på resultater (outputs) av utviklingssamarbeidet.
• Inkludere  representanter fra CSOer i Sør i utvalget som foreslås opprettet.
• Med tanke på relevans og læring, legge premissene for utvalget som foreslås opprettet i samarbeid med organisasjonene.

I tillegg bør komiteen be Stortinget overveie, eventuelt som et alternativ til det foreslåtte utvalget, å oppfordre en uavhengig instans som Riksrevisjonen til å vurdere organisasjonenes innsats.

Med vennlig hilsen

Oddvar Espegren, Leder Bistandstorget