(se http://www.forumfor.no/v_bibliotek/44.doc)
(for ytterligere informasjon, se FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik, RORG-Samarbeidet 24.09.04)

- Innspill fra styringsgruppa for RORG-Samarbeidet

Gjelder kap. 8: Det sivile samfunn. Frivillige organisasjoner som partnere.

RORG-Samarbeidet[1] er et nettverk av norske frivillige organisasjoner som mottar støtte til opplysningsarbeid om nord/sør- og internasjonale utviklingsspørsmål gjennom rammeavtaler med NORAD. Vi ønsker å formidle synspunkter og innspill til komitéen knyttet til meldingens kapittel 8: Det sivile samfunn. Frivillige organisasjoner som partnere. Vi er her spesielt opptatt av de frivillige organisasjonenes rolle i Norge, som pådrivere og ”vaktbikkjer” nasjonalt og internasjonalt og som viktige aktører i opplysningsarbeidet om nord/sør- og internasjonale utviklingsspørsmål i Norge. På dette feltet er meldingen svak og uklar.

Debatten i Norge i fjor i kjølvannet av Terje Tvedts bok om Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen - der et sentralt tema var Tvedts påstand om at ”korporativismen innenfor det sørpolitiske prosjektet fører til manglende politisk debatt” - understreket behovet for å videreutvikle og styrke organisasjonenes roller på dette området. Også en UD-gjennomgang av informasjonsstøtten ifjor konkluderte at ”et generelt, ukontroversielt budskap om innsats for de fattige setter sentrale kontekster, kritisk debatt og viktige budskap i skyggen”. Stortinget har i liten grad uttalt seg om disse spørsmålene siden behandlingen av St.meld.nr.19 (1995-96) – En verden i endring i 1996 og vi ser derfor behov for at komiteen nå bidrar til en klargjøring, så vel som utdyping på dette feltet.

1. Verden trenger ”vaktbikkjer” og pådrivere i utviklingspolitikken – nasjonalt og internasjonalt

Regjeringen har ved en rekke anledninger pekt på at de frivillige organisasjonene har viktige roller å spille som ”vaktbikkjer” og pådrivere i utviklingspolitikken – i Sør og i Nord. Dette er vi enige i og derfor beklager vi at dette ikke kommer klart fram i utviklingsmeldingen. I den grad meldingen – i sitt kapittel 8 – tar til orde for at sivilsamfunnet skal fylle lignende roller så gjelder det eksplisitt sivilsamfunnet i Sør, ikke i Nord. Meldingen fokuserer dessuten på sivilsamfunnet i Sør sine ulike roller overfor egne lands myndigheter, mens rollene som ”vaktbikkjer” og pådrivere overfor det internasjonale samfunnet – multilaterale organisasjoner og institusjoner – ikke har kommet klart med. Vi er glade for at representanter fra politisk ledelse i departementet senere har gitt klart uttrykk for at de til tross for meldingens formuleringer ikke har endret syn på dette feltet. Vi ser på denne bakgrunn behov for at komiteen, i sin innstilling til meldingen …

… peker på at de frivillige organisasjonene spiller viktige roller som ”vaktbikkjer” og pådrivere i utviklingspolitikken i Sør og i Nord – overfor egne lands myndigheter og multilaterale institusjoner og organisasjoner.

… understreker betydningen av at norske myndigheter legger til rette for og støtter organisasjonenes bestrebelser for å fylle disse rollene på egne premisser.

2. Opplysningsarbeid om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål som fremmer kritisk engasjement og debatt må styrkes og videreutvikles

De frivillige organisasjonenes opplysningsarbeid i Norge om nord/sør- og utviklingsspørsmål er nært knyttet til deres roller som ”vaktbikkjer” og pådrivere i utviklingspolitikken. Dette opinions- og informasjonsarbeidet i Norge fikk bred omtale og behandling i Nord -Sør/Bistandskommisjonens rapport (NOU 1995:5) og den påfølgende stortingsmeldingen (St.meld.nr.19, 1995-96). En UD-evaluering av informasjonsstøtten til RORGene i 1998 konkluderte at ”som helhet er de resultatene som er oppnådd i form av gjennomførte informasjonsaktiviteter, meget tilfredsstillende, både i forhold til de ressursene som er brukt og i forhold til Rammeavtaleordningens brede målsetting”. En ny UD-gjennomgang av informasjonsstøtteordningene i 2003 oppsummerte tilsvarende at ”opplysningsstøtten er relativt beskjeden i forhold til effekten; den anvendes til et mangfold av opplysningsaktiviteter som samlet sett avsetter brede avtrykk i mediene, i befolkningen som helhet og i spesielle målgrupper”. Begge gjennomgangene anbefalte økte bevilgninger til opplysningsarbeidet. Til tross for positive gjennomganger er opinions- og opplysningsarbeidet knapt nevnt i St.meld.nr. 35 (2003-2004). Vi ser det derfor som viktig at komiteen …

… viser til at opinions- og opplysningsarbeid i de rike landene vil spille en viktig rolle i arbeidet for de internasjonale utviklingsmålene. Innsatsen og bevilgningene på dette området bør derfor økes. Målsettingen med støtten bør fortsatt være videreutvikling av et bredt opinions- og opplysningsarbeid som skal stimulere til kritisk engasjement og debatt i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål knyttet til norsk utviklingspolitikk og det multilaterale samarbeidet.

… understreker viktigheten av at det ikke legges politiske føringer for støtten fra departementet som kan undergrave organisasjonenes uavhengighet.

3. Kjennskapen til ulike perspektiver og synspunkter fra Sør må styrkes

Da komiteen i 1996 behandlet St.meld.nr.19 (1995-96) sa flertallet seg ”enig i at man i opplysningsarbeidet skal trekke inn perspektiver og synspunkter fra Sør”. Utviklingen de senere årene, der Sør i økende grad har fremmet og samordnet sine synspunkter – slik vi bl.a. har sett i WTO-forhandlingene om internasjonal handel – understreker nødvendigheten at vi i de rike landene har tilstrekkelig kjennskap til ulike perspektiver og synspunkter fra Sør på sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål. Vi ser det derfor som viktig at komiteen …

… viser til at vår kjennskap til utviklingslandenes og fattige menneskers perspektiver og synspunkter er av stor betydning for deres mulighet til å vinne forståelse i nord for sine interesser og behov. Arbeidet med å trekke inn ulike perspektiver og synspunkter fra Sør i opplysningsarbeidet bør derfor videreutvikles og styrkes i årene framover. 

[1] Medlemsorganisasjonene i RORG-Samarbeidet omfatter: Arbeidernes opplysningsforbund (AOF), Atlas-alliansen, Attac Norge, CARE Norge, Fellesrådet for Afrika, Folkehøgskolerådet v/ Internasjonalt utvalg, Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS), FORUT, Framtiden i våre hender (FIVH), Frikirkenes Globale Info, Global.no, Høyres Studieforbund, Idégruppen om Nord/Sør, IGNIS, Kirkens u-landsinformasjon (KUI), Kristelig Folkepartis Studieforbund (KrFS), Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Operasjon Dagsverk (OD), PLAN Norge, Regnskogsfondet, Senterpartiets Studieforbund (SpS), Selskapet for Norges Vel, Strømmestiftelsen, Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), Studieforbundet for Folkeopplysning, Utviklingsfondet og Vennskap Nord/Sør