Nyheter:

Utviklingsmeldingen (2004) - Innspill fra: Kirkens Nødhjelp
Høringsinnspill til Stortingets utenrikskomite

Fredag 24. september 2004

Innledning

Menneskerettighetene må være overordnet tusenårsmålene som bør sees som resultatmål for utvikling.
En av de største truslene i dag mot en rettighetsbasert utviklingspolitikk i giverland er slik kampen mot terror nå føres. Kirkens Nødhjelp forventer at Norge bruker sin innflytelse til forsvare grunnleggende menneskerettigheter og til å motarbeide en utviklingspolitikk som underordnes rike lands sikkerhetsbehov..
Kirkens Nødhjelp savner en mer dyptgående analyse i meldingen om årsaker til fattigdom og hvem som rammes. Meldingen fokuserer i for liten grad på at fattigdom rammer kvinner og menn ulikt.

Globalt partnerskap for utvikling

Kirkens Nødhjelp forventer at målsettingen om 1 prosent av BNI til bistand innfris i 2005 i samsvar med målsettingene i regjeringserklæringen.
Kirkens Nødhjelp hadde forventet at meldingen også omtalte Norges rolle som finansaktør og oljeprodusent, ikke minst i lys av at en høy oljepris også skaper fattigdom i mange land.
Etter Kirkens Nødhjelps syn er de største utfordringen innen jordbrukshandelen å sikre fattige småbønder – som i overveiende grad er kvinner – adgang til sine egne markeder. Innenfor WTO påhviler det nå regjeringen et særlig ansvar for å aktivt bidra til å sikre u-landene tilstrekkelig politisk handlingsrom til å beskytte egne småbønder og dermed levevilkårene for fattige småbønder.
Norge må aktivt arbeide for å revidere GATS avtalegrunnlag, både når det gjelder avtaletekstens forståelse av offentlige tjenester, og får strøket kategorien ”water for human use”.
Norge bør umiddelbart ta initiativ til et utredningsarbeid for å motivere FN til å ta opp problemstillinger knyttet til illegitim gjeld og for å starte debatten om dette i finansinstitusjonene.

Nasjonalt ansvar for utvikling og giverreform

Kirkens Nødhjelp er enig i at myndighetene i mottakerland må få større innflytelse og eierskap over de ressurser som er til rådighet, inkludert bistanden. Dette stiller imidlertid store krav til overvåkning og kontroll av utøvende myndighet. Erfaringer tilsier at et fungerende sivilt samfunn er en forutsetning for at stater og regjeringer utvikler rammebetingelser som gir marginaliserte mennesker deres rettigheter.
Dersom PRSP skal få et reelt nasjonalt eierskap og bli et troverdig instrument ser Kirkens Nødhjelp det som avgjørende at det gis større fleksibilitet for alternative makroøkonomiske tilnærminger til fattigdomsreduksjon.
Kirkens Nødhjelp har tidligere etterlyst en tydelig satsing på vann. Kirkens Nødhjelp etterlyser både strategi, strategiske mål og virkemidler når det gjelder satsing på vann. Det må settes av betydelige midler til målrettet innsats for de fattigste.

Det sivile samfunn

Kirkens Nødhjelp vil understreke at sivilt samfunn har både en politisk side og en sosial side, de bidrar både til velferdstiltak og til å påvirke nasjonale myndigheter. I de krav som stilles til frivillige organisasjoner må det tas høyde for at en viktig del av arbeidet ikke kan koordineres opp mot nasjonale strategier da arbeidet primært har en politisk side; å styrke fattige menneskers evne og mulighet til å influere på samfunnsmessige rammebetingelser og praktisk politikk.
Kirkens Nødhjelp deler regjeringens oppfatning av fattigdomsorientering som et viktig kriterium for landvalg. Flertallet av verdens fattige bor ikke i land som klassifiseres som MUL-land. Det bør derfor være åpning for at frivillige organisasjoner kan arbeide i mellominntektsland under forutsetning av at de arbeider for å endre landenes fordelingspolitikk.
I meldingen varsles det at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere frivillige organisasjoner som kanal for utviklingssamarbeid for å sikre en mest mulig effektiv og resultatorientert bistand i tråd med tusenårsmålene og andre sentrale nasjonale og internasjonale målsettinger. Kirkens Nødhjelp er positiv til dette arbeidet og er av den mening at det må stilles strenge krav til aktører i utviklingssamarbeidet. Vi er enig i at hovedrollen for frivillige organisasjoner må være å styrke det sivile samfunn i de land vi opererer i, og å være talerør i Norge og internasjonalt for fattige mennesker sine interesser.

Et mer dynamisk næringsliv

Det er klar svakhet ved meldingen at den ikke drøfter myndighetenes ansvar for å sikre at bedrifters virksomhet reelt sett er utviklingsfremmende. Kirkens Nødhjelp ser det som viktig at Norge tar aktivt del i arbeidet som pågår i FNs menneskerettighetskommisjon på dette området. Kirkens Nødhjelp vil også påpeke mangelen på koordinering fra norske myndigheter når det gjelder bedrifters samfunnsansvar, samt at det på viktige områder for statlig økonomisk virksomhet – eierskap og innkjøp - ikke finnes noen politikk for samfunnsansvar.

Fredsbygging, utvikling og overgangsbistand

Det er viktig å styrke krefter som vil styrke forsoning og dialog både innefor religiøse samfunn og mellom religionene, globalt, regionalt og lokalt. Vedvarende fred krever og forpliktende innsats fra alle berørte og involverte parter. Lokale strukturer er nøkkel aktører også i denne type arbeid.
Kirkens Nødhjelp mener at Norge i større grad må prioritere arbeidet for økt kontroll av håndvåpen (transparens, lisensiering, våpenmeklingsmekanismene, osv) i utviklingsarbeidet. Kirkens Nødhjelp etterlyser generelt større oppmerksomhet rettet mot volds-problematikken relatert til fattigdom og utvikling. For mange fattige er den daglige volden og kriminaliteten en hovedtrussel i tilværelsen.
Kirkens Nødhjelp mener også at vold og overgrep mot kvinner i krig og konflikt vies for lite oppmerksomhet i meldingen. Kvinners situasjon så vel som rettigheter må synliggjøres og følges opp med tiltak. Kirkens Nødhjelp etterlyser oppfølging og implementering av tiltakene i Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 (okt 2000).

Resultatfokus og kvalitetssikring

Kirkens Nødhjelp er enig i at det må rettes strenge krav til resultater i utviklingsarbeidet. Det er imidlertid grunn til å advare mot at fokus på resultater fører til ensidig vekt på tiltak som er lett å kvantifisere. Fokus på tusenårsmålene og arbeidet for å identifisere indikatorer for resultatoppnåelse kan misbrukes i denne retning.

Internasjonale utviklingsspørsmål