(se http://www.forumfor.no/v_bibliotek/36.doc)
(for ytterligere informasjon, se FNs tusenårsmål - en historie om fusk og svik, RORG-Samarbeidet 24.09.04)

Miljø en forutsetning for fattigdomsbekjempelse

I vårt innspill til stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 35 (2003–2004) vil vi understreke at Utviklingsfondet, Regnskogfondet og WWF samlet står bak hovedutfordringene (se pkt 1).

Til tross for at 75 prosent av de fattigste er direkte avhengige av naturressurser for å overleve foreslår Regjeringen å fjerne miljø og biologisk mangfold som en hovedprioritering i utviklingssamarbeidet. FNs tusenårsmål og Verdenstoppmøtet i Johannesburg (2002) understreker betydningen av miljø for fattige og fattigdomsreduksjon og utgjør et veiskille i forståelsen av miljøets rolle i utviklingssamarbeidet. Norge var en drivkraft bak dette. Tusenårsmål én om å utrydde ekstrem fattigdom i verden forutsetter økt innsats for bevaring av naturressursene. Gjennom Verdenstoppmøtets konkretiseringer av tusenårsmålene er det nå internasjonal enighet om å oppnå betydelig reduksjon i tapet av biologisk mangfold innen 2010, og ulike mål om sikre en bærekraftig forvaltning av vannressurser, marine ressurser og skogområder. Arbeidet for naturressursgrunnlaget og biologisk mangfold må derfor være en bærebjelke i norsk utviklingspolitikk.

Det er positivt at meldingen varsler at oppfølgingen av Johannesburg-toppmøtet, spesielt biologisk mangfold, vil være et viktig område for norsk utviklingssamarbeid. Vi er imidlertid dypt bekymret over at meldingen ikke innholder konkrete forpliktelser på området.

1.  Hovedutfordringer

Utviklingsfondet, Regnskogfondet og WWF mener at

a. bærekraftig bruk av naturressursene fortsatt må være en hovedsatsing. Ekstrem fattigdom er en av de største truslene mot en rettighetsbasert utvikling. En bærekraftig forvaltning av naturressursene og jordas biologiske mangfold er en forutsetning for utvikling og bekjempelse av fattigdom. Vi mener derfor at vern og bærekraftig bruk av naturressursene fortsatt skal være en av norsk utviklingspolitikks hovedprioriteringer og et eget innsatsområde for utviklingssamarbeidet (kap 1.3, s.11; 3.6 s.58; 5.7, s.122),

b. respekt for miljøhensyn må være avgjørende for norsk støtte. Vi ber Regjeringen om at tidligere stortingsvedtak av 1992 som sier at miljøhensyn skal integreres i all norsk bistand gjennomføres i praksis. Respekt for bærekraftig forvaltning av naturressurser og biologisk mangfold skal være avgjørende for all støtte gjennom norsk utviklingssamarbeid. En slik integrering av miljøhensyn forutsetter blant annet systematisk bruk av konsekvensanalyser i utviklingssamarbeidet. (kap 1.3, s.11; 4.3 s.85)

c. innsatsen rettet mot biologisk mangfold må øke kraftig. I lys av det store tapet av biologisk mangfold og den minimale og nedadgående støtten til tiltak for å bevare biologisk mangfold de siste årene (0,5 prosent av bilateral bistand, en andel som er nesten halvert siden 1999), må innsatsen innen vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold øke kraftig og systematisk. Vi ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for hvordan Norge skal bidra til å nå Johannesburg-målene innen biologisk mangfold internasjonalt. (kap 1.3 s.11; 3.6 s.61; 5.7 s.122)

d. Regjeringen må informere Stortinget langt bedre om miljøinnsatsen. I lys av at Regjeringen i praksis ikke har fulgt opp Stortingets vedtak fra 1996 om å prioritere miljøbistand, og senere års kraftige - og ikke rapporterte - nedgang i miljøbistand, bes Regjeringen rapportere til Stortinget særskilt om miljøbistanden i tråd med de bemerkninger Riksrevisjonen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen har rettet mot bistandsmyndighetenes mangelfulle rapportering på dette området. (kap 3.6 s. 58; 10.5, s. 193)

WWF mener:

2. Miljø- og fattigdomsutfordringen krever klare mål

I lys av a) at Regjeringen legger tusenårsmålene til grunn for den norske innsatsen mot fattigdom; b) at Johannesburg-toppmøtet i 2002 presiserte tusenårsmålene og slo fast at langsiktig fattigdomsreduksjon forutsetter bevaring av naturressursene; c) i erkjennelsen av at bærekraftig bruk av naturressurser er en forutsetning for å nå flere av tusenårsmålene (blant annet nr. 1, 4 og 7); d) som en naturlig oppfølging av handlingsplanen fra Johannesburg-toppmøtet; og  e) fordi det er satt få mål for miljøsamarbeidet, foreslås følgende delmål for utviklingspolitikken og utviklingssamarbeidet på miljøområdet:

• Norge skal være ledende internasjonalt for å fremme betydningen av og styrke innsatsen for miljø og bærekraftig naturressursforvaltning nasjonalt og lokalt som en strategi for å sikre livsgrunnlaget for de aller fattigste, (kap 2.3.7 s.31, kap 3.6 s.61),
• Norge vil gjennom utviklingssamarbeidet prioritere å oppfylle egne og fattige lands forpliktelser  fra internasjonale miljøavtaler og jobbe for at det internasjonale målet om å redusere tapet av biologisk mangfold kraftig innen 2010 nås (kap 2.3.7 s.31, kap 3.6 s.61)
• 15 prosent av all norsk bistand øremerkes miljøspesifikke tiltak innen 2010 (kap.2.3.7 s.31, kap 3.6 s.61)

3. Miljøinnsatsen bør konsentreres i de fattigste områdene
WWF er positiv til at ordningen med hovedsamarbeidsland videreføres. Det er viktig at miljøinnsatsen rettes mot disse områdene med flest fattige og der folk er mest avhengige av miljøet. WWF mener det i 2005 bør utarbeides en handlingsplan for miljø basert på Regjeringens foreslåtte evaluering av Strategi for miljørettet utviklingssamarbeid 1997–2005 og forpliktelsene fra Verdenstoppmøtet 2002.

4. Fattigdomsstrategier må sikre livsgrunnlaget til folk

Vi deler Regjeringens syn på at effektiv fattigdomsbekjempelse må bygge på god nasjonal politikk, forutsigbare rammevilkår, aktiv involvering av de fattigste og genuint eierskap i samarbeidslandene. Dokumentasjon av mangler ved utviklingsplaner viser at det er viktig at norske myndigheter også stiller kritiske spørsmål knyttet til lokal forankring, og at de fattigste samt viktige interessegrupper som miljøorganisasjoner deltar og blir hørt under utarbeidelse av strategier for fattigdomsreduksjon (PRSP) og utviklingsplaner. Norge må også bidra til at slike planer baseres på et godt kunnskapsgrunnlag hvor analyse av miljø og biologisk mangfolds betydning for de fattigste og deres livssituasjon inngår. Norske myndigheter må også støtte utarbeidelse av strategiske konsekvensanalyser som belyser økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser av større politikkendringer som for eksempel PRSP (kap 3.6, s.61)

5. Sats på lokale krefter, ikke ensidig på sentrale myndigheter

WWF er positiv til at Regjeringen vil jobbe for en økosystembasert naturressursforvaltning og kapasitets-bygging på sentralt myndighetsnivå (jf. kap 5.6. s. 122 og 124). I lys av a) hvilke krav økosystembasert forvaltning stiller til forvaltningen (bl.a. at forvaltningen skal utføres på det lavest hensiktsmessige nivå); b) erfaring med sentralisert naturressursforvaltning i Afrika som i stor grad har vist seg mislykket; c) de store generelle utfordringene med korrupsjon, og d) de store demokratiutfordringer samarbeidslandene står overfor, ber WWF Regjeringen gjennom politisk dialog med samarbeidslandene og i det praktiske utviklings-samarbeidet om å satse på kapasitetsbygging også på lokalt nivå der den praktiske naturressursforvaltningen faktisk skjer. Utviklingssamarbeidet må støtte opp under delegering av ansvar, kompetanse og myndighet til lokale forvaltningsinstitusjoner og lokalsamfunn i utviklingslandene. (kap 4.3 s. 85, kap 6.3 s. 139)

Kontaktpersoner:

• Rasmus Hansson, generalsekretær, tlf 2203 6514, 9068 6313
  rhansson@wwf.no
• Svein Erik Hårklau, rådgiver, tlf 2203 6505, 9098 3369
  sehaarklau@wwf.no
• Helge Kvandal, rådgiver, tlf 2203 6501, 9303 9064
  hkvandal@wwf.no
• Anne Martinussen, rådgiver, tlf 2203 6501, 9309 3201
  martinussen@wwf.no